Inlägg i kategori 'Spiritualitet'

Hvorfor kabbala ble holdt hemmelig

Spørsmål: Hvorfor holdt kabbalistene læren om kabbala hemmelig så lenge om det er slik at de som ikke er klar for den likevel ikke kan bruke den?

Svar: Vitenskapen om kabbala var tilgjengelig for alle som ønsket å studere den helt til tempelets fall. Tempelets fall var fallet av den spirituelle følelsen i menneskene fra Israel.

På samme måte som det er farlig å avdekke vanlig vitenskap til egoister som mangler det riktige synet på virkeligheten og dens mening, siden det å avsløre kunnskapen til dem vil gi dem våpen som kan skade både dem selv og andre, ble også mennesker som falt fra nivået til det spirituelle nivået med broderlig kjærlighet og ned i det ubegrunnede hatet nektet å studere vitenskapen kabbala. De kunne tross alt ha brukt den på feil måte og blitt forvirret.

De hadde ikke mulighet for å bruke den når de først hadde falt ned til det egoistiske ønsket som begynte å spire. De måtte først bli viklet inn i ønskene i denne virkeligheten, og stupe ned i mørket for å blande seg med ønskene til alle menneskene. Dette var faktisk meningen med at nasjonen Israel gikk i eksil.

Å avsløre læren om kabbala på den tiden ville ha vært imot dens hensikt. Menneskene falt fra det spirituelle nivået og mistet denne kunnskapen nettopp for å kunne leve på det samme nivået som alle de andre nasjonene. Helt til middelalderen tok slutt levde menneskene fra Israel og alle andre nasjoner et veldig enkelt og primitivt liv. Det var en tid der gjensidig inkludering rådet.

Til tross for at menneskene fra Israel mistet sitt spirituelle nivå, ble den høye, indre ånden værende i dem, og det var mange vismenn (kabbalister) og mennesker som forstod meningen med skapelsen. Det var ikke en tilstand med total glemsel der menneskene ikke forsto meningen med livet, slik vi ser i dag.

Dette fallet skjedde i løpet av de siste 100 til 150 årene, men før det var det ikke et eneste menneske blant menneskene fra Israel som ikke visste hva han levde for. Dette gjorde at de holdt ut alle årene i eksil, og ikke mistet seg selv til tross for alle forfølgelsene, granskingene og utryddelsene. Det er tross alt ikke en blind tro: De følte og visste at det fantes en mening.

Læren om kabbala måtte holdes hemmelig for menneskene fra Israel nettopp fordi de måtte blande seg med ønskene til andre nasjoner og fullføre eksilperioden. Det var derfor kabbalistene skjulte den, distanserte menneskene fra den og skremte dem slik at den ikke forvirret dem og ga dem tid til korrigere det som trengte å bli korrigert.

Det var på denne måten de utførte korreksjonen på den tiden. Vi kan ikke se den indre utviklingen som foregikk inni dem. I milliarder av år har materien utviklet seg på en ubevisst måte, men vi kan ikke forstå prosessen i sin helhet med våre begrensede hjerner. Om vi opprettholder dette synet på virkeligheten, kan vi ikke rettferdiggjøre noe innenfor det. Dersom vi ønsker å forstå noe som helst, må vi først avdekke hele bildet.

Fra del fire av Morgenleksjonen 16/02/2011, “Introduction to the Book, Panim Meirot uMasbirot”

En nybegynners første spørsmål

Spørsmål: Hva er skaperen?

Svar: Skaperen er den øvre kraften som kontrollerer og setter hele systemet i gang. Vi avdekker han i den grad vi oppnår likhet med dette helhetlige systemet. I den grad vi oppnår likhet med skaperen, den generelle styringskraften, knytter vi oss til han og blir like evige og perfekte som han.

Det er dette nivået hvert eneste menneske før eller senere må oppnå, om ikke nå med det samme. Hvert eneste menneske må bli bevisst på dette felles systemet og oppnå skaperen.

Spørsmål: Finnes det engler i den spirituelle virkeligheten?

Svar: Engler er krefter. ”Engel” (Malach) kommer fra ordet Malchut, kraft.

Spørsmål: Hva er Sefirot?

Svar: Sefirot er bestemte egenskaper som finnes i hver eneste sjel, men i ulike kombinasjoner. Dette utgjør alle forskjellene som finnes mellom oss.

 Spørsmål:Hva er ”korreksjon”?

Svar: Korreksjon er tilpasning av vårt syn, vår oppfattelse og forståelse slik at vi blir i stand til å se hvordan verden egentlig er knyttet sammen. Naturen er global og helhetlig. Den deler seg ikke opp i ulike deler, slik vi er vant til å dele den inn i biologi, zoologi, botanikk, geografi og så videre.

Naturen omfatter alt. Det er det vanlige bildet. Korreksjon er min nylig oppnådde mulighet for å se alt samlet til ett bilde, og jeg trer selv inn i det sammen med alle andre. Det er derfor holistisk medisin er så populær i våre dager siden den har en tilnærmingsmåte til hele organismen og verden generelt som én helhet.

Spørsmål: Hva er en sjel?

Svar: En sjel er den delen av det evige systemet som vi oppnår. Vi blir inkludert i dette systemet gjennom 125 nivåer, helt til vi smelter sammen med hele systemet generelt sett. Hvert menneske må løfte seg oppover alle de 125 nivåene.

Vi har igjen nesten 230 år (helt til utgangen av de 6000 årene) for å fullføre vår korreksjon, for å avdekke den globale, helhetlige virkeligheten og for å bli fullstendig integrert i den. Vi kan likevel gjøre dette tidligere.

Spørsmål: Hva er ”reinkarnasjon”?

Svar: Et menneske som ikke har fullført korreksjonen med å integrere seg inn i det samlede, globale systemet vil fortsatt bli reinkarnert for å fortsette sin korreksjon, helt til han til slutt ikke vil være en del av systemet og vi alle sprer oss utover hele systemet. Vi vil fortsatt bli reinkarnert i denne virkeligheten helt til vi korrigerer oss selv på denne måten.

Fra min leksjon i Paris 1/2/11

Overnaturlige evner

Spørsmål: Finnes det overnaturlige krefter i vår virkelighet?

Svar: Det naturlige og overnaturlige måles av mennesket i henhold til hans natur og utviklingsnivå. Om et mennesket som for eksempel levde for 500 år siden fikk se et fly, ville han bli skremt av å se denne metallfuglen som fløy gjennom luften uten en gang å bevege vingene!

Det overnaturlige representerer ikke noe annet enn det som er mer mektig enn meg selv. Akkurat nå er det noe som styrer meg, men i morgen vil jeg klare å ha kontroll selv. Overnaturlig står for noe som er ”over min natur”, noe som jeg aldri vil kunne oppnå på en naturlig måte.

Naturen i vår virkelighet er fullstendig egoistisk. Det er ønsket om å ta imot nytelse fra alt mulig, om å komme nærmere ting som gir oss fordeler og som leder oss bort fra skadelige ting. Den motsatte naturen: giverkraft og kjærlighet, er over dette nivået.

Giverkraft og kjærlighet er større enn vår natur siden de ikke har den begrensingen som forståelse kun for ens egen individuelle nytelse har. Disse kreftene kan kun bli aktivert på vilkår av at du oppnår dem ved å løfte din egen natur slik at du trer inn i den motsatte naturen. Da vil du få et annerledes syn på virkeligheten, som det står skrevet: ”Jeg så en omvendt verden”. Denne virkeligheten er ikke begrenset av tid, rom eller bevegelse. Den er uendelig og i balanse, uten sammenstøt eller grenser. Så snart du oppnår den, eksisterer du i den.

Vi føler ikke denne virkeligheten nå siden vi har motsatte egenskaper. De som har oppnådd disse egenskapene over sin natur, opplever den. Du kan si at disse menneskene, som kalles kabbalister, har overnaturlige evner.

Fra programmet “Ask the Kabbalist” 23/06/10

Da vil du huske alt du har lært

Når du tar imot spirituell oppnåelse, vil du aller først begynne å kjenne et spesielt spirituelt fenomen inni ønsket ditt. Plutselig vil du forstå hva det kalles og hva dette er.

Deretter vil du straks begynne å forstå hva bøkene snakker om, og du vil huske at du leste om dette eller studerte det en gang. Du vil umiddelbart huske alt som dreier seg om dette spirituelle fenomenet som akkurat nå har blitt avdekket i deg.

Alt vil knytte seg sammen inni deg – ordene som gir navn til alt dette, forståelsen av denne spirituelle tilstanden, minnet om hvor det står skrevet, og når du studerte det. Alt dette vil bli klart for deg, og vil knyttes sammen med det spirituelle fenomenet som du nå avdekker og føler.

Den første følelsen, oppnåelsen, må likevel komme til deg – uten ord! Deretter vil du umiddelbart etterpå få klarhet i ordene, definisjonene og tilknytningene i den grad du er klar for det.

Fra del fire av Morgenleksjonen 10/02/2011, ”The Essence of the Wisdom of Kabbalah”

Hvem vil hjelpe meg?


Shamati #1, “Det finnes ingen andre enn han”. Ikke nok med at han ikke utvikler seg i sitt [spirituelle] arbeid [og heller ikke ser noen klaring fremover], men [det virker for han som om] han faller tilbake, det vil at si han mangler styrke til å observere [skaperens vilje] selv ”for sin egen del”, [mens det er skaperen som dytter han fremover].

Vi skaper ikke et ekte egoistisk ønske som er i stand til å overkomme alt mulig. Istedenfor begynner vi å oppleve svakhet, likegyldighet og vi handler som på autopilot. ”La det som skjer, skje”. Vi følger bare strømmen. Noen ganger virker ting litt bedre, og andre ganger litt verre.

Bare ved virkelig å overkomme alle utfordringene, over fornuft, kan han [utvikle seg videre]. Hva betyr ” å virkelig overkomme over fornuft”?  Det er når man på tross av sine ønsker og tanker, uten å ha noen anlegg for å gjøre det, begynner å knytte seg opp til læreren, gruppen og bøkene. Samlet sett kaller vi dette ”miljøet” eller omgivelsene.

Selv når dette er tilfelle, når han begynner å knytte seg til dem, blir han fortsatt kastet rundt, opp og ned og i forhold til læreren, gruppen og kildene eller bøkene. Noen ganger ønsker han dette, andre ganger ikke. Noen ganger tror han på det, og andre ganger ikke. Noen ganger er han trøtt og lei av det hele, og andre ganger streber han videre framover, og slik fortsetter det videre.

Når problemene tårner seg opp, vil mennesket føle at det er ikke finnes noe som er spennende eller spesielt på hans vei, og det er ingenting som motiverer han til å fortsette. Det finnes ingen gnist, ingenting som gjør at det er verdt å gi opp en karriere, suksess eller sitt liv for dette.

Som et resultat av dette, faller mennesket. Hans fall er seriøst, ekte, dypt og ganske langvarig. Da kommer han frem til den endelige konklusjonen om at det ikke er gruppen, læreren, bøkene eller innsatsen som vil få han ut av denne tilstanden – ingenting vil hjelpe han i denne virkeligheten bortsett fra den eneste styrende kraften, skaperen.

Hver gang mennesket faller og reiser seg igjen, går han gjennom alle de forskjellige tilstandene som han må oppleve for at han skal føle en total og absolutt avhengighet til skaperen, og ingen andre. Se for deg hvor mye mennesket må bli slått fra alle kanter, ristet, dyttet vekk og trukket tilbake igjen, for å bli vist eksistensen av et enormt antall krefter og ulike årsaker til hans tilstander, slik at han til slutt vil bli overbevist om at det ikke finnes noe bortsett fra én eneste kraft. Hvis dette ikke hjelper meg, da vil ingenting hjelpe. Den vil kun komme for å redde meg om jeg ber om det.

Da oppstår følgende behov i mennesket: Et behov for at skaperen virkelig må hjelpe han. Oppbyggingen av denne bønnen er heller ikke enkel. Det skjer ikke i løpet av et øyeblikk, men de oppstår gradvis i mennesket, uttrykkes på en levende måte, voldsomt og vedvarende. Det er akkurat som et barn som forlanger det han ønsker, uansett hva som må til for å oppnå det – bare gi han det han vil ha, for du kan ikke overbevise han på noen annen måte. Det er en slik tilstand vi må nå. I en slik tilstand vil skaperen virkelig hjelpe oss.

Bare de menneskene som virkelig ønsker å komme nær skaperen, vil ikke ta til takke med litt, da det vil være det samme som at de forblir som følelsesløse barn. De får derfor hjelp ovenfra slik at de ikke skal kunne si at de har alt, og lure på om de trenger noe mer.

Fra leksjon 4, Berlin-kongressen 29/01/2011

Vær glad for ondskapen som avdekkes i deg

Spørsmål: Jeg vil gjerne vite: Hvor holder den onde tilbøyeligheten til inni meg? Er det i hjertet eller i egoet? Hvordan kan jeg finne det slik at jeg kan kvitte meg med det?

Svar: Baal HaSulam skriver at han gledet seg over hver eneste avdekking av nye, onde egenskaper inni seg siden de ikke er nye, men holder seg skjult inni mennesket, og det er ikke kjent når all vår ondskap vil avdekkes inni oss, det vil si den ondskapen som til nå ikke har blitt avdekket.

Det er helt sikkert at vi vil oppleve de øyeblikkene når ondskapen blir avdekket som ubehagelige. Mennesket begynner å tære på seg selv siden han er uenig dette og ikke ønsker det. Dette tilnærmingsmåten må også korrigeres.

Sant å si må vi bare være glade når ondskapen avdekkes, men ikke som masochister. Om denne ondskapen når det nødvendige nivået, vil mennesket eksplodere og produsere et slikt indre rop. En så sterk følelse vil dukke opp i hans hjerte at han vil få en avdekking ovenfra.

I henhold til hjertet sitt kommer han ut til de andre menneskene og begynner å føle den spirituelle virkeligheten, virkeligheten som ikke kan føles inni deg men kun gjennom ønskene til andre mennesker. Dette er en god følelse. Da opplever mennesket hvert eneste øyeblikk som et stort eventyr der hans ønsker og intensjoner begynner å åpne opp virkeligheten for han.

Fra leksjon i ”Kabbalah L’Am”- hallen 21/12/2010

Hva gir kabbala menneskene?

Spørsmål: Hva fokuserer kabbala på, og hva kan læren gi et menneske?

Svar: Når barndommen tar slutt, åpnes menneskets øyne gradvis og han befinner seg i en spesiell virkelighet. Det er mulig å leve i den uten å ofre den så mye som en tanke: å bare leve ”slik som alle andre”, å se på andre. Det er likevel mulig at mennesket ønsker å forstå litt mer av livet. Alt er avhengig av menneskets interne behov, behovene som presser han.

Mennesket ønsker å avdekke virkeligheten rundt han: rommet hans når han er liten, deretter hagen, byen, landet, verden, planeten, og deretter går han videre ut i rommet. Til slutt forstår han at alle disse forsøkene ikke gir han noen tilfredsstillelse.

I dag har menneskene til og med mistet interessen for videre utforsking av rommet. Det eneste som er igjen av dette er den merkantile bruken for å styre mobiltelefoner via satellitter og spionasje. Vi lar oss ikke lenger inspirere av romferder til galakser langt, langt borte. Menneskets interne ønske har endret seg, og streber ikke lenger mot lange, kosmiske distanser, men heller motsatt: Det streber mot noe inni seg.

Derfor blir spørsmålet: Hvor kom dette fra og hvorfor? For første gang i den menneskelige historien prøver vi ikke bare å gjøre ”mer”, men vi ønsker først og fremst å forstå: Hvorfor skal vi gjøre det? Dette er et spørsmål om våre røtter: Hvor kommer alt fra? Hvor bringer det meg?

År etter år blir det mer og mer vanskelig for mennesker å selge noe nytt, og det er fordi de allerede er mettet på alt. Dette betyr ikke at de ikke har ønsker, men at du helt enkelt ikke kan gi dem det de ønsker! Det er derfor de blir sittende igjen, utilfredse, desillusjonerte og begynner å ta narkotiske stoffer for å kunne glemme det hele.

De trenger et svar på hva som er meningen med livet, og ikke bare på hvordan man kan leve et velfødt, komfortabelt liv for en selv, på en måte som er behagelig for den animalske kroppen.

Dette kan til og med observeres innen motebransjen, der alt har blitt mye friere og enklere etter hvert. Det viser at mennesket befrir seg fra materielle verdier siden han ikke lenger ser verdi eller tilfredsstillelse i dette. Han ønsker rett og slett å føle seg komfortabel og ikke føle en mangel av noe materielt, uten å ha et overdrevent fokus på det eller å måtte ta vare på det.

Dette er hele forskjellen. Jeg trenger en bil, et hus og tusen andre forskjellige ting for å kunne leve komfortabelt. Dette er ikke interessant for meg i seg selv. Jeg ønsker kun å gjøre det behagelig for meg selv, men jeg har egentlig ikke behov for noe. Det gjør livet mitt lettere, og det er bra, men dette er ikke et mål i seg selv. Jeg ønsker å oppdage noe annet, noe høyere.

Det er her et indre spørsmål dukker opp vedrørende meningen med livet. Mennesket kan ikke lenger finne hjelp innen teknologisk utvikling, vitenskap, filosofi eller psykologi, ingenting vil klare å besvare dette spørsmålet. Det er fordi dette er et spørsmål om hans røtter: Hvor kommer jeg fra? Har jeg en høyere mening utenom dette animalske livet?

Jeg har allerede slitt ut dette livet, men hva annet kan jeg få? Nok en supermoderne leke eller ett fjernsyn til? Du kan drømme om hvilken som helst underholdning, men alt kommer fra et nivå som jeg ikke lenger er interessert i. Jeg har ikke skylden for dette! Inni meg finnes det spørsmål som blir vekket opp og som tilhører et annet nivå.

Fra del fire av Morgenleksjonen 24/01/2011, ”The Essence of the Wisdom of Kabbalah”

Sannhetsøyeblikk

Spørsmål: Hvordan takker jeg skaperen for små spirituelle avdekkinger?

Svar: De vil øyeblikkelig oppnå stor verdi i mennesket siden dette aldri har skjedd han før. Jeg har aldri tidligere løftet meg over meg selv, men nå føler jeg at jeg har løftet meg over egoismen min, og anser dette som en ekte skatt.

Hvor kommer denne holdningen fra? Fra lyset. Det er helt klart at det ikke er jeg som gjør den korrekte analysen. Når jeg opplever en opptur foretrekker jeg å holde meg til sannheten, noe som er en naturlig reaksjon på denne opplevelsen.

Fra første del av Morgenleksjonen 23/01/2011, Writings of Rabash

Et nettspill med skaperen

Når vi studerer universet, ser vi at naturen og vår virkelighet er skjult for oss. Vi har avdekket virkeligheten over en periode på flere tusen år, fra generasjon til generasjon, og vi blir mer og mer vant til den.

Skaperen er den alminnelige kraften i naturen, og derfor vil vi ha behov for mer tid for å oppnå han. Hvorfor er virkeligheten skjult for oss? Hvorfor skjuler skaperen seg for oss?

Han er tross alt ikke som naturlovene som tilpasser seg han: det uorganiske, organiske og bevegelige utviklingsnivået eller det menneskelige nivået. Han er den alminnelige loven som inneholder tanken, samt begynnelsen og slutten på universet. Alt finnes i han. Hvorfor skapte han alt dette for så å holde det skjult for oss?

Hva er så spesielt ved at vi selv oppnår hans avdekking, og ber han om hjelp for å oppnå dette? Hva slags spill er dette? Han skjuler seg for oss, og vi må lide over en periode på flere tusen år for å oppnå utvikling som leder oss til spørsmålet. ”Hvorfor er skaperen skjult?” Kun da blir læren om kabbala, metoden for å avdekke han, avslørt. Hva oppnår vi med dette? Vil vi avdekke han, og hva vil i så fall skje etterpå?

Mennesker sier at vi da vil bli lykkelige siden skaperen er god og gjør godt, og vi vil leve i kjærlighet over all lidelsen så snart vi klarer å avdekke han. Om skaperen er kraften med uendelig kjærlighet, den givende kraften, hvorfor skapte han oss da så ulykkelige og simple? Hvorfor må vi jobbe så hardt for å komme til han som elsker oss?

Vi ser at alt er slik også i denne virkeligheten. Menneskene som har vært gjennom ulike problemer på sin vei for å oppnå kjærlighet, samhold og avdekking, setter pris på dette. De føler hvordan de har hatt nytte av og oppdaget noe større, bedre og viktigere.

Vi ser også at alle mennesker i vår verden i hovedsak ønsker å bli elsket slik som han er. Slike forhold kan likevel ikke eksistere mellom oss. Kun en mor opplever disse følelsene ovenfor sitt barn, og dette kjærligheten er fysisk og animalsk. Den må komme til moren fra naturen, og den tvinger henne til å elske sitt barn, gi han liv, forsørge han og legge til rette for at han skal kunne utvikle seg.

Dette er det eneste unntaket. Siden vi ikke elsker andre mennesker som de er, ønsker vi å få bevis for hvordan de kan være nyttige for oss. Alt dette hjelper oss til å forstå, i det minste litt, hvorfor skaperen må benytte seg av dette spillet (skjultheten).

Han ønsker at vi skal komme til denne kjærligheten uten å forvente at vi skal kunne dra fordeler av det. Akkurat slik vi ønsker å bli elsket for den vi er, vil han også bli elsket som han er uten at vi skal forvente at dette gir oss personlige fordeler. Det er derfor vi ikke vil klare å forstå hvordan vi kan begynne å etablere en tilknytning til han før vi befrir oss fra vårt ego.

Det første vi må gjøre for å kunne utvikle følelsen av skaperen inni oss, er å reise oss over vår natur. Vi må med andre ord heve oss over personlige interesser, over ”Hvordan kan jeg dra nytte av dette?”

Dette vil kun være mulig når jeg klarer å fri meg helt fra det, som om jeg ikke eksisterer, som om jeg var helt uavhengig og objektiv, og i stand til å se og bedømme ting på denne måten. Fra det øyeblikket vil jeg begynne å forstå skaperen, den givende kraften, godhetens kraft.

Om han ellers skulle ha avdekket seg selv, ville jeg komme til han fordi det ville vært en fordel for meg. Det er derfor slik at om jeg skulle ha følt at han kun fremkaller kjærlighet, sikkerhet, god helse og lykke, ville jeg bli tvunget til å elske han fordi han er kilden til alt som er godt. Denne kjærligheten vil være obligatorisk og avhengighetsskapende.

Det er derfor jeg må beskytte meg selv med et filter, en restriksjon og min anti-natur, og for å fri meg fra mitt eget ego. Da vil vi begge bli bærere av uendelig og ren kjærlighet uten personlige fordeler, og vi vil begynne å forstå at det ikke er skaperen som skjuler seg for mennesket, men mennesket som skjuler han med sitt ego.

Fra introduksjonsleksjonen 14/12/10, ”Why the Creator is Hidden” 

Hennes majestet Den givende kraften

Spørsmål: Hvem eller hva er ”lyset som endrer”? Er det skaperen?

Svar: Lyset, skaperen og den øvre kraften er alle det samme, én helhet: den helhetlige giverkraften som styrer virkeligheten, den enorme sfæren som vi alle befinner oss innenfor. I dag holder den ustanselig på å jobbe over oss, og påvirker oss med sin kunnskap.

Den blir sett på som naturen eller skaperen siden den numeriske likheten  (Gematria) mellom disse to ordene på hebraisk er den samme, og utstrålingen som kommer fra den blir definert som det øvre lyset eller den givende kraften.

Fra introduksjonsleksjonen i Netanya 12/12/10