Spørsmål: Er det mulig å blande bønner til skaperen, å be om en ting og enda en?

Svar: “En ting og enda en” betyr at det ikke finnes noe ønske. Ønsket må være fullkomment.

Det øvre lyset kan oppfylle tusenvis av ønsker. Men hvordan kan det plassere flere oppfyllelser i ett ønske? Da kan det ikke kalles et ønske.

Du er et ønske. Begjærer dette ønsket noe? Ja. Og det mottar alt det begjærer. Det kan ikke ønske to oppfyllelser siden det er ett ønske, en beholder. Dersom du ønsker flere ting, betyr det at ønsket ditt ikke har riktig form ennå.

Det er umulig å elske to mennesker. Tross alt ønsker du å bli ett med den du elsker. Det betyr ingenting hva ønsket er for – mat, sex, familie, rikdom, ære, kunnskap eller spiritualitet. Uansett må det være fullkomment, ” Jeg begjærer det!”

Fra leksjon 8/7/2011,  “Introduction to The Book of Zohar”

Kategori: Bønn, Intensjon, Kjærlighet, Spiritualitet, Spørsmål og svar, Zohar - Inga kommentarer →

Ikke forestill deg at Skaperen er langt borte, i fjerne land, eksisterende utenfor deg. Alt eksisterer kun inne i vårt begjær; alt blir fremkallet inne i oss.

Det bare ser ut for oss at hele virkeligheten, bortsett fra oss, eksisterer et eller annet sted utenfor og er delt inn i lag som uorganisk, organisk, bevegelig og kommuniserende natur, som enten befinner seg nær eller langt borte fra oss. Men alt eksisterer innenfor våre ønsker.

For et menneske fortoner det seg ikke som hans, men som noe fremmed, og denne forvirringen er gitt ham med hensikt, som følge av knusningen. Men når han begynner å arbeide med å oppnå giverkvaliteten begynner han gradvis, i henhold til omfanget av viljen til å skjenke og å gi opp egoismen, å føle disse delene av universet som virket fremmede og eksterne for ham: den uorganiske naturen, planter, dyr og mennesker.

Tydeligvis er alt en del av ham og det bare virket fremmed på grunn av hans skadede oppfatning.

På denne måten vekker Skaperen et menneske med sine innbydelser og gir et stikk ved enhver anledning og man blir mer følsom mot å gi. Man må bare utføre veiledningen mer presist. Derfor kalles Toraen en “veiledning” (Oraa), så vi kan ta i bruk alle midler vi har fått i denne virkeligheten (læreren, studiet og gruppen) og heve oss over den.

Det betyr ingenting at man ikke forstår hva man gjør, eller at man er som et lite barn som leker. Dersom man virkelig ønsker å oppnå spiritualitet og er villig til å legge seg under læreren, gruppen og studiet for å forandre seg med deres hjelp og bli som myk leire i deres hender, kommer man til å føle forandringene inni seg.

Vi vet ikke hvor de kommer fra. Kabbalister sier de kommer fra det omsluttende lyset. Men vi oppfatter ikke det omsluttende lyset, siden det ikke er det interne og vi merker bare påvirkningen av resultatene. Plutselig begynner vi å forstå og å føle mer; vi er klarere for å nærme oss giverkvaliteten, læreren og gruppen.

Slik virker det omsluttende lyset og alt avhenger av vår følsomhet til forandringene vi må motta. Jeg må begjære dem til å skje inni meg, inni mitt begjær, så skaperens bilde kler seg i meg og at mitt ønske om å motta nytelse må ta form av giverkraften.

På den måten oppnår jeg hengivenhet: Jeg føler hvordan jeg blir ett med skaperen inni meg. Men jeg er forbundet med skaperen og eksisterer i ham og skaperen eksisterer i meg.

Derfor kalles han Skaperen (Bo-Reh) eller “kom og se.”

Fra første del av Morgenleksjonen 8/7/2011, Writings of Rabash

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid, Oppfattelse, Spiritualitet - Inga kommentarer →

Spørsmål: I det siste har vi følt at verdens Kli jobber innenfor ett eneste ønske. En gang rådet Rabash deg til å gjøre et angrep fra denne tilstanden. Hva er det egentlig vi angriper?

Svar: Oss selv, våre hjerter, vår latskap, vår stolthet, våre tidligere vaner. Jeg må løfte meg over alle disse kalkulasjonene.

Det viktigste er å oppløse seg selv blant venner, å bevisst presse seg selv inn i gruppen. Jeg ønsker å være der hele tiden. Jeg ønsker å gi slipp på mitt personlige sinn og mine følelser, og å oppnå sinnet og følelsene til alle vennene. Det er som om jeg mister meg selv i dem gjennom mitt eget ønske.

Dette betyr at vi oppnår beholderen til den gjensidige garantien.

Fra del fem av Morgenleksjonen 6/7/11, Matan Torah

Kategori: Bønn, Den daglige kabbalaleksjonen, Felles sjel, Gjensidig garanti, Gruppearbeid, Indre arbeid, Intensjon, Samhold, Spiritualitet, Spirituell lærer, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvordan er det mulig å tenke på skaperen hele dagen? Hvordan kan jeg ha han med meg gjennom hvert eneste øyeblikk?

Svar: Vi er i Malchut i den uendelige virkeligheten, og den er fylt av lyset. I stedet for denne uendelige, perfekte tilstanden, ser og føler vi våre egne egenskaper som viser oss den fysiske verden. Om vi derfor ønsker å rette oss inn mot målet og føle den uendelige virkeligheten, da trenger vi gjensidig garanti fra våre omgivelser. Vennene må gi oss kreftene, ønsket, utholdenheten, bestrebelsen og avdekkingen av målets viktighet.

Jeg har tross alt bare ett mål – å oppnå det rette ønsket og ingenting annet. La meg hele tiden føle at jeg ikke bekymrer meg nok når det gjelder å gjøre godt for skaperen på samme måte som han gjør for meg.

Du vil kanskje protestere: ”Jeg vet jo ikke hva han gir meg. Om jeg skal bedømme etter mitt eget liv, vil jeg av og til si at det ville vært bedre om han ikke gir meg noe i det hele tatt”. Det er sant. Hvert eneste menneske avviser ting som er i henhold til hans egne svakheter. Derfor kan min holdning til skaperen defineres på denne måten: Jeg ønsker å oppnå en tilstand der jeg ønsker å gi til han.

Resultatet vil komme takket være de anstrengelsene vi må gjøre igjen og igjen. Lyset stråler over oss igjen og igjen, og plutselig skaper denne opplysningen et ønske i et menneske.

Vi vet ikke hva Lishma, en vekkelse ovenfra, er. Når den dukker opp, vil mennesket kunne si: ”Nå vet jeg hva som menes med dette, nå forstår jeg”. Man må anstrenge seg, akkurat som et lite barn, og ut fra disse anstrengelsene vil følelsen oppstå, ikke før.

Fra første del av Morgenleksjonen 7/5/11, Shamati

Kategori: Bønn, Den daglige kabbalaleksjonen, Gjensidig garanti, Intensjon, Min likhet med skaperen, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva skal vi alle, det vil si hele verdensgruppen, tenke på når vi er samlet til Samholdsdagen? Hvordan kan vi knytte oss sammen?

Svar: Hvert eneste menneske må gå dypt inn i seg selv, og der vil han føle kjeden som knytter han til andre, det indre nettverket som eksisterer mellom oss. Mennesket kan likevel enten befinne seg i denne verden eller ikke siden dette er et nettverk av ønsker, mellom sjeler, og ikke fysiske kropper.

Baal HaSulam og alle de store kabbalistene fra det forrige årtusen befinner seg her, i dette samholdet. De er alle sammen med oss, knyttet sammen i vårt felles nettverk. Det finnes millioner av oss i dag, men egentlig finnes det mange flere siden alle disse sjelene som har eksistert gjennom hele historien er med oss, og dette utgjør flere hundre millioner sjeler. Alle utgjør til sammen en enorm spirituell kraft.

Om vi ønsker å knytte oss sammen i dette nettverket, vil vi naturligvis ikke bare påvirke hverandre og bli en del av dette nettverket slik at alle mennesker kan oppnå det for sin egen spirituelle utvikling, men vi påvirker også samtidig alle menneskene i verden som er knyttet opp til dette nettverket ufrivillig, uten å føle det. Vi vil begynne å vekke dem.

La oss derfor begynne med å bli enige oss imellom om at vi ønsker å føle vår felles samhørighet.

Fra leksjon under Samholdsdagen 26/06/2011

Kategori: Felles sjel, Gruppearbeid, Indre arbeid, Kropp og sjel, Samhold, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

I Baal HaSulams brev #1 er det en lignelse om en konge som ble så glad i sin tjener at han ønsket å løfte han høyt opp over alle ministrene…

Han utnevnte tjeneren som vakt ved bymuren, og ba en av ministrene sine, som var en klok spilloppmaker, om å late som om han gjorde opprør mot kongeriket…

Ministeren gjorde som kongen ba han om, og ved hjelp av stor kløkt og oppfinnsomhet latet han som om han kjempet mot kongens hus. Tjeneren risikerte livet sitt og reddet kongen, kjempet pliktoppfyllende og modig mot ministeren, helt til hans store kjærlighet for kongen var tydelig for alle.

