Spørsmål: Hva er essensen til det runde bord? Hva må til for å oppnå forbindelse  i en sirkel?

Svar: Sirkelen symboliserer en tilstand der betingelsene for en “workshop” gjennomføres. Hver og èn annullerer seg selv for de andre og føler seg mindre enn dem. Det viser seg at vi alle er absolutt likeverdige og takket være det, kobler vi oss sammen til en helhet, som ett menneske med ett hjerte.

Vi oppnår en tilstand der vi slutter å fornemme oss selv, og kun fornemmer vår forbindelse.

La oss si at ti mennesker er samlet. Hvis vi lykkes i å skape en forbindelse vil vi oppnå det neste nivået, der vi blir èn, lik de tidligere ti, sammen med noe ekstra, en ekstra kraft.

(139151)

Fra KabTV`s “The Meeting of Worlds”, 18/6/14

Kategori: Enhet, Spiritualitet, Spirituell lærer - Inga kommentarer →

Spørsmål: For ti år siden hadde alle mennesker sine egne idealer om ting og det var mulig for fellesskap (lokalsamfunn) å arbeide på en god måte. Men nå synes det som om alle idealene de fikk energien fra plutselig er borte. Kan man si at et slags nytt enkeltstående ideal kommer til å vise seg i deres sted?

Svar: Ja, det er en type ideal der vi gjennom avtale og riktig kommunikasjon oss imellom, kommer til å begynne å få følelse av en høyere form for eksistens, mye høyere enn noen kan oppnå hver for seg. Og folk vil være villige til å gi alt for dette! Hva slags liv ville det ellers være? Det ville vært skremmende å se ned på det. Et ønske vil hele tiden eksistere svevende i luften.

Vi er nødt til å finne en felles kraft i vår enhet som sørger for vitalitet, som forener oss, støtter oss og gir oss gjensidig næring, en kraft som ikke finnes i hver og èn av oss, men som bare skapes mellom oss når vi integreres riktig gjennom rett gjensidig samarbeid.

Spørsmål: Hvis en fremmed kom til et slikt lokalsamfunn og ble vellykket integrert der og oppnådde et felles mål, hva ville han føle?

Svar: Han ville oppnå nivået av et helt annerledes liv. Han ville plutselig innse at det i dette livet er mulig å ha en form for følelser og stimuli som ikke eksisterer noe annet sted; ikke hjemme, ikke i familien, ikke på gata og ikke i store butikkjeder. Dette er noe du ikke ser på TV, du finner det ikke på Internett, vi blir deprimerte og befinner oss i en tilstand av “utbrenthet.”

Men her begynner han plutselig å innse at han har “gått inn i og penetrert” en ny form for virkelighet! Han er ikke bare full av glede, men også et “indre lys,” fullstendig uten sammenheng med noe fysisk fenomen.

Han er villig til å arbeide uten vederlag, for ideens skyld, bare for å føle legemliggjørelsen av lys som gir ham liv.

(118991)

Fra KabTV`s “Through Time,” 20/3/13

Kategori: Integrerende undervisning, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Hver av oss er en partikkel, et fragment av den knuste mottakeren. Hvis vi kunne koble til, ville vi blitt Malchut i den uendelige virkeligheten og vi ville fornemme oss selv som èn sjel fylt med uendelig lys.

Men knusingen oppstod da lyset fra Ein Sof gikk inn i ønsket det hadde skapt og fikk det til å eksplodere fra innsiden, ved å fylle det med skaperens intensitet, med kilden. Slik innsatte skaperen sitt ønske om å gjøre godt inn i skapningene.

Da utvidet det lille ønsket vårt seg øyeblikkelig 620 ganger mer enn det var før, og med den høye intensiteten trakk ønsket lyset til seg for å få, men det var ikke beskyttet av betingelsene til den første begrensningen eller av en Masach (skjerm).

Resultatet var en eksplosjon og ønsket knustes i mange fragmenter. Selv før dette skjedde var det laget av mange deler: fem typer ønsker, som vil si nivåene til rotens fase, fase en, fase to, fase tre og fire, som er ulike i kvantitet og kvalitet, selv om det aldri tidligere hadde følt seg splittet.

Hvert nivå er delt inn i fem andre deler og deretter i fem nye deler, osv, og resultatet er et enormt antall partikler. I hver partikkel er det et ønske som er forskjellig fra de andre både i kvantitet og i kvalitet. Avstanden mellom ønskene er differansen mellom partene og det er årsaken til at ingen forstår hverandre.

Siden alle er atskilte fra de andre, føler ingen sin egen virkelighet siden virkeligheten føles i en hel mottaker, eller i det minste i forbindelsen mellom to, når hver av dem føler sin virkelighet i den andre. Jo flere deler man kan koble til seg selv, desto sterkere kan man føle virkeligheten. For å få til denne korreksjonen, befinner vi oss i en tilstand som kalles denne verden, og ved handlinger som fremmer tilkobling, trekker vi tilbake det store lyset som forlot oss, så det vil påvirke oss og korrigere ting.

(138380)

Fra forberedelsen til den daglige kabbalaleksjonen, 22/6/14

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Felles sjel, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål:  Hvilken metode kan jeg anvende for å begynne å utvikle en sjette sans inni meg som vil gjøre det mulig for meg å se den virkelige verden utenfor meg?

Svar: Egoet mitt er inni meg og nå føler jeg alt gjennom det. Gjennom det oppfatter jeg alt slik jeg vil det skal være og det er slik jeg ser på verden. Jeg er nødt til å utvikle en motsatt sans, med retning utover istedenfor innover.

For å gjøre det må jeg få kontakt med noen andre mennesker og sammen med dem bygge en felles mottaker mellom oss som vil være resultatet av lengselen vår etter å komme ut av oss selv og forene oss. Gjennom vår lengsel etter enhet, bygger vi en ny altruistisk sans mellom oss, som vi alle har felles.

Ved at vi bygger denne gjensidige sansen, begynner jeg å se hva som skjer utenfor meg og kaller bildet jeg ser for den øvre virkeligheten.

(138869)

Fra Kab TV`s “The Meeting of Worlds“, 20/6/14

Kategori: Gruppearbeid, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvordan påvirker jeg livet mitt?

Svar: I den grad du er innlemmet i hele virkeligheten, hjelper du lyset å fylle den gjennom deg. Lyset er det gode som gjør godt. Hele skaperverket ble skapt av det, og ønsker derfor å bli fyllt med lys. Ved å være i midten, hjelper du lyset å fylle hele verden.

På den ene siden har du hele skaperverket og på den andre siden har du lyset – og du står midt mellom dem, som en kork som blokkerer for lyset og holder kranen stengt. Du må åpne kranen og la lyset fylle hele skapelsen.

For å gjøre det, må du til en viss grad være innlemmet i skaperverket og samtidig må du være i kontakt med lyset. Dermed kobler du dem sammen og lyset kan strømme gjennom deg til hele skapelsen. Du er som en formidler, en kanal. Åpne kranen og la lyset strømme gjennom og fylle hele verden.

Spørsmål: Hvordan åpner jeg denne kranen?

Svar: Det kommer an på hvor innlemmet du er i skaperverket og i lyset, slik at du kan koble de to sammen. Når du kobler dem sammen, åpner du kranen. Alt dette foregår inni deg.

Skapningen blir din AHAP og lyset blir din GE, og din rolle er å være kanalen som forbinder disse to. Dette er Israels  oppdrag. Det er de som åpner kranen.

Spørsmål: Så hvis jeg vil forandre på virkeligheten, er jeg nødt til å holde på kranen.

Svar: Du har kranen i hendene nå også, enten du vil eller ei. Problemet er at du ikke føler hvordan du blokkerer for lyset, for godheten, og ikke lar det strømme utover hele menneskeheten.

Spørsmål: Hva er det første jeg må gjøre?

Svar: Det første er å få kontakt med folk som deg selv og sammen etablere et system som ligner på lyset. Da åpner du opp kranen for lyset.

(138831)

Fra Kab TV`s “The Meeting of Worlds”, 10/6/14

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Israel, Kabbala disseminasjon, Spiritualitet, Spørsmål og svar, Verdens nasjoner - Inga kommentarer →

Spørsmål: Jeg vet at mange av våre venner har store problemer med helsen, men jeg vil spørre om min mor. Hun er en venn av gruppen vår, og har gitt mye av seg selv der. De siste to årene har hun vært meget syk, og lidd til den grad at man ikke orker å se på det.

Ingenting hjelper, uansett hva vi gjør. Dette skaper aggresjon mot Skaperen, og når man ønsker å gå ut for å formidle Hans kjærlighet til mennesker, virker dette forstyrrende inn. Jeg vet ikke hvordan jeg skal håndtere dette.

Svar: Jeg forstår at det er vanskelig å snakke om kjærlighet til Skaperen når vi tenker at alt kommer fra Ham. Vi er som regel ikke i stand til å forsvare ham, dersom skjebnen gir oss mye motgang.

Dette er fordi disse er to gjensidige følelser som utelukker hverandre: urettferdighet og ulykke, på samme tid som umiddelbar rettferdiggjørelse. Den første slukker den andre, fordi vi ikke forstår hvordan det plutselig kan ha seg, at alle menneskelige problemer og lidelser som dukker opp, kommer fra en god og velgjørende kraft.

Vi har ennå ikke nådd et nivå hvor vi kan se sannheten. Vi er ikke i en dimensjon der motsetningene gir mening og er koblet sammen, der Skaperens allmektige fullkommenhet,  og lidelsene til en person, ikke står i motsetning til hverandre.

Dette ligner litt på paradokset: er et elektron en partikkel eller en bølge? Det synes å være både det ene og det andre. Det avhenger av iakttakeren, hvordan han ser på det. Slik er det også her. Hvordan har en person det på innsiden, hva er selvet til denne personen? Dette kan vi ikke vite som utenforstående.

Det er uansett viktig å handle: Gå til legen, og følg de anbefalinger som gis. Mitt råd er,  at du på tross av alle motsetningene, henvender deg til Skaperen. På den ene siden, be om hjelp for din mor (dette er ditt høyeste ønske). På den annen side, spør Skaperen om han kan hjelpe deg å holde fast på ham, ikke be om at du skal forstå ham, men be om at han tar deg vekk fra det stedet i deg selv hvor du fordømmer ham.

Spørsmål: Det er et faktum at mange av våre venner over hele verden, har lignende vanskelige problemer som dette.

Svar: Ingen kan garantere at vi vil utvikle en eksepsjonell godhet. Jeg var en gang, for ti eller tolv år siden,  klar til å reise til Moskva for å holde foredrag,  og for å spre kabbala. Men dagen før turen, ble  jeg utsatt for en ulykke. Som resultat, ble halvparten av leveren min fjernet, jeg gjennomgikk en rekke operasjoner for lungene mine, i tillegg til at også beinet mitt ble ødelagt.

Fra et rasjonelt ståsted var det viktig for meg å fly til Moskva, for å kunne starte opp formidling av Kabbala der, men se hvordan jeg ble hindret. Så hva gjør man så, skal man stoppe opp alt? Vi vet ikke hvor vi skal. Men motgangen gjør det den gjør.

Spørsmål: For våre venner i slike situasjoner, hvor mye hjelper støtten fra verdensgruppen.

Svar:  “La oss be, la oss tenke” er en setning vi bruker ofte i slike sammenhenger.  Men disse ordene er egentlig ingenting verdt. Innsats som gjøres i samhørighet med hverandre, er det eneste som teller og gir resultater, ikke ord og utrop.

[138402]

Fra Sotsji konvensjonen 10/6/14, Leksjon 3

Kategori: Gruppearbeid, Helse, Kongresser, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvorfor trenger vi sykdommer og psykiske lidelser?

Svar:  Det er et resultat av det generelle ukorrigerte egoet. Så lenge dette eksiterer i vår sjel  vil til og med den korrigerte delen av sjelen føle lidelse, fordi den er i komplett  kontakt med den ukorrigerte delen av sjelen.

Spørsmål: Det går an å forstå at kabbalister trenger lidelse for å lære å heve seg over det dyriske, hva med vanlige mennesker?

Svar: Som en enhet er vi alle  kollektivt avhengige, sjelen, et behov om å motta. Hvis det er ”for ens egen skyld” så lider man,  hvis det er ”for Skaperens skyld” dvs. i likhet i form med lyset,  så nyter man.

Spørsmål: Er ikke dette grusomt , å fylle skapningen med lidelse?

Svar: Skaperen tar vår endelige tilstand med i betraktning; Hans oppførsel stammer fra et behov om å bringe oss til avslutningen av den komplette korreksjon,  altså perfeksjon.

(138262)

Kategori: Egoisme, Helse, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

  Spørsmål: Er det riktig å hele tiden kreve mer av vennene?

Svar: Alt avhenger av deg. Å kreve mer av vennen dine, er det samme som å kreve mer fra Skaperen, det omsluttende lyset,  som påvirker mottakeren. Det kan være at deres respons er noe annerledes enn dine forventninger.

Vi må forstå at vi lever i en verden som stadig nærmer seg korreksjonens avslutning.

Ved å lese denne informasjonen  på riktig måte, vil vi føle oss nærmere lysene, og vil forandres i forhold til dem. Men istedenfor ”lineær” forandring, vil endringen være syklisk, vi går igjennom de fem gradene av HaVah YaH om og om igjen.

Jeg vet ikke helt nøyaktig hvordan jeg burde forandre meg. Men husker alltid på, at Skaperen gir meg mer og mer for hver gang. ”Den gode som gjør godt,” ”Det finnes ingen annen enn Ham,” han vokser seg hele tiden større og større i mine øyne.

Det spiller ingen rolle hva jeg føler. Hvis jeg hele tiden ønsker å vite hvor han er, og holder ham i sikte hvert sekund, da er jeg på rett vei.

Som resultat ser jeg, at hensikten med alle stadier og tilstander, er at jeg skal kunne oppdage, avdekke, Skaperens vilje til å gi, slik at han virkelig vil bli stor i mine øyne. Dette vil skje, hvis jeg er i stand til å endre meg.

Derfor begynner Baal HaSulam Shamati (Shamati betyr “jeg hørte”) med ” Det finnes ingen annen enn Ham“ Lyset åpenbares mer og mer, og vi må finne en middelvei. På denne måten, må vi lede og orientere oss selv.

På den ene siden  ” Det er ingen annen enn Ham, ” ”Godheten som gjør Godt” på den andre siden, mitt begjær som er motsatt fra Hans, og i midten bygger jeg min holdning til Skaperen, slik at jeg styrker denne formelen i meg.

Hvis jeg gjør dette, vil jeg være i stadig forandring.

Hvordan? Jeg kan ikke forandre mine behov, ønsker og følelser. De kommer naturlig, og villeder meg ikke. Prinsippet ” den gode som gjør godt ” og ” Det finnes ingen annen enn Ham ” er også uforanderlig.

Men i  midten kan jeg bygge min intensjon, og hver gang, forandre og korrigere den, slik at mitt ønske vil harmonere med Skaperens storhet. Min avanse ligger her, på grunn av denne “bufferen”, “adapteren,”  fredsmegleren mellom de to motsetningene, som kalles for: tro hevet over fornuft.

(28577)

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 3/12/10, Writings of Rabash

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva er det grunnleggende prinsippet som fører til fremskritt?

Svar: For bedre å kunne forstå hva spirituelt arbeid er, må vi starte helt på slutten, ved det siste punktet, målet: “sammensmelting.” Dette kan kun oppnås ved innflytelse fra det omsluttende lyset.

En person må innse at bare det øvre lyset har makt til å korrigere ham, gjennom hele den oppadstigende ferden på den spirituelle stigen. Altså, korrigeringen av ens ego fra dets utgangspunkt, til vi når korreksjonens avslutning, det originale punktet til egoets korreksjon, kan bare korrigeres av lyset.

Med andre ord, erkjennelse av det onde i en person må komme innefra, som det sies: “Jeg skapte egoismen, og Torah for å korrigere den.” Det er utgangspunktet.

Det er aller viktigst, fordi nettopp her ligger skillet mellom religiøse mennesker og kabbalister.

Religiøse mennesker iakttar ikke ondskapen i seg selv, og derfor korrigerer de den heller ikke, istedet gjør de handlinger som skal føre til evig liv etter døden.

Men kabbalistene vet at man i dette livet er gitt muligheten til å avdekke den øvre virkeligheten og at kroppens død ikke har noen betydning, fordi man hverken kommer til noe himmel eller helvete når man dør.

Når en person på tross av alle hjelpemidlene han har fått, allikevel gir fra seg sjansen til å oppnå målet, og heller hengir seg til det øvre lyset og begynner å stole på det, så nærmer han seg startpunktet på stigen som fører til skaperen.

Han må videre bruke mye krefter på å passere alle portene og innse at de ikke fører til den øvre verden – og denne forståelsen tillater ham å komme frem og gå inn gjennom den aller siste porten som alltid står åpen; Tårenes Port.

Før man kommer til dette stadiet er det mange egoistiske triks som kommer fra realiseringen av det onde, som å studere, tilegne seg egoistisk kunnskap, videreformidling av kabbala (disseminasjon), alt som erstatter tilbedelse av lyset, en tilstand som er umulig å oppnå på egen hånd, og som bare kan oppnås ved hjelp av det øvre lyset som korrigerer og hever oss opp til nivået der vi oppnår egenskapen å gi.

Realiseringen av det onde kan kun fremskyndes ved hjelp av gruppen. Anerkjennelse av ondskap i forbindelse med vår egoisme skal ikke føles som et vanlig ønske “for min egen skyld,” men snarere som en forståelse av at vi er motsatt av skaperen, og at dette er tilstanden som hindrer oss fra å oppnå målet.

Gruppen, studier og spredning av kabbala må knyttes sammen, for raskt å iverksette forståelsen vår av at bare det øvre lysets innvirkning på oss vil være redningen.

(22312)

Kategori: Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

 Spørsmål: Kan kabbalastudiet seriøst forstyrre et menneskes religiøse overbevisning?

Svar: Kabbala hindrer ingen i å utføre vaner eller overholde tradisjonelle og kulturelle skikker. Men man kan ikke lenger  tro blindt på en annen verden med himmel som belønning og helvete som straff, for kabbala lærer oss å avdekke skaperen i dette livet. Det ene motstrider det andre.

Man slutter gradvis å forvente belønning et eller annet sted, etter døden, i en annen verden. Det er vanskelig, men dette bildet forsvinner og alle forventningene bytter sted til nåtid og avdekkelse her og nå! Hele fokuset skifter, fra en annen verden til denne virkeligheten og dette livet.

Slik endres oppmerksomheten gradvis mot en “fremtidig verden” og skaperen som den virkeligheten man nærmer seg og planlegger å avdekke i dette livet. Dette blir målet i livet og grunnen til at vi lever og gjennomfører kabbalistenes råd.

Av den grunnen blir det vanskelig å fortsette innenfor det religiøse miljøet. Man føler man ikke lenger er knyttet til det åndsmessig. Disse menneskene tror på belønning etter døden og alle handlingene deres bærer preg av det. Til og med belønning i dette livet ser de annerledes på, derfor føler man at man ikke er som dem – og ulikhet skaper avstand.

Men dette fører ikke til avskrivning av religion, for til slutt vil hele menneskeheten bli ledet mot kabbala og tilegne seg skaperen og lyset. Kabbala respekterer alle trosretninger. Religion ble grunnlagt av Abraham og kommer til å eksistere så lenge folk trenger det og til de blir klar til å oppnå skaperen.

Ettersom de modnes, vil de bevege seg fra religion mot selve åpenbaringen og gradvis forandre målet. Vi har ikke lov til å påskynde denne utviklingsprosessen, men kan bare vise mulighetene som ligger foran dem.

Og naturligvis er det de ikke-religiøse som først nærmer seg kabbala, for de har et større behov for tilfredsstillelse. Den sekulære tror han har kontroll over livet sitt og plutselig viser det seg at han ikke har noen frihet. Det ydmyker ham og får ham enten til å glemme det eller å begynne med kabbala.

De religiøse tror i mellomtiden fortsatt at de har en skaper som passer på dem og vil derfor lukke øynene til det meste og bli enda mer fanatiske for å beskytte seg mot tvil og tomhetsfølelse.

De hater kabbala fordi det åpner opp øynene for det fakta at det bare finnes ett mål – avdekkelsen av skaperen. Men de er allikevel bedre beskyttet mot sjokk, til mangelen på tilfredsstillelse kommer til dem fra naturen, skaperen, og uttrykker seg inni dem. Da vil de komme til kabbala.

(28181)

Utdrag fra “Body and Soul“, 30/11/2010

Kategori: Kropp og sjel, Religion, Samfunn, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →