Rabash, Brev 41: Derfor er Torah navn for nytelser og hver nytelse har forskjellig navn.

Spørsmål: Det finnes også lidelse og vanskeligheter. Hvilke navn skal vi gi dem?

Svar: Vi gir navn i henhold til beholderne, i henhold til ønskene. Dete er fordi vi forstår og oppfatter alt i beholderen, lyset inkludert. Det har ingen eksistens i seg selv, atskilt fra oss, men ligner snarere på elektrisiteten som vi kun omtaler i henhold til effekten den har. På samme måte skiller vi fenomenet som stammer fra lyset, effekten av dets handlinger inni oss.

Nytelser er ekstra lys, et påfyll av lyset og alt avdekkes i beholderen. Det er her navnene kommer fra. Hvert navn indikerer begynnelsen og slutten på en handling, samtidig med det som skjedde i den aktuelle prosessen.

Navnet uttrykker en handling som utførtes av kraften bak den. Vi, skapningene, har ingen annen mulighet til å beskrive noe. Det er fordi vi ikke har kontakt med selve lyset. Vi er begrenset i materiet av ønsket og av formen det tar mens det endrer seg fra begynnerstadiet til det ligner skaperen.

Fra tredje del av den daglige kabbalaleksjonen, 14/5/13, Writings of Rabash

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Kabbalistiske kilder, Spørsmål og svar, Toraen - Inga kommentarer →

Spørsmål: Du er klar over og har en god forståelse for situasjonen i Israels samfunn. På den ene siden representerer den et samfunn av Torah, og på den andre siden er det en sivilisasjon av High Tech, samt at den befinner seg i et veldig fiendtlig område. Hvordan ser du på dette samfunnets utviklingsprosess? Vil vi være i stand til å løse noe på dette lille området i verden?

Svar: Jeg er sikker på at fremtiden til Israel ikke har noen sammenheng med teknologi, forskning, industri, bankvirksomhet, militære, våpen eller relasjoner mellom oss og våre naboer.

Jeg er sikker på at alt avhenger kun på evnen til Israels samfunn til å omstille seg i henhold til de nye kravene fra menneskeheten. Alt avhenger av graden til dens enhet, likhet, harmoni og hvor mye folk vil være i stand til å koble til et integrert system. Da vil de begynne å leve i harmoni med naturen rundt seg. Hele godheten som kan manifestere seg i menneskeheten og samfunnet er avhengig av dette.
Fra KabTV’s “Global Crisis,” 3/19/2013

Kategori: Fjernsyn, Samfunn, Toraen, Verden, Vitenskap - Inga kommentarer →

Baal HaSulam, «The Arvut (Gjensidig garanti)», Artikkel 17: Tildelingen av Torah måtte utsettes til de kom ut fra Egypt og ble til en nasjon i seg selv, slik at alle deres behov ble ivaretatt av dem selv, uten å være avhengige av andre. Det kvalifiserte dem til å motta Arvut og da ble de tildelt Torah.

Betingelsen for tildeling av Torah er korreksjonsmetoden, å være rede for gjensidig garanti.

Torah er, generelt sagt, lyset som endrer, som bistår oss i den grad vi er villige til å være garantister. Torah fungerer altså for oss dersom vi er rede til å forbinde oss med andre, opp til punktet av å elske hverandre.

Er vi ikke rede for det, vil ikke Torah fungere for oss, lyset vil ikke flomme. Lyset kommer bare som en reaksjon på et menneskes innsats for å gjøre noe for andre.

Dette prinsippet kan sammenlignes med et elektrisk system med motstand (resistanse). Det endrende lyset, det omsluttende lyset (Ohr Makif – OM) vil komme, avhengig av motstanden mellom meg og andre.

Vi har ingen annen mulighet. Hatet kan flamme opp mellom oss. Forholdet kan være negativt (-), nøytralt (0), eller positivt (+), det spiller ingen rolle. Hovedsaken er at forholdene er slik at arbeidet utføres, slik at vennene gjør en innsats.

For å klare det, må vi studere og lære hva det er vi må oppnå. Vi trenger også gruppen som etablerer rekkefølgen av aktiviteter.

Det endrende lyset, som kalles Torah, påvirker oss. Og det bearbeider oss på bakgrunn av indre oppklaring skjelnet gjennom den onde tilbøyeligheten som sørger for motstand.

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 1/5/13, «The Mutual Guarantee»

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gjensidig garanti, Gruppearbeid, Indre arbeid, Spørsmål og svar, Toraen - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvordan føles det å motta Torah?

Svar: Du føler at holdningen din overfor andre forandres. Du begynner å innse at det er akkurat der, i forholdet med andre, midt mellom dem, er stedet for en ny verden, nye tilstander, ny utvikling på et høyere nivå.

Ved å etablere innbyrdes forbindelser, former vi den tredje faktoren mellom oss; den øvre. Dette er sjelen, dette er skaperen som vi fremkaller. Det er den øvre virkeligheten som ikke er lokalisert på hvilket som helst sted, men akkurat mellom oss i form av midtlinjen.

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 1/5/13, «The Mutual Guarantee»

Kategori: Gruppearbeid, Indre arbeid, Spørsmål og svar, Toraen - Inga kommentarer →

Torah, 2. Mosebok, «Jetro», 19:16-19:19: Så skjedde det den tredje dag da morgenen brøt frem, da tok det til å tordne og lyne og det la seg en tung sky over fjellet og det hørtes en sterk basunlyd; da skalv alt folket som var i leiren.

Men Moses førte folket ut av leiren til møte med Gud og de stilte seg nedenfor fjellet.

Og hele Sinai berg stod i røyk, fordi HERREN var steget ned på det i flammer og røyken av det steg opp som røyk fra en ovn og hele fjellet skalv.

Og lyden av basunen steg og ble sterkere og sterkere; Moses talte og Gud svarte ham med tydelig røst.

Alt som står beskrevet i Torah skjer inni oss. Det som er skrevet ovenfor, beskriver den første gangen et menneske fornemmer givergleden i sine egenskaper. De er fortsatt egoistiske og motstridende til det å gi, men aspirerer på samme tid mot likhet, mot å forbinde seg med disse egenskapene og begynne å fornemme dem som verdifulle og overlegne. Innenfor disse egenskapene revurderer vi våre verdigrunnlag. Men prosessen går hånd i hånd med frykten for å tape og knuse den interne egoismen: «Hva har jeg igjen for det? Hvor er familien min oppi alt dette? Hvor er de jeg er glad i? Hvordan skal jeg klare å gi dem opp?»

Utallige tråder knytter oss til denne verden. Enkelte ting står meg nær, andre ting er fjernere: den ene elsker jeg, den andre hater jeg… Alt er delt inn i seksjoner. Hele vår eksistens dreier seg om disse trådene. Slik er livet lagt opp.

Kun noen få mennesker er istand til å bryte disse båndene og vil se hva som skjer videre. For oss er der verre enn døden, fordi det betyr at man fullstendig mister kontroll. Egoismen vår tolererer det ikke. Det kan sammenlignes med en fødsel, når en liten baby kommer ut avmorens mage og plutselig befinner seg i en verden der den er helt atskilt fra henne. Klarer du å forestille deg at noen som gir deg liv plutselig blir avskåret? Det er som å bli berøvet for oksigen.

Spørsmål: Betyr det at treningen vi får ikke forbereder oss til dette nivået?

Svar: En forberedelsesperiode er ment å få deg til å innse at du fortsatt ikke er klar. Dyr som lever sammen med oss forstår ikke denne problemstillingen. Denne tilstanden kan kun oppfattes av egenskapen kalt «menneske» hos oss; det har ingen fellestrekk med egenskapen av «dyret» i oss. En periode med forberedelse er viktig for å løfte oss til et nivå der vi begynner å fornemme disse nyansene. Hvorfor ville ellers denne realiseringen forekomme, relativt til hvem?

Det å være bevisst sin motsetning og være uforberedt er i seg selv en oppnåelse. Vi begynner å innse at giveregenskapen står i strid med oss, at vi ennå ikke er der, eller at vi simpelthen ikke forstår den (fornektelse av fornektelsen). Da avanserer vi.

Fra KabTV`s «Mysteries of the Eternal Book», 18/2/13

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Integrerende oppdragelse, Spørsmål og svar, Toraen - Inga kommentarer →

Torah, 2. Mosebok, «BeShalach«, 17:14 – 17:16: Og Herren sa til Moses: Skriv dette i en bok, så dere vil huske det og prent det inn i Josvas ører! For jeg vil totalutslette minnet om Amalek over hele jorden. Så bygget Moses et alter og kalte det: Herren er mitt banner. Og han sa: En hånd er utstrakt fra Den Eviges Trone og Herren skal stride mot Amalek fra slekt til slekt.

Et menneske kan generelt ikke overvinne Amaleks egenskaper. Man må skape en situasjon der man plasserer seg selv mellom skaperen og Amalek og virkelig ønske at skaperen utsletter Amaleks egenskaper i en.

Vi trenger Amalek. Uten det, kan vi ikke ha forbindelse med skaperen. Egoismen (Farao, osv) skubber oss med andre ord, med hensikt, mot skaperen. Uten dette presset vil vi ikke føle at vi har noe behov for ham.

Til syvende og sist blir korreksjonene utført takket være Amalek. Men siden han manifesteres i ulike former, får de forskjellige navn.

Kommentar: Det er interessant. Når vi leser i Torah, skjønner vi at alle filmscenarioer er utrolig trivielle sammenlignet med den. De nærmer seg ikke de fantastiske høydepunktene i den.

Svar: Det er utvilsomt sant, fordi Torah beskriver den indre virkeligheten. Den skildrer totalt forskjellige bilder av interne forbindelser blant alt som finnes. Vi gjenkjenner systemet som forbinder oss, ser egenskapene og energien i Universet og blir bevisste på alt som eksisterer og skjer mellom oss. Dette er uten tvil fantastisk action! Et menneske stiger til et nivå der kroppen ikke lengre eksisterer og det er bare ham inni disse enorme kreftene.

Fra KabTV`S «The Mysteries of The Eternal Book«, 11/2/13

Kategori: Indre arbeid, Spørsmål og svar, Toraen, Zohar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Det sies at det ikke er de smarte som studerer kabbalah. Hvorfor spør du oss da stadig om vi forstår noe når vi lærer fra The Study of the Ten Sefirot (Studiet av de ti Sefirot)? Holder det ikke med boken Zohar for de som bare trenger å føle? Kan smarte folk virkelig studere?

Svar: Interessant nok avhenger ikke spirituell fremgang av kunnskapen vi samler opp. Det er klart og tydelig. Poenget er at forventning, forståelse og kunnskap kommer når jeg gjør en innsats for samhold, for ønsket om kontakt med min neste og for å trè ut fra meg selv, når jeg overbeviser meg selv om at bildet jeg ser utenfor meg selv faktisk er min verden, en del av sjelen min og at uvenner og rivaler er de mest nyttige og de som står meg nærmest.

Faktisk er det motsatte sant. På den ene siden er fremgangen vår avhengig av det.

Men på den andre siden ser vi at Ari begynte med å forklare kabbalah som om det var en vitenskap i ordets moderne betydning. Det var Ari som åpnet opp tiden for korreksjon for oss: det begynner med ham. I det 16. århundre tilføyde han kabbalah en vitenskapelig natur; han begynte å presentere materialer på en vitenskapelig måte og for aller første gang beskrev han nøyaktig strukturen av spirituelle virkeligheter, Partzufim, Sefirot, lys, beholdere, lover, nivåer osv.

Etter Ari skrev flere kabbalister slike bøker. Så kom Baal HaSulam og fortsatte samme trenden. Han skrev The Study of the Ten Sefirot basert på Aris bøker. Det er en fullstendig brukeranvisning med nøyaktige definisjoner og svar på utallige spørsmål. I tillegg skrev han en kommentar til boken Zohar, der han brukte vitenskapelig terminologi.

Hvorfor trenger vi alt dette? Kanskje det virkelig er nok å lese Torah med alle fortellingene om utgangen fra Babylon og Egypt og andre historiske begivenheter fra oldtiden. Samtidig er det ganske tydelig at vi ikke har noen anelse om hva det er som beskrives der. Når materialet presenteres vitenskapelig, blir det tydelig for oss at vi er i en prosess av å nærme oss skaperen. Når vi leser i Torah, derimot, klarer vi ikke å finne plassen vår i alle disse historiene, eller å føle behovet for vår interne endring – eller å avgjøre hvilke hjelpemidler vi trenger for å gjøre det.

Denne måten å presentere materiet på passet godt for perioden da folk søkte etter skaperen gjennom prøvelser. Vi må huske at i æraen for Torah, profetene og de hellige skriftene, kunne skaperen oppnås ved temmelig enkle gjøremål, som det sies: «Spis brød, drikk vann, ligg på bakken, gjennomgå lidelse og vær opptatt av Torah.» Leste man kilden, Bibelen, ifølge de overnevnte betingelsene og ønsket å komme til skaperen gjennom lesingen, da oppnådde man ham.

Men så «hoppet» det egoistiske ønsket til neste nivå og herfra ble det umulig å avdekke skaperen med den tidligere metoden. Derfor begynte kabbalister å søke etter en annen måte å presentere materiet på – i form av Mishnah og Talmud. Disse bøkene omtaler de samme tingene som står beskrevet i Bibelen, men denne gang i lovsammenheng. Ting som Torah forklarer i etisk form, ble i Talmud innrammet i streng struktur: Vi tar og gir; hvis vi tar noe, skylder vi å gi det samme tilbake, derfor går vi enten gjennom prøvelser, eller vi fortjener belønning.

Prinsippielt snakker læren om kabbalah om det gjensidige forholdet mellom beholderne og lysene. Kraften til uendelighetens lys (Ein Sof –  ES) er uforanderlig, selv om det finnes fem spirituelle etapper. På første etappe trenger lyset gjennom uten noen filtere (direkte) og kalles Yechida. På andre nivå går lyset gjennom et spesielt «filter» som trekker det ned til nivå av Haya. På tredje etappe forminsker to filtere lyset til nivå av Neshama – osv, til det når nivået for lyset i Nefesh.

Mange flere lover er aktive i dette systemet, men hovedsaken er forholdet mellom lysene og beholderne. Det er dette hele læren om kabbalah dreier seg om og ikke noe annet. Det kan beskrives på mange måter. Forfatterne av boken Zohar anvender sin egen metode for å presentere materiet, etikkens språkdrakt. Fra Aris tid begynte en rask utvikling i vitenskap og teknologi; nye generasjoner krevde nye vitenskapelige språkformer. Men Ari skrev faktisk om de samme tingene – om forholdet mellom lysene og beholderne, om lovene som opererer i dette systemet. Vi studerer også verdenene, Partzufim, nivåene, med andre ord ønskene med filtere og de korresponderende lysene. Det finnes uansett ikke noe annet enn det.

På den måten blir vi mer og mer pedantiske med lovene på veien mot korreksjon. For eksempel, hvis TV apparatet mitt ikke virker, forklarer jeg hva som er feil ved hjelp av sansene mine. Jeg sier det er noe galt med fargene. Der er for mye rødt, for lite grønt og ikke noe blått i det hele tatt. Men når spesialisten kommer, sier han at vi trenger en spesiel lampe med visse karakteristikker i watt og lumen og må omkoble noen ledninger.

Når vi trenger dypere inn, begynner vi å «leke med tall», med tekniske spesifikasjoner. En som ønsker å snakke om spirituelle etapper, er nødt til å forklare detaljert tilstanden han omtaler, hvilket nivå, hvilke ønsker, hvilke filtere, hvilket lys. Man må bruke tall for å vise hva man snakker om.

Tåkete definisjoner fungerer ikke. Det samme gjelder for dagens moderne teknologi; den krever stadig større nøyaktighet i innstillingene. Så om vi liker det, eller ei, står det vitenskapelige språket i kabbalah oss nærmere, selv om vi ennå ikke kan si hva som er bak det.

La oss si at du i går befant deg i èn tilstand, og i dag i en annen.

-«Hva er forskjellen på disse tilstandene?» spør jeg.

-«I går følte jeg meg litt bedre, men ikke helt frisk.»

-«Jeg forstår ikke, gi meg nøyaktig form og mer presise karakteristikker, koden jeg kan oversette inni meg og føle det samme. Gi meg nøyaktig informasjon, istedet for tåkete inntrykk.»

Vi må koble oss sammen med det generelle systemet, men hvordan? Hvordan kan vi knytte oss sammen hvis det ikke finnes noen forbindelseskanal som opererer på optimal frekvens og sørger for ideell informasjonsutveksling?

Vi er altså nødt til å bli eksperter og kjenne våre TV-apparater skikkelig. Da begynner vi å forstå systemet. Systemet er vårt. Det er oss!

Spørsmålet er: Hva er metoden for å tilegne denne kunnskapen? Måten man oppnår det på, er ved å annulere vår personlige forståelse. Det kalles «tro over fornuft.»

Spørsmål: Læreren på skolen fortalte meg at en pluss en er to. Jeg tror ham, men begynner så selv å kontrollere det. Gjelder samme metode her?

Svar: Nei. I kabbalah tilegner en seg nye egenskaper og «veier» alt på en ny «vekt». Vi bruker en annen type intellekt enn det vi tidligere gjorde. Ved å forandre oss internt, går vi over i en annen sfære, et annet rom, en ny dimensjon; vi må ta ibruk spirituelle regnestykker. Nå måles og sammenlignes alt i henhold til sin kvalitet istedet for kvantitet: en pluss en er ikke alltid to. Det er en motsatt virkelighet med et helt annerledes «kalkulasjonssystem».

Vi begynner å operere på et helt annerledes virkelighetsplan som fortsatt er skjult for oss. Hvorfor er det skjult? Det er fordi det ikke korresponderer med våre nåværende følelser eller intellekt. Dette gjør det umulig å overføre konvensjonell matematikk til den spirituelle virkeligheten.

Det betyr at en som er villig til å endre sine egne egenskaper er istand til å studere, i motsetning til en som er flink og smart. Som resultat «ikler» våre endrede egenskaper seg en ny type intellekt. Et menneske endrer ønsket sitt og mottar «avdekkelsen» inni det. Det er intellekt på et høyere nivå.

En trenger ikke å være «smart». Tvert imot må man innstille sin nåværende forståelse for å få en ny type bevissthet. Man må være smart nok til å innstille sin nåværende forståelse.

Hvordan gjør vi det? Vi må bare forstå èn ting: vi trenger å stole på den riktige omgivelsen og fortsette om og om igjen å ta imot dens integrerte sinn istedet for å ha tanke for oss selv.

I denne virkeligheten virker denne tilnærmelsesmåten fullstendig uakseptabel, mens i det spirituelle er alt akkurat slik det er beskrevet ovenfor: Vi forenes i vår meget særegne gruppe. Skaperen førte oss hit og sa: «Forèn dere med vennene.» Vi nøytraliserer tankene og følelsene og begynner å knytte bånd. Hvordan i all verden kan vi si oss enige i dette? Det er så vanskelig å senke hodene og «miste oss selv» i gruppen.

Vi ledes til denne tilstanden ovenfra, selv om vi fortsatt bekymrer oss om vi er istand til å annulere oss. Det er det som er spørsmålet. Aksepterer vi skjebnen skaperen tilbyr oss? Rømmer vi fra den? Fortsetter vi å bruke vår energi, på tross av alt som skjer med oss og klarer å legge bort intellektet vårt?

Kabbalah er vanskelig arbeid. Det er en kamp som påvirker nerver, vaner og ønsker. Kunnskapsomfanget har ingenting å si.

Fra tredje del av den daglige kabbalaleksjonen, 22/1/13, The Study of the Ten Sefirot

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Kabbalastudier, Samhold, Spørsmål og svar, Toraen, Zohar - Inga kommentarer →

Baal HaSulam, Shamati, Arikkel 38 “Frykten for Skaperen er Hans skatt”: Våre vismenn sa: ”Alt er i Guds hender, bortsett fra frykten for Gud,” fordi Han kan gi alt bortsett fra frykt. Dette er fordi hva Skaperen gir er mer kjærlighet, ikke frykt.

Vårt mål er å nå adhesjon med skaperen. Adhesjon oppnås ved likeverdig form. Likverdig form oppnås ved å nå Guds kjærlighet, til samme grad skaperen gjør.

Dette betyr at vi må oppnå kjælighet. Skaperen legger stadig til denne kjærligheten på sin side, og som et resultat føler vi at vi avanserer gjennom lidelse, fordi vi ikke legger til noe fra vår side.

For å nå kjærlighet må en person bygge sin spirituelle beholder som kalles ”frykt”, frykt for at han ikke kan føle kjærlighet til Skaperen.

For å kunne oppnå denne frykten trenger en person Toraen, Lyset som Reformer, Mitzvot (bud), og den rette intensjonen til å oppfylle dem. Hvis ikke vil han forbli på nivået av den urørlige naturen. Han trenger sine omgivelser til å minne han på den rette intensjonen i løpet av Tora og Mitzvot studiet, så andre vil holde han i den rette intensjonen og ikke la han glemme at skaperen er god. Så Toraen og Mitzvot ble ikke gitt til et individ, men til mange, og overalt står det ”du” i flertallets forstand, og ikke i entall mening.

Det er umulig å avansere uten intensjonen å oppnå skaperen, kjærlighet til han. Dette må være grunnen som alt begynner med, og som forplikter alle handlinger.

Fra forberedelsen til den Daily Kabbalah Lesson 12/27/12

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Kjærlighet, Min likhet med skaperen, Toraen - Inga kommentarer →

Fra Baal HaSulams artikkel «The Arvut (Gjensidig Garanti)» (tekst fra artikkel er i fet skrift):

Du vil tydelig se at utgivelsen av Toraen til et menneske måtte utsettes til de kom ut av Egypt, som betyr at en lar egoet gå og bestemmer seg for ikke lengre å være knyttet til det.

Føst da vil de bli en egen nasjon. Nå er personen rede til å forbinde seg med alle sine venner for å utvikle seg over egoet.

Da ble alle deres behov tatt hånd om av dem selv, uten avhengighet av andre. Gruppen ønsker å etablere seg på en måte der kun giveregenskapen vil dvele blant vennene for å skape og stabilisere denne kraften for å kunne være i stand til å sjenke til skaperen.

Dette kvalifiserte dem til å motta den øvre Arvut (gjensidig garanti), og da mottok de Tora. Med dette kvalifiserte de seg til en forbindelse kalt «gjensidig garanti» som stabiliseres og viser seg for dem fra lyset som endrer kalt «Torah.»

Det viser seg at selv etter mottakelsen av Tora, hvis en håndfull fra Israel svikter og vender tilbake til den urene egen-kjærlighet… Betyr dette at vi ikke snakker om den endelige suksessen siden de kan vende tilbake til og falle fra den gjensidige garantien… Uten omtanke for vennene vil de samme behov som finnes hos de få, vanskeliggjøre for Israel evnen til å sørge for seg selv. Dette er fordi de få ikke vil føle omsorg for dem i det hele tatt. Hvis hvert medlem i gruppen ikke investerer alle sine krefter og legger dette til i den gjensidige garantien, til den generelle gjensidige forbindelsen, eller forlater veien helt, er hans krefter fraværende og på grunn av slike mennekser siger alle ned.

Oppfyllelsen av Mitzvaet (budet) å elske sin venn vil bli forhindret fra hele Israel. Beholderen kalles gjensidig garanti, og lyset, den følelsen som fyller den kalles «Kjærlighet.»

Derfor tilbakeholder disse opprørerne alle som overholder Tora, i den urene egen-kjærligheten. Vokterene av Tora er de som konstant bekymrer seg over forbindelsen og derfor tiltrekker lyset som endrer, så deres forbindelser vil passe med lyset og vokse i intensitet mot en sterkere forbindelse til skaperen. Slike mennesker holder konstant tora og mitzvot (budene), som betyr korreksjoner og forbindelser som stadig blir sterkere og mer kompliserte.

… For de vil ikke være i stand til å engasjere seg i mitzva (budet), «Elsk dine venner som deg selv,» og fullføre sin kjærlighet mot andre uten deres hjelp. Det er nødvendig å konstant styrke den gjensididge garantien, forbindelsen mellom dem, for det er der lyset til kjærligheten blir avdekket i en stadig økende intensitet.

Som et resultat er hele Israel ansvarlig for hverandre, både på den positive og den negative siden. «Israel» som er lengselen etter Yashar-El direkte mot skaperen, er kun mulig under gjensidig garanti. Så uten gjensidig garanti finnes ikke Israel, som betyr at de ikke kalles Israel hvis det ikke finnes gjensidig garanti mellom dem.

«Israel» og «gjensidig garanti» er synonymer som symboliserer den spirituelle beholderen der lyset blir avdekket.

På den positive siden, hvis de holder Arvut helt til alle påtar seg omsorg for å tilfredsstille sine venners behov. En må ha den generelle beholderen i tankene, for å ha gjensidig garanti (ansvar) på alle kanter i et helt integrert system.

De kan fullt og helt overholde TORA OG MITZVOT. De legger fortløpende til de korreksjonene som blir avdekket for dem. Korrupsjon blir selvfølgelig avdekket for dem på samme måte som med Israels barn i ørkenen. Her er Tora viktig, dette betyr studier og instruksjoner som viser dem hvordan de skal rette opp korrupsjoner som blir avdekket etter eksilet fra Egypt. Ved å heve seg over sitt «Egypt» begynner barna av Israel å stabilisere nasjonen Israel, ved å tiltrekke lyset kalt Tora, ved å være konstant på vakt og rede til å lære hvordan det gjøres. Denne handlingen, denne prosessen er «Nasjonen Israel,» som avanserer direkte mot skaperen.

De kan fullt og helt overholde TORA OG MITZVOT som betyr å tilfredsstille skaperen. Dette er målet og grunnen til alt arbeidet. Her befinner det seg kun to stadier – enten gjensidig garanti eller selv-kjærlighet, det finnes ingen mellomstadier.

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Felles sjel, Gjensidig garanti, Toraen - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvis Torah er instruksjonsboken som forklarer den spirituelle metoden for oss, hvordan kan vi følge den når vi ikke eier noen fornemmelser for annet enn denne virkeligheten?

Svar: Først må vi heve oss. Torah ble ikke skrevet for mennesker som befinner seg under Machsom (barrieren som skiller oss fra den spirituelle virkeligheten). Selv når den omtaler forskjellige begivenheter, som fangenskapen i Egypt, forfedrene, eller Babel, kan den virkelige meningen bak det som sies kun avdekkes av de som allerede befinner seg i spirituelt arbeide over Machsom.

Alt kommer an på avdekkelsesnivået på de spirituelle konseptene. Boken Zohar, for eksempel, forklarer ordet Beresheet (Genesis – 1. Mosebok – betyr også opphav,begynnelse, tilblivelse, opprinnelse) på en måte som inkluderer hele metoden – fra begynnelse til slutt.

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 15/4/12, Writings of Rabash

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Spørsmål og svar, Toraen, Zohar - Inga kommentarer →