Korreksjoner skjer på grunn av Lyset som kommer fra læreren. Korrupsjoner kommer fra miljøet, fra gruppen. Men bare om en person prøver å bli innlemmet i miljøet, å ta del i sitt liv og arbeid, studere og være dedikert til saken, blir han sendt korrupte begjær.

Disse spesielle korrupsjoner er ikke bare tåpelig stolthet eller andre primitive lyster, men korrupsjon som kan trekke korreksjonens Lys på dem. Dette betyr at en person må ha defekter som er total motsatt fra den korrigerte form. Han mottar alle disse ønskene fra miljøet.

Vi snakker om en person som prøver å gjøre alt han kan for å avansere spirituelt. Da mottar han rødt Lys (rødhet) fra gruppen, som fra en mors liv. Gruppen er som en mor for han. Han mottar det ”hvite Lyset” (hvithet) fra faren, fra læreren, og denne hvitheten er hans sefirot, hans egenskaper.

Nå har en person allerede to linjer og han må jobbe på ”linjen i midten.” Det er ikke sånn at han kan motta den automatisk uten å gjøre noe. En person må gjøre en innsats for å bli innlemmet i denne type arbeid. Så til den grad han annulerer seg selv før gruppen, læreren, studiene og Skaperen, vil alle disse faktorene begynne å operere på ham, og han oppnår et nytt nivå.

Fra den første delen av Daily Kabbalah Lesson 12/12/12, Writings of Baal HaSulam 

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid, Spirituell lærer - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva er forskjellen på spiritualitet og varmhjertelighet? Det finnes varme mennesker som er veldig behagelige og det finnes spirituelle mennesker som kan være veldig ubehagelige. Hva er forskjellen på dem?

Svar: I dagliglivet kaller vi varmhjertede mennesker for «gode sjeler», hyggelige mennesker som er parate til å strekke hånden ut for å hjelpe andre på kort varsel. Det er et medmenneske som forstår deg, er sympatisk og empatisk, har medfølelse, hjelper deg, osv.

Et spirituelt menneske er noen som arbeider hardt med seg selv, «knekker tennene sine», kjemper mot seg selv under stort press, for å utvikle noe helt forskjellig fra et menneske i vår verden, giveregenskap, som ikke eksisterer i vår virkelighet. Denne egenskapen utvikles ved enorm innsats, fokusert intensjon og massiv konsentrasjon av anstrengelse, oppmerksomhet, konstant arbeid og veldig streng selvkontroll.

En som når denne tilstanden, har en egen holdning til andre som ikke nødvendigvis oppfattes som varm, vennlig, kjærlig, eller snill, fordi tankene hans dreier seg om hvordan han kan forvandle oss til spirituelle mennesker, som vil si mennesker med sjel. Dette involverer seriøs anstrengelse av et menneske mot seg selv, under press, med hardt arbeid. Derfor er disse menneskene ikke nødvendigvis behagelige, eller hyggelige. Oppdraget deres tvinger dem til å forholde seg til oss, små, svake mennesker, på en målrettet måte.

Dette har jeg selv erfart. Læreren min, Rabash, anså meg som leire, som han måtte forme. Han estimerte graden av hvor mye denne leiren kom til å klage, men ville tillate seg selv å bli formet. Slik følte jeg det da. På den andre siden er det en stor kjærlighet, en indre deltagelse og forståelse, men samtidig er den eksterne uttrykksformen meget spesiell. En som virkelig vet å sette pris på det, er et menneske som forstår målet foran seg, studentens egenskaper og lærerens arbeid.

Fra Kongressen i Novosibirsk, 7/12/12, Leksjon 2

Kategori: Kongresser, Spiritualitet, Spirituell lærer, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: I vår virkelighet har vi lover vi må rette oss etter. Hvordan kan jeg kontrollere intensjonen min i praksis, for å se om den er egoistisk eller riktig?

Svar: Hvordan kan jeg sjekke intensjonen min i praksis og avansere? Du har rett, intensjonen er det aller viktigste. Men du er ikke istand til å avansere alene. Jeg kjenner ikke til noen som var istand til å studere læren om kabbalah på egenhånd. Du er nødt til å tilknytte deg oss. Uten en gruppe, en lærer, venner og assistanse, kommer du bare til å sløse bort masse tid. Til å begynne med kan du lese materiet for nybegynnere. Men hvis du virkelig er interessert og det som er viktig for deg er å endre intensjonen, er det et høyt nivå og allerede ganske seriøst.

Det er simpelthen sløsing av tid og du forvirrer deg selv med det. Du kommer til å bruke mye mer tid på å komme deg bort fra all forvirringen. Du bør koble deg sammen med oss. Vi er forberedt for alle situasjoner, på hvilket som helst språk; engelsk, georgisk, russisk, hebraisk… hvilket språk du skulle ønske. Vi har bøker utgitt på 27 språk.

Fra kongressen i Georgia, 5/11/12, Leksjon 1

Kategori: Egoisme, Gruppearbeid, Kabbalastudier, Kongresser, Spirituell lærer, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Takket være gjensidig garanti når vi en tilstand der vi føler at alle støtter hverandre, for å sørge for alt vi trenger.  Da kan vi tenke på andre. Bare på den betingelsen kan vi heve oss over egoet vårt.

Det finnes ingen andre virkemidler. Egoet er det eneste med bindende virkning som dominerer oss – og vi kan bare nøytalisere det i en gruppe.

Hvis gruppen ikke nøytraliserer og annullerer egoet mitt, blir jeg aldri istand til å gjøre det selv. Jeg blir for alltid nedgravd i det og vil ikke være istand til å fødes, til å trè ut fra det. Gjensidig garanti er livets lov for meg. Det er den nødvendige forutsetningen jeg har for å fødes spirituelt.

Dersom jeg ikke får den trygge følelsen av full beskyttelse og forsørgelse av alt jeg trenger fra gruppen, blir jeg ikke istand til å heve meg over meg selv. Det er faktisk gjensidig garanti som skaper denne følelsen hos meg og det kommer ikke lengre an på meg. Hvis vennene påvirker meg med sin gjensidige garanti, vil jeg ikke klare å slutte å tenke på dem. Slik fungerer det.

Det er som en baby i morens armer, som føler han ikke eier en bekymring i livet. Instinktivt føler han seg trygg på at alle behovene han har vil bli ivaretatt. Det er slik jeg bør føle meg, som en baby i gruppens armer, som føler at alle bekymringer er borte, alle tanker, all angst og alle spørsmål.

Ingenting kan knyttes til meg; det er som om jeg svever i luften. Fra dette øyeblikket kan jeg begynne å ha omtanke for andre.

Vi snakker om uforanderlige lover, om virkemidler som bearbeider oss. Det er ikke fantasien min, eller noe jeg antar. Hvis gjensidig garanti påvirker meg, løsriver jeg meg – enten jeg vil, eller ikke. Hvis vennene bearbeider meg med dette virkemiddelet, frigjøres jeg fra egoets dominanse. Fra det øyeblikket av, kan jeg ha omtanke for andre.

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 24/9/12, Writings of Baal HaSulam

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Egoisme, Gjensidig garanti, Gruppearbeid, Spirituell lærer - Inga kommentarer →

Synspunkt (Dalai Lama, den 14. Dalai Lama Tenzin Gyatso): «Alle de store religionene i verden, med sin vekt på kjærlighet, barmhjertighet, tålmodighet, toleranse og tilgivelse, er istand til å fremme – og de fremmer indre verdier. Men realiteten i dagens verden er at det etiske grunnlaget i religionene ikke lenger er tilstrekkelig. Derfor er jeg blitt mer og mer overbevist om at tiden er kommet for å finne en måte der man tenker på spiritualitet og etikk helt og holdent utenfor religion.»

Min kommentar: Det er på tide å frigjøre seg fra tro på det som ikke kan bevises og kun holde seg til reell kunnskap utifra forståelse av naturen som det øverste ledelsessystemet, der man begrenses til forståelse av materie og materie i form, slik det konstateres i The Introduction to The Book of Zohar (Intoduksjon til Zohar) – og ingenting annet, siden alt annet tilhører ting som ikke kan fornemmes og derfor heller ikke bevises.

Kun ved å forstå naturen, dens lover og utviklingstrender – og kun i den grad det avdekkes for mennesket, som kabbala indikerer: «Dommeren begrenses av det hans øyne ser», kan vi finne den rette løsningen på alle våre problemer.

Kategori: Nyheter, Religion, Spirituell lærer - Inga kommentarer →

Folk som studerer med oss i årevis stiller meg spørsmålet: «Når vil jeg endelig…? Hva kommer til å skje?» – og jeg aner ikke hva jeg skal svare dem.

Du befinner deg allerede i den øvre virkeligheten, begynn å fornem den! Og om den er skjult for deg, begynn å gjøre det du må for å avdekke den! Jeg kommer ikke til å gi dere nøkkelen!

Hvorfor ser dere alle meg som en som utfører oppdragene – og ikke som en veiviser? Jeg kan ikke oppfylle noen ting!

Si at jeg er treneren til en idrettsutøver som skal delta i de olympiske lekene. Jeg kan ikke delta istedet for ham. Jeg er treneren. Jeg kan rådgi ham og vise ham. Jeg kan gi ham ulike aktiviteter å utføre: psykologiske, fysikalsk massasje osv, alt en idrettsutøver trenger. Men jeg kan ikke delta istedet for ham. Det er på samme måte her!

En lærer i kabbala er som en skole- eller universitetslærer. Han fører deg inn i virkeligheten. Deretter må du selv oppnå målet. Du må utføre dine egne bragder ved å ta i bruk kunnskapen du har fått av fra læreren. Det samme gjelder her.

Så det er forgjeves å spørre meg: «Når?» Dere har bare dere selv å spørre.

Jeg kan til og med sitte her på podiet uten å ytre ett ord i to dager, mens dere arbeider med deres indre. Det ville vært en fantastisk kongress! Vi kunne overføre det over hele verden og vennene våre i hele verden ville gjøre det samme. Vi kommer til å oppnå den tilstanden. Dere klarer ikke å forestille dere kraften dere da ville besitte. Det ville vært en utrolig erfaring!

Derfor, kun indre konsentrasjon!

Og på utsiden; hjelp fra vennene og mine instruksjoner.

Fra Vilnius kongressen, 25/3/12, Leksjon #5

Kategori: Indre arbeid, Kongresser, Spirituell lærer, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva er hovedegenskapene til det fjerde integrale nivået av menneskelig utvikling, Adams nivå?

Svar: Dette nivået har ett kjennetegn – bevegelsen mot generalisering, mot en felles menneskehet, mot gjensidig sammenføyning, integreringen av alt som finnes på alle nivå: kultur, vitenskap, alle mulige industrielle vekselspill, finansielle og økonomiske bånd osv.

Ved hjelp av den helhetlige undervisningen og oppdragelsen, må vi nå en tilstand der vi klarer å eliminere alle grenser og fullstendig frigjøre mennesket slik at man skjønner og innser at det bare er nødvendig å arbeide for å opprettholde ens normale eksistens og gi alt annet til den integrale oppturen fordi man føler uinnskrenket velvære og harmoni der. Det blir det aller viktigste for en og definererer framtidens samfunn.

Det er imidlertid ikke dette samfunnet vi bør ha i tanker og ord, men heller overgangen mot det. For denne overgangen kan skje med mye lidelse, om vi ikke nærer ønske om å heve oss over egoismen. Det vil si at motstridende krefter som kan ende opp med en verdenskrig, kan komme til syne. Allikevel er det kanskje mulig å gjennomføre det ved hjelp av opplysningsarbeide. Det er dette vi forsøker å gjøre.

Fra «En samtale om helhetlig undervisning» #12, 16/12/11

Kategori: Helhetlig utdannelse, Spirituell lærer, Utdannelse - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva har størst betydning når vi leser Zohar; intensjonen min, teksten – eller kombinasjonen av tekst og intensjon?

Svar: Teksten har ingen betydning her. Imponerte teksten deg nå? Er det noen her, som uten å titte i boken, vet hva vi leste om? Vi husker ikke teksten, bortsett fra når vi anvender den for å skrive noe basert på den, eller for undervisning. Bare for oss selv gjør vi det ikke. Foreløpig er boken Zohar som det omsluttende lyset for oss – det kommer og påvirker oss utenfra. Når vi leser kan vi derfor rette ønskene og tankene våre mot korreksjon og håpe at det vil lykkes.

Det  Zohars forfattere skriver om er så høytravende at jeg klarer ikke å forbinde meg med selve teksten – men bare med «medisinen». Jeg vet ikke hvordan medisinen virker. Den inneholder forskjellige stoffer som går inn i kroppen min og tilslutter seg de kjemiske prosessene der og fører til ubalanse i dem. Men ubalansen er rettet mot sykdommen og fører dermed til balanse.

Det kalles «giften som helbreder». Det jeg svelger forårsaker endring i kroppen, men i motsatt retning til hva sykdommen som satte meg i ubalanse gjorde. Slik fører to ubalanser til balanse. Det står skrevet: «All medisin er gift – men ikke all gift er medisin».

Dette er arbeidet i de høyre og venstre linjene, der vi danner midtlinjen mellom dem. Her balanserer midtlinjen ubalansen fra høyre og venstre linje. Er vi redde for å være i ubalanse, er det ikke lengre skaperens arbeid. Du er, med andre ord, nødt til å være modig. Ubalansen er en bra tilstand. Den er et tegn på framgang. Til og med når du går, beveger du deg fra den ene ubalanserte tilstanden til den andre; du står på èn fot – med den andre i luften.

Fra andre del av den daglige kabbalaleksjonen, 24/1/12, The Zohar

Kategori: Bønn, Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Intensjon, Spirituell lærer, Zohar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva vil det si for deg at du er Baal HaSulams disippel?

Svar: Jeg førsøker å være hans disippel ved stadig å granske arbeidet hans for å finne nye ting og å sikte meg inn mot målet mer nøyaktig for hver gang. Gårsdagens sannhet kan vise seg å være fullstendig feil i mine øyne, til den blir helt motsatt den forrige.

I tillegg til det, virkeliggjør vi Baal HaSulams ord også på det fysiske nivå, i den utstrekning vi forstår hans arbeide «The Nation», «The Last Generation», med flere. Vi danner også arbeidet i gruppen ifølge Baal HaSulam og Rabash.

Vi holder oss hele tiden til bøkene deres og prøver å sørge for at deres veiledning gir oss retning i livet. Det er det som menes med å fortsette i fotsporene. Og det gjelder ikke bare meg, men alle som er samlet her: vi må alle være Baal Ha Sulams disipler og tillate at han leder oss til samhold med skaperen.

Vi må hele tiden sjekke vår beredskap, innstille retningen og virkeliggjøre det med hjelp av bøker, gruppen, læreren og lyset som endrer, inntil vi når samhold. Og det aller viktigste er kritisk analyse.

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 15/1/12, Introduction to TES

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Kabbala disseminasjon, Spirituell lærer - Inga kommentarer →

Dere aner ikke i hvor stort omfang vi alle blir ledet ovenfra. Her er læreren som en høytaler, en del av det øvre systemet, som overleverer kunnskap til dere og ikke noe mer enn det. Dere takker ikke høytalerne for at de forteller dere fine ting, gjør dere? Slik bør også holdningen til læreren å være. Dere bør respektere innretningen som overfører kringkastingen ovenfra til dere, men det er det hele.

Jeg vil advare dere, for det er forskjellen på blind idolisering og sannheten. Jeg fornemmer mer enn andre i hvor stort omfang jeg ledes ovenfra. Ingenting er mitt eget. Jeg er helt oppriktig: Jeg bare utfører befalingene ovenfra. Menneskets rolle er utelukkende å bli ledet. Og jo større man er, jo mer blir man ledet. Dette kalles å være «Guds slave», som er nivået av Moses.

Ikke glem at vi må prøve å være følsomme til hva det er skaperen sier til oss – sier inni oss. I følge det må vi fortsette. Jeg føler det nærmer seg. Da vil vi stige til Binas nivå; vi vil høre hva han sier – det er allerede Binas nivå. Deretter vil vi oppnå «syn».

Så la oss forsøke å ikke være avhengige av læreren. Han er begrenset og midlertidig. La oss heller bli èn beholder (Kli), som ved å knytte seg sammen blir i stand til å se og respondere til det skaperen sier til den. Det er det viktigste. Den hørselen, den fornemmelsen – kalles «liv».

Fra talen under måltidet før kongressen i Aravaørkenen, 18/11/11

Kategori: Gruppearbeid, Indre arbeid, Kongresser, Spirituell lærer, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →