Spørsmål: Hvorfor forsøker vi alltid å rømme fra kjeppen slår etter oss? Hvorfor prøver ikke skaperen å styre oss på en mildere og mer oppmuntrende måte? Slik virkeligheten er bygget opp, føler ikke mennesket at han er god og gjør godt, men heller at han er ond og gjør ondt. Hvorfor kan han ikke lære oss opp ved hjelp av veiledning og ikke ved å bruke kjeppen?

Svar: Om det ikke var slik ville vi ikke fått muligheten til å ta avstand fra vår egoisme.

Spørsmål: Hvorfor har skaperen et behov for å gi? Hvorfor ønsker han å gi?

Svar: Det ligger i hans natur!

Spørsmål: Jeg opplever det slik at målet om å komme nærmere skaperen slik at man spirituelt sett kan oppnå likhet med han kan tolkes som Evas fristelse. Lovnaden om å bli som Gud var et effektivt overtalelsesmiddel, og innen den religiøse læreretningen er ikke dette noe man bør ha et ønske om. Er det virkelig en konflikt her, og finnes det en forklaring på det om så er?

Svar: Det handler ikke om å bli som Gud, men om å oppnå likhet med han når det gjelder den givende egenskapen og kjærlighet.

Kategori: Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Det spirituelle Partzuf er inndelt i Rosh (hode) og Guf (kropp), den delen som gjennomfører det som ble bestemt i “hodet”. Den delen som ønsker å oppnå likhet med den øvre, som avdekker intensjonen, kraften, mangelen, den delen som planlegger å utføre det, kalles “hodet”.

I begynnelsen skapte skaperen et mottakerønske uten Rosh og Guf. Men når dette ønsket begynner å utvikle seg og omdanne seg under lysets påvirkning og gjennomgår fire faser av direkte lys, begynner det å innse at det ønsker å være lik den øvre og være den som påvirker – den som gir. Systemet som viser seg og dannes inni det, som følge av den avgjørelsen, kalles “hode”.

Alt foregår inni det samme ønsket. Men når det tilhører forbindelsen mellom delene i tanken, intensjonen, fordeling i forhold til hva som er viktig, anses det som “hode”. Og ønskene som tas i bruk for å gjennomføre intensjonen kalles “kropp”.

Kroppen inneholder en del som er istand til å utføre det hodet bestemte. Det finnes en intern del som kalles Toch. Den inneholder også en del som ikke er istand til å utføre det. Den kalles Sof.

Inndelingen av Rosh og Guf er i det samme ønsket. Den fysiske kroppen vår er laget slik at hodet er øverst og kroppen nederst. Det gjenspeiler den spirituelle prosessen, der hodet først tar en avgjørelse som kroppen deretter gjennomfører.

Alt foregår inni det samme ønsket. Men den viktigste forbindelsen mellom ønskene, i intensjon og gransking, tilhører hodet. Og når hele den sammenhengen avdekkes i hodet, inni alle ønskene – og hodet avklarer og beregner alle sammenhengene og trådene – tilføres den ekte tykkelsen (Aviot) til ønsket. Det kalles Guf.

Først fantes kroppen, ønsket. Men etter den første innskrenkningen (Tzimtzum Aleph), bestemmer den seg for å omdanne seg på ny. Derfor trenger den et hode. Den samme kroppen som gjennomførte Tzimtzum og nektet å akseptere at den var motsatt skaperen, bestemmer seg nå for at den ikke er istand til å klare seg uten et nytt hode.

Hodet er nøyaktig de tankene, lengselen, intensjonen og planen som må til for å bli lik lyset. Da får det styrke fra lyset til å motta for å kunne gi og være som lyset.

Når vi ser på den spirituelle utviklingsstigen slik, ser vi kun hodene. Kroppene er skjult inni dem. Vi ser bare Partzufims hoder, det ene etter det andre. Og kroppene er nødvendige for å gjennomføre beslutningene som ble tatt av hodet og danne et nytt hode!

Fra den daglige kabbalaleksjonen, 16/1/12, Talmud Eser Sefirot

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Spiritualitet - Inga kommentarer →

Spørsmål: Jeg følte en fryktelig tunghet under leksjonen i går. Da jeg gikk ut etterpå, følte jeg meg helt fortapt. Det tok lang tid før jeg forstod hvor jeg befinner meg. Hvordan kommer man ut av og forklarer slike tilstander?

Svar: Du vet allerede at vi må gjennomgå en spirituell fødsel. Fødsel er en total omveltning, som en revolusjon. En gjennomgår et visst antall tilstander, der en oppnår en ny måte å se ting på. En ser alt i sin vanlige form, som alle andre – og samtidig ser en det fra den andre siden – speilvendt. Dette er ikke bare en enkelthendelse, det skjer flere ganger.

Vi må bli vant til å løsrives fra den animale naturen og kunne leve uten å oppfatte virkeligheten gjennom kroppen. Dette er ikke mystisisme, men en spesiell bearbeidelse som vi lar lyset gjøre med oss. Vi vet ikke når disse tilstandene opptrer. Det er vanskelig å forutse det. Men det skjer for å vekke ærbødighet, følelse av å se virkeligheten på en annen måte enn den vi er vant til.

Når man arbeider intensivt med de grunnleggende tekstene, tiltrekker seg lyset som endrer og prøver å knytte seg sammen med gruppen – da gjennomgår en slike tilstander. Det er hverken uvanlig, eller farlig og har ingen uønskede ettervirkninger. Det skjer for at vi skal bli vant til å se objektivt på virkeligheten.

Jeg ikler meg det objektive. I seg selv eksisterer det ikke. Selv skaperen er tilsynelatende ikke objektiv, siden han ser alt gjennom påvirkning (giveregenskap). Og vi ser alt gjennom vår egoisme. For at vi skal kunne lære å se virkeligheten fra to synspunkter, gjennomgår  vi slike tester.

I vår fysiske virkelighet finnes ingen slik “splittelse”, siden vi aldri trer utfra virkeligheten der alt fungerer ifølge det egoistiske mottakerprinsippet. Derfor er det umulig å forklare at det finnes en annen form for oppfatning. Det vil bli betraktet som et psykologisk argument.

Men hos oss foregår det i fysisk form, siden vi endrer vårt materie med noe annet. Når lyset som endrer bearbeider oss, får vi et fundament som kalles “ønske om å påvirke” (ønske om å gi). Da begynner vi å se virkeligheten gjennom dette ønske.

Foreløpig er ikke dette noe en selv kontrollerer. En blir lært, ristet litt og vekket, som når en voksen løfter et lite barn – og barnet plutselig ser en ny og stor verden ovenfra. Etterpå ber det selv om å bli løftet, for å føle seg voksen som alle andre – ja enda mer, for alt avdekkes foran det.

Har han opparbeidet seg denne høyden? Nei. Det er vi som løfter ham og viser ham at det finnes noe mer enn den barnslige oppfatningen han har – for at han skal utvikle ønske om å komme dit.

Slike tester blir noen ganger gitt oss ovenfra ved hjelp av det omsluttende lyset. Vanligvis opptrer det plutselig. Noen ganger oppleves de som fullstendig uforståelige tilstander. Derfor er de ubehagelige og forvirrer oss slik. Vi forstår bare ikke hvordan ting kan omveltes på en slik måte og blir skremt fordi vi ikke skjønner hva som skjer med oss.

Du blir bare vist at det finnes andre oppfatningsformer enn de du er vant til. Det finnes mer i denne virkeligheten enn det du til nå har fornemt i løpet av noen titalls år i livet ditt. Dette er noe alle gjennomgår.

Vi gjennomgår slike situasjoner til vi blir vant til dem. Først oppfatter vi dem som så uvanlige og uforståelige at vi aner ikke hvordan vi skal forholde oss til dem. Men etter hvert blir du vant til at det omvendte finnes. Du blir til og med istand til å gjenkjenne når venner er i ubalanse og går fra en tilstand til en annen.

Slik rykker vi framover. Du blir vant til det og forventer endring av de indre tilstandene fort og ofte, for ved hjelp av dem lærer du virkeligheten å kjenne. Hele virkeligheten finnes jo inni deg og avhenger av tilstanden din.

Slik rykker vi framover helt til Hamachsom (barrieren), der vi virkelig gjennomgår en betydelig endring. Alt vi gjennomgår før det, er for å forberede oss på det. Bli vant til det!

Du må glede deg over at du begynner å fornemme at du ikke lengre er et dyr og at egenskapene dine gjennomgår kvalitative endringer i oppfatning, ved hjelp av lyset som endrer. Du er ikke hypnotisert. Du begynner ganske enkelt å fornemme endring inni deg.

Fra den daglige kabbalaleksjonen, 23/1/12, Shamati

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Oppfattelse, Spiritualitet - Inga kommentarer →

Vi har begynt å studere Baal HaSulams artikkel “Introduction to the Study of the Ten Sefirot”, som jeg anser som den viktigste av alle introduksjonene hans. Den inneholder til en viss grad utdrag fra The Book of Oracles av Ari, skrevet av hans disippel Chaim Vital. Denne introduksjonen inneholder faktisk hele veien vi må gå for å nå målet.

Selv om vi har massevis av annet materie, er det ingen ting som beskriver veien vi må gå og endre oss så systematisk, skritt for skritt, metodisk og hensiktsmessig. Andre artikler og introduksjoner har en generell oversikt over læren om kabbala, eller ser på den fra ulike vinkler.

Denne introduksjonen, derimot, velger en smal, hensiktsmessig linje for å vise mennesket, enten man er religiøs eller sekulær, som begynner å spørre seg selv hva meningen med livet er, hvordan man oppnår sin grunnleggende virkeliggjøring – med alle vanskene og granskingen denne veien innebærer.

Derfor er denne introduksjonen veldig dyp og ikke enkel for nybegynnere. Det tar årevis før man begynner å forstå, tilegne seg og finne seg selv i den. Den må studeres i små porsjoner, forsiktig, til man vokser og begynner å avdekke mer. Vi må innse at denne introduksjonen ble skrevet av mannen som stod overfor en ny epoke, den siste fasen av menneskehetens utvikling, som skulle gå fra ubevisst til bevisst utvikling.

Nå må vi heve oss til et nytt nivå, fra trinnet der vi ikke en gang kunne kalles mennesker – men bare høyt utviklede dyr som handlet i henhold til instinkt – fullstendig under naturkreftenes kontroll. Noe som er tilsiktet samme form som skaperen begynner å utvikle seg inni denne skapningen.

Vi trenger å forstå mannen som stod i begynnelsen til dette forløpet, hans tilnærmingsmåte og synsvinkel – og forsøke å etterligne ham.

Fra tredje del av den daglige kabbalaleksjonen, 18/12/11,” Introduction to the Study of the Ten Sefirot”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Kabbalastudier, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Kommer vi til å oppnå et varig spirituelt nivå på kongressen?
Svar: Om vi ikke oppnår et varig spirituelt nivå på kongressen, kan vi iallefall oppnå et som er midlertidig. Det vil så gi oss Reshimo og danne et visst spirituelt bilde i oss, som vi i ettertid kan strekke oss etter og vekke på ny og på ny inni oss. Derfor må vi ønske å opnnå iallefall en midlertidig forståelse av skapelsens neste nivå, som er vår neste tilstand. Etterpå vil også den varige tilstanden komme. Det er ikke noe å bekymre seg om. Du vil allerede ha full innsikt i hva du ønsker.

Vi kan også oppnå en varig spirituell tilstand. Det avhenger av vårt felles ønske. Hvis vi ønsker det – er alt mulig! Det har ingen ting å si hvor man oppholder seg under kongressen. Om noen av ulike grunner er forhindret i å komme (pengemangel, arbeidssituasjon, familie osv) – det er uvesentlig. Prøv å være sammen med oss på samme tid, under alle tilstelningene våre. Vi kommer til å holde åpent hus for dere 24 timer i døgnet. Selv om vi går og legger oss for å sove noen timer og alt dere ser er en tom sal, med bare et tyvetalls mennesker som gjør i stand til morgenleksjonen – så er dere allikevel sammen med oss.!

Alt vi studerer vil raskt komme opp på nettsidene. De som ikke har anledning til å være med oss under direktesendingene, kan etterpå se, høre og absorbere alle leksjonene. Vi skal gjøre alt for at dere skal få anledning til å være med oss fysisk. Og dere må gjøre alt for å være med oss innad, spirituelt. Dere har vår støtte.

Alle foredragene jeg holder nå og alle våre studier er rettet mot å forberede kongressen, for å påskynde, varme opp, organisere og forme oss alle – slik at vi rett og slett “knytter oss sammen” under de 72 timene – og i den kontakten avdekker den høyere virkeligheten.

Fra den virtuelle leksjonen, 6/11/11

Kategori: Gruppearbeid, Kongresser, Spiritualitet - Inga kommentarer →

Den avgjørende uken før kongressen er kommet. Dette er spesielle dager før inntredelsen av den nye tilstanden. Vi må forberede oss riktig, være sikre på at vi kommer til å motta den, være rede til å forlange den nye tilstanden. Da kommer det til å skje.

Alt er opp til oss. Vi har fått muligheten . Alt er klart og avhenger bare av ønsket vårt: i hvilken grad vi klarer å forlange det.

La oss håpe at vi klarer å knytte sammen kreftene våre til et rop. Det er alt som kreves – og ikke noe mer. Den andre halvparten vil komme ovenfra.

Vi trenger derfor ikke å gå for hele pakken og prøve å være greie, for å klare alt selv. Vi klarer ikke å være greie. Vi må bare ønske at det skal skje.

Halvparten – det er allerede mye enklere. Det er det eneste vi har å tenke på: hvordan vi kan gjøre en innsats og rope. Og etterpå – er det den høyere kraften som overtar. Vi må bare forstå hvor grensen for vår deltakelse er. Det forenkler menneskets forberedelse til den første avdekkelsen av skaperen.

Fra en samtale, 25/11/11

Kategori: Gruppearbeid, Kongresser, Spiritualitet - Inga kommentarer →

Det er ingen tilfeldighet at vi er spredt over hele jordkloden, med enorme avstander mellom oss. Vi ble med hensikt skapt slik at avstand og språk skiller oss. Derfor må vi utnytte riktig denne adskillelsen og på trass av avstanden øke samholdet oss i mellom. De som befinner seg langt borte fra oss, trenger ikke å føle at de er langt borte.

Sammenkoblingen befinner seg over denne virkelighetens begrensninger og derfor kan en som er langt borte, oppleve samholdet med alle de andre til og med sterkere enn en som er sammen med oss her. Lengselen hans og sorgen over at han er langt borte, forsterker ønsket hans om å oppleve alt det vi gjør her. Det forsterker fornemmelsen til de grader at han faktisk fullstendig befinner seg sammen med oss. Han er i stand til å ta opp i seg alt som skjer på kongressen. Det viktigste er at hjertet stilles inn på samme bølgelengde, til samhold med alle.

Fra den virtuelle leksjonen, 20/11/11

Kategori: Gruppearbeid, Kongresser, Spiritualitet - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva er hensikten med gruppens isolasjon på kongressen i Aravaørkenen?

Svar: Vi samles for å danne grunnlaget til et nytt samfunn, hvis hensikt er å oppnå hengivenhet overfor skaperen. For å kunne oppnå hengivenhet overfor skaperen, må vi oppnå hengivenhet overfor hverandre. Og for å klare det, må vi knytte oss sammen og løsrive oss fra alle forstyrrelsene fra verden utenfor. Vi er små og må styrke hverandre, uten at verden avleder oss. Derfor drar vi til ørkenen.

Før i tiden foretok kabbalister mye mer omfattende tiltak for å isolere seg fra den ytre omgivelsen. Man trenger å gi seg selv litt mer frihet fra denne forvirrende og meningsløse virkeligheten, for å kunne samle seg selv innad og få innsikt i sin skjebne.

I livets kaos, med radio og TV som bakgrunnsstøy, hører du ikke sjelens fine røst og oppnår ikke den sarte, indre inspirasjonen. Du har ikke energi til det. Selv kabbalister som levde hundrevis og  tusener av år tilbake i en helt forskjellig verden, uten massemedias underverker, isolerte seg og utestengte seg fra sine vanlige omgivelser. De dro til og med “i utlendighet”, forlot sine hjem uten å ta noe med seg og vandret omkring i årevis, mens de livnærte seg med hjelp av tilfeldig arbeid.

Du vet ikke en gang hva det er du går glipp av, i den moderne verden som propper deg full av sitt smuss. Ønsker du å oppnå noe opphøyd? Hva er du, i så fall, villig til å gjøre for å løsrive deg fra lavnivået?

Det svarer seg å ta seg tid til en slik isolasjon, der vi bare fornemmer våre egne krefter – uten forstyrrelser fra verden utenfor. La oss utskille èn dag av livet for å føle hvem vi er – i stedet for hvem de er.

Vi tvinger selvfølgelig ingen til å delta. Vi har heller ingen liste over deltakere eller avhoppere. Vi opererer ikke med noen form for avkryssinger for å bruke dem i fremtiden. De som ikke ønsker det, eller ikke kan komme, lar bare være. Det er liberalt og åpent. Samtidig må den som velger å komme, være villig til å delta i handlingene gruppen har fastsatt – for å hjelpe oss til å løsrives fra alt og bare fornemme oss selv.

Ønsker du ikke å være alene noen gang? Slik ønsker gruppen å være bare med seg selv, å føle seg selv. Du går inn i et rom, stenger døren og er alene med tankene dine. Slik er det vi ønsker å samles med tankene våre. Det er noe som er allment akseptert i virkeligheten. Men for oss handler det ikke bare om et øyeblikks stillhet. Det er en løsrivelse fra “kvinner og barns nivå” og en oppstigning til “det mannlige nivå”.

I artikkelen “The importance of the group”, skrev Rabash: “Når man arbeider på sannhetens sti, må man isolere seg fra andre mennesker. Den sanne stien krever bestyrkelse, for den strider mot allmenne begrep. Verdens synspunkter baserer seg på kunnskap og mottakelse, mens Torahs synspunkter baserer seg på tro og giveregenskap. Og når man avledes, glemmer man sitt arbeid på sannhetens sti og faller inn i den egoistiske, selvelskende virkeligheten. Bare innenfor gruppen bistår vennene hverandre. Der får de alle krefter til å kjempe mot de allment godkjente begrepene.”

Den øvre virkeligheten er vår indre virkelighet. Vi må vende vårt blikk fra det ytre til det indre. Med vennenes hjelp forsøker jeg å komme på innsiden, å skue innover, å tilegne meg en dyp kunnskap, å oppnå den indre betydningen i Torah. Det finnes ikke noe valg – dette er noe jeg trenger.

Man må hele tiden arbeide seg innover. Trenge inn i sin dybde. Og akkurat der avdekker man den ekte virkeligheten. Den ytre virkeligheten forvirrer oss med hensikt, for at vi gjennom konflikten som oppstår, gjennom motstanden, skal kunne vende oss innad. Vår kamp er å gjennomtrenge dypere og dypere, med denne verdens virkelighet som trekker oss utad i bakgrunnen.

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 16/11/11, “The Arvut (Mutual Guarantee)”

Kategori: Bønn, Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid, Intensjon, Kabbalastudier, Kropp og sjel, Samfunn, Samhold, Spiritualitet, Spørsmål og svar, Toraen - Inga kommentarer →

Hatet er det knuste ønsket som i neste øyeblikk vil avdekkes som kjærlighet. Kjærligheten avdekkes når lyset opplyser og oppfyller ønsket.

Uten lys, innbiller vi oss at vi elsker alle. Det er det mange som vil si at de gjør. Og de lyver ikke. De befinner seg i et så stort mørke at de fullt og fast tror at det er sant.

Samtidig leser vi om mektige kabbalister som Rabbi Shimon (Bar Yochai) og vennene hans, at det fantes et gjensidig, brennende hat mellom dem. Hvordan kan vi forstå det? En religiøs person vil si at det er umulig: mektige kabbalister er nødt til å være rene, kledd i hvite klær… de er ikke i stand til å hate.

Men det står skrevet at “Torahs veier er ikke som menneskets veier”. Torahs veier er nedturer og oppturer, mens religionene ønsker at menneskene hele tiden skal befinne seg i harmoni, slik at alt, dag for dag, alltid føles godt.

Og her hjelper tidligere erfaring lite, selv om det sies at “ingen er visere enn den med erfaring”. Det er fordi alle tidligere erfaringer kommer fra ønsker som var mye mindre enn de nye ønskene som avdekkes, hver gang større enn de forrige. Dersom jeg nå har et større ønske, hjelper ikke erfaringen jeg tilegnet meg fra et mindre ønske. Og igjen stanger jeg hodet mot veggen!

Så lenge jeg ikke gransker ønsket mitt grundig, hjelper ingen ting. Vi må bare øke granskingens hastighet og forbedre tilnærmingsmåten, for å ta imot alle situasjoner som ønskelige, enten de er gode eller dårlige. Det viktigste er å rykke framover så hurtig som mulig.

Antallet oppturer og nedturer er nedskrevet i hvert ønske hos hver og èn av oss, i henhold til sjelens rot hos den enkelte. Hadde du vært i stand til å se den indre stigen, ville du ha sett hvor mye du må gå gjennom på neste nivå – og nivået deretter – osv.

Og du ville ikke ha vært i stand til å endre disse fasene. Bare å øke hastigheten i dem. Derfor kan vi ikke se dem! For vi trenger ikke å vite det for å gå videre og øke hastigheten. Hadde vi på forhånd visst hva som venter oss rundt neste sving, hadde vi ikke orket å overkomme følelsen av tunghet.

Tingen er at vi i vår nåværende tilstand ikke fatter med hvilken hastighet vi er i stand til å rykke framover. Faktisk med lysets hastighet!

Fra Zoharleksjonen i den daglige kabbalaleksjonen, 3/11/11

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Spiritualitet - Inga kommentarer →

Spørsmål: Noen spurte hvor Jesus er i følge kabbala. Svaret som fulgte var: “Han er fraværende”. Hvordan kan Jesus være fraværende? Kabbala sier det handler om fysisk energi. Hvordan kan du skille den fra det som frembringer den? Er ikke det som å skille drivstoff fra en bil? Hvordan kan bilen kjøre uten?

Gud er kilden til alt. I første Mosebok sa Gud: “La det bli lys – og det ble lys”. Men er ikke lys energi? Hvorfor ville Gud skille seg fra det han skapte? Hvordan er det mulig at kabbala ikke har noe forhold til religion? Uansett hva religion er, så er Gud kilden bak all energi, alt som finnes mellom himmel og jord.

Svar: Snakker du om skaperen, eller om mennesket? Om det som er avdekket, eller om hva folk tror på? Jeg mener at dette er et spørsmål om tro. Det har ingen ting med læren å gjøre. Spør du en fysiker: “Hvor er den gudommelige kraften i partikkelakselatoren din? Kabbala omtaler kun det som avdekkes for oss mennesker når vi utvikler oss innen giveregenskap og kjærlighet.

Kategori: Religion, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →