Først når lyset sprer seg til ønsket om å ta imot gjennom de fire nivåene HaVaYaH, vil skapelseskraften vekkes i skapningen. Derfor vil ikke det autentiske nytelsesønsket bli avdekket, for ellers vil det være med på å avslutte det skapningen er, hva den ønsker og hvordan den besvarer skaperen.

HaVaYaH blir sett på som skaperens hellige navn. Hvorfor er det hellig om navnet alltid er det som skapningen gir det? Dette navnet er hellig fordi kun i dets form, etter alle de fire nivåenes påvirkning på ønsket, vekkes skaperens egenskaper i skapningen. Dette påvirker og lager et avtrykk av hans form i skapningen. Det er derfor det kalles skaperens navn. Dette avtrykket, som er etterlatt av lyset inni ønsket, gir ønsket lysets form.

Lyset i seg selv har ingen form, og det finnes ingen måte å beskrive hva det er og hvordan det ser ut. Det er noe forbigående og ukjent, en slags abstrakt form. Hvordan kan så skaperen lære noe om det, knytte seg til det, utveksle inntrykk med det og bygge opp et forhold til det?

For at dette skal kunne skje, retter skaperen, ”toppen  av bokstaven Yod”, den ledende kreative kraften, sin innflytelse mot materien som han selv har skapt ”uten å leve” og begynner å lage avtrykk av seg selv i den. Følgene blir derfor, akkurat som med modelleire, at materien begynner å avspeile lysets avtrykk. Materien begynner å vise oss hva lyset er, og kan ikke avdekke seg selv på en annen måte.

Alle verdens krefter er knyttet opp til lyset. Det trenger gjennom alt, for eksempel elektrisitet, magneter, atomreaksjoner og subatomære reaksjoner. Vi tror at det finnes en rekke ulike krefter i verden, men i hovedsak kommer alt fra denne ene lyskraften som vi ikke kan se. Vi ser kun dets handlinger og når lysets handlinger blir avdekket i materie, blir det beskrevet som skaperens navn, lysets uttrykk av seg selv i materien.

Det er et mysterium at vi ikke klarer å forstå dette. Hvordan kan skaperens form, hans egne egenskaper, vekkes i matrisen til HaVaYaH, dets skapning? For å gjøre dette mulig, må skapningen gå gjennom alle de fire utviklingsfasene. Først i den endelige, fjerde fasen kan den begynne å forstå og kjenne seg selv igjen.

Hvordan vil den kjenne seg selv igjen? Det vil den gjøre mens den blir kjent med skaperen, og dette er det skapningen er.

Fra del tre av Morgenleksjonen 31/05/2011, Talmud Eser Sefirot

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Spiritualitet - Inga kommentarer →

Ønsket utvikler seg ikke før det under lysets påvirkning har gått gjennom de fire utviklingsnivåene og oppnådd tilstanden der man er bevisst, føler seg selv, er i stand til å gjøre selvstendige avgjørelser og besvare lyset til en viss grad. Det betyr at i hvert eneste skapelsespunkt, der man finner ”rot” (null) -fasen, er dette et tegn på skaperens giverkraft som ønsker å forårsake en viss reaksjon i skapningen, gjennom ”eksistens uten å leve” (Yesh Mi Ain).

Med utgangspunkt i fase null, fra den såkalte ”toppen av bokstaven Yod”, er det nødvendig å gå gjennom de fire fasene til HaVaYaH (Yod, Key, Vav, Key), eller de første, andre, tredje og fjerde fasene til det direkte lyset. Først på det fjerde nivået (Behina Dalet) svarer ønsket.

Overalt innenfor skapelsen, uansett hvilket punkt vi finner i hele universet, vil vi oppdage et nullnivå i det: Skaperens tilknytning til et punkt ”uten å leve” (Yesh Mi Ain). Gjennom påvirkning fra lyset vil et ønske om å ta imot begynne å utvikle seg videre, og det må gå gjennom alle de fire nivåene for å kunne forme seg til en skapning, begynne å føle og besvare effekten fra lyset.

Alt begynner derfor fra ”toppen av bokstaven Yod”, ”eksistens uten å leve”, ”skapelsestanken”, hans tanke. Deretter begynner det å jobbe, og nivåene en, to, tre og fire blir belyst eller Yod-Key-Vav-Key, helt til vi når den fjerde fasen, Dalet, der man nå opplever at man eksisterer.

Det er to krefter her, den som leder og den som blir ledet. Hver og en av dem er aktive og potensielle til samme tid. De første tre fasene, null, en og to (Keter, Hochma, Bina) tilhører fremdeles skaperen. Nivå tre og fire (Zeir Anpin og Malchut) refererer til skapningen.

En lignende oppdeling kan observeres senere i alle de spirituelle objektene, Partzufim, virkelighetene. De første tre nivåene (GAR) tilhører tanken eller programmet til den øvre. ZAT (Zeir Anpin og Malchut) refererer til den lavere, skapningen, der ZA tjener som et adapter mellom den øvre og den lavere.

Den øvre er Keter. Dens givende egenskap er Hochma (visdom). Formen som han ønsker å gi gjennom er Bina. Formen som han forholder seg til den lavere gjennom er Zeir Anpin. Dette er et flerdimensjonalt forhold: Hesed, Gevura, Tifferet, Netzah, Hod, Yesod, Malchut. Når det gjelder Malchut, er dette en materie som tar opp i seg alle de tidligere formene siden den ønsker å kjenne og konstruere dem inni seg for å kunne oppnå formen til de foregående fasene.

Malchut implementerer derfor denne handlingen inni seg. Derfor har den behov for å oppleve alle de tidligere fasene, ta imot inntrykk fra dem, tilpasse seg og utvikle ønsket om å bli som dem. Som et tilsvar til dette skaper den et identisk samhold til roten gjennom å bli roten selv.

Skapningen kan ikke utvikle seg før alle de fire fasene er gjennomgått. Det bare i den siste utviklingsfasen, Dalet, når jeg har både ønsket og intensjonen (det vil si at alt kommer fra meg), og videre at vi kan snakke om en skapning. Før det er det kun skaperens egenskaper som han bygger skapningen med.

Fra del tre av Morgenleksjonen 26/05/2011, Talmud Eser Sefirot

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Spiritualitet - Inga kommentarer →

Spørsmål: Basert på det jeg har lært, ser jeg at kabbala avdekker at hvert individ er enestående, men at læren gjør dette på sin egen måte. Hva er hemmeligheten her?

Svar: Mitt behov for å være unik kommer fra skaperen, i en bortskjemt form. Jeg forstår dette gjennom eksempler: Jeg lærer fra verden rundt meg hvordan jeg kan være eksklusiv. Jeg ønsker for eksempel å være en berømt fotballspiller, følge den siste moten, bli dratt mot velstand, styrke, skuffelse eller en drøm om en karriere som mafiaboss eller universitetsrektor.

Uansett lærer jeg fra omgivelsene som pålegger meg visse verdier. De drar meg mot det som passer meg best i henhold til min natur. Hver og en er imponert av noe annet. Det viktigste er å vise at en er unik.

Derfor er det slik at samfunnet i løpet av min utvikling dikterer meg pålegg, og jeg må uttrykke at jeg er unik i henhold til dem. Jeg kan ikke bestemme noe selv. Om jeg for eksempel ble født i Colombia og befant meg blant narkotikasmuglere, ville jeg følge dem og drømme om en spennende karriere som narkotikabaron siden jeg ikke hadde sett andre eksempler.

Det viser seg at jeg i denne verden legger mine unike egenskaper i hendene på samfunnet. Det virker for meg som om jeg løfter meg over alle, men i virkeligheten tjener jeg dem. Til slutt gjør jeg det som de ønsker.

På den andre siden, ved å utvikle meg spirituelt, får jeg avdekkingen av skaperens mektighet, mektigheten til ønsket om å gi, fra omgivelsene. Dette er en abstrakt idé, og jeg vet ikke hva det er. Gjennom å studere får jeg lyset som endrer. Igjen har jeg ingen idé om hva det er, og føler kun resultatet av dets innflytelse.

Hva utvikler seg inni meg? Det er punktet i hjertet med sine ”spirituelle gener”. Derfor utvikler jeg meg selv og avdekker at jeg er unik kun innen spiritualitet. Her er alt bestemt gjennom lyset som endrer. Jeg korrigerer kun min eksterne form, og mitt ”jeg” utvikler seg innenfra.

Om vi kan kjenne igjen våre ”spirituelle gener”, vil hver og en se seg selv i den endelige tilstanden, måten han eller hun bør være. Derfor dukker følgende spørsmål opp: På hvilken måte er jeg unik? Om det allerede er inni meg, hvor er jeg meg selv?

Jeg uttrykker meg ved å avdekke de områdene der jeg er unik. Jeg tiltrekker meg lyset slik at jeg kan vokse og bli et menneske ut i fra mitt ”spirituelle frø”, og slik oppnå et tillegg til mine egne studier, koeffisienten til utviklingen: likhet med skaperen, hans form og muligheten til å være på hans plass.

Hver og en av oss forstår på hvilken måte han er unik for å kunne bli som skaperen, oppnå likhet. Jeg vokser ikke bare i størrelse, på veien oppnår jeg alt han har og jeg kler meg i hans klær.

Fra første del av Morgenleksjonen 17/05/2011, Writings of Rabash

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål fra Moskva: Hva betyr det å ha et ønske om samhold? Hvordan føles samhold?

Svar: Disse spørsmålene kommer tydeligvis fra vår Moskva-gruppe i forkant av den forestående kongressen i Moskva. Hva betyr det å oppnå samhold? Hvorfor? Hvorfor arrangerer vi denne kongressen? Spørsmålet er helt på sin plass.

Hvorfor skal vi knytte oss sammen? For å være helt ærlig, så er dette umulig å forklare. Om et menneske har et Reshimo (informasjonsgener) som har blitt værende i han fra det samholdet som han en gang opplevde mens han befant seg i det felles ønsket, der han en gang avdekket skaperen og deretter mistet denne følelsen som nå vekkes til live igjen gjennom dette Reshimoet, vil han ønske å komme tilbake til denne tilstanden igjen. ”Jeg ønsker det!”

Noen mennesker liker for eksempel å spise frosker. Vel, hva kan du gjøre med det…? Jeg har ikke et slikt ønske, men for dem er dette en himmelsk nytelse. Det er nettopp slik ønsket om spiritualitet dukker opp. Det vekkes – og det er alt. Hva kan du gjøre? Ett menneske begynner å føle et ønske om å spise frosker, og et annet ønsker spiritualitet. Dette ønsket vekkes innenfra, og er ikke avhengig av oss.

Hvorfor er det noen som plutselig begynner å føle et behov for å spise frosker? Det er fordi han en gang tidligere har fått smake dette og syntes at smaken var god, samtidig som han fikk den oppdragelsen som hørte til og dermed er dette nå blitt hans ønske.

Et annen menneske befant seg en gang i den spirituelle virkeligheten, og et Reshimo, som nå vekkes til live igjen, har blitt værende i han. Det er derfor det er umulig å forklare hvordan samhold føles til mennesker som ikke har et Reshimo for den spirituelle tilstanden. Det er derimot mulig å vise dem at det er verdt å knytte seg sammen med hverandre, siden vi på denne måten vil komme ut av den generelle krisen. For de som går i gang med å korrigere verdens nåværende tilstand, er det derfor verdt å ta følge med oss. De vil tross alt også dra nytte av dette.

Det er nettopp dette vi må fortelle menneskene. De forstår ikke hva spiritualitet betyr, ei heller skaperen, oppnåelse, samhold, følelsen av perfeksjon, evigheten, balanse med naturen, de øvre sfærene… Dette er meningsløst for dem, så de vil nok si: ”La meg være i fred! Bare gi meg noe i dette livet – fred, trygghet, god helse. Jeg trenger ikke noe annet!” Alle mennesker snakker ut i fra sitt eget ønske.

Når du snakker til denne typen mennesker, må du vise han at han ikke vil være i stand til å tilfredsstille sine egne ønsker om han ikke går sammen med alle mot samhørighet siden det er dette den globale, helhetlige naturen krever. Vi har bevis på at dette er riktig, og vi har måter å forklare dette til han på. Derfor må du fortelle han at verden krever samhold siden det er det naturen også krever. Du må snakke til et menneske på hans nivå i stedet for å fortelle han om skaperen og spiritualitet. Siden vi ikke har andre alternativer, vil han også ta del i dette. Vi må derfor bruke en egen tilnærmingsmåte for hvert eneste menneske i forhold til hans eller hennes ønske.

Fra del to av Morgenleksjonen 11/05/2011, The Zohar

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Felles sjel, Kongresser, Krise, Samhold, Spiritualitet, Spørsmål og svar, Verden - Inga kommentarer →

Selv i den materielle verden har vi ikke mulighet til å bli en nasjon som lever i vårt eget land, på vårt eget landområde, om vi ikke først korrigerer oss selv spirituelt. Bare kreftene som kommer ned til oss fra oven bygger de materielle forholdene vi har her.

Generelt sett må vi så godt vi kan prøve å forstå hva den materielle virkeligheten er. Den er ikke målet, men det minste, mest eksterne verktøyet vi har for å begynne å løfte oss. I denne materielle virkeligheten som ligger på det laveste nivået, en verden som er ekstremt full av feil, må vi begynne å utføre arbeid mot samhold for å kunne tre inn i den spirituelle virkeligheten.

Etterpå vil vi snu oss mot alle de andre nasjonene og vise dem hva dette arbeidet består av, slik at de også kan knytte seg sammen med hverandre. Som et resultat av dette, vil vi alle, hele verden, bli én helhet, én familie, og deretter løfte oss til vårt spirituelle nivå. Det er den eneste måten vi kan sette vår forutbestemmelse ut i live på, selve meningen med livene våre.

Vi må gi alt den oppmerksomheten det fortjener: vår virkelighet sammenlignet med den spirituelle virkeligheten, den materielle nasjonen Israel sammenlignet med sin spirituelle make, den materielle tilstanden til Israel sammenlignet med det spirituelle landet Israel. Alt må ha sin egen plass i henhold til det endelige målet. Det er nettopp dette som bestemmer et objekts viktighet, og verktøyene for å bruke det.

Fra del fire av Morgenleksjonen 10/05/2011, “Inheritance of the Land”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Helligdager, Israel, Samhold, Spiritualitet - Inga kommentarer →

Spørsmål: Jeg føler at da jeg begynte å studere kabbala kunne jeg høre skaperens stemme tydeligere. Nå føler jeg derimot at min evne til å forstå han er blitt redusert.

Svar: Det er fordi skaperen ønsker at du knytter deg nærmere han, og han viser deg på denne måten at du ikke er knyttet godt nok til han. Du må lete slik at den mest opphøyde følelsen som du har opplevd til nå konstant kan kjennes inni deg. Du må, til tross for hindringer, hele tiden knytte deg opp til den tidligere følelsen, mens den samtidig vil være som ny.

I begynnelsen av skaperverket, i vår første eksistenstilstand (1) følte vi kun lyset ”Nefesh”, det minste lyset. Deretter falt vi ned til vår verden, ned i den knuste tilstanden (2), og løfter oss nå fra vår verden tilbake til den tredje tilstanden (3).

Den tredje tilstanden er den samme som den første, selv om vi føler lyset ”Yehida” i den, som er 620 ganger mektigere enn den opprinnelige som vi brukte å ha i den første tilstanden. Det er lyset NRNHY (Nefesh, Ruach, Neshama, Haya, Yehida).

Hvorfor er det slik? Det er fordi vi har knyttet oss sammen til tross for alle hindringene! På veien fra den første tilstanden til den tredje ble vi gitt tallrike hindringer av alle slag, men uavhengig av dem har vi knyttet oss opp til det samme lyset ”Nefesh” som var i begynnelsen. Lyset forandrer seg ikke.

Jeg har løftet min oppfattelsesevne og blitt en vibrerende streng i stedet for den tykke metallfløyten som jeg var i begynnelsen. Jeg er blitt klokere, mer følsom, uttrykksfull og forståelsesfull.

Som et resultat av dette opplevde jeg ikke lyset ”Nefesh” i den første tilstanden som jeg brukte å være i, dette lyset som brukte å fylle meg på det uorganiske nivået når jeg ikke følte noe. Nå er det heller slik at jeg oppdager at jeg er lik skaperen, det vil si at jeg avdekker det mektige lyset ”Yehida”. Hvorfor er det slik? Bare fordi jeg knyttet meg selv opp til det. Det er denne prosessen vi går gjennom.

Fra den virtuelle leksjonen på russisk, Grunnleggende kabbala 21/04/2011

Kategori: Indre arbeid, Kongresser, Spiritualitet - Inga kommentarer →

Spørsmål: Er det meningen vi skal begynne vår korreksjon på det bevegelige nivået, det vil si å redusere vårt forbruk til kun et helt nødvendig minimumsnivå?

Svar: Nei, det skal vi ikke. Problemet dreier seg ikke bare om å redusere utnyttelsen av naturen. Det er også slik at vi ikke vet hvordan vi skal begrense oss.

Det må skje naturlig, av seg selv. Om hodet mitt befinner seg ”oppi skyene”, i spirituell streben, vil jeg instinktivt kun forbruke det som trengs for at jeg skal holde meg i live. Det er absolutt ikke nødvendig å innføre minimale rasjonskort og oppblåsbare madrasser til alle. Det er ikke dette vi snakker om.

Vi jobber på en gjensidig måte med samholdet oss imellom for å kunne bygge opp et helhetlig system som er likt naturen på alle nivåer. Det kommuniserende nivået blir gitt oss for at vi skal bygge opp dette systemet selv. Om vi bygger det opp, vil vi helt sikkert ha den riktige holdningen til all naturlig velstand, og bruke våre ressurser slik denne opphøyde nødvendigheten dikterer.

Begrensinger, ”den grønne bevegelsen” eller en vegetarisk livsstil, ingenting av dette vil noen gang gjøre at vi lykkes. Vi må heller tvert imot kun tenke på vår interne struktur, den riktige samhørigheten mellom oss på det menneskelige nivået, og da vil resten av våre forhold på det uorganiske, organiske og bevegelige nivået også oppnå balanse.

Fra del fire av Morgenleksjonen 1/5/2011, ”Peace in the World”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Når mennesket mottar hindringer fra skaperen, kan han eller hun logisk forstå at dette er til fordel for dem. Vi lever likevel i våre følelser, og derfor må vi bevege oss fra en mental forståelse til en autentisk følelse av at dette virkelig er til vårt beste. Hvordan skjer denne overgangen?

Svar: Du oppdager at skaperen ikke sender deg hindringer. Det er egentlig ikke hindringer, men skaperen som forsøker å vekke deg siden han elsker deg og ønsker å lede deg mot den beste tilstanden. Du vil se at skaperen gjorde det med vilje for å løfte deg litt over din egoisme som du befinner deg i, og at han ikke hadde noe annet alternativ.

Tenk deg at du ligger bevisstløs på bakken og at du trenger gjenoppliving for å våkne til liv igjen. Når du våkner og blir bevisst igjen, vil du garantert oppleve at du føler deg dårlig og kjenne smerte på grunn av skadene siden du mistet bevisstheten mens du var i en kritisk tilstand. Så våkner du til live igjen. Legene jubler: ”Pasienten har våknet!” Hva er det derimot grunn til å glede seg over? Nå skriker han av lidelse og smerter… Ville det ikke være best at man lot han være bevisstløs? Absolutt ikke!

Nå forstår du hvor det gjør vondt og hvorfor, og du må bygge opp den riktige holdningen til denne lidelsen som du opplever inni deg: ”Det gjør vondt der jeg mangler samhørighet med skaperen. Han vekker meg, ønsker at vi skal oppnå kjærlighet på det første steget mot likhet: mitt første spirituelle nivå.

Fra dette nivået stråler han sin holdning over meg, opplyser meg med sitt lys. Jeg føler dette første spirituelle skrittet i dets ulike manifestasjoner som en negativ tilstand siden egoet mitt ikke tolererer denne givende tilstanden, kjærlighet til andre, samholdet utenfor meg. Jeg opplever mørke, ondskap og smerte. Jeg ønsker det ikke!”

Dette er helt sant! Jeg er bevisst på at jeg ikke ønsker det, at jeg føler meg dårlig. Hvem er det som gir meg denne tilstanden? Skaperen. Hvorfor gjør han det? Han viser meg at om jeg nå gjør en innsats for å løfte meg over mine følelser og snur min holdning om til den som skaperen ønsker, den holdningen som han viser meg, da vil vi berøre hverandre. Dette må skje!

Det virker likevel som om du nøler: ”Nei, det gjør vondt! Ta det bort! Jeg trenger ikke lidelse eller belønning! Jeg ønsker ingenting!” Om du ikke vil, så vil du ikke, hva kan man gjøre med det…

Hva kan skaperen gjøre? Uansett hastigheten på din utvikling, har han planer for deg. Han forstår at du er en dust, og derfor går han ”rundt” deg: Han gir deg alle mulige lidelser og problemer i livet som ikke har tilknytning til han, når du ikke forstår eller føler at det er han som vekker deg. Han drar og stikker i deg fra alle kanter og skaper problemer, uhell og bekymringer for deg.

Han utmatter deg og gir deg så en vekker slik at du kanskje kan huske på han: ”Jeg forstår… Der er skaperen. Kanskje det er en grunn for alle problemene jeg opplever. Kanskje det er for min egen del at dette skjer”. Når du er kommet så langt, endrer du holdningen din. Lidelser myker opp kjøttet, og du vil klare å ta på deg mer.

Da gir han deg de samme vilkårene en gang til, de som tilsvarer det første nivået av oppnåelse med han, og denne gangen er holdningen din til det annerledes. Det er ærlig talt ikke særlig behagelig og det føles ikke bra. Det er ubehagelig, men vi takler det. Du begynner å forstå nå at møtet med skaperen befinner seg over behagelige følelser innenfor ditt ego, og at du må løfte deg over dine gode, animalske følelser.

Du har allerede opparbeidet deg en viss del av toleranse og er villig til å lide litt. Da begynner du å jobbe med hjelp av gruppen. Du roper ikke lenger ut: ”Nei!” når du befinner deg på terskelen. Du vet at du har en gruppe, omgivelsene, og du ser at skaperen fremdeles ikke har forlatt deg og at du ennå er knyttet til han gjennom klosteret.

Du begynner å bruke omgivelsene som han har lagt til rette for deg i livet som et middel for at du skal kunne løfte deg over din forståelse og begynne å bygge forhold ved å bruke sinnet, basert på analysen ”sant eller falskt” i stedet for ”bitter eller søt”.

Dette er en vurdering som tilhører mennesket og ikke dyrene: ”Hvordan skal jeg kunne bygge opp mitt forhold til det spirituelle nivået slik at jeg kan heve meg over den negative følelsen, og ikke oppleve den som negativ? Jeg klarer ikke hjelpe for det; Det er nødvendig for meg om jeg ønsker å knytte meg til skaperen.”

Fra del fire av Morgenleksjonen 29/04/2011, ”The Freedom”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Bare et menneske som sammen med roten av sin sjel ønsker å finne én samlet øvre kraft som styrer virkeligheten, blir ”hjulpet” ovenfra gjennom hindringer. Skaperen fortsetter å avdekke nye ønsker i han eller hun, og dette lokker dem i ulike retninger. Man glemmer slik at det ikke finnes andre enn skaperen, roter seg bort gang på gang og klarer ikke å mane fram bildet av den unike øvre kraften inni seg, den kraften man burde henvendt seg til.

Alle disse problemene er hjelp fra oven som i form av hindringer sendes den som streber mot å finne skaperen. Mennesket tror at de andre lykkes i å holde på dette ene bildet, en følelse av at det ikke finnes noen andre enn skaperen. For han forsvinner dette bildet hele tiden, og blir glemt.

Det er lett for verden å si dette, men han er den eneste det er vanskelig for, og han strever hele tiden med dette siden det er som om det befinner seg i en tåke og han forstår ikke hvem som handler: han selv, skaperen eller begge to sammen. Han forstår heller ikke hvilket forhold som skal formes med han, da ingenting er tydelig.

Det virker urettferdig at han bare får vanskeligheter fra skaperen i stedet for hjelp. Er det slik en kjærlig og snill skaper vil oppføre seg? Hvorfor bruker han da slike listige triks og utsetter mennesket for slike livsproblemer som vi ikke vet hvordan vi skal komme ut av?

Mennesket tror at selv ikke den mest hensynsløse personen ville gjort noe slikt. Hvor kommer tross alt all ondskapen i verden fra om ikke fra den samme øvre kraften? Alle de mest brutale og grusomme tingene kommer kun fra én kraft, og i tillegg må vi bestemme oss for at denne kraften er god, uendelig kjærlig og at den kun jobber for det gode, er det ikke slik det er?

Om vi tar en titt på verden, er det umulig å godta dette. Vi blir bare overbevist om hvor lett det er å forvirre oss og å få oss til å tvile på den enestående øvre kraften når vi ser verden foran oss full av smerte, problemer, vold, terror og hat.

Det kan ikke være den sammen kraften som forårsaker dette, kan det vel? Det er nok likevel virkelig slik siden det ikke finnes andre enn han, og siden vi ikke gjør noe selv. Jeg ser med mine egne øyne at verden styres av den onde kraften, og ikke av den gode. Jeg prøver å holde på tanken om at det ikke finnes andre enn den gode skaperen, jeg balanserer som på en knivegg og holder stadig på å falle ned. Fra alle retninger mottar jeg stadig bevis på det totalt motsatte, og det virker veldig virkelig for meg.

Jeg kan ikke en gang lukke øynene mine for det som skjer, og lyve for meg selv. Jeg ser bare at jeg helt enkelt må bli kjent med skaperen! Da våkner et virkelig behov til live inni meg. Jeg ønsker ikke å se han som en ond kraft! For at jeg skal kunne oppleve han som en god kraft, er jeg avhengig hans hjelp.

Fra første del av Morgenleksjonen 26/04/2011, Shamati Nr 1

Kategori: Bønn, Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Intensjon, Spiritualitet - Inga kommentarer →

Spørsmål: Du har sagt at naturen vil tvinge oss til endring om vi ikke velger å gjøre det selv. Hvilke endringer kan vår lille kabbalistiske gruppe gjøre i verden om flertallet ikke ønsker å tenke på det i det hele tatt?

Svar: Det er mye lettere for flertallet i verden å endre seg enn det er for oss. Dette har sammenheng med at de ikke har fri vilje. Du har fri vilje fordi du har et egoistisk hjerte og punktet fra en annen virkelighet.

Det finnes to krefter i deg, og det er derfor du befinner deg i konstant diskusjon og kamp mellom dem. Dette vedrører deg, men ikke hele verden! De har det bra: Når de føler seg dårlige, oppfatter de det som negativt, og når de føler at noe er godt, oppfatter de det som bra, så hvilken spirituell virkelighet er det du snakker om?

Uten disse to kreftene finnes det ingen fri vilje for å velge mellom dem. Det finnes ingen løft eller fall; det finnes ingen tanker som leder til utvikling, det finnes ingen tro over fornuft. Fornuft og tro over fornuft? Malchut og Bina på toppen av dette?! De fleste mennesker har ingen forbindelse mellom disse to virkelighetene. Samholdet mellom dem eksisterer kun inni oss, i hver og én av oss! Det er vårt problem, og resten av verden har ikke dette.

Så snart du tar et valg, påvirker du alle andre sjeler som ikke har fri vilje: Du ”skjenker” ditt ønske, din vilje og lengsel over i dem og leder dem videre som en gjeter som leder en flokk med tusen kyr. Det er helt klart lettere å være ku enn gjeter siden han må kjenne veien. Det er likevel ikke opp til deg å bestemme, for du vil måtte bli en gjeter!

Fra leksjon 6, WE-kongressen 3/4/2011

Kategori: Fri vilje, Gruppearbeid, Indre arbeid, Kongresser, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →