Spørsmål: Når et menneske prøver å flykte fra Egypt, det vil si egenkjærlighet, vil han møte motgang som han kun vil klare å overkomme om han spør Skaperen om hjelp. I tillegg er det også den materialistiske, jordiske egoismen som mottar slag på sitt nivå, som for eksempel problemer med familien, helsen, penger og så videre. Hvordan skal vi forholde oss til disse problemene?

Svar: Uansett hva slags problemer som oppstår i livet mitt må jeg først og fremst se det som forstyrrelser som er sendt til meg fra Skaperen. Selv om jeg opplever mye smerte må jeg løfte meg over denne forstyrrelsen, gjennom tro over fornuft. Til tross for alt dette vet jeg at jeg må utføre kalkulasjoner over disse forstyrrelsene, og ikke under vekten av dem. Jeg må holde kontakten med ”senderen”, Skaperen.

Når det kommer til ansvarlige handlinger, må jeg innenfor denne verden løse alle problemene gjennom allment aksepterte metoder. Når det gjelder penger, jobb, familie og helse må jeg ta vare på alt dette slik som alle andre i vår verden.

Dermed bygger du opp en tosidig holdning til problemene:

-For det første kommer alt fra Skaperen, og du forholder deg kun til Han. Du ønsker å motta disse forstyrrelsene da de gir deg muligheten til å løfte deg over kunnskap og opprettholde kontakten med Skaperen. Da behandler du disse forstyrrelsene på en riktig måte, og du vil begynne å elske og respektere dem. Uansett hvor mye de plager deg, hvor mye salt de strør i såret eller hvor nervepirrende de er, er det akkurat dette som hjelper deg til å løfte deg over dem.

-For det andre vil du løse problemene som dukker opp slik det er normalt å håndtere dem i den materielle verden.

Begge disse dimensjonene må være til stede i din holdning. Du tilskriver problemene til Skaperen, og på samme tid vil du jobbe med dem. Vi kaster ikke Farao ut av våre liv, men vi setter pris på hans problemer. Det er tross alt bare gjennom dem vi kan avvise han og holde avstand til han, og dermed løfte oss høyere og høyere.

Farao er mitt mest dyrebare legeme, min kjerne, mitt mest følsomme punkt, mitt barn, den aller viktigste og fineste strengen som finnes inni meg.

Spørsmål: Det er likevel slik at Farao jobber imot samhold mellom venner. Hva har de materielle problemene med dette å gjøre?

Svar: De distraherer deg også fra det indre arbeidet. Det er ikke tilfeldig at så mange kabbalister har opplevd materielle problemer. Skaperen gikk bevisst inn for at de skulle få oppleve sykdom og forakt av mennesker rundt dem. Det var for å gi dem en plass hvor de kunne overkomme.

Når alt kommer til alt er det hele et resultat av at Faraos hjerte er blitt herdet. Ønsket blir gradvis avdekket inni deg og i samsvar med dette opplever du forkjellige problemer, både i deg selv og andre.

Spørsmål: Må jeg spørre om hjelp i slike tilfeller? Skaperen hjelper oss tross alt bare i henhold til én ting – samhørighet.

Svar: Det er riktig, disse problemene hindrer deg fra å gjøre dette. Når du er syk er det vanskelig å fokusere på nestekjærlighet, og mest sannsynlig glemmer du alt som har med dette å gjøre. Dette betyr at du må spørre om hjelp. Det finnes ingen andre enn Han. Alt kommer fra Skaperen, men det skjer gjennom ulike kanaler. Du må oppnå målet, men din kropp, ditt ”lille esel”,  er syk og klarer ikke å bære deg. Hva skal du så gjøre? La han dø? Men du trenger han jo på veien.

Hvorfor opplever du denne verden som atskilt fra den spirituelle verden? Selv små forstyrrelser kan være til hjelp hvis du jobber med dem på riktig måte. Uansett hva som skjer med oss, er det viktig å alltid huske på at dette kommer fra en eneste kilde, helt til vi virkelig vil føle at vi er i et spirituelt eksil.

Fra den første delen av Den daglige kabbalaleksjonen 13/04/11, Shamati

Kategori: Bønn, Den daglige kabbalaleksjonen, Egoisme, Helligdager, Helse, Indre arbeid, Intensjon, Kropp og sjel, Lidelse, Oppfattelse, Samhold, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Den verdensomspennende WE!-kongressen som nylig ble avholdt i New Jersey var den første kongressen der vi endelig følte at det ikke har noen betydning hvor vi befinner oss. Vi følte det samme uansett hvor vi befant oss.

Det er ikke fordi vi på en eller annen måte har lært oss hvordan vi skal gjøre dette, men fordi vi løftet oss over nettet til vårt fysiske, virtuelle samhold og over det virtuelle som knytter oss sammen begynte vi å føle det spirituelle samhørighetsnettet.

Nå fortsetter vi kongressen fra det samme nivået som vi klarte å oppnå. Vi knytter sammen alle vanskelighetene og problemene som ble avdekket på dette nivået. Det finnes ingen oppturer uten vanskeligheter siden det alltid er vanskelig å løfte seg oppover, akkurat som å klatre opp på et fjell. Det er derfor vi nå avdekker ulike problemer, depresjon, forvirring, ulike spørsmål som krever svar og arbeidet oss i mellom som må løfte seg til et kvalitativt nytt nivå.

Det kommer snart en ny, stor kongress i Moskva, og i forkant av denne vil vi gjennomføre to møter med våre grupper i Italia og i Spania. Vi er nødt til å forberede oss til denne kongressen. Hva er ellers poenget med å arrangere den i det hele tatt? Vi må utvikle et stort og kraftfullt ønske, og under den neste kongressen må vi allerede se oss selv for oss på et helt nytt kvalitativt nivå sammenlignet med det forrige.

Det vi oppnådde under kongressen i USA var bra. Den neste kongressen må likevel gi oss følelsen av at vi er på ett sted framfor at vi føler at vi befinner oss på ulike steder. Dette er målet vårt.

Under den forrige kongressen satt vi foran dataskjermene våre, og løftet oss litt over denne virtuelle samhørigheten. Nesten alle følte hvordan hvert eneste verdenshjørne, hver eneste speilkongress, hadde samme de samme følelsene av glede og inspirasjon og de samme tankene. Likevel følte vi at vi befant oss på ulike steder – i Israel, i New Jersey, i Toronto, i Moskva, i Sao-Paulo og andre byer og land, som om vi alle var sammen.

Nå må vi oppnå følelsen av at vi ikke er på ulike steder, men på ett spirituelt sted der vi alle er knyttet sammen. Vi må skru av følelsen ”som om”, den virtuelle illusjonen, og oppnå den tilstanden der vi alle er sammen. Det finnes ingen grenser eller avstander for følelser, og det er dette vi må oppnå.

Dette er målet vårt for den neste kongressen: Vi må helt og holdent ta avstand fra de geografiske stedene og den virtuelle samhørigheten, selv om disse også eksisterer i virkeligheten. Over alt dette vil vi likevel i raskt tempo oppnå følelsen av at vi befinner oss på et spirituelt sted, i stedet for på et fysisk sted. Dette må vi oppnå under den neste kongressen.

Nå må vi jobbe med dette. Om dette er målet vi har satt oss fore, må vi skape et felles ønske, behovet for å oppnå dette målet. Vi må snakke om dette, jobbe mot det og kanskje skrive flere sanger og organisere flere tilstellinger og vennesammenkomster.

Alt må gjøres med dette målet for øye: å være på ett sted, det vil si i ett ønske, siden ”sted” innen spiritualitet betyr ”ønske”. Dette kalles allerede ”én mann med ett hjerte”. Det er dette vi må oppnå og det skjer gradvis, steg for steg, fra den ene kongressen til den neste. Det er dette som er målet.

Fra leksjon 8/4/2011, ”Preface to Ptiha”

Kategori: Felles sjel, Gruppearbeid, Internett, Kongresser, Oppfattelse, Samhold, Spiritualitet, Verden - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvilket indre arbeid må vi utføre i løpet av denne kongressen i forhold til at ansvaret for hele verden ligger på våre skuldre?

Svar: Det er sant at vi virkelig bærer et enormt ansvar for hele verden. Det finnes likevel to komponenter når det gjelder dette.

Det viktigste er samholdet oss imellom. Vi må forstå at siden hele verden er helhetlig, så har det liten betydning hvor mye vi lykkes eller ikke i våre henvendelser til verden. For det første vil samholdet oss imellom garantert overføres til alle.

Det er fordi hele menneskeheten er knyttet sammen som én helhet. Baal HaSulam skriver i artikkelen ”600,000 souls” at det kun finnes én sjel i denne verden. Det betyr at hele menneskeheten, alle de syv milliarder menneskene, er knyttet sammen som én helhet, som én eneste organisme, som kroppen til vår felles sjel.

Denne organismen vokste i den grad alle dens deler, de enkelte sjelene, også vokste. Hver og en av dem utviklet seg helt til sitt tiende materielle Sefirot. Nå har vi oppdaget at hele organismen er knyttet sammen som én helhet, og det er som om samholdet mellom alle har blitt tettere.

Det er derfor menneskene som har et punkt i hjertet tjener som hjernen i hele systemet. Det står skrevet på slutten av ”Introduction to the Book of Zohar”: Hele verden deles inn i indre og ytre deler. De indre delene er vi, menneskene med punktet i hjertet.

Om vi knytter oss sammen gjennom en god og ekte samhørighet, vil dette spre seg over hele verden. Da, akkurat som Baal HaSulam skriver på slutten av ”Introduction to the Book of Zohar”, vil dette spre seg over hele verden, akkurat som når den riktige kommandoen kommer fra hjernen og sprer seg ut i hele kroppen. Da vil alle godta denne kommandoen og begynne å endre seg. Dette kalles intern spredning.

Uansett om vi ønsker det eller ikke, så vil vårt samhold overføres til hele verden, og verden vil endre seg til det bedre. Alle andre mennesker vil også endre seg mot samhold. De lever tross alt sine enkle, jordiske liv, og kjenner ikke til hvor deres tanker og ønsker kommer fra. 

Dette er vår indre spredning, som skjer uten ord og uten å komme ut i verden på en ekstern måte. For å kunne forberede menneskene slik at de blir mottagelige for dette og slik at de vil reagere på dette fortere, og ikke minst å gi dem muligheten til å jobbe og samhandle med oss for at vi skal kunne oppnå et enda sterkere samhold, må vi likevel også jobbe med ekstern spredning for alle.

Det viser seg at vi gjennom vår indre spredning ønsker at vårt samhold også skal overføres til alle andre. Det er nok. Den eksterne spredningen organiserer vi mellom oss, og dette gir oss et aktivitetsområde og knytter oss i tillegg enda sterkere sammen på en ekstern måte. Det er slik vi handler i denne virkeligheten.

Samholdet oss i mellom avgjør uten tvil alt, og det kan derfor ikke sammenlignes med noe annet. La oss håpe at vi i løpet av disse tre dagene vil oppnå et nytt samholdsnivå. Jeg tviler ikke på dette siden vi allerede nå er i denne tilstanden, og vi vil være i stand til å føle spiritualitet i det minste for en kort periode, å føle hva det betyr å være knyttet sammen i våre hjerter og tanker.

Alt dette er avhengig av hvert eneste menneskes indre anstrengelser. Prøv å tenk deg at vi allerede ønsker å føle samholdet oss imellom, ikke være i våre kropper, gjennom å trenge dypere inn, inn i riket til våre ønsker, slik at de vil knytte oss sammen til ett helhetlig ønske. Om vi oppnår dette vil vi føle det øvre lyset som regjerer inni dette ønsket, og vi vil oppleve den evige livsflyten. Dette er opp til oss.

Kanskje vi kun klarer å oppnå dette for en kort stund, siden det er slik at den første gangen det skjer, er det virkelig vanskelig å holde på denne følelsen hele tiden. Vi vil i det minste ta imot det første inntrykket av spiritualitet, ”smake” på det og slik vil vi allerede vite hva vi skal strebe etter.

Jeg håper virkelig at vi vil oppnå dette, og at smaken på spiritualitet vil bli værende i oss for evig og alltid.

Fra leksjon 1, WE-kongressen 1/4/2011

Kategori: Felles sjel, Indre arbeid, Kabbala disseminasjon, Kongresser, Samhold, Spiritualitet, Spørsmål og svar, Verden - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvordan kan jeg oppleve alle de kabbalistiske begrepene som vi studerer i Talmud Eser Sefirot, for eksempel NHY og Nefesh?

Svar: Når du oppnår den spirituelle virkeligheten føler du lyset som kalles NHY eller lyset Nefesh. Du vil føle det! Da vil du også forstå hva kabbalistene skriver om.

Dette kalles ”menneskets sjel vil lære han opp”. Du vil føle det, og ut i fra dine følelser vil du også forstå hva det kalles. Det er som om du befinner deg i en ukjent by der du ser på noen bygninger som ikke kan kjennes igjen på utsiden, og du sier: ”Dette er et teater som ble bygget for 300 år siden, og der er et museum”. Du beskriver slik alt du ser. Når du kjenner igjen ting, vil du avdekke deres navn, betydning og alt annet.

Dette kalles spirituell oppnåelse, og det betyr at menneskets sjel lærer han. Det er som om det finnes en instruktør inni deg som lærer deg opp. Dette er sjelen din. Det er fordi du stiller deg inn på de originale kildene. Hvor fikk kabbalistene denne kunnskapen fra? Kun fra deres oppnåelse. Hvor fikk Adam HaRishon kunnskapen fra siden han var det første mennesket som oppnådde spiritualitet? Han avdekket sin indre virkelighet, den spirituelle virkeligheten.

Det finnes ingen fantasiverden som dukker opp siden vår virkelighet er det eksterne skallet til vår kropp. Når vi trer inn i den, ser vi den spirituelle virkeligheten. Der avdekket Adam alt og han begynte å gi alle de ulike delene av virkeligheten navn. Det er slik du også vil bli kjent med hva hvert eneste element i den spirituelle virkeligheten blir kalt.

Fra leksjon 25/03/2011, Talmud Eser Sefirot

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Oppfattelse, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvorfor har samfunnet en avvisende holdning til kvinner? Hvorfor behandler mennene dem som om de befinner seg på et lavere nivå enn dem?

Svar: Denne holdningen er et resultat av at kvinner ikke kan oppnå spiritualitet alene. Hun er avhengig av en mann for å oppnå dette.

Vår felles sjel består av en mannlig og en kvinnelig del der den kvinnelige delen, Nukva, er ønsket om tilfredsstillelse. I vår virkelighet kommer dette til syne gjennom at kvinnen trenger et hjem, at hun føder barn og tar vare på dem. Hennes barn er hele hennes liv. Det er derfor hun er mer avhengig av samfunnet enn det menn er. Hun trenger stabilitet og tro på morgendagen.

Kvinnen føler seg med andre ord mindre tilfreds enn mannen og dette er et premiss for hennes spirituelle utvikling, selv om dette blir sett på som en svakhet i vår egoistiske verden. I den spirituelle virkeligheten er alt motsatt: Jo større ønsket er, jo mer utvikler mennesket seg. Vi, skapningene, er kun avhengige av ønsket. Om dette ønsket er rettet i riktig retning, vil dette være nøkkelen til suksess.

Derfor er det slik at om mennene ikke tar opp i seg kvinnenes ønsker, vil de heller ikke klare å utvikle seg spirituelt.

Fra leksjon 5/3/2011, Writings of Rabash

Kategori: Kvinner, Samfunn, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva er intensjon?

Svar: Intensjon er det du ønsker fra den tilstanden du befinner deg i. Det du sier eller gjør har ingen betydning, men det viktigste er det du sikter mot, hvilke resultater du forventer fra din nåværende tilstand. Det har ikke noe å si om det er ditt eller vårt.

Vi kan med andre ord spørre oss selv hvordan vi ønsker å se for oss vår neste tilstand. Hvordan ser du den for deg nå? Hva vil du gjøre: gi til skaperen, ta imot for deg selv, tjene andre, stjele, gi videre eller fordele? Hvordan ser du deg selv i den neste tilstanden? Dette er intensjonen din.

Derfor er det kun mennesket som har intensjon. Han er den eneste i hele skaperverket som er utenfor tid. Intensjonen handler ikke i henhold til den fysiske tiden, men innenfor spirituell tid, og den ligger over vårt ønske.

Fra del tre av Morgenleksjonen 20/03/2011, Talmud Eser Sefirot

Kategori: Bønn, Den daglige kabbalaleksjonen, Intensjon, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvordan ser en korrekt familie ut fra et spirituelt synspunkt?

Svar: Det står skrevet: ”Mann og kone, og Shechina mellom dem”. Om vår mening med livet er å oppnå spiritualitet, om vi i utgangspunktet har dette som grunnlag for vårt samhold, om dette er vårt mål på hvert eneste nivå, om vi begge forstår at det er nettopp derfor vi eksisterer i denne verden, da er dette ”toppen” på familien. Dette er årsaken til at vi føder barn og jobber. Om vi føler at båndet som knytter oss sammen og som knytter oss til våre barn går gjennom skaperen, om vi ønsker at han skal regjere mellom oss slik at hele familien kan føle hans tilstedeværelse, da korrigerer denne tilnærmingsmåten alle våre mellommenneskelige forhold. Da har vi en familie som vil lykkes.

Fra del fire av Morgenleksjonen 7/3/2011, Om kvinner

Kategori: Ekteskap, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: For at vi skal kunne avdekke den øvre kraften må vi komme ut av oss selv, ut av vår egen egoisme, men det gjør vi i bunn og grunn kun for vår egen del, slik at vi skal kunne oppnå evigvarende glede. Er ikke det toppen av egoisme?

Svar: Jo! Alt vi gjør, gjør vi ut av ren egoisme. Alt jeg gjør, gjør jeg kun for min egen nytelses skyld, uansett hvor mye jeg prøver å fortelle meg selv at jeg gjør det fordi jeg har lyst til å knytte bånd med andre og elske min neste.

Men midt oppe i alt dette skjer det noe spesielt, noe vi ikke engang er klar over. Når vi ivrer for å få hverandre til å forenes, til å synge, danse og studere sammen, da tiltrekker vi oss den øvre kraften. Den påvirker og forandrer oss til og med når vi ikke tenker på det. Dette kalles «Segula» som betyr det øvre lysets «mirakuløse egenskaper».

Helt ut av et tilsynelatende intet føler jeg plutselig: «Hva? Ønsker jeg virkelig å forandre meg? Hvorfor skjer dette nå? Er jeg i ferd med å bli gal? Å gi? Å elske? Å sette andre før meg selv? Men hva kommer til å skje med meg da?»

Med ett begynner jeg å føle at det å tenke på min neste har blitt mer viktig for meg. Jeg er ikke helt i mål enda, men jeg begynner å ønske at det skal skje. Tidligere avviste jeg til og med tanken på å sette min neste før meg selv, men så får jeg gradvis et større og større ønske om å tilegne meg denne egenskapen som gjør meg i stand til å elske min neste som meg selv.

Hvorfor ble det plutselig slik? Det er fordi lyset påvirker meg. Dette kalles et mirakel, og vi sier at «lyset som kommer forandrer». Det samme lyset som skapte oss til å bare tenke på oss selv, forandrer oss. Og dette mirakelet refererer vi til som «å komme ut av Egypt».

Når dette skjer, kjenner vi at noe endrer seg inne i oss. Det forandrer alt for meg, min holdning til verden, mitt syn på verden og menneskeheten og tankene mine om alle og enhver. Plutselig har jeg blitt min egen absolutte motsetning.

Dette er Skaperens handling, en skapelsesakt. Skaperens handlinger ser vi ved at vi kjenner denne indre revolusjonen. Det er derfor vi refererer til hele denne indre prosessen som Skaperens arbeid. Alt vi gjør er tross alt å fremkalle denne handlingen, og Skaperen fullfører den.

Så ikke vær redd, vær ærlig: Alt vi egentlig vil er å motta glede og å bare tenke på oss selv, og fremdeles er vi egoister inni oss, uansett hvor mange vakre ord vi bruker. Men lyset kommer og forandrer oss fordi vi studerer, fordi vi formidler det vi lærer videre og fordi vi jobber for enhet.

La lyset gjøre jobben!

Fra 1. leksjon, Metzoke Dragot Congress 2/24/2011

Kategori: Egoisme, Kongresser, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvordan kan ett lite menneske lede mange mennesker mot samhold, dette samholdet som hans egen korreksjon er avhengig av? Har han virkelige de nødvendige verktøyene for å oppnå dette?

Svar: Det finnes ingen som er store eller små. Vi lever inni den uendelige verden, et komplett og helhetlig system. Om det finnes en feil i helheten, så er det ikke en helhet lenger for helheten er knust. Derfor er hver og én like viktig som alle de andre.

Se for deg at dette systemet har en inngang og en utgang, og at veien gjennom dette systemet uten unntak går gjennom alle elementene som finnes der, og disse elementene er lenket sammen som et kjede. Når det er slik at alt henger sammen, betyr det da noe hvor mange interne elementer som inneholder feil og som ødelegger kjeden, ett tusen eller én?

Det er helt klart at jo færre feilelementer som står igjen, jo lettere vil det være å reparere dem, og ut i fra dette synet er én feil lenke å foretrekke foran tusen. Om vi derimot gransker utgangen til et feilaktig, oppdelt system, ser vi at ett eneste feilelement er nok til å knuse hele systemet.

Derfor er hver og én av oss viktig, og det finnes ingen store eller små menn. Det er behov for oss alle, og vi må tenke på alle. Fra skaperens side er det ingen forskjell på mennesker, mellom sjelene, i det hele tatt.

Fra del fire av Morgenleksjonen 18/02/2011, ”The Freedom”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Writings of Rabash, artikkel 29: ”Marrying a Virgin”: Hver gang mennesket tar imot en kone, vil han ta imot en jomfru som aldri har hatt en ektemann. Han har med andre ord aldri benyttet denne Malchut og hun må alltid være en ny kone. I det spirituelle arbeidet kalles Malchut ”kongeriket i himmelen” som mennesket må ta på seg på nytt hver dag. Han må se for seg at han nå begynner det spirituelle arbeidet, og ikke bry seg om noe av det som skjedde tidligere.

Skaperen skapte skapningen, og eksisterer sammen med den. Vi kaller dette den første tilstanden eller den uendelige virkeligheten. Skapningen oppfatter likevel ikke seg selv i denne tilstanden. Den ble bare skapt på denne måten, men den har ikke detaljerte oppfattelsesegenskaper bortsett fra én følelse. Derfor er den som det uorganiske nivået: en dråpe sæd som ikke har noen selvbevissthet.

Skaperens ønske er å lede skapningen mot forståelsen av hvem han er, slik at han kan oppnå likhet med han. Derfor er den sanne tilstanden skjult fra skapningen, og den begynner i stedet å oppfatte seg selv i den motsatte tilstanden. Denne fasen deler seg på sin side opp i flere deler: Skapningen ser sin egen eksistens på det uorganiske, organiske, bevegelige og kommuniserende nivået.

Du og jeg føler vår eksistens på det menneskelige nivået i denne virkeligheten. Vi føler likevel ikke at vi utviklet oss fra det uorganiske nivået. Vi føler ikke våre tidligere livssykluser på det menneskelige nivået, men opplever kun at vi eksisterer her og nå.

Hovedsaken er at hver eneste analyse må skje av seg selv. Mennesket i denne virkeligheten søker oppnåelse, samhørighet med skaperen, og utvikler seg til et nivå der han begynner å uttrykke sin del av skapelsen, hans holdning til skaperen.

Skaperen leder han til dette, gir han følelsen av tomhet i livet, mens han på den andre siden motiveres til å knytte seg til han og bli lik han. Slik vekker skaperen menneskets ønske på det første spirituelle punktet. Om mennesket forstår dette ønsket på riktig måte ved hjelp av korreksjonsmetoden, det vil si ved hjelp av vitenskapen kabbala, om han øker sitt lille ønske med hjelp av gruppen, løfter viktigheten av å bli lik skaperen og knytter seg til han, om han til slutt gjør sitt ønske likt skaperens ønske, da vil han oppnå et nytt nivå. Det opprinnelige punktet i han vokser for å bli Malchut.

På hebraisk betyr Malchut kongerike. Det kalles også ”kongeriket i himmelen” siden mennesket gjør Malchut lik Bina, himmelen. Det er slik den første tilknytningen mellom Malchut og Bina, mellom skapningen og skaperen, blir til.

For deretter å kunne gi mennesket mulighet til å utvikle seg videre, må alt han har hatt fra før viskes ut og han tar imot den neste delen av det egoistiske ønsket som må bli korrigert og gjort likt skaperen. Denne delen må ledes mot oppnåelse slik at han kan bli et menneske på et høyere nivå. Da vil ingen spor etter tidligere tilstander etterlates.

Om mennesket jobber på riktig måte, vil han hele tiden ta imot ”en jomfru til kone”. Da vil han enda en gang korrigere sitt ønske for å kunne gi, gjøre det likt skaperen og oppnå større likhet og nærhet til han. Når han fullfører denne fasen, vil oppnåelsen nok en gang forsvinne i han og mennesket mottar igjen et nytt, korrupt ønske som han enda en gang må jobbe med ved hjelp av gruppen. Han må løfte viktigheten av målet, øke sitt ønske og knytte seg sammen med de andre sjelene. Det er slik mennesket utvikler seg.

Han tar kontinuerlig imot en ny del av Malchut, en ”ny kone”. Om han jobber for å kunne gi og ønsker å bli lik skaperen, da vil alt som skjedde tidligere slettes fullstendig i den nye tilstanden og han har ikke noe å stole på fra tidligere erfaringer. Det er virkelig et nytt nivå, ”jomfruelighet”.

Fra første del av Morgenleksjonen 20/02/2011, Writings of Rabash

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Oppfattelse, Spiritualitet - Inga kommentarer →