En kabbalist er en vitenskapsmann som undersøker våre liv, denne verden og den virkeligheten vi befinner oss i. Han undersøker med ett spesialverktøy, en ny sans som utvikles i han. I mellomtiden har vi ikke en slik sans som gjør det mulig å oppdage den øvre verden, som nå er skjult for oss.

Den sjette sans er følelsen av den høyere makt, kjærlighet og giverhandlingen som vi ikke besitter nå. Vi føler vår verden gjennom egoet vårt, med våre fem kroppslige sanser.

Våre egoistiske ønsker, vil vite å forstå og føle denne virkeligheten vi befinner oss i. En slik tilnærming låser oss inn i en slags lukket sfære, dette universet.

Universet virker gigantisk for oss, men er faktisk ingenting i forhold til den verden som befinner seg utenfor dens grenser. Vi må bryte ut av fra denne sfæren og føle virkeligheten som er på utsiden av oss, for å gjøre dette, krever vi en ekstra følelse basert på giverhandling.

I dag har vi kun sanser for mottak, så vi trekker alt til oss, og begrenses av denne fysiske verden. Vi kaller alt som oppdages gjennom de fem kroppslige sanser, vår verden som vi befinner oss i. Men den ble gitt til oss slik at vi kan, gjennom dette livet, bryte ut, utover dens grenser til en høyere og mr eksternt omfattende verden. Hvordan kan vi bryte ut, hvis vi tiltrekker oss alt internt? Da må vi å utvikle en følelse av giverhandlingen, i stedet for følelsen av mottak. Denne nye følelsen av giverhandlingen, vil ta oss ut av vår fysiske sfære.

Kabbala er utformet til å utvikle i en person et ønske om giverhandlingen, å elske og å gi ham en følelse av omverdenen. Det er slik han oppdager at en annen virkelighet eksisterer, som befinner seg rett ved siden av oss, og som avdekkes gjennom en ny tilnærming: fra deg selv utover.

Derfor står det skrevet: “Du skal elske din neste som deg selv” som er den store hovedregelen i Toraen da den indikerer hvilken karakteristikk vi må utvikle i oss, for å føle den øvre verden, den høyere makt.

Fortsettelse følger…
[165428]
Fra: Israeli Radio Program 103FM, 8/16/15

Kategori: Oppfattelse, Spirituell lærer - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvordan møter vi folk i Israel med vårt budskap på en måte der det ikke vil hemme dem?

Svar: Det er nødvendig å gi en rasjonell forklaring og ikke komme med alt på en gang, men gradvis. Baal HaSulam forklarer bildet til oss på en konkret og tydelig måte, ved at han forstår alle de problemene som fortsatt kan dukke opp hvis mennesker ikke vil endre sin retning. Vi må tilpasse dette budskapet  for det bredere publikum, å forklare folk at bare gjennom sammenkobling/kontakt oss i mellom vil vi oppnå noe bra.

Suksess i områder som utdanning, sikkerhet, samhandlinger mellom mennesker og flere er sikret kun med våre egne krefter. Nasjoene er ikke klar for å utføre dette, de er ikke i stand til det. Den kan ikke skape et “departement for kjærlighet” som vil løse alle problemer mellom oss. Ingen asjon er involvert i noen lignende. Det tilhører alltid innbyggerne, folket.

På den andre siden, i antikkens tid, før ødeleggelsen av tempelet, var den høyeste politiske etableringen av Israels folk “departement for kjærlighet.” Alle de andre departementene befant seg under. Det var skatter, utdanning og sikkerhet, alle andre områder og departementer opptok lavere nivåer av den nasjonale pyramiden, departement for kjærlighet var yppertestepresten.

For å kunne endre pyramiden som har blitt opprettet og bringe den til staten den må være, krever møysommelig arbeid blant folket.
[129090]
Fra 3 del av den daglige kabbala lesjonen p3/4/14, Writings of Baal HaSulam

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Israel, Spirituell lærer, Verdens nasjoner - Inga kommentarer →

Spørsmål: I det siste har du tatt opp temaet kjærlighet for våre naboer og kjærlighet for skaperen. Når jeg hører du sier dette ønsker jeg umiddelbart å frakoble meg fra deg, selv om jeg har vært din faste student i mange år nå. Det er ikke det at jeg er likegyldig til dette emnet, men jeg føler meg rett og slett fiendtlig innstilt.

