Kjære venner, still gjerne spørsmål om disse utdragene hentet fra de mektige kabbalistene. Kommentarene i klammene er mine.

Gjennom samhold med kloke studenter er det mulig å få en del støtte. Med andre ord kan man få hjelp av en klok student og ingen ting annet… Man må derfor overgi seg til den kloke studenten og godta det man blir pålagt av ham, uten å argumentere, med tro over fornuft.

Baal HaSulam, Shamati (I Heard), #105, «A Wise Desciple Bastard Precedes a High Priest Commoner»

Slik er verdens natur: den underordnede bøyer seg for den overordnede. De enfoldige som tar til seg de lærdes tanker, tilegner seg derfor deres tankemåte. Uvillig knytter de seg til de lærde, i henhold til skapelsens natur – og slik blir hele verden korrigert.

– Baal HaSulam, Fruit of the Wise – Talks, «Permanent Delight and Supreme Enslavement»

Kategori: Kabbalistiske kilder, Spirituell lærer - Inga kommentarer →

Kjære venner, still gjerne spørsmål om disse utdragene hentet fra de mektige kabbalistene. Kommentarene innenfor klammene er mine.

Derfor, hver gang en utjevner sin form med ens lærer, oppnår en hengivenhet for ham i en periode.  Da tilegner en seg lærerens tanker og kunnskap…

Slik kan studenten anvende lærerens oppnåelse av skaperens storhet, som vender giveregenskap til mottakeregenskap og nok drivstoff til å skjenke ens hjerte og sjel. På samme tid blir også studenten i stand til å ta del i sin korreksjon med intensjon om å gi med sitt hjerte og sin sjel, som er botemiddelet som gir evig hengivenhet til skaperen.

Baal HaSulam, » A Speach for the Completion of The Zohar»

Kategori: Kabbalistiske kilder, Spirituell lærer, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Jeg har bestemt meg for å skrive til deg, og be deg om hjelp som en «haver» (venn). I løpet av de siste syv årene har jeg studert med BB og deltatt på flere kongresser. Omtrent like før den siste kongressen, dukket det plutselig opp en ny (kabbala-) «lærer» i livet mitt.

Jeg lytter både til deg og den andre læreren. Hvordan skal jeg og andre som befinner seg i samme situasjon (indre kamp) takle dette? Hvem skal jeg virkelig tro på? Hvem bør jeg velge? Begge «fenger» meg, selv om det muligens er på ulike «nivå». Kan du være så vennlig å hjelpe meg og andre som kanskje også opplever det samme?

Svar: Man bør studere der hjertet hører til. Derfor vil jeg råde deg til å lytte til deg selv, og bare deg selv. En ekte lærer er en som anvender de grunnleggende kildene for å lære deg å mestre kjærlighet og den givende egenskapen (intensjonen).

Spørsmål: Jeg har studert kabbala i omtrent fire år, og du har vært læreren min helt fra starten av. Nå planlegger jeg å gifte meg med en jente som jeg ble kjent med før jeg fant læren om kabbala. Hun er sufist og studerer hos en spirituell sufi-lærer.

Problemet er at vi allerede i begynnelsen hadde ulike oppfatninger: jeg var salafi-muslim og hun er sufi-muslim. Vår tro, våre kulturer og vår tankemåte er forskjellig. Det som har fått meg til å bli hos henne er den altruistiske holdningen hun har ovenfor andre mennesker.

Først tenkte jeg å gjøre det slutt, men så begynte jeg å arbeide med ulikhetene våre og innså hvor mye lidelse egoet mitt forårsaker. Så nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre: Å gifte meg med henne vil være det samme som å slakte egoismen min, men hva har jeg igjen for det? Kan du være så snill å hjelpe meg til å sortere tankene mine?

Svar: Jeg ville uansett bedt læreren min om hjelp.

Kategori: Ekteskap, Spirituell lærer, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvordan kan man sjekke om ens egen innsats er god nok?

Svar: Innsatsen blir vanligvis utført over fornuft, over kunnskap, når det for mennesket virker som om alt er veldig vanskelig og umulig og når han har fått nok av alt. Han tror ikke lenger på læreren og hans «sludder», eller på skaperen som er skjult og som gjør at det er umulig for han å spørre hva han ønsker fra han. Han har mange klager når det gjelder gruppen som helhet og hvert menneske på individnivå.

På samme tid må vi likevel si at dette bildet som jeg ser bare viser seg i henhold til mine egen feil, min egoisme! Det er fordi jeg i virkeligheten eksisterer i den uendelige virkeligheten. Gruppen er sjelene som jeg er fullstendig knyttet sammen med. Læreren er over oss, og leder oss til samhold med de allerede korrigerte sjelene slik at vi sammen med dem kan korrigere sjelene som fremdeles er ukorrigerte. Skaperen vil bli avdekket mellom oss, for nå holder han seg skjult for vår skyld.

Om mennesket ser for seg denne tilstanden på riktig måte, om han forstår at denne virkeligheten er innbilt og at han må grave dypere enn dette fantasibildet, til sin indre form, slik at han kan avdekke trådene som knytter oss sammen akkurat som baksiden på et broderi, vil han være i stand til å sette alt i sammenheng og kreve at han blir endret.

Han vil avdekke perfeksjon gjennom å oppnå balanse med alle ønskene, alle virkelighetene, med gruppen og skaperen, den givende egenskapen. Han føler at han har oppnådd perfeksjon på denne måten og at det ikke finnes noe som er større enn dette, ingen behov eller ønske om noe som er større siden dette er den mest perfekte tilstanden for han!

Fra første del av Morgenleksjonen 24/07/2011, Shamati # 187

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid, Spirituell lærer, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: I det siste har vi følt at verdens Kli jobber innenfor ett eneste ønske. En gang rådet Rabash deg til å gjøre et angrep fra denne tilstanden. Hva er det egentlig vi angriper?

Svar: Oss selv, våre hjerter, vår latskap, vår stolthet, våre tidligere vaner. Jeg må løfte meg over alle disse kalkulasjonene.

Det viktigste er å oppløse seg selv blant venner, å bevisst presse seg selv inn i gruppen. Jeg ønsker å være der hele tiden. Jeg ønsker å gi slipp på mitt personlige sinn og mine følelser, og å oppnå sinnet og følelsene til alle vennene. Det er som om jeg mister meg selv i dem gjennom mitt eget ønske.

Dette betyr at vi oppnår beholderen til den gjensidige garantien.

Fra del fem av Morgenleksjonen 6/7/11, Matan Torah

Kategori: Bønn, Den daglige kabbalaleksjonen, Felles sjel, Gjensidig garanti, Gruppearbeid, Indre arbeid, Intensjon, Samhold, Spiritualitet, Spirituell lærer, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Er det mulig å skru tiden tilbake?  Kan jeg gå tilbake til tilstander der jeg allerede har vært?

Svar: Absolutt! Tid defineres tross alt som en kjede av informasjonsgener (Reshimot). Du kan reise langs denne kjeden fra begynnelse til slutt og gå hvor du enn ønsker. Om du har et antiegoistisk filter, det vil si muligheten til å eksistere i enhver tilstand, kan du velge et hvilket som helst Reshimo og sette det ut i live.

Man ønsker selvsagt ikke å gå tilbake fra en mer utviklet tilstand. Dette vil ikke gi mening bortsett fra om du må gå tilbake for en kort periode for å kunne hjelpe andre, det vil si å gå tilbake for å kunne etablere en samhørighet med dem.

Jeg må utføre denne ”tilbakegangen” gjennom den spesielle Partzufen som kalles ”hår” (Searot). Jeg er selv i en mer utviklet tilstand, men jeg lager en ”mindre” kopi av meg selv som jeg bruker for å kommunisere med de som er under meg.

Man kan ikke gå tilbake uten grunn, siden det er i motsetning til meningen med skapelsen. Hvordan er det mulig for et spirituelt individ å gjøre noe slikt?

Fra del 3 av Morgenleksjonen 20/06/2011, Talmud Eser Sefirot

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Spirituell lærer, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Kabbala omtaler ønsket. Det finnes ingen tid, bevegelse, eller rom, bare en tilstand av å være til. Så hva med fortiden eller fremtiden? Hva med de spirituelle virkelighetene? Jeg kan ikke føle dem.

Finnes det så andre eksistenstilstander, foruten den nåværende, foruten vår verden? Det vet jeg ikke fordi jeg har ikke opplevd dem. Jeg har ingen følelser eller Reshimot derifra. Jeg kan ikke oppnå dem nå og slik bekrefte at de virkelig finnes.

Mennesket dømmer alt etter hva han ser. Dette er ikke bare en aksiom, men et resultat av hva ønsket føler når det har utviklet seg til det nivået hvor det er bevisst på seg selv og forstår hva det føler. Hvis ikke blir vi atskilt fra virkeligheten og beveger oss over i fantasiene.

Selv snakker jeg ikke om de høyere dimensjonene. Det er kabbalistene, som jeg stoler på, som har fortalt meg dette. Jeg anser deres ord som sannhet når de forteller meg at det er mulig å eksistere i forkjellige tilstander. ”Streb etter dem, løft deg opp til dem”, forteller kabbalisten meg. ”De er bedre enn hva du føler nå”. Da forflytter jeg meg innenfor mine ønsker, fra en tilstand til den neste, ved å korrigere og forbedre dem. Ved å avdekke dette som giverkraften, avslører jeg nye tilstander i dem.

I vår tid vil hele menneskeheten krysse den vertikale aksen for å kunne forflytte seg nedenfra og oppover. Vi har fullført den horisontale aksen av historien, og det finnes ingen steder å bevege seg videre til. Herfra går vår vei oppover.

Fra den femte delen av Morgenleksjonen 21/06/11, «Matan Torah (The Giving av Torah)»

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Egoisme, Historie, Oppfattelse, Spirituell lærer, Utvikling - Inga kommentarer →

Det er studentens jobb å finne ut hvordan han skal klare å holde seg fast i læreren. Det handler absolutt ikke om å tilbe og ære han, men heller om å ta til seg hans synspunkter. Dette er helt annerledes, og henger sammen med det spirituelle.

Det er likevel litt farlig, for du kan tro at du føler læreren, mens du i virkeligheten hører på egoet ditt i stedet. Du må derfor gjøre en intern vurdering: Hva er din mening, og hva er lærerens mening? Hvordan verdsetter og evaluerer du det ene mot det andre?

Da gransker du hva du gjør, og sier deg uenig i det. Der du helt klart ikke er enig i lærerens mening, tar du gladelig imot denne uenigheten og begynner å implementere den i livet ditt. Dette er meningen bak uttrykket om å akseptere lærerens synspunkter.

Om det ikke fantes noe som var ulikt din mening og som du måtte undertrykke, ville ikke dette vært et virkelig valg. Du må være klar over hva du ikke er enig i, og hva du vil gjøre annerledes!

Om ikke disse to ulike versjonene eksisterte, når du ønsker å gjøre noe på én bestemt måte mens du blir tvunget til å gjøre det absolutt motsatte, finnes det ingen tro over fornuft. Kun når du er helt sikker på hvordan læreren vil at du skal handle, og du fremdeles ønsker å gjøre det motsatte, tar du imot en sjanse til å handle over din egen fornuft.

For å oppnå likhet i form må du tross alt kjenne til denne motsetningen. Først da vil du med sikkerhet vite hva denne likheten faktisk er. Likheten er motsatt av min form og går imot min egen oppfattelse. For meg er det som om jeg holder fast på min mening, mens jeg samtidig er over den. Jeg motstår meg selv, og dyrker et nytt, høyere sinn inni meg.

Det er ikke noe vi kan gjøre med dette: Dette er naturloven. Den øvre blir værende på sitt trinn og den lavere på sitt. For å kunne løfte seg til et høyere nivå, må du akseptere tanken om den øvre gjennom tro over fornuft. Selvsagt kan du tenke at han oppfører seg merkelig og ikke forstår noe i det hele tatt. Betyr det egentlig noe for din spirituelle prosess hvor mye du forstår av hva han gjør?

For å løfte deg til et nytt nivå, har du ikke andre muligheter enn å ta imot hjelp fra læreren, den øvre, som skaperen har plassert mot deg. Det er ikke rom for kompromisser eller bakveier her.

Fra første del av Morgenleksjonen 25/05/2011, Shamati #25

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Spirituell lærer - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvor er garantien for at alt jeg gjør ikke ender opp med å være innenfor min egen fornuft, uansett hvor mye jeg prøver å løfte meg over den? Hvordan kan jeg være sikker på at jeg har løftet meg over den, og hva kan hjelpe meg slik at jeg løftes oppover?

Svar: Fornuft streber alltid mot kunnskap og det å ta imot. Over fornuft finnes tro og giverkraft. La meg forklare: Beveger jeg meg mot giverkraften fordi fornuften i meg ønsker dette, eller fordi troen i meg ønsker dette?

Om jeg kun befinner meg innenfor ett av to punkter, vil jeg, avhengig av min tilstand, garantert handle innenfor eller under min fornuft, det vil si at jeg jobber for min egoisme. To punkter sammen er alltid nødvendig. Tenk deg at du hater læreren, at du koker av sinne mot han og tenker at det han sier ikke kan være riktig. I tillegg til dette bygger du et forhold basert på kjærlighet, giverkraft og en total avvisning av deg selv, slik at du følger han likevel. Da utvikler ønsket ditt seg nettopp mellom disse to punktene, i denne forskjellen, på grunn av at du holder deg selv i en av dem som er i motsetning til den andre.

Hva er ellers vitsen med Farao om du ikke bygger din kjærlighet over han, over alt dette hatet og vissheten om at du har rett, og aksepterer lærerens mening til tross for den kunnskapen du selv sitter på, dine meninger og det du oppfatter som fornuftig? Om du mister ett av disse punktene, vil du ikke løfte deg lenger. I disse tilfellene går menneskene vanligvis ned under fornuft.

Fra første del av Morgenleksjonen 13/04/2011, Shamati nr. 59

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid, Spirituell lærer, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva er forskjellen mellom tro over fornuft og tro under fornuft?

Svar: Om du legger deg under læreren fordi du i ditt sinn har bestemt deg for at det vil være verdt å gjøre dette for å oppnå spiritualitet, blir dette kalt tro under fornuft. Ditt sinn bifaller tross alt denne typen selvutslettelse: Du tror at læreren er mektig, og med hans hjelp vil du lykkes.

Du må føle styrken til egoet ditt til fulle, hele Farao som eksisterer i deg. Du må føle disse to punktene, Farao og skaperen, det vil si i hvilken grad du ønsker å forbli i ditt ego, kritisere vennene, deg selv og alt rundt deg, å forbli i alle de ulike kalkulasjonene med logikken til ditt skarpe, fornuftige sinn.

Først da vil du klare å bestemme deg for at det til tross for alt dette kanskje vil være verdt å legge deg under siden sinnet ser at du ellers ikke vil oppnå spiritualitet. Dette kalles tro under fornuft. Du kan i stedet gå til tro over fornuft. Hvordan virker det? Hvordan skal du klare å gå imot sinnet ditt, hvilken kalkulasjon må du utføre slik at du blir i stand til å heve deg over intellektet ditt?

Dette berører ikke bare din holdning til læreren, men også din holdning til vennene og skaperen. Du forholder deg tross alt til noe som er utenfor deg selv. Læreren viser deg veien, du legger deg under gruppen og dine venner gjør det samme. Ditt mål er å knytte dere sammen som tannhjul, der du er avhengig av dem og de av deg. Om du jobber innenfor gruppen for å utføre lærerens instruksjoner, vil du fortjene avdekkingen av skaperen, den generelle giverkraften.

Du legger deg under læreren slik at du aksepterer hans råd. Du legger deg under gruppen slik at du setter dette rådet ut i praksis, slik at du sammen med dem og inni dem vil avdekke skaperen.

Fra første del av Morgenleksjonen 13/04/2011, Shamati Nr 59

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid, Spirituell lærer, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →