Spørsmål: Vanlige mennesker forestiller seg ikke en gang at det finnes en form for høyere makt som nærmer seg oss og fremkaller problemer i våre liv. I antikken var det profeter som fortalte menneskene om skaperens handlinger. Men hvem skal i dag forklare folk hva det er som skjer med dem?

Svar: Kabbalistenes oppgave er å fortelle hva det er som skjer med alle sammen, og det viktigste er å si at det finnes en remedie til å korrigere den ubehagelige situasjonen vi er havnet i. Vi har muligheten til å forvandle alle negative fenomen til positive, å forvandle mørke til lys.

Spørsmål: For å gjøre dette, hvilken endring må skje i oss?

Svar: Alle endrinegene er rettet mot forbindelse. Vi føler ingenting annet. Vi er nødt til å overvinne hatet, avvisningen av hverandre, vår likegyldighet, og å forstå at det bare er gjennom forbindelsen mellom oss vi bringer den øvre makten nærmere oss på en god måte. Denne kraften vil kle seg i oss og vi vil da oppleve å få et fantastisk herlig liv.

Alle vil ha behov for å lære tilkoblingsmetoden og forening, for å forstå hva som må gjøres og hvordan. På den måten gjør vi oss fortjent et fantastisk liv og eliminerer alle katastrofer, problemer, sykdommer, krig og antisemittisme.

Det er et kraftig våpen som dette vi har i våre hender, men vi har ingen anelse om det – og det er dette som er problemet. Folk må oppdage og vite hva den øvre kraften er og hvordan man bruker den gjennom vår forbindelse. Krigen gjennomføres ikke med en ekstern fiende, men snarere inni Israels folk.

I mellomtiden skremmer det folk når man nevner skaperen, en høyere makt, fordi de forbinder det med religiøse konsepter som de er vant til. Ingen vet nøyaktig meningen bak disse ordene, men alle har sitt konsept som de tilsynelatende forstår.

Men i all vesentlighet er skaperen den kollektive kraften i naturen. Vi lærer om mange krefter i fysikk, kjemi, biologi og zoologi. Men den kollektive kraften som inkluderer de andre systemene i seg – dette er det vi kalle “skaperen.” Det er det hele!

Skaperen er ikke et slags mystisk bilde, men den kollektive kraften som holder inni seg hele skaperverket som ble opprettet av den. Derfor kalles det slik.

Dessuten symboliserer skaperen (Boreh) “Bo Reh” (kom og se). Det betyr at vi kan komme, avansere med vår korreksjon og “se”. Gjennom forbindelsen med hverandre nærmer vi oss den øvre kraften, og slik danner vi evnen til å føle skaperen i oss.

Loven om likhet i form eksisterer i henhold til hvordan vi bare kan føle et fenomen som vi har felles kjennetegn med. Så hvordan skaffer vi oss felles kjennetegn med skaperen, så vi kan føle ham? Disse egenskapene oppnår vi gjennom vår forbindelse med andre.

(142268)

Fra KabTV`s “Kabbalists Write – Preparing the People of Israel for Light”, 20/8/14

Kategori: Israel, Israel i dag, Kabbala disseminasjon, Krise, Religion, Skaperen, Spiritualitet, Spørsmål og svar, Verdens nasjoner - Inga kommentarer →

Spørsmål: Baal HaSulam sa at mennesket må handle praktisk for å fremkalle kjærlighet til skaperen hos seg. Så hvorfor er det så vanskelig å gjøre det? Hvorfor er det så stor indre motstand?

Svar: Faktum er at når du faller, slutter du ikke simpelthen å føle kjærlighet for ham. Du mister også kontakten med skaperen, derfor synes det for deg som om skaperen har forlatt deg.

Sannheten er at hans kjærlighet er absolutt og uendelig. men det skjulte på din side, i egoet ditt, øker for hver dag og hvert øyeblikk, så du føler ingen kjærlighet inni deg. Poenget er at du glemmer at det som forårsaker det er den indre nedkjølingen hos deg – og du tror at det er skaperen som har forlatt deg.

Derfor roper du ut: “Hvorfor har du forlatt meg?” Men det er faktisk ingen som har forlatt deg. Skaperen har, tvert imot, gitt deg mulighet til å oppdage ham mer og mer, av deg selv. Dette er forskjellen mellom religion og kabbala. Den religiøse ber til skaperen og ber skaperen om å gjøre alt for ham, mens kabbalisten ber skaperen om å gi ham kraft og verktøy til å korrigere med.

Spørsmål: Betyr fremkallelse av kjærlighet til skaperen å fremkalle kjærligheten til vennene inni meg?

Svar: Det er umulig å gjøre det på noen annen måte. Bare gjennom kjærlighet til vennene kan du oppnå kjærlighet til skaperen. Slik det står skrevet: “Fra kjærlighet til mennesket til Guds kjærlighet.”

(141798)

Fra første del av morgenleksjonen, 19/8/14, Writings of Baal HaSulam

Kategori: Bønn, Den daglige kabbalaleksjonen, Intensjon, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvorfor blir lyttere fascinert når man begynner å prate om kjærlighet og om å gi?

Svar: Det er fordi det eksisterer små glimt av lys i vår verden vedrørende dette. Når man begynner å fokusere på deres frekvens, begynner man å føle dem og tiltrekkes av dem. Men før dette vil man ha behov for psykologisk trening for å få hjelp til å føle lyset.

Små glimt av lys har helbredende effekt på mennesker, og derfor ønsker de å ha den samme følelsen både på personlig nivå og innenfor familien, for det finnes ikke noe bedre for kropp og sjel enn kjærlighet og giverglede. Ved det kvitter en seg med alle sine feil. Hvis vi lærte folk med kreftsykdommer om kjærlighet og giverglede, ville vi oppdage at det er medisin for dem.

Kommentar: Det er derfor jeg liker så godt dette programmet som gir mennesker små glimt av lys. Selv om du gjentar ordene kjærlighet og giverglede mange ganger, er det  hver gangsom om man hører det for første gang. Det er et paradoks som alltid forundrer meg. Selv om jeg har hørt det i mange år, har jeg alltid følelsen av noe nytt.

Svar: Det føles hovedsakelig av mennesker som har innsett at det ikke finnes noe å lete etter på andre steder. Dette er stedet hvor en spesifikk naturlig egenskap blir avdekket.

(141485)

Fra KabTV`s “Secrets of the Eternal Book“, 25/2/14

Kategori: Spiritualitet, Spørsmål og svar, Toraen - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvorfor er det så viktig at man studerer kabbala i en gruppe, og ikke hjemme alene?

Svar: Muligheten finnes. Du kan gå inn på Internett og der finner du all informasjon du måtte ønske; hele arkivet ligger tilgjengelig for deg, fylt med video, audio og tekst-filer. Det er fullt mulig å sitte hjemme og studere kabbala alene. Men hvordan har du tenkt å gjennomføre det praktisk?

Den som ønsker å bli ekspert, har behov for praktisk erfaring. Forestill deg en kokk som lærer å tilberede matretter fra bøker, men aldri ser en agurk eller tomat, osv. Hva slags kokk ville det blitt av ham?

Hvordan kan du gjennomføre den kabbalistiske metoden alene? Du får null uttelling. Du må realisere den i en gruppe med venner, for bare gjennom den rette kontakten mellom dere begynner du å føle det som står skrevet bøkene. Selvfølgelig kan du studere det alene, men du kommer ikke videre, for du har ingen anelse hva det er du studerer.

Det finnes venner som studerer hjemme og vil ikke en gang komme på kongresser for å møte andre mennesker. De tror at selve studiet er nok. Hva kan man si til dem? De realiserer ikke det de lærer i det hele tatt. De føler ikke materiet; de oppdager ikke verdenene de leser om.

Jeg kunne sagt mye om dette, men man er nødt til å innse at kabbala bare oppfanges innenfor en gruppe. Dette er noe alle kabbalistene skriver om.

En som kommer til oss for å lære, vil se at dette står skrevet i alle kabbalistiske bøker. Men han gidder ikke å lese dem, for han er lat. Han har ikke noe ønske om dette, for det motstrider egoet hans; for da må han komme til en gruppe, delta i sammenkomster, involvere seg i disseminasjon, osv. Så disse menneskene forlater oss, og slik ender de sin kabbalistiske utvikling.

(139682)

Fra sommerleiren i Bulgaria, dag 2, 12/7/14, Leksjon #4

Kategori: Gruppearbeid, Kongresser, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Vi er vant til å oppfatte alt kognitivt, med rasjonelle argumenter og forklaringer. Selv om vi fortsatt befinner oss i det skjulte, finnes det fragmenter mellom det som ennå er uklart som gjør det mulig å sette sammen et bilde og leve med det. Men befolkningen generelt føler ikke behov for slike forklaringer. De oppfatter det mer følelsesmessig.

Du kan bare bygge videre på vår historie. Israel er et folk sammensatt av Abraham og Moses til å være et spesielt fellesskap av mennesker som lever som ett menneske med ett hjerte i følge regelen elsk din neste som deg selv. Det er den betingelsen nasjonen Israel eksisterer med. Dersom vi faller fra det nivået til ubegrunnet hat, vil vi oppleve folkets ødeleggelse og bli tvunget i eksil.

Nå, for å gjennomføre alle nødvendige betingelser, må vi atter styrke vår enhet og bli ett menneske med ett hjerte. Da kan vi kalles Israels folk i Israels land.

Alt som skjer rundt oss spiller ingen rolle. Det kommer bare for å tvinge oss til å oppfylle dette vilkåret. Alt dette må gradvis formidles til folk følelsesmessig, gjennom hjertet. Vi forklarer hovedsakelig under hvilke betingelser vi kan fortsette vår eksistens.

Alt dette er merkelig, ulogisk og irrasjonelt. Israels folk er et merkelig fenomen i denne verden, og alle vet det. Men dette irrasjonelle samfunnet er mer robust og stabilt enn alle andre nasjoner som noensinne har eksistert i historien.

Alt dette må det opplyses om umiddelbart og helt åpenlyst, uten stans. Folk er klare for det, og for hver dag forverres forholdene de lever under. Trenden i dag er at den brede offentligheten sitter med kontrollen. Det viktigste våpenet er en bred verdensopinion som krever at alle land handler i henhold til den, og ingenting annet.

Slik styrer skaperen oss gjennom deler av menneskeheten. Våpenstyrke løser ingenting her. Krigen når et annet nivå: konfrontasjon av meninger. Dette er en mediakrig. Alt bestemmes av de som styrer media og hvilken type de er. Derfor er vi nødt til å innse at uten kommunikasjon mellom mennesker, blir det ingen fred!

(139701)

Fra første del av morgenleksjonen, 17/7/14, Shamati #68

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Israel, Kabbala disseminasjon, Spiritualitet, Spørsmål og svar, Verdens nasjoner - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvis den pågående krigen er en kamp mellom ulike ideologier, hva er den pågående kampen mellom ideologier i Israel?

Svar: Først må vi forstå at vi er styrt av den øvre kraften, fra skapelsestanken, og med det kan vi ta i bruk lyset som endrer for å redde oss selv og for å vinne. Men hvordan vinner vi?

Hele denne krigen handler ikke om å beseire en eller annen fientlig terrororganisasjon, men om å beseire det skjulte som finnes over hele verden.

Vi må fjerne det, i allefall til en viss grad, og da får vi se hvilken verden vi lever i, hva som skjer med oss, med alle skapninger, og hvilke ønsker den øvre kraften har for oss. Dette motstrider forresten ikke et islamsk perspektiv i det hele tatt. Det krever forklaring og ingenting mer.

Krig er konflikt mellom to meninger. Essensen i denne krigen er at begge parter ønsker å vinne ved hjelp av sitt ego. Men vi må forstå at det i dag ikke er rom for denne type krig. Denne krigen er blitt til noe helt annet: Vi er pålagt å fjerne det skjulte. Vi blir sendt en hindring som får oss til å tro at vi tilsynelatende slåss mot terrorister over et territorium, en dominans, eller en politisk ideologi.

Men det er faktisk en helt annen kamp som pågår her, bare for at vi skal kunne innse at det er den øvre kraften som setter oss i disse akutte situasjonene, så vi skal bli i stand til å avdekke det som er skjult.

Vi kan kun avdekke det ved massiv spredning av budskapet om at alt kommer fra denne kraften, for at vi skal avdekke den og oppnå likhet i form med den.

Likhet i form med den øvre kraften krever at vi oppfyller betingelsen som sier elsk din neste som deg selv og å forvandle ens fiende til ens elsker, som betyr å forvandle fiende til venn og den eksterne fienden til noe internt.

(139630)

Fra første del av morgenleksjonen, 17/7/14, Writings of Baal HaSulam

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Israel, Kabbala disseminasjon, Spiritualitet, Spørsmål og svar, Verdens nasjoner - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva er målet for øvelsen (i Salmenes bok, 34:14); “Vik fra ondt”? Hvordan bidrar det til vår utvikling?

Svar: Dette er vår første spirituelle øvelse. Alt vårt indre arbeid handler om å gå langt bort fra det onde og gjøre godt. “Vik fra ondt” er et nivå av å gi med hensikt å gi, Hafetz Hesed (å glede seg over barmhjertighet); og “gjør godt” er allerede mottak med hensikt å gi, det er arbeid med redskapene, med de korrigerte ønskene.

I mellomtiden er det opp til oss å bare distansere oss fra ondt og heve oss over ønskene våre. Det er slik vi lærer å koble oss sammen med hverandre og å tilegne oss giverens kjennetegn. Jo mer sammenkoblet og nær hverandre vi er, oppdager alle sammen og hver og èn av oss giverens kjennetegn, og takket være det er vi klare til å oppdage kraftfeltet vi befinner oss i.

Dette feltet fyller hele rommet. Det rommet som en gang var tomt. En Tzimtzum (begrensning) oppstod og lyset ble fjernet. Men nå, når vi tilegner oss giverens kjennetegn, oppdager vi plutselig at lyset ikke er forsvunnet! Lyset er her, og vi føler det med mer og mer styrke: i begynnelsen som Or Ha Nefesh, noe statisk som passivt fyller hele livet vårt, alle våre følelser og alle våre karaktertrekk.

Dette lyset oppdager vi med vår nye sans, som er avledet fra noe utenfor oss. Vi kan oppnå denne følelsen, det er ingenting mystisk med den; det er naturen, selv om det er den øvre naturen. Skaperen er naturen. Vi utforsker simpelthen virkeligheten med våre nye sanser. Personen må bare tilslutte seg gruppen og skaperen, lytte og følge lærerens veiledning nøyaktig.

Spørsmål: Må vi reagere på og korrigere ønskene som oppdages?

Svar: Korreksjon er forbindelse. Ønsket er knust og må kobles sammen igjen. Hvordan kan man føle skaperen, om ikke gjennom giverens kjennetegn?

Giverens kjennetegn kan oppnås over mottakerens kjennetegn. Vi kan bare spille med disse to kjennetegnene; et ønske om nytelse, som fantes hos gjesten, og et ønske om å gi, som verten hadde: to krefter, mottak og skjenking, lys og mottakerredskap.

Dette er det eneste som finnes i vår virkelighet. Og etterpå vekkes giverkraften hos mottakeren. Gjesten føler hva det vil si å gi, gjennom ulikheten mellom ham selv og verten.

Og i mellomtiden er vi ikke klare til å føle hvor ulike vi er verten. Så vi må arbeide med miljøet. Derfor ble ønskene knust, for å gi oss muligheten til å jobbe med forbindelsen mellom dem.

Spirituelt arbeid er faktisk veldig enkelt. Det bare ser ut som om det er komplisert for oss, fordi vi er forvirret. Men når en person begynner å tilegne seg metoden, forsvinner usikkerheten og kompleksiteten. Alt blir tvert imot, veldig enkelt. det finnes bare to parametere: ønske om å få, og ønske om å gi. Og alt annet finner sted og oppdages mellom dem, mellom disse to. Det finnes ingenting kunstig her.

(139293)

Fra forberedelsen til den daglige kabbalaleksjonen, 7/7/14

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Enhet, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: La oss si vi ønsker å løse et problem. Hva må vi snakke om for å nå sirkulær form?

Svar: Først og fremst er det nødvendig å diskutere hva en sirkulær form er, hvilke unike fordeler som er inkludert innenfor vår forbindelse i en slik form, og hvorfor vi trenger den.

Når vi har felles problemer, samler vi oss naturlig, som dyr flokker seg sammen når farer truer. Kom, la oss snakke om det. Vi kan overkomme alle problemer, hvis vi bare forener oss. Det er mulig å korrigere en hvilken som helst situasjon hvis vi oppnår god forbindelse.

Spørsmål: Hvert år oppstår det kritiske situasjoner som tiltrekker seg global oppmerksomhet: militære operasjoner eller uvanlige hendelser. Hvorfor tar disse tingene aldri slutt?

Svar: Problemene fortsetter å vise seg fordi vi ikke forener oss i forhold til dagsordenen. Vi må konstant avansere ved å hele tiden øke enheten vår. Men vi gjør det ikke. Vi legger ikke viljen vår til det. Vi hører ikke hva Torah sier om behovet for å elske andre som oss selv, kjærlighet blandt venner, og forpliktelsen til å være et lys for nasjonene.

Dette er hele oppdraget til Israels folk som en unik del av skaperverket som forbinder hele virkeligheten med den øvre giverkraften og kjærligheten, med det øvre lyset som endrer. Det finnes denne kraften i naturen og hvis vi lærer oss å bruke den, har vi alt å vinne.

Men for å kunne bruke den er vi nødt til å lage en form som tilsvarer den og er lik den, altså en sirkulær form. Hvis vi blir lik den øvre kraften, begynner den å påvirke oss etter graden av vår tilpasning. Den nærmer seg og løser alle våre problemer, for de oppstår bare fordi lyset er langt borte fra oss.

Det kan sammenlignes med hvordan det er når vi utsettes for sollyset som gir lys og liv til alt, eller når vi kobler et apparat til den elektriske kontakten og det begynner å bevege seg og leve. Gjennom kontakten vår stimulerer vi et høyere kraftfelt til å påvirke oss med mer styrke, og takket være det frigjøres vi fra alle vanskelighetene og begynner en god og behagelig utvikling. Slik forbedrer vi vår situasjon.

Alt som trengs for dette er å organisere runde bord og workshops. Da blir vi lik dette gode kraftfeltet og det påvirker oss. I steden for at det påvirker oss motsatt, slik det vanligvis skjer med vår egoistiske natur, begynner det å påvirke oss positivt.

Den gode innvirkningen vil forandre livene våre til det bedre på alle områder. Prøv og se. Læren om kabbala lover deg det. Og alle spørsmål vil bli løst fra vår praktiske forbindelse erfaringsmessig.

(139155)

Fra KabTV`s “The Meeting of Worlds”, 18/6/14

Kategori: Enhet, Spiritualitet, Spørsmål og svar, Workshop - Inga kommentarer →

Rabash, Dargot HaSulam, artikkel 798, “Verdien av den lille”: Når man får noe en er gitt, blir skaperen ens debitor.

Eksempel: En far gir sin lille sønn en krone om dagen. Så vekkes farens kjærlighet for sønnen, og han gir ham fem kroner.

Når den lille sønnen ser at han i dag fikk en større gave fra faren, inspireres han til å takke faren for dette. Men siden, når faren gir ham en krone som vanlig, fylles sønnen med sinne mot faren over tapet sitt.

Det viser seg at tillegget sønnen fikk i går skjøv ham bort fra faren, i stedet for å føre ham nærmere. Det er fordi faren nå skylder ham, og den lille sønnen vil at faren skal legge til hver dag. Og når faren ikke gjør dette, så er ikke gavene verdt noen ting.

Man dør når man mottar, uten en gang å ha oppnådd halvparten av det man ønsker seg.

Det er ikke lett å kombinere ønsket om nytelse og ønsket om å gi på en ordentlig måte. Fra dette eksempelet ser vi at vi ikke skjønner skaperen. Egoismen tolererer ikke en-gangs tilføyelser. Det oppfatter ethvert tillegg som den nye normen og blir sint når det ikke fortsetter å få det.

Vi forstår ikke at når skaperen trekker fra, så gir han oss mer – ikke mindre! Det er ikke for ønsket om å motta nytelse, men for at vi skal oppnå intensjon til å gi. Egoismen ser imidlertid bare tapet: èn krone i stedet for de fem det hadde i går.

Sønnen forstår ikke at han selv må komplettere de resterende fire kronene med sin tro, intensjon og bevissthet om giverens storhet. Da, i stedet for tap, får han en flott gevinst: likhet med skaperen.

Det innledende, grunnleggende ønsket ble skapt av skaperen i form av et svart punkt i midten av det øvre lyset. Og det fortsetter å være et svart punkt. Vi utfører alt det andre selv, inkludert den høyeste grad av uendelighet, ved å anvende èn metode: å opphøye giveren i våre øyne.

Punktet i hjertet vokser ikke på egen hånd. Det kan bare vokse når det er koblet til en venn, bare gjennom giverkraften, som jeg må få til å trenge gjennom punktet mitt. Ingenting annet kan få det til å vokse.

Det øvre lyset fortsetter å påvirke oss med mer styrke, men vi skjønner enda ikke at utviklingen ikke er begrenset til oppfyllingen av ønsker. Vi utvikler et økende lys etter som vi går tilbake langs trinnene til HaVaYah.

På denne reisen blir stadier gradvis erstattet av hverandre. Men vi fortsetter å vente på nye porsjoner med lys uten å innse at det er på tide å erstatte mottak med å gi. Og selv om lyset øker, oppfatter vi det som noe negativt, som mørke.

I virkeligheten er lyset godt, men for at vi skal kunne oppfatte det som godt, er vi nødt til å bli en mottaker som er lik det. Til slutt presser det oss, til vi på en eller annen måte sier oss enige i dagsordenen og tar et nytt skritt mot å gi.

Derfor må vi, i stedet for å arbeide direkte med ønsket, jobbe for en holdningsendring overfor giveren. Utvikling er ikke en kvantitativ prosess, men en som er kvalitativ. Vi kommer til å avansere raskt hvis vi husker dette.

(28580)

Fra en leksjon, 3/12/10, Writings of Rabash

Kategori: Min likhet med skaperen, Oppfattelse, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvordan kan man under leksjonen fornye intensjonen mellom de motsetninger som drar oss i forskjellige retninger?

Svar: Det er en god ting å ha forstyrrelser. Så fort en fornyer sin intensjon, glir den unna nok en gang, og en ny beregning begynner å dra han ned.

Og nok en gang blir han påminnet fra oven at hans tanker ikke relaterer til spirituell utvikling. Og nok en gang finner han styrke til å analysere sin situasjon og be om å komme raskt ut av hengemyra mot enhet.

Han kommer tilbake til leksjonens emne med dette punktet av enhet, for å kunne klamre seg til Zohar så mye som mulig.

Dette er “studiet av Toraen” – ikke “bare lese bøkene” men å studere seg selv. Til slutt, vil vi avdekke oss selv. Det står skrevet: “Jeg vil se skaperen fra mitt eget kjød. “ På denne måten nærmer man seg sannheten.

De som tror de må kjenne materialet som studeres, tar feil. En må vite hvem han er og lære hvem han er gjennom teksten. “Hvem er jeg, som Toraen lærer å høre til lyset?” Jeg oppdager alle mine motsetninger, alle forstyrrelsene og typer av spirituelle koblinger. Alle fordelene og ulempene.”

Dette er hva jeg må lære. Toraen gir leksjoner til min onde tilbøyelighet, ved å sette den foran lyset. Det står skrevet: Jeg skapte den onde tilbøyelighet og Toraen til å følge den.” Når begge disse faktorene manifesteres foran mennesket, og han begynner å verifisere den ene gjennom den andre, er det dette vi kaller å studere Toraen.

Jeg studere ikke teksten, jeg studerer meg selv. Når jeg streber mot sannheten, bringer teksten meg følelsen av graden av min separasjon fra den. Mennesker er som maskiner: de studerer teksten, men det er Torah du studerer på deg selv. Det står skrevet: “Vi vil se lyset i ditt lys.”

Dette er en annen type studie der du jobber sammen med forstyrrelsene, motstår dem: dette er et praktisk selvstudie. “Hvem er jeg i forhold til Skaperen?” Det er essensen av dette studiet.

Alle forstyrrelser og problemer som hindrer meg fra å fordype meg inn i virkeligheten jeg leser om, er forskjellen mellom meg og skaperen. Når jeg reiser meg over alle fjesene til egoet mitt, demonstrerer jeg vilje til å bevege meg fremover, mot Ham.

[28042]

Fra leksjonen: 11/29/10, Introduction to The Book of Zohar

Kategori: Spiritualitet, Zohar - Inga kommentarer →