Inlägg i kategori 'Toraen'

En kilde av levende vann

Spørsmål: Hvorfor er det så mye lettere å løfte seg over avskyen for hverandre under større kongresser?

Svar: 1. Under kongresser befinner ikke mennesket seg i sin gruppe. Han forsvinner i et hav av mennesker som han tidligere ikke har hatt noen tett kontakt med, og derfor har han ikke avdekket sin ondskap mot dem.

2. Under kongresser jobber vi ikke med å avdekke ondskapen i oss selv, men vi prøver heller å vekke godheten. Denne godheten kommer til tross for ondskapen som allerede er blitt avdekket tidligere, og for at vi skal kunne tilegne oss krefter for framtiden.

Mennesker som ikke jobber med seg selv innenfor gruppen vil derfor ikke føle dragningen mot å komme til kongresser. De ser ikke dette som en mulighet til å utvikle seg: ”Hva skal jeg gjøre der? Hoppe opp og ned? Synge? Jeg kan jo bare se det på fjernsyn eller via internett når det passer best for meg!”

I virkeligheten er det stor forskjell på virtuell og fysisk deltagelse ved kongresser siden mennesket i det første eksemplet bruker energi, penger og store anstrengelser for å delta. Det er også slik at før vi trer inn i følelsen av den øvre virkeligheten, klarer vi heller ikke å forstå viktigheten av fysisk kontakt. Derfor er kongresser ment for mennesker som har et ønske om å komme med den avdekkingen av ondskap som de har samlet opp tidligere, og også for de som ønsker å ta imot disse kreftene for å kunne overkomme avdekkingen av ondskapen i framtiden.

Toraen snakker mye om hvordan mennesket i tidligere tider møttes ved en kilde for å snakke sammen og opparbeide seg et kontaktnett. Det er slik vi skal føle det under kongresser: Som mennesker som har samlet seg ved en livnærende kilde i ørkenen, og fra den kilden kan vi ta imot de livsviktige kreftene fra Bina (vann er den givende egenskapen, Binas egenskap).

Fra del to av Morgenleksjonen 7/3/2011, The Zohar

Hvordan lære opp et barn?

Spørsmål: Hvordan kan vi lære barna grenenes språk slik at de vil klare å forstå røttene så raskt som mulig?

Svar: Jeg ville ha lest Tanakh (Pentateuch) med barnet og forklart den indre meningen til han. Barn har god hukommelse og fantasi, og de kan lett oversette den overflatiske fortellingen til en intern prosess om du forklarer det for dem.

Deretter ville jeg ha gitt dem muligheten til å gjøre det motsatte, ved å skrive ned det de ser i vår virkelighet fra et internt ståsted, og ved å bruke røttenes språk i stedet for grenenes språk.

Fra del fire av Morgenleksjonen 10/02/2011, “The Essence of the Wisdom of Kabbalah”

Den daglige kabbalaleksjonen 04.02.2011

Rabashs skrifter, Dargot HaSulam “When the Creator Loves Man”
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

The Book of Zohar, Weekly Torah Portion “Terumah,” Utvalgte utdrag
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Forklaring til artikkelen, “Preface to the Wisdom of Kabbalah,” Leksjon 12
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

“The Study of the Wisdom of Kabbalah”
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Den daglige kabbalaleksjonen 21.01.2011

Rabashs skrifter, Dargot HaSulam “Because Man Is the Tree of the Field”
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

The Book of Zohar, Weekly Torah Portion “Yitro,” Selected Excerpts

Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Forklaring til artikkelen, “Preface to the Wisdom of Kabbalah,” Leksjon 11
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Rav Yehuda Ashlag “The Freedom,” “One Law For All the Worlds,” Leksjon 12
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Sult er det beste krydderet

Tempoet på vår utvikling er ikke bare avhengig av oss, men også av hele verden. Mennesker med et oppvåknende punkt i hjertet er villige til å knytte seg sammen; de prøver desperat å få dette til, men klarer det ikke siden resten av verden ikke føler behovet for det ennå.

Vi blir ikke tatt hensyn til siden vi fra begynnelsen av er en fremmed kropp i denne verden. Spirituelle gnister overstrødd med egoisme eksisterer kun for å endre denne egoismen. De er kanalene til Toraen, det spesielle krydderet som ved hjelp av hele menneskeheten, ”hovedretten”, må oppnå den endelige korreksjonen (Gmar Tikkun). Om denne retten ikke har kokt lenge nok, vil man ikke ha i krydderet for å kunne gjøre retten ferdig.

Fra leksjonen Weekly Torah Portion 23/12/10

Toraen blir gitt til dem som trenger den

Spørsmål: Hvordan kan man utvikle seg gjennom tro over fornuft i gruppen?

Svar: Uten gruppen er det helt umulig å gjøre dette. Enten knytter du deg til læreren slik det alltid ble gjort gjennom alle tider, eller du knytter deg til gruppen. Det er derimot umulig å utvikle seg alene.

Når vi snakker om forholdet mellom mennesket og skaperen, betyr dette alltid tilstedeværelsen av omgivelsene. Uten dem har jeg ingenting å løfte meg over, ingenting å korrigere. En bønn til skaperen er en bønn om korreksjon. En korreksjon av hva? Det eneste jeg må korrigere er min holdning til min neste. Dette er egoisme, den onde tilbøyeligheten, ubegrenset hat, knuste Kelim, det knuste tempelet.

Derfor er det helt klart at det vi alltid mener med dette, er at mennesket er i de riktige omgivelsene, sammen med gruppen sin. Dette prinsippet kommer fra Sinaifjellet der en betingelse ble etablert: å knytte seg til hverandre som én mann med ett hjerte. Først da vil du kunne ta imot Toraen, og være i stand til å korrigere deg selv.

Om du derimot ikke prøver å oppnå samhold og gjensidig garanti, hva vil du da oppnå? I dette tilfellet vil du ikke kunne ta imot Toraen. Kravet for å kunne ta imot Toraen er at det må være et behov for den. Om du ikke ønsker å oppnå samhørighet med andre, da trenger du ikke Toraen. Den er kun ment for å kunne korrigere samhørigheten mellom menneskene.

I våre dager, når verden går mot en blindvei som den ikke klarer å komme ut av når det gjelder universell samhørighet, når det blir mer og mer tydelig at uten de riktige båndene mellom oss vil sivilisasjonen utslette seg selv, da først vil menneskene måtte ta i bruk Toraen. De trenger den øvre kraften, kraften fra lyset som vil knytte dem sammen.

Dette er meningen med hvorfor Toraen, den kabbalistiske metoden, blir avdekket. Ingen av de andre metodene kan kalles Toraen fordi de ikke tar opp kampen med den onde tilbøyeligheten. Menneskene vil gradvis avdekke den onde tilbøyeligheten i denne virkeligheten, og deretter få bruk for den sanne Toraen.

Fra første del av Morgenleksjonen 02/01/11, Writings of Rabash

En ark for gruppen

Spørsmål: Hva er en ”flod” for gruppen?

Svar: Om gruppen som helhet ikke klarer å overkomme sitt stadig økende ønske, om vennene har oppnådd hat og ikke klarer å overkomme det, betyr dette at de drukner i vannet fra floden.

Når de føler at floden nærmer seg og at kreftene kommer over dem (Gevurot), må de sette inn en felles innsats for å bygge en ark, det vil si å uttrykke en felles givende kraft for å kunne reddes fra hvert eneste menneskes individuelle egoisme og det felles hatet. Det er akkurat slik forfatterne av boken Zohar satt og studerte, følte hat for hverandre og siden avdekket kjærligheten.

Alt er avhengig av om vennene bruker Toraen slik det var meningen eller ikke, om de bygger arken, et felles Kli, der de kan gi til hverandre, oppnå samhold og gjensidig garanti, og der de vil reddes fra floden.

Fra første del av Morgenleksjonen 29/12/10, Writings of Rabash

Fortvil, men ikke gi opp

Når vi vender oss mot en kabbalistisk tekst, spesielt boken Zohar, må vi forstå viktigheten av spirituell oppnåelse. Til slutt vil dette tross alt være det eneste vi ønsker: ikke kunnskap, skolevitenskap eller generell kunnskap om materie, men kun ren oppnåelse der mennesket kan avdekke skaperen. Det er dette kriteriet alt vil verdsettes etter.

På veien mot oppnåelse er det loven om likhet i form som arbeider. Den godtar ingen kompromisser. På den ene siden er mennesket fullt og helt avhengig av innflytelsen fra den øvre kraften. Ingenting annet kan hjelpe han, siden han kun trenger hjelp ovenfra. Alle som forstå dette bygger den rette handlingen.

Toraen snakker om dette mens den beskriver det egyptiske eksilet: ”Sønnene av Israel ropte ut fra arbeidet, og deres rop løftet seg opp til skaperen”. De visste med andre ord helt klart at de ikke ville oppnå noe av seg selv.

På den andre siden er det slik at spirituell framgang alltid bygges av kombinasjonen av motsetninger. Derfor må vi også delta i prosessen selv. Som et resultat av dette gjør vi kraftanstrengelser samtidig som vi er sikre på at kun et ”mirakel fra oven” vil føre oss ut av Egypt og til Israel.

Man må oppnå fortvilelse på grunn av ens egen innsats, og mennesket bør ikke prøve å unnslippe denne følelsen. Man må i tillegg være sikker på at det vil være hjelp å få fra oven, og ikke slutte å be om det med alle sine krefter.

Mennesket må være i tilstanden til sønnene av Israel som ropte ut fra arbeidet. Det er da alt inni han, sammen med de eksterne omgivelsene, smelter sammen til en helhet og skaper disse handlingene, og leder han betydelig nærmere utgangen fra Egypt.

Derfor må vi prøve å se oss selv for oss i denne tilstanden. Det er der vi foretar alle de nødvendige handlingene, og senere må vi ikke rømme fra fortvilelsen, men heller motsatt, vi må overføre hele kraften av fortvilelsen vår til et rop, et krav om korreksjon.

Fra første del av Morgenleksjonen 14/12/10, Zohar