Ministeren tok så av seg kostymet sitt, og det ble mye latter siden han hadde kjempet så vilt og nå forsto at det bare var et spill, ikke virkeligheten… Hver eneste del av denne forferdelige krigen ble til mye latter og glede…

[For andre gang] ba [kongen] ministeren om å forkle seg, denne gangen som en tyv og morder, og føre en voldsom krig mot han. Kongen visste at han i den andre krigen ville avdekke en fantastisk visdom (Hochma), og fortjene å innta posisjonen som leder for alle ministrene.

I mellomtiden arvet tjeneren ”visdommen” (Hochma) som kunnskap i ettertid og kjærlighet som forkunnskap, og da ble han løftet for evig tid.

Det er sant at alle krigene i løpet av eksilet er fantastiske syn, og alle kjenner i sitt snille indre at det er en slags forstand og glede som kun fører til godhet. Det finnes fremdeles ingen taktikk for å lette vekten av krigen og trusselen mot en selv.

Vi vet virkelig ikke hvorfor vi må gå gjennom alle disse lidelsene, problemene, krigene, forvirringen og på den andre siden oppklaringer, suksesser og feilvurderinger… Hva er meningen med all denne lidelsen?

Senere langs denne veien vil vi gradvis forstå hvordan vi ut i fra dette opparbeider oss kunnskap, visdom, makt og forståelse av det generelle systemet. Vi studerer skaperens handlinger som blir gjort mot oss, og som et resultat av dette oppnår og forstår vi han, som det står skrevet: ”Vi vil kjenne deg gjennom dine handlinger”. I den grad vi forstår han, og vi begynner å føle han.

Årsaken til hvorfor vi må oppnå dette gjennom nettopp en slik vanskelig vei står ikke klart for oss. Nå, mens vi fremdeles er på veien mot korreksjon, vil vi ikke være i stand til å forstå det, da det først vil skje når vi løfter oss over dens begrensinger til den perfekte tilstanden. Da vil vi oppnå det nødvendige sinnet og følelsene, det vil si å gjøre oss i stand til å oppdage rettferdigheten med denne veien.

Fra første del av Morgenleksjonen 26/06/2011, ”A Parable about a King”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Kjærlighet, Lidelse, Min likhet med skaperen, Spiritualitet - Inga kommentarer →

Baal HaSulam, ”The Freedom”: Før de ble skjenket metoden kabbala, trodde barna fra Israel på det å gi slipp på alle private eiendeler i den grad det er uttrykt gjennom ordene ”et kongerike av prester”, og meningen med hele skapelsen – å holde fast i skaperen gjennom likhet i form med han: Slik som han gir og ikke tar imot, slik vil de også gi og ikke ta imot. Dette er det siste nivået av Dvekut (oppnåelse), uttrykt gjennom ordene ”det hellige land”…

Hvordan kommer vi oss ut av denne virkeligheten? Vi trer inn i forberedelsesfasen. Etterpå passerer vi Machsom (grensen som skiller oss fra den spirituelle virkeligheten), og løfter oss til nivået som kalles ”Hafez Hesed”, det vil si å gi for å kunne gi. Dette er nivået til Bina.

Da løfter vi oss til nivået Keter, å ta imot for å kunne gi, og tar imot lyset Hochma (visdom), mens vi på nivået under kun tok imot lyset Hassadim (barmhjertighet).

På nivået Bina utsletter vi ”private eiendeler”, det vil si at vi kommer til tilstanden Hafez Hesed, og her er det ikke meningen at vi skal bruke våre mottakende ønsker. Dette er også forberedelse, fasen der vi korrigerer beholderne. Mottakelsen av lyset finner sted på det neste nivået.

Fra del 4 av Morgenleksjonen 24/06/2011, ”The Freedom”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid, Spiritualitet - Inga kommentarer →

Spørsmål: Millioner av mennesker over hele verden ønsker å utvikle seg spirituelt, men hva med de som ikke ønsker dette?

Svar: Alle lider og alle føler seg dårlige. Se bare hvor mye uro som stadig utvikler seg rundt om i verden. Er det ikke tydelig at vi står ovenfor mange problemer? Denne prosessen øker i en utrolig fart. Jeg fikk nylig et brev fra Spania der vanlige mennesker står overfor alvorlige problemer. Arbeidsledigheten er skyhøy.

Det er slik skaperen presser oss, og får alle til å vende seg mot han. Enten man vil eller ikke, begynner menneskene å spørre seg: ”Hva skal vi gjøre? Hvordan skal vi løse disse problemene?” For det første er det å unngå problemene selve nøkkelen. Om mennesket ikke har noe å spise eller ingen penger til å betale husleien med, om man mangler grunnleggende nødvendigheter, vil spiritualitet ha liten interesse for dem. Du kan likevel vise dem hva som er løsningen på problemene.

Les hva analytikerne skriver, let hvor du enn vil: I dag er det ingen som har løsningen på problemene som verden står overfor. Dette er i alle fall helt tydelig. De som fremdeles har makten, i tillegg til politiske kommentatorer, er fullstendig klar over at vi befinner oss i en blindgate. Ingen har mot til å stå fram og tilby en løsning på egenhånd. Det er veldig tydelig hvor urealitiske og upraktiske deres løsninger på problemet ville vært. I denne type situasjoner er det bare vi som tør å uttale oss, og vi må skynde oss å gjøre det.

Fra del fire av Morgenleksjonen 25/05/2011, ”Preface to the Wisdom of Kabbalah”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Krise, Lidelse, Samfunn, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Vi lever i lysets område (kvaliteten til kjærligheten og giverkraften kalles skaperen), som fyller hele det feltet vi tar opp. Det er bare det at vi ikke føler dette lyset. Gjennom sin påvirkning på meg, er det som et fysisk felt, men ikke som tyngdekraften eller noe elektromagnetisk eller elektrostatisk. Om jeg har et spirituelt potensial (en spenning), begynner jeg å bevege meg innenfor dette feltet mot et likhetspunkt med det.

Akkurat slik et elektron oppfører seg i et elektromagnetisk felt, oppfører også mennesket seg på ethvert gitt sted: Han eller hun streber mot en balansetilstand, og lever i feltet til sine egne følelser. Følelsene er krefter også! Akkurat som andre studerer påvirkningen av fysiske krefter, studerer vi følelsene i læren om kabbala, bortsett fra at vi ikke oppfatter deres eksistens i vår virkelighet.

Når punktet i hjertet dukker opp i mennesket, begynner han å bevege seg mot et sted der han kan oppnå tilfredsstillelsen som dette punktet krever. Disse menneskene ”trer inn i” våre grupper eller ”oppdager oss plutselig” på internett. Alt virker veldig uventet for dem… Det er slik de begynner å studere vitenskapen om kabbala.

Fra leksjon 2, Madrid-kongressen 3/6/2011

Kategori: Indre arbeid, Kongresser, Spiritualitet - Inga kommentarer →

Spørsmål: Du bruker mange eksempler fra vitenskapen når vi snakker om kabbala. Det fantes en berømt oppfinner i Italia som het Guglielmo Markoni som perfeksjonerte den første radiomottakeren, og forbedret dens sensitivitet i så stor grad at den tillot oppkobling over lange distanser. Trenger vi å forbedre sensitiviteten til sjelen vår på samme måte som vi utvikler et samhold med andre? Er tro den samme antennen som sikrer oss samhold med skaperen?

Svar: Guglielmo Markoni var en stor forsker, og hadde mange hemmeligheter. Han avdekket bare en mindre del av sine oppdagelser for oss. Han oppdaget bølger som vi fremdeles ikke kjenner til, som lett omslutter vår verden og som til og med trenger fullstendig gjennom den. Han var et unikt geni.

Når vi kommer ”ut av” oss selv, begynner vi å oppdage det generelle energifeltet som fyller hele rommet mellom oss. Dette feltet er Gud, skaperen. For å oppdage det, betyr det at vi må oppnå skaperen, den øvre kraften i tanken som kalles ”skapelsestanken”, og bli som en helhet. Det er derfor mennesket kalles Adam, fra ordet Dome (likhet med skaperen).

Vi oppnår en tilstand der vi helt enkelt slår følge med han, det vil si eksisterer i han der vi er bevisste på dette og forstår det. Denne kraften som vi tar del i kalles kraften av troen.

Tro er Sefira av Bina (fra ordet ”Havana” eller forståelse). ”Å tro” er med andre ord ikke det samme som å lukke øynene og bevege seg som et blindt menneske, å stole på noe som andre sier. Ikke i det hele tatt! Tro er basert på giverkraften. Når jeg er i stand til å endre kanalen på min indre ”radiomottaker”, stiller jeg meg inn på den samme bølgen og informasjonen jeg får fra dette kalles tro.

Fra leksjon i Roma 20/05/2011

Kategori: Indre arbeid, Kongresser, Oppfattelse, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →