I nyhetene (fra Daily Mail): «Bruken av antidepressiver i Storbritannia har femdoblet seg siden 1991, viser nyere data. Det viser seg også at bruken av slike medikamenter har økt med 20% i Europa i lignende periode. Denne økningen av forbruk i Europa viser seg å være sammentruffet med en gradvis nedgang i selvmordsantall…

«Mellom 1995 og 2009 økte bruken av antidepressiver over hele Europa gjennomsnittlig med nesten 20%, med en korresponderende 0,8% nedgang i selvmordstilfeller.

«Sverige, Norge og Slovakia har sett den største økningen i bruk av antidepressiver med 1000% økning i Sverige mellom 1980 og 2009 – mens den laveste økningen har skjedd i Nederland, Sveits, Bulgaria, Frankrike og Luxemburg.

«Storbritannia har hatt en femdoblet økning (495%) i bruken av antidepressiver siden 1991 og et fall på 14% i selvmordsstatistikken i samme periode.

Min kommentar: Alt går i retning av legalisering av sedativer. Det er det eneste som kan forklare den store anti-røykekampanjen: medikamenter istedenfor vanlige sigaretter. Eliten er opptatt av å berolige befolkningen.

Kategori: Depresjon, Krise, Spirituell lærer - Inga kommentarer →

Spørsmål:
Hvorfor forlot du oss før kongressen og dro på en tre dagers ferie?

Svar: 1. Fordi jeg har mistet stemmen og ikke er istand til å snakke.

2. Fordi jeg følte det var nødvendig og du argumenterer ikke med læreren, men aksepterer hva han sier som sant.

3. Fordi overalt, før en eksamen, får studentene tid til hjemmelekser og forberedelser.

4. Fordi suksessen i sin helhet ikke er avhengig av meg, men kun av dere, av deres forberedelse og solidaritet.

Kategori: Indre arbeid, Kongresser, Spirituell lærer, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Temaet for første leksjon på kongressen i St. Petersburg er «Det finnes ingen annen enn ham.»
Dette er hovedtemaet som vi alltid studerer.

Prinsippielt befinner vi oss i en særegen virkelighet som kalles «skaperen» og trenger å avdekke ham. «Skaperen» (Boreh) betyr «kom og se» (Bo-Reh på hebraisk). Hvis vi allerede dveler i ham, i det øvre hvite lyset, kun da handler han og det finnes ingen annen enn ham. Kun han «omrisser» og former oss; han er den første og han er den siste. Alle våre tanker og handlinger stammer fra handlingene til dette øvre lyset. Det eksisterer ikke noe annet enn ham.

Vi observerer uorganiske, organiske og levende former som skaperen opererer totalt og tvinger dem til å utføre enhver bevegelse. De har overhode ingen fri vilje; de befinner seg fullstendig under direkte innflytelse fra ham.

Vi selv, på den andre siden, har et visst punkt, skapt av ham, tilsynelatende i eksistens utenfor ham. Dette punktet gir oss muligheten til å kjenne skaperen – den eneste som påvirker oss. På denne måten går vi faktisk ikke noe sted utenfor, vi fjerner oss ikke fra ham og bryter ikke noen av hans handlinger. Virkeligheten forblir den samme: det finnes ingen annen enn skaperen. Allikevel, på grunn av dette punktet som synes å være borte fra ham, kan jeg analysere meg selv og ham. Jeg kan bevisst og med hensikt lede meg selv til den eneste eksisterende tilstanden der det ikke finnes noen annen enn ham.

Med dette arbeidet tilegner jeg meg skaperen. Jeg tilskriver hvert eneste fragment av virkelighet til hans enhet og slik tilegner jeg meg alle hans gjerninger, alle stegene, direkte og motsatt ham, som han påtar seg. Så, tilbakevendt til skaperens tilstand av samhold og enhet, står jeg med all den kraft han har gitt meg og innser at det virkelig ikke finnes noen annen enn ham.

Slik gleder jeg ham og det er den største gleden jeg kan gi ham – og det vil si meg selv. For tross alt så finnes ingen annen enn ham.

Så vi må nå, mot våre ønsker, fornuftig og med hensikt inkludere oss i konseptet: «Det finnes ingen annen enn ham.»

Fra tredje delen av den daglige kabbalaleksjonen, 3/7/13, forberedelse på kongressen i St. Petersburg, leksjon 1

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Kongresser, Min likhet med skaperen, Spirituell lærer, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Torah, 2. Mosebok 2:18, «Jetro»: Og alt folket så og hørte tordenen og lynene og basunlyden og fjellet dekket av røyk; og da folk så dette, skalv de og holdt seg langt borte.

Spørsmål: Hva betyr «å se tordenen?»

Svar: Vi oppfatter alt gjennom egenskapen av Bina. Bina er hørsel, derfor oppfatter vi lyd med hørselen. Men når der i tillegg også finnes Hochmas lys i Binas egenskap, livets lys, viser synet seg der, avdekkelse for øyet.

Noen profeter sier «Jeg hørte» og andre sier «Jeg så.» Det er profeter som allerede tiltrekker livets lys og er nærmere skaperen. Avdekkelse av skaperen er det høyeste nivået, ikke bare å høre, men å se. Det er to nivåer av forståelse som ikke refererer til fysisk syn, men til indre innsikt.

Spørsmål: Det kan synes som om radio og TV også ble oppfunnet i henhold til dette.

Svar: Vi oppdager først forbindelsens laveste nivå, ved å høre via en tråd, deretter via elektrisitet som strømmer gjennom elektriske ledninger og etterpå via radiobølger. Men det tok lang tid før fjernsynet ble oppfunnet; nå erstatter synet lesing, lytting og alle andre verktøy. Mesteparten av informasjonen i verden, mer enn 90%, får vi ved å se – og det samme gjelder i det spirituelle, siden Hassadims lys (Binas) lys simpelthen er infrastrukturen for Hochmas lys.

Skaperen er Hochmas lys og Hassadims lys ikler seg kun i Hochmas lys. I den grad skapningen ønsker å ligne ham, får han Hassadims lys. Det betyr at vi forbereder beholderen og lyset trenger inn i den.

Fra KabTV`s «Secrets of the Eternal Book«, 4/3/13

Kategori: Spiritualitet, Spirituell lærer, Toraen - Inga kommentarer →

Toraen, Exodus, 20:14 “Du skal ikke begjære din nestes hus, du skal ikke begjære din nestes hustru eller hans tjener eller hans tjenestepike eller hans okse eller esel, eller noe annet som hører din neste til.»

Et hus, kone, tjener, okse eller et esel er alle en persons største begjær som gradvis kobles i ham. Begynner fra den mest eksterne beholder til de mest indre ønsker.

«Du skal ikke begjære,» betyr at du må jobbe med dine ønsker om å gi, og ikke for deg selv.

Hvis det inntil nå har handlet om hva du har og hvordan du bør jobbe med det, handler det nå om hva den andre har, og hva du ikke kan bruke.

Å bruke betyr å «ville ha.» Det er ikke bare «Du skal ikke begjære» i betydningen «Ikke ta» men faktisk å ikke begjære, slik at du ikke vil føle den minste misunnelse mot den andre. Da begynner du å forstå at hvis du forholder deg til ham, vil du ikke engang se hans bilde.

Vanligvis ser du noe bra og noe dårlig i en person og misunner han litt etc. Du kan ikke se han som han faktisk er: du ser han i forhold til deg, enten for det bedre eller verre på en eller annen måte. Hvis du ikke ser på han gjennom prisme av misunnelse etc, vil du ikke se hans bilde.

Han vil aldri bli vist til deg, da vår sub-base er som en kompakt plate som er lys-sensitiv. Som befinner seg bak kameralinsen som fanger bildet, endrer det til elektriske signaler og overfører det til kontroll, så vår sub-base oppfatter alt kun i forhold til oss: til hvilken grad det ser bedre eller verre ut med tanke på mitt ego.

Hvis jeg kvitter meg med det i forhold til meg selv, vil jeg ikke se deg, du forsvinner fra mitt syn. Hva skjer? Det viser seg at verden ikke finnes. Jeg ser kun et absolutt vakuum.

Dette betyr at den korrigerte tilstanden tilsier en mangel på misunnelse i meg og alle de andre tilstandene i henhold til andre mennesker og menneskeheten. I så tilfelle begynner jeg å forstå at det ikke finnes noen og at alt forsvinner. Da må jeg finne en helt ny egenskap som vil tillate meg å se hva som eksisterer.Det viser seg at hvis mitt ego blir nullstilt, blir hele bilde av verden nullstilt, og verden eksistere ikke. Så hva eksisterer? Det finnes ikke noe annet enn egenskapen å gi.

Men hvordan kan jeg oppfatte det? Jeg begynner å endre meg selv i henhold til giver-egenskapen, og til samme grad jeg ikke er kompatibel med den, begynner jeg å se forskjellen og vice versa: til den grad jeg er kompatibel med den, begynner jeg å føle denne egenskapen da en kontrast har blitt skapt.

Det viser seg at den delen av verden jeg ikke er kompatibel med giveregenskapen er i mellomtiden fortsatt meg, og den delen av verden jeg er kompatibel med givergenskapen er skaperen. Da vises jeg og skaperen og det er ingen andre enn oss.

Når jeg gradvis oppnår full korreksjon er det som om jeg forsvinner, og kun min følelse av en unik skaper gjenstår. Da kommer jeg til erkjennelsen at «Det finnes ingen andre en Ham.»

Fra KabTV’s “Secrets of the Eternal Book” 3/04/13

Kategori: Oppfattelse, Spirituell lærer, Toraen - Inga kommentarer →

Baal HaSulam, «The Peace»: Rabbi Akiva skildrer to mennesketyper: den første er den «åpne butikken»-typen, som ser hele verden som en åpen butikk uten noen butikkeier. Om dem sier han: «Boken er åpen og hånden skriver.» Det betyr at selv om de ikke ser at det finnes en konto, blir alle handlingene deres uansett nedskrevet i boken, som forklart ovenfor. Dette skjer ifølge utviklingsloven som er innprentet i skapelsen mot menneskehetens vilje, der de ondes gjerninger nødvendigvis stimulerer til gode gjerninger, som vist ovenfor.

Den andre mennesketypen kalles «de som ønsker å låne.» De tar hensyn til butikkeieren og når de tar noe fra butikken, er det kun som et lån. De lover butikkeieren å betale ønsket pris, som vil si å oppnå målet med den. Og om dem sier han, «Alle som ønsker å låne kan komme og låne.»

Spørsmål: Hvordan finner man ut hvilken type man tilhører?

Svar: Ifølge intensjonen, ifølge hva du vil oppnå med studiet.

Først, hvis jeg er lik gjesten som ønsker å takke verten, må jeg forestille meg neste stadie. Jeg står foran «butikken» eller foran «bordet med forfriskninger», som egentlig er gruppen. «Bordet» er med andre ord verktøyet jeg har for å motta gaver fra verten og for å gi ham gaver. Gruppen er som bordet verten har dekket og gjort klart for meg, så jeg kan smake på det han har forberedt for meg og slik å gi til ham. Derfor sier det: «alt er gjort klart for måltidet.»

Spørsmål: Hvilke beregninger gjør jeg her?

Svar: Der er to muligheter:

♦ Jeg går tilbords uten å bry meg med å spørre hvem som har dekket det og begynner å smake på rettene og stappe meg selv.

♦ Jeg går tilbords, men spør først hvem verten er – og bare etter det tar jeg noe.

Det er forskjellen på folks holdninger mot forfriskningene på bordet, eller til og med mot verten. Men uansett tar de alt for seg selv. Der er de som nyter forfriskningene verten har gjort istand for dem. For dem er det ikke bare forfriskninger, men forfriskninger servert av den øvre kraften, av skaperen: «Så deilig at han har forberedt hele denne virkeligheten for oss og også den neste virkeligheten, himmel…» Slik tar folk i bruk hele skapelsen.

For dem er skaperen en nytelseskilde å glede seg over. De vil at skaperen skal beskytte og gagne dem. Skapelsen ble gitt oss av skaperen for å hjelpe oss å bli lik ham og allikevel ser folk på det som en nytelseskilde.

Det fører til noen vanskelige spørmål: «Hvorfor sender skaperen oss så mye lidelse? Kanskje vi er skyld i noe? Eller kanskje vanskelighetene ikke kommer fra ham? Finnes flere faktorer? Eller er alt tilfeldigheter?…»

Men det dinnes også en annen type mennesker og hvis jeg tilhører dem, står jeg foran bordet og innrømmer at «det ikke finnes noe annet enn ham» og at alt er til bare for at jeg skal prøve å ligne ham med egen kraft. Da forholder jeg meg riktig til alt. Jeg innser at alt avhenger ene og alene av meg selv og at problemene dukker opp for at jeg på den måten skal se at jeg ikke er korrigert. Men om jeg korrigerer meg, vil alt bli bra.

Spørsmål: Men hvordan vet jeg at jeg må betale for varene i butikken?

Svar: Hvis jeg allerede er tiltrukket av det som er bortenfor «butikken», hvis jeg har punktet i hjertet, da kommer jeg til en gruppe, til venner, til en lærer og til bøkene som forteller meg alt. Det er fordi jeg har nådd punktet for sannhet, der jeg innser at ingenting er tilfeldig. Startpunktet for ærlighet har vist seg i meg og jeg kan ikke innfinne meg med en verden som er så skitten og lav. Jeg tåler det ikke internt…

Men ærlighetens frø er plantet hos mange som allikevel innfinner seg med rutinene på grunn av oppdragelse, erfaring og ulike  forpliktelser og synker ned i en myr de ikke klarer å komme seg ut av… Andre, som tar verden for gitt, føler at alt er helt greit og at de bare trenger å finne sin plass under solen.

Vi leter etter folk som har dette ærlighetens punkt og ikke vil innfinne seg med hvordan virkeligheten er akkurat nå. De som lengter etter spiritualitet tilhører denne typen. Selv om de lever sine liv som alle andre, er de i konstant konflikt og kan ikke godta det som foregår.

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 24/5/13, The Peace

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Kabbalastudier, Spirituell lærer - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvordan ser du på målet som ligger foran deg?

Svar: Målet mitt er å danne en gruppe som tydelig følger en direkte linje mot skaperen og fører an massene ved å tiltrekke seg mer og mer mennesker.

Det vil skje når gruppen undergår flere tidlige kritiske nivåer, som et ungt barn som må vokse og nå modenhet uten å gå seg vill og være istand til å ta vare på seg selv; kle seg, ta på seg sko, finne en jobb og etablere seg i livet.

Det er i denne tilstanden gruppen bør eksistere i den spirituelle virkeligheten, å selv kunne avansere og vite at denne bevegelsen kun skjer grunnet presset nedenfra, som den sikrer seg ved disseminasjonen blant den generelle befolkningen.

Fra KabTV`s «Foundations of the Integral Society», 18/3/13

Kategori: Kabbala disseminasjon, Min likhet med skaperen, Spirituell lærer, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvordan kan vi forberede de rette «beholderne» internt for å bli istand til å høre hva den øvre har å si?

Svar: For å kunne høre den øvre, må dere ha kontakt. Malchut i Atzilut kalles Knesset Israel (Israels samling) siden den samler alle som lenges «direkte til skaperen» – Yashar-El (Israel).

Alle forbindes da i Malchut i Atzilut som retter en bønn (MAN) opp til Zeir Anpin og stiger sammen som med en storebror til far og mor (øvre AA). Dette skjer på alle nivåer helt til virkeligheten av Ein Sof (uendelighet).

Kontakten med den øvre er derfor bare mulig når jeg har kontakt med mine likestillte. Først må vi skape en «samling», en forbindelse, en samling av venner. Det viktigste er at du annullerer deg, i det minste overfor ett menneske og da er du rede for kontakt med den andre.

Betegnelsen «øvre» eksisterer kun inni oss. Hvem er en lærer – «rav» (stor på hebraisk)? Han eksisterer bare i gruppens sentrum. Tenker du på en lærer utenom gruppens sentrum, kalles han ikke «rav», men simpelthen en lærer, en forsker, eller en klok mann. Han blir ikke en veileder.

En veileder er noen som viser deg veien. Det er en som er i gruppens sentrum og sier, «Dere må alle sammen forbinde dere rundt dette midtpunktet.»

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 1/3/13, Shamati #25

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Spirituell lærer, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Kan vi anslå maktbalansen i vår verden i forhold til balansen av spirituelle krefter i fortellingen om Purim? Hvordan reflekteres integrert undervisning og læren om kabbalah i denne historien?

Svar: La oss ta en titt på rollefigurene i Purim: Kongen, Mordechai, Haman og Esther som knytter dem sammen. Alle trådene går gjennom henne.

Slik presenteres menneskets tilbøyelighet: de tre linjene og skaperen øverst, det vil si; kunnskap og aspirasjon for Keter over fornuft i midtlinjen. Men i virkeligheten manifesteres alt dette takket være arbeidet for samhold. Derfor foregår Purim i det babylonske eksil.

Purim er det viktigste symbolet.

Abrahams gruppe kom fra Babylon, utførete en rekke korreksjoner og falt deretter tilbake fra sitt nivå og steg ned til Babylon igjen for der å realisere den ultimative korreksjonsmetoden.

Med denne metoden bygger gruppen på ny en spirituell beholder; men kan ikke bli i den, for den er mye svakere enn den forrige. Den er mye mer begrenset enn den forrige, fordi hele verden nå har behov for korreksjon.

Så foregår på ny en sammenblanding, men den er basert på denne beholderen, korrigert i Babylon og tilpasset verden.

Og da drar Israels sønner ut i verden for å være sammen med den. Og i våre dager ankommer de det samme Babylon og samme situasjon med Haman, Mordechai og Ahasuerus.

I dag er alt klart, men vi ønsker å avansere på den gode måten, over fornuft og derfor må vi fortelle alle at redningen er i samholdet.

På den tiden ønsket Haman å benytte seg av «sovetilstanden» hos Israels sønner. De hadde ikke riktig forbindelse med hverandre og slik oppsto det en mulighet for å ødelegge dem, altså å ødelegge spirituell aspirasjon og få dem til å arbeide egoistisk.

Integrert undervisning forteller oss på annen side at vi må begynne å forene oss, for med det redder vi verden, både materielt og spirituelt. Vi har ikke noe annet valg.

I dagens tilstand står vi tilsynelatende mot en hel verden. Vi etterlyser et fornuftig forbruk i forhold til grunnleggende behov, likeverd og lik fordeling osv. Vi mener det ikke er plass for oppblåste banksektorer og overflødig produksjon i verden. Ved gradvis å forstå hvordan vi må leve under nye vilkår, vil menneskeheten kvitte seg med alle unødvendige aktiviteter og kun beholde det som er nødvendig for en normal eksistens.

Det betyr ikke at vi er på tilbakegang, eller at vi gjentopplever historien. Selvfølgelig kan vi fortsette å utvikle ny teknologi, men på en måte der virkelige behov blir dekket og ikke bare «dikkedarer og duppeditter».

Hvis produksjon automatiseres trenger folk eksempelvis ikke å jobbe mer enn knapt en time per dag. La dem få engasjere seg i sitt livs hovedaktivitet – spirituell utvikling. La dem få utføre internt arbeid på seg selv.

Vi forstår ennå ikke at det nyeste innen teknologi skaper en ny «virtuell» verden, hvor mottakerønsket vil eksistere i stillhet på «animalt» nivå, fordi man etter å ha steget til menneskelig nivå ikke lengre vil føle «smaken» av tidligere ønsker. På samme vis føler vi ikke hvordan hår og negler vokser og hvordan vi klipper og filer dem.

Fornemmelsen av denne verden vil begynne å «blekne» og alle våre handlinger, alle forbindelsene, all eksistens vil kun fornemmes mellom folk. Men disse forholdene vil ikke være basert på «gi og ta», ikke bare på fysisk samspill og ikke gjennom å bytte varer og tjenester; det nivået vil trekke seg i bakgrunnen og forsvinne fra oppfattelsen. Isteden for det, vil vi i økende grad føle den indre essensen i det som skjer, våre ekte, dype forbindelser.

Så i oppfattelesen vår vil vi gå videre til neste nivå, som ikke eksisterer i denne virkeligheten, siden den består av uorganiske, organiske og levende nivå – og menneskelig nivå har ingen tilhørighet her. Oppnår du det, vil alle nivå inkluderes i det og forsvinne som sådanne. Da transporteres plutselig oppfattelsen vår i virkeligheten av krefter og ikke i materiets virkelighet. Det viser seg at «materiet» er mottakerønsket og ikke materielle figurer, som skygger som viser seg i speilet til vår bevissthet.

Moderne teknoligi støtter denne oppfattelsen. I de kommende årene vil vi se hvordan folk mister sine daglige aktiviteter og ikke har noe å ta seg til. Hvorfor behøves vi da i det hele tatt?

Der er behov for oss, men ikke i fysisk form. «Jeget» er tross alt evig, tidløst og vi er nødt til å stige til det nivået med hjelp av integrert undervisning, som vil la oss fortsette, mykt og behagelig, uten motbakker og slag som ikke gir oss noen utvei.

Det er ikke rom for fortvilelse her. Vår lille spirituelle innsats overgår jo flere ganger all fysisk innsats. Hvis vi tenker litt mer, «presser» litt mer på spirituell utvikling, vil ingen bomber eller raketter kunne true oss. Millioner av hatefulle vil stå maktesløse overfor det.

Vi må være klar over potensforskjellen mellom spirituell og materiell kraft. Som Baal HaSulam skriver; at alle representanter på «animalt» nivå kan sidestilles med èn represantant på menneskelig nivå. I all vesentlighet kan de ikke sammenlignes, siden styrken på nivåene er så forskjellig. Vi må bare gå dypere inn og da får dere se hvordan vi når Purim.

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 25/2/13, Writings of Rabash

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Helligdager, Integrerende undervisning, Oppfattelse, Spirituell lærer, Undervisning - Inga kommentarer →

Spørsmål: I en leksjon nevnte du at du mangler ord. Vil det si at vi ikke arbeider slik vi burde gjøre og at vi ikke trekker spirituell informasjon fra deg?

Svar: Akkurat slik fungerer det. Når den nedre stiller spørsmål, overfører han sitt uoppfyllte ønske som jeg får svar på. 

Det blir sagt at man lærer av alle sine studenter: «Jeg lærte mye av mine lærere, mer av vennene og enda mer av mine studenter.» Dette skjer takket være studentens spørsmål, hans bønn, MAN. Studenten overfører ønsket sitt til læreren og læreren får et slikt ønske som han aldri selv ville bedt om. Slik avdekkes det generelle systemet: Med hvert nytt spørsmål fra hver student, avdekkes et nytt lag i systemet og enda ett, osv.

Hver studenter fremlegger sin forespørsel. Det gir læreren beholdere som ikke fantes hos ham og som han aldri ville hatt dersom han ikke hadde forbundet seg med studentene. Opp til det øyeblikket studenten spurte, hadde derfor læreren ikke noe svar. Men i samme øyeblikk studenten stiller spørsmålet, mottar læreren ny oppnåelse. Dette kalles «lærdom fra studenter».

Hver dag går jeg ut fra leksjonen med nye oppnåelser fordi jeg føler mangel fra dere. Men studentene må forberede seg på leksjonen og ofte føles ikke en tilstrekkelig mangel, et behov, fra dere. Selv uten ord fornemmer jeg behovet for spirituell realisering fra studentene og dette hjelper meg å avansere. Men det er ønskelig at alle stiller spørsmålene de har.

Jeg er forbundet med læreren min, Rabash, han er min øvre. Når jeg får spørsmål fra studenter, forbinder jeg dem til en direkte kanal som kommer ovenfra. Det er et hierarkisk, trelignende system som sprer seg fra toppen nedover. Hvis jeg får et ønske fra bunnen som jeg kan fremlegge, bearbeider jeg det, får et svar på det ovenfra, bearbeider det på ny og overfører det til studenten. Men 99% av informasjonen jeg fikk blir igjen hos meg og bare 1% overføres til studenten, ifølge hvor mye jeg må bøye meg selv til studentens nivå for at han kan få svar fra meg og forstå det.

Noen få ganger fremkaller jeg selv denne forbindelsen fordi der er en generell forberedelse. Folk har, for eksempel, investert mye arbeid i å komme på en kongress og på å forberede den. Og da, selv om spørmålene ikke blir stillt, kan jeg fremkalle lyset, takket være alle bestrebelsene fra deres side som kan bearbeides. Men noen ganger er dette bare mulig når dere stiller spørsmål.

Jeg kommer aldri til å godta trettheten. Men det er forbudt for læreren å stimulere ønsket hos studentene, for det har motsatt virkning, det tetter kanalene som kommer til dem. Mangelen må komme fra bunnen og opp!

Fra tredje del av den daglige kabbalaleksjonen, 28/1/12, TES

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Kabbalastudier, Spirituell lærer, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →