Hva menes med “min venn er skjult”? Noen ganger føler jeg at en vidunderlig følelse jeg hadde, går bort, kjøles ned og forsvinner. Disse separasjonsnivåene kalles Nekudot – punkter. Vi har Taamim – smak, som føles når lyset forlater – og vi har Nekudot – punkter, sinnsbevegelser når lyset forlater. Nekudot er stedet der nye beholdere, eller ønsker, dannes. Vi studerer dette i Preface to the Science of Kabbalah og i Talmud Eser Sefirot.
Vi må se på denne gradvise forsvinningen av lyset som skapelsen av nye beholdere/ønsker, som en flørt, eller en lek. Denne avskjeden, følelsen av at lyset synes å forlate deg, er en innbydelse til å strebe etter det, å vise at du virkelig ønsker det, at du ikke vil la det forlate deg. Selv om det går bort, eller blir svakere, ønsker du å smelte sammen med det i det forestående mørket.

Gjennom denne leken danner skaperen en holdning i oss som er uavhengig av vårt ønske om nytelse. Han drar videre, men jeg ønsker uansett å være sammen med ham. Han falmer bort, men fortsatt ønsker jeg å bli i dette mørket. Denne leken handler ikke om meg. Den handler om mitt ønske om nytelse, mitt ego. Og over egoet ønsker jeg å smelte sammen med skaperen, på tross av følelsen av mørket i egoet mitt.

Dette er egoet mitt, dette er meg – og over det og tvers overfor meg er lyset. Jeg er villig til å la egoet føle mørke og tomhet. Det betyr ingen ting for meg.

Det viktigste er at jeg vet at på tross av de negative ønskene mine, det fullstendige fraværet av tilfredsstillelse i egoet, ønsker jeg å ha samhørighet med lyset akkurat i disse situasjonene. Det betyr at jeg allerede er “over fornuften”, i giveregenskapen. Derfor danner lysets avskjed ønsker om spiritualitet inni meg.

Fra den sjette leksjonen, kongressen i Toronto, 18/9/11

Kategori: Indre arbeid, Kongresser, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Årets begynnelse, “Rosh HaShana”, er en spesiell dag der vi fødes som “mennesker”. Et menneske kalles “Ben Adam”, som betyr “sønn” på det nivået som kalles Adam, (lik skaperen). Dette nivået begynner med innskrenking, med sjelens lojalitet (Mesirut Nefesh).

Nefesh (sjel) er det første og svakeste lyset vi oppnår. For å klare det, må vi sette det høyere enn våre fysiske liv, dvs gi opp alle mulige slags tilfredsstillelser for spirituell hengivenhets skyld – samhørighet med hverandre, gjensidig vekkelse og garanti. “Jeg er villig til å gi opp alle materielle ting for å oppnå giveregenskapen”; det er menneskets begynnelse.

Fra dette punktet begynner man å heve seg oppover nivåene mens man arbeider med å perfeksjonere giveregenskapen inni seg og hele tiden prøver å forbli sammensmeltet med den. For å klare det må man få i stand en passende omgivelse for seg selv, der man er under påvirkning. Dette arbeidet kalles skaperens arbeid. Det er å arbeide med sin likhet til skaperen og med sin hengivenhet til ham.

Denne omgivelsen består av: den kabbalistiske gruppen, læreren, bøkene og studiet, dvs alle grensene et menneske befinner seg innenfor. Samtidig må en alltid ransake seg selv: Handler du riktig og gjør du alt for å arrangere livet ditt riktig, hvordan bør du fordele tiden din, tankekraften og intensjonen, for på best mulig måte å oppdage ønskene dine? Slik dømmer vi oss selv før det nye året begynner, i tiden som kalles “omvendelse”.

En må holde seg til gruppen for å motta den virkelige lojalitetskraften fra dem og, som skrevet står: “gi hele sin sjel” (Mesirat Nefesh), som når man blåser i hornet, eller under Isaks ofring. Ved hvert nivå er det nødvendig å oppnå denne tilstanden.

Nå forventes det dog ikke at vi skal utføre et så ufattelig stort offer som Abraham, som ofret sin elskede sønn. For oss er det nok å blåse i hornet (Shofar). Slik er nivåene våre adskilte: forfedrene tilhører nivået av HaBaD – og vi tilhører NeHY. Men i virkeligheten er dette det samme offeret ethvert menneske må utføre på hvert nye nivå av ønsket om nytelse som blir avdekket inni ham.

Etter det fortsetter vi kontinuerlig å øke viktigheten (skjønnheten Shufra) av giveregenskapen gjennom vår vilje til å oppnå lojalitet i sjelen. Alt begynner med den første innskrenkningen (Tzimtzum Alef) – og etterpå oppturen av vårt ønske om nytelse. Her begynner mennesket og dette er betydningen av det nye året, den dagen vi begynner å vokse.

Selv om det synes å være mange oppdiktede fortellinger som forteller om årets begynnelse, må vi prøve å trenge inn i dem. Der ser vi skapelsesplanen, ønsket om å glede skapningene, ønsket om tilfredsstillelse og arbeidet for å oppnå det – for igjen å gå tilbake til utgangspunktet og holde seg til den grunnleggende tråden – og å forstå tekstens indre mening.

Det finnes nemlig ulike måter å formidle ting på. Selv kabbalistene skriver på en måte som gjør at den som leser det oppfatter innholdet i henhold til sitt eget ninå. Også når noen oppfatter disse historiene som et eventyr for barn, vil han rykke framover og vokse. Det betyr at han må gå gjennom disse ulike nivåene.

Selv om det kan se ut som et eventyr, skjuler det en uendelig dybde, like høy som alle de spirituelle nivåene. Vi må prøve å oppnå det dypeste, innerste nivået for å få et forbilde for vår egen korreksjon, for å bli menneskelige og begynne det nye året på denne måten.

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 29/9/11, Writings of Rabash

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Helligdager, Indre arbeid, Spiritualitet - Inga kommentarer →

Helligdager og spesielle dager omtalt i kabbala er ikke datoer på den vanlige kalenderen, men oppnåelsen av ens egen personlige tilstand der et menneske foretar grunnleggende beregninger med seg selv. Dersom en person kommer til denne beregningen, betyr det at han virkelig har en ny begynnelse – som kalles det nye året – Rosh HaShana. Følgelig oppnår han bønnen for helligdagen.

Hver helligdag er en spirituell beregning og en bønn, for det finnes ikke noen ting annet enn korrigeringen av ønskene våre. Men begynnelsen på det nye året er spesiell, for den kommer etter mye innsikt. Den kommer bare når et menneske har gransket seg selv fullstendig og har fått innsikt i alle ønskene som avdekkes for ham, for hvert høyere nivå inkluderer alle de tidligere nivåene som en liten del av seg.

Når en person beregner alle sine handlinger og tanker, ser han imidlertid at han ikke har lykkes. Han rykker ikke framover, for han er absolutt ikke skapt for spirituell framgang. Han blir overmannet av tunge tanker om spiritualitet, tvil og av misunnelse mot andre. Han ønsker å være hevet over dem og tenker: “hvorfor dem og ikke jeg”.

Etter å ha gått seg vill i mange slike beregninger, føler han endelig at han trenger en ny begynnelse. Det finnes ingen utvei, for alle disse beregningene, innsikten, kritikken, misunnelse og hat forandrer seg ikke med årene. Det eneste han har igjen nå er en bønn, et skrik om hjelp – for bare den øvre kraften kan hjelpe. Dette indre skriket kalles bønnen for Rosh HaShana, den nye begynnelsen.

Innen det skjer, føler en at en har gått seg fullstendig vill. En ser at hele verden er uenig i det han gjør – og selv forstår han ikke hva det er som skjer med ham og hva denne veien er. All denne kritikken kommer fra egoismen hans.

Derfor taler bønnen om påminnelse, om nødvendigheten av å analysere alle sine ønsker og handlinger. Og om å blåse i hornet (Shofar), fordi vi må løfte opp vår spirituelle vei til tross for alt (på arameisk betyr Shufra skjønnhet). Nå må en vende seg til den grunnleggende kilden for å rykke framover.

Mange meninger og mange mennesker påvirker en person og inspirerer ham med tankene sine og trekker ham i ulike retninger. Men en må sette en streng dommer over seg og hele tiden få det bekreftet i henhold til ens forståelse av det som står skrevet i de grunnleggende kildene. På tross av ens ego, ens ønske om vinning og om å heve seg høyere enn andre, bør en arbeide for det motsatte; å ønske å oppnå bare giveregenskapen og å oppløses i nasjonen der skaperen dveler.

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen 26/9/11, Writings of Rabash

Kategori: Bønn, Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Intensjon, Spiritualitet - Inga kommentarer →

Èn ting må vi aldri glemme: Det finnes kun èn faktor som påvirker oss og styrer oss. Den har en begynnelse og en slutt og det finnes en prosess som den lar oss rykke framover ved. Ingen kan påvirke den; ingen kan forstyrre eller endre den. Denne kraften er fullkommen.

Vi kan bare forandre oss selv for å motta dens påvirkning på en bedre, mer behagelig måte – som også er mer lik denne kraften. I den utstrekning vi identifiserer oss med den og blir som den, kommer vi til å forstå, føle og handle i samsvar med den – i harmoni og likhet i form – noe vi refererer til som “hengivenhet”.

Da blir vi rede til å godta alt den utsetter oss for og møte den med riktig sinnstemning, i fullt partnerskap og å handle i fullkommen harmoni med den. Det finnes kun ett styresett. Ingen ting annet kunne være vårt opphav (vår rot).

Fra sjette leksjon, kongressen i Toronto, 18/9/11

Kategori: Indre arbeid, Kongresser, Spiritualitet - Inga kommentarer →

Spørsmål: Jeg forstår hvorfor tilfredsstillelsen holdes skjult for oss, men hvorfor er vår samhørighet skjult for oss?

Svar: Samhørigheten og tilfredsstillelsen er uatskillelige.

Hva er lyset? Hvordan kan vi forklare hva en sinnsbevegelse er? Plutselig føler jeg en slags uro i forhold til noen: hat, kjærlighet, frykt, omsorg. Denne uroen kommer ikke utenfra, men fødes inni meg, inni min holdning til vedkommende.

Den dukker opp fordi jeg etablerer en spesiell tilknytning til ham og arbeider med den. Jeg føler spesielle inntrykk, som vibrasjoner inni ønskene, følelsene og egenskapene mine. Dette kalles lyset.

Lyset kommer ikke utenfra for å kle seg i meg, men avdekkes inni meg – i holdningen jeg har til noen. Det kan ikke avdekkes “fra ingenting”. Det er umulig. Det kan bare føles når jeg knytter meg sammen med noen andre, som når jeg gir ham en følelse som han tar imot – eller motsatt.

Det må være en kobling som knytter to mennesker sammen, der man føler en slags vibrasjon eller et inntrykk som kalles lyset. Det er som en streng eller en ledning med elektrisk strøm som strekker seg fra den ene til den andre, og knytter oss sammen.

Det viser seg at lyset er beholderen som føler alle mulige slags forandringer inni seg selv. Det er ikke selve lyset som forandrer seg, men ønskene og inntrykkene som oppleves i ønskene. Men intet lys kommer utenfra.

Det er som vibrasjonen i en streng som lager lyden til et musikkinstrument. Dette kalles lyset. Derfor må vi skape kjærlighet og den givende egenskapen inni oss selv. Da vil vi, innenfor denne kjærligheten og giveregenskapen, føle dens indre rot og opphav – som kalles skaperen.

Fra tredje del av den daglige kabbalaleksjonen 20/9/11, Talmud Eser Sefirot

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Oppfattelse, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Leksjon i Miami
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Kategori: Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Om vi ikke skal nevne vitenskapen kabbala når vi arbeider for å spre læren, vil vi bare fortelle mennesker at gjensidig garanti vil gi dem et godt liv. Hvordan vil vi da skille oss ut fra andre organisasjoner som også opererer med lignende lovnader?

Svar: Det er ikke bra om du ikke føler denne forskjellen.

Det moderne mennesket opplever en global, helhetlig krise. På denne måten viser skaperen han at han er knyttet sammen med andre på en feil måte, og at han må oppnå gjensidig garanti. Det finnes en metode som vil hjelpe han med å oppnå samhold med andre på riktig måte, slik at han kan begynne å leve et godt liv. Denne metoden har som utgangspunkt å skape riktige omgivelser, et “skall” av omgivelsene, noe som gir mennesket en forklaring på hvordan man skal leve sammen og hvordan man kan få oppleve et godt, trygt og riktig liv.

Mennesket hører dette og forstår at det ikke finnes noen annen løsning. Andre hører det samme, og dermed er det lettere å få dette til å skje i samarbeid med andre. Mennesket lærer seg hvordan han skal oppnå samhold med andre på den riktige måten, og i denne prosessen tiltrekker han seg lyset. Dette er det samme som barn gjør når de leker, da de vokser opp og oppnår mer og mer kunnskap gjennom lekeprosessen.

Når mennesket befinner seg i en tung situsjon, bruker han andre for å trekke lyset til seg, og gradvis vil han begynne å sette pris på giverkraften. Han respekterer den høyt, og dette blir den viktigste verdien for han. Plutselig begynner han å respektere den så mye at selv når alt i livet hans går bra, gir han ikke slipp på giverkraften, men ønsker tvert imot å utføre den til tross for sine følelser. Det er fordi han verdsetter dette høyest av alt.

Det er slik mennesket trer inn i den spirituelle virkeligheten, ved å gå fra den egoistiske intensjonen, Lo Lishma, til den altruistiske, Lishma. Det er ingen annen mulighet for at 99 % av befolkningen skal oppnå korreksjon på en annen måte. Kan du anbefale noe annet enn Toraen?

Jeg tror problemet ligger i en gjennomgående misforståelse av hvordan man skal utvikle AHP. Vi har visst hvordan vi skal korrigere Galgalta Eynaim helt siden Babylons tid, men det å korrigere AHP er det eneste verktøyet vi har.

Fra leksjon 2 i New York, 12/09/2011

Kategori: Bevegelsen "Gjensidig garanti", Bønn, Egoisme, Gjensidig garanti, Intensjon, Kabbala disseminasjon, Krise, Samhold, Spiritualitet, Spørsmål og svar, Toraen, Utdannelse, Verden - Inga kommentarer →

New York – Leksjon #1
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

New York – Leksjon #2
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Kategori: Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Fundamentene for læren om kabbala kommer fra Abrahams bok Sefer Yetzira (Boken om skapelsen), der han forklarte hovedprinsippene i strukturen til det øvre systemet som styrer vår virkelighet. Dette systemet kalles “den øvre virkeligheten”, og sammenlignet med den kalles vår virkelighet “den nedre virkeligheten”. Vi må bli kjent med det øvre systemets struktur, siden vi hele tiden befinner oss under dets styre.

Dette øvre styret inndeles i en personlig og en generell del. Personlig styre påvirker hver og én av oss, og generelt styre påvirker oss alle samtidig.

Vi befinner oss under påvirkning av krefter som hele tiden er under endring i henhold til sitt eget spesifikke program. Vår skjebne er avhengig av dem. Vi har likevel muligheten til å påvirke disse kreftene, og dermed å påvirke vår skjebne.

Kabbala sier at vi praktisk talt ikke har noen som helst påvirkning på noe i vår virkelighet. Vår virkelighet er resultatet av kreftene som stammer fra den øvre virkeligheten. Vår samhandling med dem og vår reaksjon på disse kreftene, endrer effekten de har på oss. Vi og disse kreftene påvirker hverandre gjensidig.

Om vi forstår naturen i denne samhandlingen, kan vi bevisst kontrollere den øvre virkelighetens påvirkning på vår virkelighet. Dette er i grunnen kabbalas formål: derfor har vi så stort behov for den nå, når den øvre virkeligheten kommer oss stadig nærmere.

Vi føler helt tydelig at den nærmer seg, for vi kan ikke lengre fortsette å oppføre oss egoistisk slik vi gjorde opp gjennom utviklingen i tusenvis av år. Vi kan ikke lengre kontrollere vår virkelighet, for de øvre virkelighetene kommer stadig nærmere og vi vet ikke hvordan vi skal kunne påvirke dem.

La oss håpe at vi gjennom studiene til slutt får evnen til å gjøre dette. I tillegg til å forbedre våre levekår og oppnå trygghet, vil vi bli i stand til å legge til et nytt og veldig spesielt parameter: Ikke bare et behagelig liv i vår egen virkelighet, men også oppfatningen av det øvre systemet, adgang til det og eksistens på dets nivå.

Fra søndagens virtuelle leksjonsserie 4/9/11

Kategori: Indre arbeid, Krise, Spiritualitet - Inga kommentarer →

Achziv-kongress, Leksjon 2
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Achziv-kongress, Leksjon 3
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Kategori: Kongresser, Spiritualitet - Inga kommentarer →