Hele den uorganiske, organiske, bevegelige og kommuniserende naturen forener seg for å gå en øvre kraft i møte, en kraft som gir liv og som styrer alt. Vi er alle deler av en plan. Dette er hovedårsaken til at vår verden er global, og til at alle delene her er knyttet sammen til én helhet. Alt er tross alt styrt av én kraft, og vi er alle knyttet sammen gjennom den. Til og med handlinger som finner sted på helt isolerte steder av jordkloden er også knyttet sammen gjennom den felles kraften i naturen.

En direkte sammenknytning eksisterer ikke, og vi kan derfor ikke finne den siden vi kun ser konsekvenser, uttrykk for den helhetlige tilknytningen mellom alle delene av universet. Tilknytningen i seg selv renner gjennom denne øvre kraften, det eneste som styrer oss. Det er derfor vi kun kan forstå virkeligheten gjennom å avdekke denne ene styrende kraften.

Siden kroppen kun har én hjerne som alle organene og kroppsdelene er knyttet til, er alt knyttet opp til hjernen og styrt av denne. Slik er vi også knyttet opp til en øvre kraft som finnes i naturen, klok og snill, som styrer alt og som kalles ”én” skaper.

Om det ikke var for denne øvre kraften, ville vi ikke hatt noe til felles. I disse dager, om dens kraft kommer nedover og nærmer seg oss, vil vi begynne å føle at vi er ”knyttet sammen” med hverandre og at dette er mot vår vilje. Vi føler ikke kraften i seg selv, men heller resultatet av dens tilnærming til oss, og den uttrykkes gjennom vår stadig sterkere avhengighet til hverandre og naturen.

Dette er et problem for oss siden vi ikke ønsker å være bundet. Vi trodde at vi i den materielle virkeligheten ville oppnå en uavhengighet av naturen, og vi håpet på at vårt hjem med et fullt kjøleskap, mat som er oppvarmet av mikrobølger, kunstig klima og en virtuell samhørighet med verden via internett, ville beskytte oss helt mot naturen.

Vi føler likevel at vi er mer og mer avhengige av naturen siden den (skaperen) stadig kommer nærmere oss. Om vi anerkjenner denne viktigheten av hans tilnærming og avdekking, ved at vi selv velger å nærme oss han, vil vi klare å se på tilknytningen til andre mennesker som en mulighet for å komme skaperen i møte på halvveien. Snu mulighetene om til målet, og målet om til muligheter.

Nå som skaperen kommer nærmere, opplever vi dette som en negativ følelse. La oss snu dette! Når han nærmer seg, føler vi hvor sterkt vi blir presset mot hverandre. La oss derfor knytte oss så tett sammen av egen fri vilje at han kan komme nedover, rett inn i oss og fylle oss!

Fra del fire av Morgenleksjonen 13/01/11, ”The Quality of the Hidden Wisdom – in General”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Krise, Spiritualitet - Inga kommentarer →

Det overordnede begrepet slår fast at skaperen er Én, Enestående og Samlet. Hele skapelsen ble skapt av én eneste øvre kraft som er til stede i alle tilstandene. Den eksisterte før skapningen ble et individ, eksisterer sammen med den og vil fortsatt eksistere etter at skapningen ikke finnes lenger.

Vi kan diskutere dette fra ulike synspunkter, og det viser bare vår mangel på perfeksjon. Vi definerer den som Én, Enestående og Samlet, men ulike definisjoner av den øvre kraften, skaperen, eksisterer kun i forhold til oss.

• Én betyr at det ikke finnes noen andre krefter som kan styre universet, som det står skrevet: ”Det finnes ingen andre enn han”.
• Enestående betyr at han er samlet i alle sine handlinger, og ikke har noen annen intensjon.
• Samlet betyr at selv om hans handlinger til tider virker irrelevante og motsatte, er dette kun fordi vi alle eksisterer i ulike tilstander som er motsatte av han. Derfor har vi alle ulike oppfattelser, som det står skrevet: ”Alle dømmer i henhold til sine egne feil”. Så lenge vi fortsetter å korrigere oss, vil alle disse ulike tilstandene og egenskapene til slutt smelte sammen som ett begrep.

 ”Én” betyr perfeksjon. Om det finnes to, vil de uansett være noe ulike og den ene vil mangle den andres egenskaper, mens de sammen vil utfylle hverandre. Om det i stedet for to var én million, ville hver og en av dem være enda mindre fullkommen siden man da kun har en milliondel av perfeksjon og mangler de andre 999,999,999 delene.

Om vi sier at det kun finnes én, betyr dette at alt er i han. Jeg tror derimot ikke at han har alt siden jeg er motsatt av han, og det betyr at problemet ligger i meg og ikke i han.

Dersom han er én og alt er i han, har det ingen betydning hvordan jeg ser på han: som god eller ond, lys eller mørk, kald eller varm. Jeg må forstå at disse motsatte egenskapene ikke er i han. Han er verken god eller ond, disse motsatte begrepene finnes kun i min egen oppfattelse.

Om jeg sa at skaperen alltid er god, utgjør heller ikke dette definisjonen av ”én”. ”Én” betyr at verken godt eller ondt eksisterer i han. Det er jeg som dømmer hans uttrykk i forhold til meg. I mellomtiden er han én, noe helt abstrakt, utenfor det som til og med kalles godt.

Mennesket blir inspirert av meningen av ”Én”, det er perfekt renhet og følelsen av oppnåelse. I denne ”Én” smelter hjertet og sinnet sammen til én helhet.

Fra del fire av Morgenleksjonen 13/01/11, ”The Wisdom of Kabbalah and Philosophy”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Spiritualitet - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva er lyset Hassadim, og hvordan kan vi trekke det til oss?

Svar: Når jeg dyrker punktet mitt i hjertet med hjelp av det omsluttende lyset som endrer, blir dette min bakgrunn for å kunne gi til skaperen. Jeg oppnår denne evnen. Lyset Hassadim frigjør meg fra egoismen, og jeg hever meg over den. Det er som om jeg fikk en luftballong som løfter meg opp fra bakken, og som gjør at jeg kan fly!

Lyset Hassadim er Binas lys, frihetens lys. Jeg frigjør meg fra mitt egoistiske ønske, som om jeg flykter fra Egypts slaveri og blir fri fra styret til mitt ego. Jeg hever meg over det, og det tynger meg ikke lenger. Jeg er ikke lenger bundet av noen egoistiske egenskaper som får meg til å stjele, lyve og forråde. Jeg trekker meg bort fra alt som har med det å gjøre og blir fri, som om jeg ser hele verden og meg selv ovenfra, svevende oppi luften. Det er denne friheten lyset Hassadim gir oss.

Lyset Hassadim utvikler seg mer horisontalt enn vertikalt, siden det ikke er avhenging av nivået til ønsket. Det er som en ”sjenerøs sjel”: ”Her er jeg, klar til å gi til alle, uten å bli styrt av mitt ønske om å få. Ta alt jeg har, det gjør meg ingenting! Jeg er knyttet sammen med skaperen, jeg har oppnådd samhørighet med han og føler ikke noen restriksjoner fra egoismen min. Den har ingen makt over meg lengre.”

Om mennesket tar steget ut av sin egoisme i så stor grad, mens han løftes av lyset Hassadim, frigjør han seg selv fra dødsengelen, og hever seg over den.

Fra del tre av Morgenleksjonen 7/1/11, ”Explanation of the Article, ’Preface to the Wisdom of Kabbalah’”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva betyr det å gjøre en innsats mens man leser boken Zohar?

Svar: Når vi leser Zohar, må vi identifisere oss med bokens fortelling så mye som mulig. Zohar snakker om å bli løftet oppover de spirituelle nivåene, om kvalitetene som mennesket må ha for å kunne oppnå og bli værende på disse nivåene.

Vi ønsker å oppnå disse nivåene for at de skal kunne avdekkes i oss. Hva ønsker jeg å fylles med mens jeg leser Zohar? Hva er alle disse kvalitetene som jeg leser om, som for eksempel HaGaT, NeHY, Tifferet og Malchut? Hva skal jeg identifisere meg med?

Dette kalles et ønske om å vite hva jeg studerer, det vil si å knytte meg til det. Det er slik vi vekker lyset fra disse høye tilstandene, og sørger for at det påvirker oss.

Fra del to av Morgenleksjonen 09/01/11, The Zohar

Kategori: Bønn, Den daglige kabbalaleksjonen, Intensjon, Spiritualitet, Spørsmål og svar, Zohar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva var det siste du gjorde før skaperen svarte deg? Hvilke handlinger utførte du før du krysset grensen over til Machsom?

Svar: Dette er et helt feil spørsmål siden dette er noe som skjer helt uventet. Det som påvirker at det skjer, er summen av alle dine ulike anstrengelser, i tillegg til noe som du ikke en gang vet om. Kun etterpå, når du skiller ut den ”assorterte samlingen”, vil du begynne å forstå at alt du gjennomgikk var nødvendig for at du skulle oppnå det som du gjorde.

Så lenge det uendelige resultatet av alle anstrengelsene ikke er avdekket for deg, vet du heller ikke hvor mye som står igjen. Det er derfor det er umulig å si at noen konkrete handlinger ledet deg til fullførelsen.

Spørsmål: Hva var spesielt med dine anstrengelser?

Svar: Jeg tror ikke det var noe annet enn tålmodighet, iherdighet og utholdenhet (i tillegg til bekymringene og alt som dette medfører, selvsagt). Baal HaSulam skriver om dette i det berømte eksempelet i ”Introduction to Talmus Eser Sefirot”, avsnitt 133: Kun heltene blant dem, de som beholdt tålmodigheten, overvant vaktene og åpnet porten. De ble umiddelbart belønnet gjennom synet av Kongens ansikt…

Hvem er en helt? Det er et menneske som har nok tålmodighet, som gjorde alt han kunne for ikke å komme bort fra veien.

Fra første del av Morgenleksjonen 09/01/11, Writings of Rabash

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Om skaperen ønsker å lede oss mot likhet i form med han, hvordan kan han da vekke følelsen av hans mektighet i oss, verdien av den givende egenskapen, slik at vi vil få et ønske om å bytte vår eksistenstilstand mot hans? Han har ikke mye valg, og vi blir tvunget til å løfte oss oppover med små skritt mens vi alltid gjør forsøk på å velge en mer opphøyd grad som befinner seg over vår nåværende tilstand.

På grunn av dette kan ikke skaperen avdekke sin kjærlighet til oss! Om kjærligheten ble avdekket, ville den øyeblikkelig ha ødelagt hele stigen av spirituelle nivåer og alt som skiller dem.

Et barn er det viktigste i en familie, krever konstant oppmerksomhet fra sine foreldre og tar for gitt at de lever kun for han. Han utnytter deres kjærlighet. Når han derimot kommer på besøk til andre, oppfører han seg helt annerledes: Han vil ikke kreve det samme som hjemme, og han vil være sjenert og redd. Hjemme har han verken skam eller frykt.

Om skaperen skulle avsløre sin kjærlighet til oss, ville vi, akkurat som bortskjemte barn, aldri klare å sette pris på hans storhet og løfte oss opp til han. I denne virkeligheten blir vi drevet av det naturlige instinktet som presser oss til å vokse og utvikle oss. I den spirituelle virkeligheten eksisterer ikke dette dyriske instinktet. Vi må utvikle slike ønsker selv.

Om skaperen avdekket seg selv som en som elsket, ville vi ignorere han totalt. Han må derfor skjule seg for å kunne gi oss en mulighet til å utvikle oss, og til å sette pris på all hans prakt i mørket. I lyset vil vi ikke klare å gjøre det.

Det er nettopp dette de urene kreftene (Klipot) klager på: De vil gjerne oppdage skaperen før de tar imot filteret. I slike tilfeller har vi ingen sjanse til å oppnå den givende kraften i det hele tatt.

Fra del fire av Morgenleksjonen 3/1/11, ”The Wisdom of Kabbalah and Philosophy”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Kjærlighet, Spiritualitet - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvordan skal mennesket klare å velge den givende kraften i stedet for å ta imot?

Svar: For det første krever dette forberedelse fra hans side. Han må ha et ønske om at dette skal skje. Selv om han mister retningen fordi skaperen prøver å øke hans egoistiske ønske og sender han fremmede tanker, vil forberedelsen han gjorde på forhånd fremdeles gjøre jobben sin.

For det andre må man sette av tid til å studere og utføre handlinger som er relatert til det å gi. Dette vil også gi han krefter til å komme seg tilbake på den rette veien.

For det tredje må mennesket motivere sine omgivelser til å gi og oppnå gjensidig garanti slik at ikke en eneste av vennene skal slutte å tenke på det, men alltid strebe mot å løfte seg over fornuft og egoisme. Den konstante, felles tanken i gruppen er den sikreste garantien man kan ha.

Det står skrevet: ”Gjør alt som står i din kraft”. Til slutt vil våre felles krefter vekke lyset som endrer. Mennesket må forstå at det er nødvendig å presse skaperen til å gi han lyset. Skaperen øker konstant hans egoistiske ønske, og av og til vekker han mennesket med det givende ønsket, lyset, for å kunne tenne hans indre gnist som han igjen må ta med tilbake til gruppen. Dette kan likevel kun skje noen ganger, og vi må ikke vente på at det skal skje siden denne type oppvekking er knyttet til en veldig ubehagelig kalkulasjon.

Det er fordi skaperen ikke kan gi deg et givende ønske ”gratis”. Så om du sitter og venter på det, vil du måtte gjennomgå lidelse og betale tilbake støtten med full styrke. På den andre siden kan du spørre om det på forhånd i henhold til prinsippet ”Snu deg mot meg, og jeg vil gi det til deg”. Du kan spørre skaperen om givende krefter og deretter betale for dem.

Fra første del av Morgenleksjonen 4/1/11, Writings of Rabash

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Hele menneskeheten bortsett fra kabbalistene er angivelig på leting etter å oppnå spiritualitet, skaperen. Dette gjelder selv de verdslige som ikke har noe med spiritualitet å gjøre, og som lever et enkelt, animalistisk liv.

Om du ser litt nøyere etter, vil alle handlingene deres fortelle deg at de også leter etter noe. Alle leter på sin egen måte, gjennom kultur, musikk og litteratur. De behandler disse tingene som om de er noe guddommelig, opphøyet, fantastisk og evig. Det samme gjelder måten de ser på vitenskap.

Letingen etter vitenskapelige svar er også en tilbedelse av andre guder fordi menneskene prøver å oppnå spiritualitet gjennom vitenskapen, ved å prøve å finne ut av hva som er skjult i naturen. De leter på det nivået som deres små ønsker befinner seg på.

De er likevel ikke bevisst på hva de gjør. Sannheten er at utenom sitt animalistiske liv, leter menneskeheten kun etter spiritualitet. Menneskene vet bare ikke om det, og fortsetter å vandre som kuer på et jorde.

Hvert eneste menneske føler at han leter på den riktige måten, i henhold til Aviut (tykkheten) i sitt ønske. Med en egoisme som er økende fra generasjon til generasjon, vil menneskets leting stadig komme nærmere læren om kabbala. Når man kommer til kabbala, begynner spørsmålene: ”Hva er meningen med livet mitt? Hva lever jeg for? Alt er bare tull, jeg ønsker å være på et annet nivå og jeg ønsker å bli kjent med skaperen, å avdekke han.”

Ønsket han ikke å avdekke spiritualitet tidligere? Før trodde han at han kunne avdekke spiritualitet ved å oppdage en ny naturlov, ved å skape nydelig kunst, litteratur eller gjennom bønner og meditasjon. Etter all denne letingen , kommer menneskene til et punkt der de bare er nødt til å oppnå skaperen i sine nye oppfattelsesorganer som nå blir avdekket. Dette er læren om kabbala.

Abraham tok slike mennesker med seg. Vi refererer ikke til mennesket som reiste av gårde til landet Canaan, men til selve ønsket om å ta imot hele menneskeheten, som ordner seg i henhold til hver enkelts tilhørighet til disse lærene. Det er nettopp dette Toraen snakker om: et globalt, universelt ønske.

Fra del fire av Morgenleksjonen 27/12/10, ”The Wisdom of Kabbalah and Philosophy”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Religion, Spiritualitet, Vitenskap - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva betyr det å oppleve lyset?

Svar: Å oppleve lyset betyr at man føler nytelse. I denne virkeligheten kan jeg glede meg over mange ting som jeg nyter eller ikke, alt etter hvilken tilstand sinnet mitt befinner seg i. Noen ganger nyter jeg å bli liggende til sengs, og ønsker ikke å stå opp for å gå til leksjonen. Andre ganger lengter jeg etter å hoppe ut av den, men de lar meg ikke stå opp og forteller meg at jeg må bli værende i sengen ennå en uke til før jeg blir helt frisk.

Dette er med andre ord ikke fullstendig nytelse, akkurat som det som er søtt, varmt eller mykt. Alt har begrensede betydninger alt etter hva som er omstendighetene rundt dem. Noen ganger gir de meg nytelse, mens de andre ganger gir meg den helt motsatte følelsen.

Felles nytelse som vi opplever i vårt gjensidige ønske om å føle nytelse (ønsket om å få) kalles ”lys”. Det er fordi lyset som eksisterte til å begynne med skapte vårt ønske, en beholder, og nå tar ønsket imot nytelse når lyset fyller den eller utfolder seg i den. Det er slik vi er skapt! Når lyset forlater ønsket, gråter det og ønsker å få det tilbake igjen. Det er slik hele skapelsen ble laget.

Skaperen ønsket likevel at du skulle ønske lyset av din egen frie vilje og ikke bare å ta imot det og nyte det. I tillegg til nytelsen som du føler, ønsker at han du skal ha en forståelse og bevissthet om lyset: Hvor kommer det fra? Hvor er dets kilde? Hvorfor skapte det deg, og hva ønsker det av deg? Det er som om lyset ønsker å vise deg: ”Se fra hvilken fjern stjerne jeg kom hit; der er alt så fantastisk og bra og jeg ønsker å ta deg med meg!”

Derfor skjuler det seg for deg, og prøver å få din oppmerksomhet gjennom flere indirekte handlinger fra alle kanter. Det leker med deg helt til du til slutt heller ønsker å vite kilden det kommer fra, enn å jakte på nytelsen som det kan gi og på tross av den nytelsen det faktisk gir.

Sannheten er at om du ønsker å komme til det, til dets ”hjem”, betyr dette at du elsker han og ikke bare nytelsene som han sender for å tilfredsstille deg. Du må elske han så mye at du er klar til å ”fly av gårde” til det stedet, den ”stjernen” der han kom fra, bare for aldri å måtte skilles fra han igjen. Du gjør det på tross av at du gir helt avkall på nytelsen, og viser han slik hvor mye du elsker han.

Fra del fire av Morgenleksjonen, 30/12/10, ”The Wisdom of Kabbalah and Philosophy”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Vi må forstå at jo mer vi prøver å nærme oss hverandre, jo mer vil hver og en av oss oppdage at han hater andre. Det er fordi hver gang jeg prøver å komme nærmere deg, oppdager jeg hvor forskjellige vi er. Jo nærmere jeg kommer deg, jo større avstand blir det til plassen som jeg kom fra, der jeg var alene.

La oss si at jeg tar et skritt nærmere deg, det vil si at jeg blir mer og mer kjent med deg. Jo mer jeg blir kjent med deg, jo mer vil hatet mitt mot deg vokse. Hvorfor? Det er fordi jeg oppnår en større forståelse av hvor ulike vi er. Det forårsaker et problem som må overkommes før vi kan utvikle oss.

Det andre problemet er at jo nærmere jeg kommer deg, jo lengre bort kommer jeg fra meg selv. For å bli kjent med deg, må jeg ta avstand fra mine egne kvaliteter og oppnå dine.

La oss si at du er en selger og jeg er en kunde. Du gir meg en pris og jeg gir deg min, og gradvis forhandler vi oss fram til et kompromiss. Jo mer jeg går i din retning, jo lengre beveger jeg meg bort fra mitt opprinnelige tilbud. Det blir mer og mer vanskelig for meg fordi jeg legger igjen min tidligere mening for komme nærmere deg. Selv om du også tar avstand fra din mening, bekymrer ikke dette meg. Jeg bekymrer meg kun for meg selv.

I den grad jeg kommer nærmere deg, oppdager jeg 1) vår ulikhet og 2) distansen fra meg selv. Derfor er det slik at jo mer vi utvikler oss og kommer nærmere skaperen, korrigeringene, jo mer vil vår Aviut, eller tykkelsen av ønsket, øke. Tungheten vi føler vil også øke proporsjonalt. Det blir mer og mer vanskelig for meg på grunn av forståelsen av at vi er forskjellige, og at jeg må bevege meg enda lengre bort fra deg.

I den grad vi utvikler oss vil vi alltid opparbeide oss flere Kelim, ønsker for korrigering, og øke dem. Vi vil plutselig oppdage ønsker som er mye større enn det vi trodde før. Det er bra fordi jeg da har noe å korrigere, og jeg har mye mer enn jeg hadde før. Tidligere tenkte jeg: ”Hvem bryr seg vel, jeg trenger kun å korrigere 10 gram”. Plutselig oppdager jeg at det ikke dreier seg om 10 gram, men 50 kilo. Ved å korrigere disse ønskene vil jeg da oppnå 50 kilo med lys.

Spørsmål: Når oppstår da korreksjon?

Svar: Korreksjon skjer når du avviser det store hatet som du føler, og ikke tar hensyn til den store avstanden du må ta fra deg selv fordi det viktigste for deg er å føle samhørighet med meg. Dette er en avvisning av oss begge. Ønsker du å leve i kjærlighet? Så vis at du elsker! Hvordan? Ved å avvise hat og ikke ta hensyn til at du må ta avstand fra deg selv. I vår virkelighet er alt enkelt: Du kjøper en ring til din brud, og hun blir din. Innen spiritualitet er denne avvisningen svært vanskelig.

Fra del to av Morgenleksjonen 20/12/10, Talmud Eser Sefirot

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →