Talmud Eser Sefirot, Volum 3, del 8, spørsmål 36: ”Place”. Tid, sted og bevegelse er praktisk talt like begreper som bestemmer relativ endring og fornyelse av form (ønsker). Når vi derimot snakker om rekkefølgen ved nedgangen gjennom nivåene, kalles dette endring av ”sted”, mens når vi snakker om årsak og virkning kalles det ”tidsrekkefølgen”.

Hvorfor er tid, sted og bevegelse praktisk talt like begreper? Det er fordi de er endringer som finner sted i våre ønsker, Kelim. Ønsket om nytelse går gjennom endringer. Hvorfor tror og føler jeg én endring som om tiden går, og en annen som endring av sted eller bevegelse? Hvorfor opplever jeg alt som skjer som endringer i tid, sted eller bevegelse?

Er ikke bevegelse et sted? Om jeg endrer sted, betyr det jo at jeg er i bevegelse. Likevel blir jeg fortalt: ”Nei, det kommer inn under en helt annen kategori”. Alle kategoriene er derimot endringer som finner sted innenfor ønsket om nytelse. Sammenlignet med hva? Kun sammenlignet med den givende kvaliteten som det har, rettere sagt i den grad det er inkludert i Bina.

Malchut kan bli inkludert i Bina i tre former som kalles tid, bevegelse og sted. De gir Malchut ulike følelser. Hvilke? Når vi snakker om rekkefølgen ved nedgangen gjennom nivåene, det vil si den suksessive endringen av tilstandene, så kalles dette endring av ”sted”, det vil si at ens nivå eller indre tilstand endrer seg. Når vi derimot snakker om årsak og virkning, om hva som skjer først og hva som skjer etterpå, det vil si at det er rekkefølgen og ikke stedet som endrer seg, kalles det ”tidsrekkefølgen”. Om vi snakker om hvilken tilstand som er til stede på hvert sted, kalles dette ”sted”.

Fra del to av Morgenleksjonen 16/12/10, Talmud Eser Sefirot

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Oppfattelse, Spiritualitet - Inga kommentarer →

Når vi vender oss mot en kabbalistisk tekst, spesielt boken Zohar, må vi forstå viktigheten av spirituell oppnåelse. Til slutt vil dette tross alt være det eneste vi ønsker: ikke kunnskap, skolevitenskap eller generell kunnskap om materie, men kun ren oppnåelse der mennesket kan avdekke skaperen. Det er dette kriteriet alt vil verdsettes etter.

På veien mot oppnåelse er det loven om likhet i form som arbeider. Den godtar ingen kompromisser. På den ene siden er mennesket fullt og helt avhengig av innflytelsen fra den øvre kraften. Ingenting annet kan hjelpe han, siden han kun trenger hjelp ovenfra. Alle som forstå dette bygger den rette handlingen.

Toraen snakker om dette mens den beskriver det egyptiske eksilet: ”Sønnene av Israel ropte ut fra arbeidet, og deres rop løftet seg opp til skaperen”. De visste med andre ord helt klart at de ikke ville oppnå noe av seg selv.

På den andre siden er det slik at spirituell framgang alltid bygges av kombinasjonen av motsetninger. Derfor må vi også delta i prosessen selv. Som et resultat av dette gjør vi kraftanstrengelser samtidig som vi er sikre på at kun et ”mirakel fra oven” vil føre oss ut av Egypt og til Israel.

Man må oppnå fortvilelse på grunn av ens egen innsats, og mennesket bør ikke prøve å unnslippe denne følelsen. Man må i tillegg være sikker på at det vil være hjelp å få fra oven, og ikke slutte å be om det med alle sine krefter.

Mennesket må være i tilstanden til sønnene av Israel som ropte ut fra arbeidet. Det er da alt inni han, sammen med de eksterne omgivelsene, smelter sammen til en helhet og skaper disse handlingene, og leder han betydelig nærmere utgangen fra Egypt.

Derfor må vi prøve å se oss selv for oss i denne tilstanden. Det er der vi foretar alle de nødvendige handlingene, og senere må vi ikke rømme fra fortvilelsen, men heller motsatt, vi må overføre hele kraften av fortvilelsen vår til et rop, et krav om korreksjon.

Fra første del av Morgenleksjonen 14/12/10, Zohar

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Kabbalastudier, Kabbalistiske kilder, Spiritualitet, Toraen, Zohar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Helt siden jeg begynte å studere kabbala føler jeg meg så liten, som om jeg er et lite foster, og jeg føler at jeg får mindre og mindre selvtillit etter hvert som tiden går. Hvordan skal jeg plutselig få virkelig selvsikkerhet gjennom denne ene kraften som styrer hele universet, som lager alle problemene for meg og som er min eneste støtte?

Svar: Vanligvis finner mennesket støtte i religion når han tror at det finnes en skaper som er god, som vil ta vare på han og som han kan stole på. Dette verdenssynet ligger så dypt inni mennesket og er en viktig støtte for han, og det er derfor kabbalistene ikke tar til motmæle mot religion.

Før eller siden kommer det likevel en tid der det nye ønsket våkner til live i mennesket, og han ikke lenger kan roes ned av blind tro fra fortiden. Han utvikler seg og vokser ut av det. Tradisjonelle handlinger er ikke lenger nok for han: Han ønsker å bli kjent med skaperen! Ideelt sett skulle vi ha utviklet oss fra religion (Dat) til kunnskap (Daat), og forstått det som står skrevet, ”Kjenn skaperen”. Det er likevel ikke slik det skjer i virkeligheten.

Det er kun mulig å oppnå dette ved å knytte seg til en kabbalistisk gruppe. Ingen andre virkemidler eksisterer. Gruppen må være den plassen der du kan oppnå skaperen, den givende egenskapen.

Følelsen av usikkerhet kommer kun fra mangelen av den givende egenskapen. Så snart du er klar for å gi, vil du føle en total selvsikkerhet og oppnå frihet fra deg selv! Det er fordi det å gi er Bina.

Deretter vil du leve uten frykt, og din eneste bekymring i livet vil være ”Når vil jeg oppnå gjerningene fra forfedrene gjennom mine egne gjerninger? Når vil jeg bli i stand til å gi til skaperen?” Når vil jeg med andre ord klare å løfte meg enda høyere enn Bina?

Fra del fire av Morgenleksjonen 13/12/10, ”A Handmaid that is Heir to Her Mistress”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Fri vilje, Religion, Spiritualitet, Spørsmål og svar - 1 kommentar →

Det er spesielt de laveste og mest eksterne sjelene, ”de onde”, som har det sterkeste ønsket i seg. Så snart de våkner opp og streber mot godhet, vil hele pyramiden snu seg med bunnen opp.

De kan utføre noen enkle og støttende handlinger, og om disse handlingene blir utført på en uselvisk og helhjertet måte vil de ikke lenger være mekaniske handlinger. Et slikt menneske forstår kanskje ikke hva som må gjøres, men han er villig til å holde fast i deg. I det øyeblikket han gjør det, begynner han å ta imot alt du har og vokser! Innenfor dette lille ønsket, vil de enorme spirituelle ønskene (sjelene) plutselig bli avdekket.

I den spirituelle virkeligheten vil hver eneste lille celle ta imot alt som kroppen har, om den bare knytter seg til kroppen. Den vil oppnå alle sine ønsker, og bli bevisst på alt som skjer der.

Fra del fire av Morgenleksjonen 12/12/10, ”A handmaid that is Heir to Her Mistress”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Felles sjel, Samfunn, Spiritualitet - Inga kommentarer →

Hver morgen før leksjonen kommer vi oss på beina igjen, og begynner med blanke ark. Det samme kan skje i løpet av dagen også. Det står skrevet ”La det som du allerede har hørt bli som nytt for deg for hver dag som går”. Mennesket må hele tiden føle at han er en ny skapning, etablere kontakt igjen og igjen, starte med det spirituelle arbeidet og komme nærmere skaperen.

Hver gang han gjør denne fornyelsen, realiserer han et nytt Reshimot, helt til han når et tilstrekkelig antall. Dette tallet er ikke kjent på forhånd, men klokken tikker og hjulene snurrer rundt, og i et gitt øyeblikk vil hovedhjulet til venstre hoppe fra ett nummer til det neste.

Det samme vil skje med oss. Derfor må vi hvert eneste øyeblikk fornye kontakten, intensjonen og streben mot målet, slik det står skrevet ”Ved slutten på handlingen ligger den opprinnelige tanken”. Jeg må allerede nå ha målet i minne, det målet som jeg håper å oppnå til slutt. Hvor går jeg? Hva ønsker jeg egentlig? Hver gang må jeg se for meg dette på nytt, men mer presist, klart, håndgripelig og forståelig.

Ved det siste målet vil alle mine håp, anstrengelser, ønsker og skuffelser komme sammen, smelte sammen som en helhet og bli tilfredsstilt. Arbeidet mitt er fullført når jeg får kontakt med det siste punktet, punktet som kalles ”samholdsdråpen”. I den vil jeg, hele forståelsen som jeg har av virkeligheten og skaperen (egenskapen for å kunne gi, den øvre kraften) bli en helhet. Det er denne tilstanden jeg må se for meg nå.

Baal HaSulam sier det slik: Mennesket må strebe etter samhold mellom Israel, Toraen og skaperen. Si hva du enn vil. Det viktigste for oss er å tenke på det endelige samholdspunktet. Jo klarere jeg føler det og ser det for meg, jo mer glede vil det gi meg. Da vil jeg garantert oppnå det nåværende Reshimot, og vil fortløpende utvikle meg mot de avsluttende handlingene.

Fra første del av Morgenleksjonen 12/12/10, The Zohar

Kategori: Bønn, Den daglige kabbalaleksjonen, Intensjon, Spiritualitet - Inga kommentarer →

Vi er alle et resultat av lyset, og derfor må vi også oppnå det. Alle våre sterkeste ønsker, bønner og lengsler er rettet mot lyset.

Disse er de eneste ønskene vi har, men de er ubevisste, og sannheten er at vi kun lever for dette. Alle andre tilfredsstillelser og kilder til nytelse, slik som mat, klær, nye biler etc kommer fra lyset. Vi oppfatter de kun i en viss form, som en slags nytelse, for eksempel en bil, et barn, varme, hvile, et flott landskap og så videre. Det er likevel bare lyset som viser meg alle disse objektene, og det er alt jeg føler.

Alle mennesker vil derfor gradvis slutte å interessere seg for alle disse tingene, og vil i stedet prøve å finne kilden – selve lyset, og ikke alle avledningene. Jeg vil ikke lenger ha et ønske om å kjøpe meg en spesiell bil lengre, for hva gir det meg egentlig? Den gir meg nytelse. Jeg ønsker derimot nå å få denne nytelsen i sin ”rene form”, uten den faktiske bilen. Hvorfor trenger jeg denne metallklumpen? Jeg får bare nytelse fra den når jeg kjører den, og når jeg ikke gjør det har jeg ingen glede av den. Når jeg så blir trøtt av å kjøre rundt, så står den bare utenfor huset, mens jeg fremdeles leter etter nytelse.

Når vi gjennomgikk vår historiske utvikling, prøvde vi konstant å finne ting eller ”bølger” som var bedre og mer hensiktsmessig. Det er derfor alt i verden i dag bare blir mindre av størrelse, kvantitet blir til kvalitet. Vi er akkurat på samme måte: I stedet for å undersøke den materielle verden, begynner vi å lengte etter spirituell tilfredsstillelse.

Menneskene forstår det ikke ennå, men tallet på selvmord, terrorangrep, økningen i narkotikamisbruk og skilsmisser er alle indikatorer på menneskets enorme mangel på tilfredsstillelse. Den er så stor at mennesket ikke klarer å tilfredsstille denne mangelen i løpet av dette livet. Dette er et tegn på menneskets behov for lyset i seg selv, heller enn alle de andre substituttene som lyset viser i oss.

Fra programmet ”Kabbalah for Beginners” 08/12/10

Kategori: Depresjon, Egoisme, Historie, Krise, Lidelse, Oppfattelse, Spiritualitet, Verden - Inga kommentarer →

Spørsmål: Jeg forstår at jeg må utvikle nye egenskaper, men hvordan skal jeg klare dette?

Svar: De kan bare utvikles ved hjelp av lyset som endrer. Du kan ikke lage, generere eller kjøpe deg nye egenskaper selv.

Vi snakker om en mer kompleks og avansert skapning. Du er som en flue som må bli til et menneske. Den nye skapningen som du må bli, gir deg ingenting å gå etter. Du har fått et lite hint, men du aner ikke hvor den vil lede deg.

Om du derfor ønsker å oppnå nye egenskaper, må du ”bestille” dem fra lyset. Det skapte dine nåværende egenskaper, og du må nå henvende deg til det med en ny ”bestilling”. Du må vite hvordan du ber, overtaler og pålegger det å skape deg på nytt.

For å oppnå dette benytter vi oss av studiene og gruppen. Dette er effektive virkemidler for å få lyset til å tenne våre gnister og forme en spirituell natur i oss, slik at vi oppnår egenskapen for å kunne gi.

Fra leksjonen, Rabashs artikkel 10/12/10

Kategori: Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Er kabbala en metode for å avdekke skaperen, eller for å korrigere mennesket?

Svar: Når et menneske kommer til kabbala, tror han at han vil være i stand til å oppnå de høyere virkelighetene ved å ta til seg kunnskap og ved å oppnå makt i gruppen. Ettersom årene går begynner han å forstå at alt avhenger kun av hvor mye han er villig til å endre seg selv, og ikke av de som befinner seg rundt han. Det er først da han begynner å studere kabbala på en riktig måte.

Kabbala er derfor på den ene siden menneskets metode for å avdekke skaperen i vår virkelighet, og på den andre siden er det en metode for å endre seg selv for å bli lik skaperen som igjen avdekker seg selv for mennesket i den grad sistnevnte oppnår likhet med han.

Kategori: Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Den enkeltes arbeidsinnsats må være så distansert fra kroppen som overhodet mulig. Vi kan skille mellom ulike nivåer i arbeidet:

• Først streber mennesket kun etter nytelse, uten å skille mellom nytelse i denne virkeligheten eller i den kommende virkeligheten.
• Utover det å tenke på nytelse i seg selv, begynner man deretter å tenke på ”hvem man har med å gjøre”, det vil si hvem denne nytelsen er avhengig av. Man begynner deretter å knytte nytelsen til kilden for nytelsen, selve giveren, og man utvikler et forhold til giveren siden nytelsen er avhengig av han.
• På det neste nivået begynner en person å respektere giveren på grunn av at han gir, og fordi hans kvalitet er å være givende, i stedet for av den gleden han mottar fra han.

Det er da han oppnår et indre skille: På den ene siden føler han at nytelse er viktig, men på den andre siden prøver han å bli lik giveren. Er nytelsen viktig fordi den gir han energi i arbeidet, eller fordi den gir nytelse i seg selv? Hvor får han egentlig denne energien fra og hva er hans mål: nytelse eller samhold med giveren?

På den andre siden oppnår han gradvis en tilstand der han kun tenker på likhet i form mellom han selv og skaperen. Det er likevel ikke fullt så enkelt. Likhet i form er ikke det samme som å ønske å gi nytelse til giveren. Streben etter å oppnå likhet i form inneholder ikke desto mindre en vurdering av en selv. Selv om jeg ønsker å gi, glede noen andre og å elske, så er dette fremdeles noe jeg ønsker; jeg er til stede i denne vurderingen.

Gjelder ikke det samme når man gir glede? Vil det ikke være jeg som gir det? Kanskje det er noen andre som gjør det bedre enn meg? Hvor god innsats klarer jeg egentlig gjøre, uten å få noe tilbake?

Vi ser at arbeidet inneholder mange nivåer. Det omfatter fire hele virkeligheter der en person revurderer hele sin motivasjon og sine prinsipper. I hvilken grad er han villig til å gjøre anstrengelser, og hva forventes i retur? Hva gir han nytelse, og hva er hans holdning til giveren? Det er dette som forårsaker at han endrer sin tilstand, og hjelper han til å stige fra en virkelighet til den neste.

Fra første del av Morgenleksjonen 05/07/10, Writings of Rabash

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Spiritualitet - Inga kommentarer →