Svar: Du trodde at kabbala var en seriøs vitenskap med tegninger og formler. Som jeg har forklart og vil fortsette å forklare i mange år nå, er det vitenskapen om universet, en visdom om hvordan korrigere det onde. Men du antok aldri at denne kunnskapen også kan defineres som kjærlighet, dvs komplett forbindelse mellom alle deler av naturen, spesielt mennesker.

Jeg forstå deg veldig godt, da jeg hadde lignende tanker i mange år, selv når jeg ble Rabashs student.

Dessuten er det umulig for oss å høre om kjærlighets- metoden fordi vår egoisme avviser dette. Vi er ute av stand til å oppfattet denne læren i våre hjerter og sinn. Vi har en tendens til å lytte til ulike aspekter av kabbala som om behovet for å elske våre naboer er noe fremmed, sekundært til visdommen.

Jeg har observert dette fenomenet blant mine studenter gjennom alle de årene jeg har undervist kabbala.

Interessant nok finnes det to grupper av studenter: de som akseptere prinsippet om “å elske din neste”, og de som anser denne tilstanden som noe “ekstra” som kan brukes til å forbinde medlemmer av sin studiegruppe. Senere blandes begge disse kategorier av studenter sammen og kommer nærmere hverandre. Gradvis vil den gruppen som forkastet  prinsippet om å «elske din neste” innse at det ikke er en “ekstra faktor” når det kommer til korrigering av vår egoisme , men at det er den viktigste og mest ønskelig kvalitet! Det skjer i gruppen som opprinnelig forkastet prinsippet om å elske din nabo til en mye større grad enn de i gruppen som opprinnelig sa seg enige med denne oppfatningen.

Basert på mine observasjoner vil jeg dele mine elever inn i to kategorier: de som akseptere begrepet “elsk din nabo” og de som er ute av stand til å høre om det. Begge gruppene studere metodikken sammen og omfatter en felles mottaker. De utfyller og kompletterer hverandre, og dermed gjør det mulig å spre visdommen kabbala som undervisning i kjærlighet og en overgang fra kjærlighet til andre mennesker til å elske skaperen.

Kategori: Kabbalastudier, Spirituell lærer, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Zohar, artikkelen «Blandt alle vismenn i verdens nasjoner, finnes det ingen som deg,» vers 161: Blandt alle vismenn i verdens nasjoner og i alle deres riker, finnes det ingen som kan måle seg med deg.» Vi eksisterer i en særegen virkelighet. Det finnes to tilnærminger til virkelighetsoppfatning. Den første tilnærmingen er vitenskapelig forskning.

Ifølge denne tilnærmingen, gjennom sansene våre og instrumenter vi lager for å utvide sansenes dybde og breddemål, oppfatter vi den virkeligheten vi føler med våre fem fysiske, jordiske sanser som også finnes hos dyr.

Studiet av virkeligheten som viser seg for sansene våre kalles vitenskap. Vitenskapens grunnlag er filosofi, tilnærming til forståelsen av den menneskelige oppfattelsen av virkeligheten. Det dekker ikke moderne filosofi, som har fått dårlig rykte, fordi den ikke har noe virkelig grunnlag, men opprinnelig filosofi, slik den en gang var. Herfra kalles grader i alle fag Doctor of Philosophy (Ph.D), fordi det er grunnlaget for alle vitenskaper.

I denne artikkelen snakker Zohar om den filosofiske tilnærmingen, altså den vitenskapelige tilnærmingen hver eneste person har til verden og til livet i denne verden, til sitt mottakerønske, til sitt giverønske, til skaperen, til skapelsen, til alt, men på en forsvarlig måte, så personen klarer å oppfatte sine tanker og følelser. Denne tilnærmingen er filosofisk. Det er umulig å imøtegå den, for vi føler, ser, gransker og måler alt som befinner seg foran oss.

Men det finnes en annen tilnærming. Når filosofien som vitenskap plutselig overskrider sine grenser og begynner å snakke om fenomen som ikke kan oppfattes av sansene våre, slutter det å være vitenskap og blir en form for mystikk, og er det som i dag kalles for «filosofi.» Det betyr at det er en filosofi uten noe virkelig grunnlag og uten praktisk testing.

Det som ikke er innenfor grensene til jordiske vitenskaper, som filosofi, er ting som strekker seg utenom våre sanser: livets opprinnelse, hva som skjer før fødsel og etter død, og systemet av myndighet og forsyn. Det lar seg ikke gjøre å diskutere disse emnene, for de befinner seg utenfor områdene disse metodene henvender seg til.

Dette befinner seg innenfor feltet til kabbala, som er en vitenskap for de som utvikler ekstra sanser inni seg og som bruker disse sansene til å teste og forske med.  Og fra dette studiet konstruerer de en ny vitenskap i tillegg til de fysiske vitenskapene som vi utviklet med hjelp av våre fem jordiske sanser.

Menneskeheten utviklet seg, og ville med sine fem sanser oppdage og forbruke alt de kunne, til de til slutt innså at alt de hadde oppnådd bare førte til krise og sammenbrudd. Dette er vårt liv.

Da begynte mennesker å undersøke og stille spørsmål. hvis det fantes noe her som ikke var blitt tatt med i betraktningen, som vi står i forbindelse med og som styrer oss, hvorfor skjer alt dette med oss, osv. Vi har behov for tilleggsfakta om situasjonen vi befinner oss i. Disse fakta blir ikke avdekket med våre fem sanser. Så hva gjør vi?

På den ene siden utviklet det seg mystikk, religioner og trosretninger for folk som søkte etter noe som kunne hjelpe dem. Og på den andre siden avdekkes læren om kabbala, fordi det er blitt absolutt nødvendig – og den innbyr menneskeheten  til å bli kjent med den virkeligheten vi ikke oppfatter med våre fem sanser.

Det oppnår vi hvis vi utvikler en ekstra sans inni oss, som ikke er noen utvidelse av eksisterende sanser, men en annen tilnærming til oppfattelse av virkeligheten: det er ikke slik at jeg sluker alt og undersøker det inni meg, men jeg kan gå utenfor meg selv og ikke være avhengig av kroppen, av nytelsesønsket som skaper kroppen for meg. Jeg går utenfor den og undersøker virkeligheten slik den er. Da ser jeg ikke kropper, og jeg ser ikke virkeligheten slik den blir avbildet for meg gjennom mine fem sanser. Og da blir virkeligheten til Ein Sof (uendelig).

Kabbala snakker om dette. Den snakker på samme måte som filosofien gjør, men den definerer nøyaktig hvor komponenetene til filosofiens vitenskap befinner seg, slik filosofien en gang var, og ikke dagens ubrukelige ordkløveri, og hvor vitenskapens oppfølger, læren om kabbala, er og penetrerer inn i et område våre fem sanser ikke er i stand til å oppdage.

(138980)

Fra første delen av den daglige kabbalaleksjonen, 6/7/14, The book of Zohar

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Filosofi, Gruppearbeid, Krise, Religion, Spirituell lærer, Spørsmål og svar, Verdens nasjoner, Vitenskap - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva er essensen til det runde bord? Hva må til for å oppnå forbindelse  i en sirkel?

Svar: Sirkelen symboliserer en tilstand der betingelsene for en «workshop» gjennomføres. Hver og èn annullerer seg selv for de andre og føler seg mindre enn dem. Det viser seg at vi alle er absolutt likeverdige og takket være det, kobler vi oss sammen til en helhet, som ett menneske med ett hjerte.

Vi oppnår en tilstand der vi slutter å fornemme oss selv, og kun fornemmer vår forbindelse.

La oss si at ti mennesker er samlet. Hvis vi lykkes i å skape en forbindelse vil vi oppnå det neste nivået, der vi blir èn, lik de tidligere ti, sammen med noe ekstra, en ekstra kraft.

(139151)

Fra KabTV`s «The Meeting of Worlds», 18/6/14

Kategori: Enhet, Spiritualitet, Spirituell lærer - Inga kommentarer →

Spørsmål: Noen ganger kjeder vi oss, faller i søvn eller blir revet med av fremmede tanker under leksjonen. Hvorfor forbereder skaperen ting på denne måten? Hva ønsker Han å vise oss? Hvordan er det mulig å holde på samme nivå av intensjon hele tiden?

Svar: Når du lytter til mine leksjoner bør du prøve å føle hvert ord jeg sier i sin fulle dybde. Alt blir bygget på din identifikasjon med meg.

Jeg vil ikke si noe før jeg har skapt noen bilder inni meg som jeg da formidler verbalt til andre, i håp om at de kan høre dem og deretter bygge det samme bildet inni seg. Når bildene våre korrelerer starter vi en dialog med indre avklaringer av bildet: hvilke egenskaper, fortrinn og bevegelser er i det.

Hvis du ikke former et indre sanse bilde i deg selv basert på hva du hører fra meg, sitter du sannsynligvis uten å ha din innlemmelse i meg og min innlemmelse i deg. Dette er problemet. Etter en stund har du nok sovnet, mistet kontakten, samt meningen og følelsen av denne leksjonen.

Det finnes folk som ikke kan arbeide på denne måten fordi de tror de vet for mye. Det som er viktig for dem er å høre på meg for å kunne bestride meg. Jeg blir ikke fornærmet på dem da denne holdningen er naturlig printet inn i dem og det er veldig vanskelig for dem å oppfatte materialet riktig. Jeg identifiserer meg med dem, men de burde overkomme disse stadiene, for hvis en student ikke danner bildet som læreren formidler i han, kan han ikke lære.

På den andre siden, når du har en dialog med dine venner, er det sikkert mye enklere og bedre for deg. Alt mellom dere blir bygget spesielt på sympati og empati. Det er mye enklere for deg å kommunisere med dine venner da språket deres er mye enklere en mitt.

Vi prøver å formidle erfaringer i form av workshops. Denne metoden hjelper folk til å føle og koble til teksten og til den som har skrevet den mye dypere.

Kategori: Gruppearbeid, Kongresser, Spiritualitet, Spirituell lærer - Inga kommentarer →

Gruppen skal være et verktøy for oppstigning, for å komme til den lille tilstanden (absolutt giverglede), for å oppnå målets viktighet. Det å være i en gruppe vil ikke si at man simpelthen befinner seg i selskap med 100 andre mennesker. En gruppe er et system der du ønsker å være i høyrelinjen og følge valgpunktet.

Før valget, er dette ennå ikke en gruppe, men simpelthen en samling mennesker, i likhet med folkemengen som forlot Egypt og ennå ikke var transformert til en nasjon, men var kun en masse. Bare etterat de mottok Torah og gikk inn i gjensidig garanti ble det sagt om dem: «I dag ble dere til mitt folk.»

Etter oppdagelsen av egoet og Sinai-berget («Sin» – hat) befant seg mellom dem alle sammen, tanker som rev fra hverandre de som hadde samlet seg ved foten av fjellet, bare da føler en person at han trenger gruppen.

(128995)

Fra forberedelsen til den daglige kabbalaleksjonen, 2/3/14

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Spirituell lærer, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Baal HaSulam, Brev 26: Kraften til å gi akt på ordene til vismennene i denne virkeligheten, i Dalet, kalles «tro.»

Hvis du vil at den øvre skal sørge for den spirituelle utviklingen din, må du bli som et spedbarn og legge deg i armene på gruppen og læreren så de kan ta hånd om deg.

Hvis du ikke annullerer deg overfor dem, blir du ikke istand til å fortsette til neste nivå. Kun da kan de rense deg, som det blir sagt: «moren skal komme og rense sin sønn.» Det kan ikke gjøres på annen måte. Akkurat dette er det vi gjør i denne virkeligheten når foreldre tar seg av et spedbarn og det naturlig annullerer seg for oss. I den spirituelle virkeligheten, derimot, må du selv legge deg i armene på den som er større, så han kan ta seg av deg.

Det finnes ingen andre muligheter. Hvem kan ellers ta vare på deg? Hva ville skjedd hvis spedbarnet var et digert misfoster og ikke liten og hjelpeløs? Det ville vært umulig å ta seg av det. Det hadde vært skremmende å nærme seg et slikt monster med et så stort ego.

Et spedbarn må mates fra flaske, bades, få rene bleier og alt det trenger, men selvfølgelig i spirituell mening. Det må også bli lagt til sengs og vekkes opp. Det må opplæres og oppdras. Etter å ha lært det alt på legemlig nivå, når det har fått alt det trenger på materielt nivå, må du begynne å lære det og gradvis gi det indre fyllet, slik at det gradvis vil lære å annullere seg.

Du begynner ikke den spirituelle veien på et spedbarns nivå og heller ikke på et fosters nivå. Du har ennå ikke oppklart og utskillt den spirituelle sæddråpen din. Du er nødt til å forestille deg de Reshimot (spirituelle genene) som du må oppfylle; å ta ibruk alle dine fysiske krefter, all din tankekraft og alle hjelpemidler du har i denne verden for å utvikle deg fra gaven du har fått, fra denne dråpen av spirituelt sæd.

(123148)

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 13/12/13, Writings of Baal HaSulam

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Spiritualitet, Spirituell lærer, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål:
Når kan man anses som sin lærers student?

Svar: En student er en som etterlever læreren (internt) og prøver å «suge» det han kan ut av ham. På samme måte som et spedbarn suger melk fra moren, forsøker studenten å suge ut av læreren alt han er i besittelse av og å vokse, som vil si å utvikle det han mottar.

Han er ikke istand til å ta imot all kunnskap, oppnåelse og oppfattelse umiddelbart, men kan tilegne seg hjelpemidler for å utvikle det hele hos seg selv. Barnet fordøyer heller ikke all melken det får fra moren, men forvandler det til muskler, kjøtt og beinmasse. Det bygger organismen sin og utvikler seg. Akkurat det samme skjer her.

Vi er nødt til å forstå at det vi får fra læreren er noe vi ønsker å få og bare i den form og den utstrekning vi legger arbeid i det. Vi hører ikke hva læreren sier; vi hører kun det vi ønsker å høre. Studentens arbeid er å annullere de psykologiske hindringene han har og begynne å lytte til læreren. Studentens arbeid er, med andre ord, å annullere sitt ego.

Fra samtalen om gruppe og disseminasjon, 20/10/13

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Kabbalastudier, Spiritualitet, Spirituell lærer, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål:
Hvordan vil korreksjon av massene foregå?

Svar: Den allmenne befolkningen kommer gradvis til å knytte seg til oss. De vil mer og mer begynne å sette pris på oss og til bedre å forstå at det er vi som overfører kunnskapen til dem, stigningens teknologi  og selve oppstigningen, forandringen og omorganisering av livet.

De vil bli en integrert del av oss og innlemmet i oss. Denne bevegelsen er gjensidig og utføres som en helhet til korreksjonens avslutning. Det er selvfølgelig en langvarig prosess. Jeg tror ikke en gang at jeg selv kommer til å være istand til å være en del av den, men jeg håper jeg kan være istand til å legge det teoretiske grunnlaget for prosessen sammen med studentene mine, noen innledende praktiske idèer. Siden vil de yngre studentene fortsette med dette, siden menneskeheten er likegyldig. Det tar tid.

Alle har faktisk sitt eget oppdrag. Så jeg vil føre dem til det punktet jeg er nødt til.

Spørsmål: Har du en bestemt følelse om at dette er oppdraget ditt?

Svar: Uten tvil! Det dreier seg ikke om bare en følelse; det er et fakta! Jeg ser hvordan jeg blir styrt, hvordan metoden for korreksjon gis videre gjennom meg og hvordan jeg avhenger av studentene og tilstanden i verden.

Dette oppdraget er en spirituell arv og det er ingenting jeg kan gjøre med det: Du kan ikke løpe fra den og du kan ikke utføre den bedre enn forventet, siden du er avhengig av andre. Det betyr at jeg er tilkoblet både ovenfra og nedenfra.

Men mitt ønske er konstant å strekke disse grensene, siden vår oppgave er påskynding av tid. Hvis du påskynder tiden avanserer du raskere, lettere og på mer behagelig og riktig måte, uten mye elendighet som menneskeheten kan fremkalle over seg selv.

Fra KabTV`s «Secrets of the Eternal Book», 24/6/13

Kategori: Kabbala disseminasjon, Spiritualitet, Spirituell lærer, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →