Medium publiserte min nye artikkel: “Et system-problem som depresjon krever en systematisk løsning” (Medium)

Depresjon har vært et voksende problem i hele den industrialiserte verden i flere årtier, men det har skutt i været siden pandemien brøt ut. Tallet på døde av stoffmisbruk, selvmord og voldelig skyting har gått til værs. Angst er blitt et vanlig problem og profesjonell hjelp er enten for dyrt eller ikke tilgjengelig på grunn av mangel på lokal profesjonell hjelp, eller begge. I en tilstand som denne er  systematisk og samordnet innsats nødvendig. Gjennom å bruke media til å sende ut både beroligende budskap og råd til mennesker i nød, kan vi redde mage liv og forbedre livene til talløse andre.

Over hele verden stiller folk kritiske spørsmål om meningen med deres liv. At de ikke er i stand til å svare på isse spørsmålene setter dem i en følelse av hensiktsløshet, og en som ikke har noen hensikt med sitt liv føler at selve livet er meningsøst. Dette er årsaken bak den voksende eskapismen som uttrykkes på uttalige måter, fra ekstremsport til religiøs fundamentalisme og til stoffmisbruk og selvmord.

For mennesker regnes ikke det å spise, drikke, sove og formere seg som å leve et fullverdig liv. Å leve er å fylle den hensikt som man kom til verden med. Om vi ikke vet hvorfor vi er her, føler vi ikke at vi lever, eller at livene våre har verdi, og dette kan føre til forferdelige konsekvenser.

Om bare noen få mennesker føler på denne måten, da kan du henvise dem til profesjonelle som kan lindre disse smertene til de finner meningen med sine liv. Når så mange i midlertid lider av disse ubehagene, overbelaster det systemet og man trenger en ny tilnærming til problemet. I stedet for å fylle hjernene våre med beskjeder som sender oss ut i shopping og tømmer lommene våre og mere til, enda viktigere, hjertene våre. Media må i alle former spre budskap som hjelper oss med å løse vår situasjon.

Det er ikke umulig, det er et spørsmål om besluttsomhet blant politikere, og om medias forståelse av at situasjonen snart kommer ut av kontroll. I en nødtilstand må vi handle der etter, og det er sikkert at vi nærmer oss en slik tilstand.

På mange måter kan media løfte frem folks økende elendighet. Den mest effektive blant dem er å snu tendensen til å spille mennesker ut mot hverandre til å oppmuntre dem til å rekke hverandre en hjelpende hånd. Utallige studier har vist at solidaritet og samhold i samfunnet hjelper til med å formilde eller til og med løse de fleste sosiale, økonomiske og medisinske problemene. Om media derfor tilbyr en «kollektiv behandling» for alle ved å spre innhold som hjelper mennesker til å komme nærmere hverandre, vil de løse de fleste av problemene som finnes.

Det er sagt at «En delt sorg er en halv sorg.» Det er mye sant i dette. Å dele og forbinde seg med andre er en sikker måte å forene våre hjerter på, og hele våre svakheter. Dette er grunnen til at jo mer vi arbeider for solidaritet, jo fortere løser vi våre sosiale og emosjonelle utfordringer.

Kategori: Depresjon, Helse, Uncathegorized - Inga kommentarer →

Spørsmål: Vi må tilfredsstille vår nestes, det vil si vår venns, ønske til hans eget beste. Hva betyr «Hans eget beste»?

Svar: Jeg vet ikke hva «hans eget beste» betyr. Jeg vet bare hva jeg gjerne vil ha selv. Det er det samme som det jeg vil gi til en venn. Det er det hele.

Derfor trenger ikke kjærlighet som egenskap noen videre forklaring, om du bare ikke glemmer at å elske en annen betyr å behandle ham som deg selv.

Fra den Internasjonale Kabbalah kongressen “Rising Above Ourselves” 1/6/22, “Approaching the Creator Through the Network of Connections Between Us”, Lesson 1

Kategori: Uncathegorized - Inga kommentarer →

Michael Laitman på Quora: “What are some ways you or the masses can get manipulated over the internet?“

Vanligvis føler vi ikke at vi blir manipulert av internett. Likevel er det konstant overvåkning av sidene vi besøker, våre ønsker og våre interesseområder. Selvsagt kan vi fremdeles se hvordan vi kan bli manipulert og brukt via et slikt medium. Det skjer med hvordan vi oppfører oss på nettet. Det blir brukt på en egoistisk måte for å sende oss reklame og lede oss til nettsteder der vi kan kjøpe produktene de tilbyr.

Virkningen av alt dette kan få oss til å oppleve vår egen egoistiske natur, og til behovet for å forandre den. Om vi klarer å vende vårt ego til sin motsetning, nemlig til en altruistisk form, da vil slike problemer som manipulering gjennom internett forsvinne som om de aldri eksisterte, sammen med en hel hop andre problemer vi opplever på et personlig, sosialt, økonomisk og økologisk nivå.

Vi må fokusere på å forandre vår egoistiske natur til en altruistisk natur, fra en negativ til en positiv forbindelse med omverdenen. En transformasjon som denne er bare mulig om vi finner styrke, visdom og en metode som kan implementere en slik forandring. Dette er en visdom og en metode som handler om samhold, og den er i den senere tid blitt gjort tilgjengelig for alle mennesker. Den kan virkeliggjøre endringene vi trenger til dette. Før eller senere vil menneskeheten oppdage og bruke denne muligheten. Jo før vi klarer å påskynde spredningen av denne visdommen, jo mindre vil verden måtte lide.

Denne teksten er basert på spørsmål til og svar fra Kabbalist Dr. Michael Laitman 9.september 2006. Den er skrevet og redigert av studenter av Kabbalist Dr. Michael Laitman.

Kategori: Quora, Uncathegorized - Inga kommentarer →

Spørsmål: Burde man være redd for feil på den spirituelle veien?

Svar: Om en person går bare etter det hans hjerte kaller, nemlig i samsvar med det spirituelle punktet han har i hjertet, uten å tenke på noe «velmenende» råd, da vil han ikke ta feil. La ham ikke lytte til noen, bare gå fremover!

Spørsmål: Finnes det noen feil i det hele tatt på den spirituelle veien?

Svar: Nei. Da vil personen se det. Han kan snu et sted, på en måte, og til og med tilsynelatende gjøre feil, men også dette er en del av livsveien hans. Alle såkalte feil er skrevet inn på den på forhånd. En person lærer av dem.

Spørsmål: Burde han bygge et rammeverk rundt seg som kan beskytte ham? Eller bare gå fremad uansett hva?

Svar: Jeg tror vi burde bare gå fremover. Men jeg legger trykk på at vi snakker om en person som selv har funnet ut at han er interessert i Kabbala. Han tar våre kurs, leser primærkilder og i samsvar med dette velger han hvor det er best for ham, hva som passer best for ham, hva som er nærmest, etc:

Spørsmål: Er det nødvendig for en som går en spirituell vei å si nei til seg selv og dem rundt ham?

Svar: Jeg ville ikke stille meg selv slike spørsmål. Jeg vil bare nå målet. Alt. Derfor avgir jeg ingen løfter på forhånd.

Fra KabTV’s “Kabbalah Express” 7/19/21

Kategori: Uncathegorized - Inga kommentarer →

Michael Laitman på Quora “How do you explain natural calamities?“

Først må vi forstå at vi selv ødelegger den økologiske balansen og andre balanser som vi har med naturen.

Vi fremkaller slik ubalanse ved å bruke skadelige teknologier eller ved å gripe inn i naturen med tvang.  Problemet ligger imidlertid nettopp i våre holdninger til hverandre. De er egoistiske og motsatt til den økologiske balansen. Med andre ord forstyrrer vi naturen, som er altruistisk, fordi vi ikke er i balanse med den på vårt menneskelige samhandlings nivå.

Ingen av våre handlinger og anstrengelser vil hjelpe på å minske forskjellige slags teknologisk avfall, forurensning, skitt og andre faktorer som har innflytelse på naturen. Selv om vi stopper all bruk av teknologi og ikke lenger vil fremkalle direkte problemer i naturen – uansett vil vi ikke oppnå balanse med den.

Det er fordi vi forstyrrer balansen på det menneskelige nivå, med våre tanker og vår ødeleggende holdning til hverandre. Våre egoistiske tanker og holdninger til hverandre på det menneskelige nivå overfører ubalanse og ødeleggelse til naturens lavere nivåer.

Dette er grunnen til at naturen behandler oss strengt. Vår egoistiske måte å tenke på, vår holdning og vårt ubegrunnede hat mot hverandre fører til problemer med sykdom, hjelpeløshet, depresjon, misbruk av rusmidler, og det leder også til økologiske katastrofer.

Alt dette er i våre holdninger til hverandre. Ingen tiltak for å bremse ned noen som helst teknologisk utvikling vil hjelpe oss.

Vi vil uansett komme til en global krise, som inneholder økologiske kriser med full kraft.

La oss hermed håpe at vi vil forstå at det er harmonien i holdningene våre oss imellom som må holdes ved like, aksjoner mot forbruk og adferd av noen teknologi som vi bruker hjelper oss ikke. Jo bedre vi forstår og tilpasser dette prinsippet, jo mindre kriser vil vi oppleve i økologiske og andre dimensjoner. Vi vil nå frem til et harmonisk og fredelig liv mye fortere.

Basert på Q&A med Kabbalist Dr. Michael Laitman 9 September 2006. Skrevet/endret av studenter av Kabbalist Dr. Michael Laitman.

Kategori: Uncathegorized - Inga kommentarer →

Fysisk ligner mennesker veldig på forskjellige ape-arter. Faktum er at vi er langt mindre i stand til å klare oss enn andre slike arter: Vi er mye svakere, vi beveger oss langsommere, er mer mottagelige for sykdommer og vi er ikke flinke til å klarte i trær. Så hvordan kommer det seg at vi er blitt «Herskere over jorden»? Svaret ligger ikke i våre evner, men i et unikt ønske som menneskene har: Ønsket om å gå ut over denne verden, ønsket om det spirituelle!

Ønsket om det spirituelle får oss til å stille spørsmål som utvikler hjernene våre, som igjen gjør oss smartere enn andre arter som ikke stiller spørsmål om sin tilstand eller sine omgivelser. Men vi spør ikke bare om hvordan vi kan gjøre livet mer behagelig og lettvint, vi spør også, og dette er det viktigste, hva meningen er med livet. Alt vi har utviklet, fra kunst til teknologi, til industri, til vitenskap, til religion og filosofi, alt som gjør oss menneskelige gjelder for søket etter livets hensikt. Dette søket har utviklet oss i den grad at det har gjort oss til skapelsens herre.

Samtidig med at søket etter livets mening har utviklet oss langt forbi ethvert annet dyr, har det også overgitt oss til intens frustrasjon. Det uforklarlige vanvidd som verden ser ut til å gå gjennom i disse tider, skjer på grunn av kravet om å finne et svar på det pinefulle spørsmålet om meningen med livet. I vårt fortvilte søk etter det, ofte med en ubevisst drivkraft, løper vi amok i alle retninger og ødelegger alt på vår vei.

Likevel vil vi gradvis bli klar over at vi kan finne vår mening ikke i oss, men mellom oss. Meningen med livet er å løfte oss til et stadium der vi forstår hvordan alt virker og hvorfor, nemlig at vi forstår tanken bak selve skapelsen. For å oppnå dette trenger vi ikke å studere hver enkelt del for seg, men hvordan alle delene virker sammen for å skape virkeligheten. Med andre ord, om vi forstår hvordan vi henger sammen, vil vi forstå virkeligheten og forstå oss selv. Bare da vil verdens galskap avta.

For å forstå hvordan vi henger sammen med hverandre, trenger vi å bygge opp igjen nettverket som naturen har skapt. Dette er grunnen til at vi har hverandre. Om vi bygger blant oss de samme slags sammenhenger som finnes i resten av virkeligheten, vil vi forstå resten av virkeligheten. Når vi forstår virkeligheten, vil vi realisere oss at den er basert på balanse og harmoni. Hver del bruker bare det den trenger, mens det den gjør utenom hjelper til med å vedlikeholde systemet. I det menneskelige samfunn kan dette bare skje om folk utvikler gjensidig kjærlighet seg imellom. I det tilfelle vil de bare ta det de trenger for seg selv, men enda viktigere, de vil virke helhjertet til samfunnets fordel.

Akkurat som medlemmene i en familie har omsorg for hverandre og hjelper hverandre fordi de elsker hverandre, kan hele menneskeheten bevisst utvikle slike forbindelser, og dermed forstå hele tilværelsen, siden alle deler av virkeligheten er instinktivt omsorgsfulle og hjelper til med å opprettholde hverandre. Siden det som kommer instinktivt til alle skapninger, bare kommer til oss når vi gjør en innsats for det og etter mye refleksjon, vil vi ikke være automatiserte vesener som virker på instinkter, men bevisste mennesker, bevisste om sin hensikt i livet og hvordan de kan oppnå den.

Kategori: Uncathegorized - Inga kommentarer →

Den hellige Ari var mannen som åpnet veien til himmelen for oss. Han viste oss enden av tråden, og om vi griper den kan vi reise oss opp til den Skapende Kraft. Fremdeles har vi ikke nok forståelse og ord til å takke den hellige Ari og verdsette det han har gjort.

Vi trenger bare å tro på de Kabbalistene som satte Aris arbeid så høyt og takke Den Skapende Kraft for å sende oss en slik budbringer som overbragte kunnskap om den høye kraft, om hvordan vi kan komme nærmere den og hvordan vi kan etablere forbindelse med den.

Av arven etter den hellige Ari kan vi motta det reformerende lys, dette er det mest verdifulle i den. Når vi studerer materialet, påvirker det reformerende lys som er gjemt i disse tekstene oss.

Selvsagt avhenger virkningen av vårt ønske og vår intensjon, av vår lengsel etter forbindelse og enhet, og av vårt ønske om å bli likt det høye system som kontrollerer oss. Lyset er aktivt rundt om oss, det omslutter oss, renser oss og bringer oss i nærmere forbindelse.

Derfor er alle Aris tekster hellige. Vi kan se med hvilken ærefrykt Kabbalistene behandlet dem, som om de var en hellig skrift hvor ikke ett eneste ord kunne utelates. Den hellige Aris død ble startpunktet der visdommen om Kabbala begynte å utvikle seg.

Likevel tok det flere hundre år før denne visdommen kom ut og inn i verden takket være hans spirituelle følgere som tok den ut av Aris grav og fra et annet gjemmested, fra en kiste. Som følge av dette ble alle Aris arbeider gjort kjent og tjente som basis for hele den moderne Kabbala.

Dette ligner veldig på historien om Boken Zohar, som også var skjult, og så ble gjort kjent tusen år senere. Det var først på Baal Ha Sulams tid at alle Aris skrifter endelig ble satt sammen og han var i stand til å studere dem, få en dyp forståelse av dem og skrive en kommentar til dem: Studiet av de Ti Sefirot.

Den hellige Aris arbeider er et livsreddende rep sluppet ned til oss fra himmelen. Hele Kabbala er basert på Boken Zohar og på Aris skrifter.

Baal Ha Sulam, «Introduksjon til boken Panim Meirot uMasbirot»:

Det finnes ikke nok ord til å måle hans hellige arbeid til vår fordel. Dørene til tilegnelse var stengt og forseglet, og han kom og åpnet dem for oss…

Du finner en trettiåtte-åring som fikk alle sine forgjengere til å blekne med sin visdom…..

Alle vismenn i generasjoner…har gått bort fra alle bøker og utarbeidelser som kom før ham….de har tilknyttet sitt spirituelle  liv ene og alene til hans Hellige Visdom.

Poenget her er ikke graden av tilknytning, men det faktum at den hellige Aris metode ble bygget opp og forberedte «den ultimate korreksjon».

Derfor symboliserer Ari Messias, sønn av Joseph, det vil si at han gir oss basis for en fullkommen verden. Det er skrevet Joseph var en rettferdig mann, og de rettferdige er verdens grunnvoll. Det er bare takket være Aris lærdom at vi begynner på våre korreksjoner.

Selv om dert var store Kabbalister i fortiden som hadde enda større kunnskap enn Ari, som for eksempel Rabbi Akiva og Rashbi, så visste de ikke hvordan de skulle uttrykke, forklare, formulere, og overbringe metoden på den måten som den hellige Ari gjorde. Dette er ikke avgjort etter hvor stor kabbalisten er, men etter hvordan han korresponderer med sin generasjon. Dette er grunnen til at vi vurderer Aris tekster så høyt, med hjelp av disse kan vi nå den ultimate korreksjon.

Etter oppdagelsene som den hellige Ari og hans etterfølgere gjorde, de som brukte hans metode og tilpasset den til moderne generasjoner, kan enhver nå studere visdommen om Kabbala og bruke den til å finne sin vei til enhet men andre, for å få tilgang til Den Skapende Kraft i denne foreningen. Dette er en stor gave som setter oss i stand til å reise oss fra det animerte stadium til det menneskelige stadium, Adam, «lik» Den Skapende Kraft.

Alt det forferdelige i egoismen, egoistiske ønsker og egenskaper må komme frem i vår Messiasgenerasjon. Men vi kan forstå dem riktig, motstå dem og bevege oss mot korreksjon.

Rav Chaim Vital, Shaar Gilgulim: Min lærer fikk meg og alle venner som var med ham i det selskapet å ta på seg budet om å realisere «Elsk din nabo som deg selv», og å sikte seg inn på å elske alle i Israel som sin egen sjel, for ved dette ville hans bønn sammenfatte hele Israel og stige opp og gjøre en korreksjon på et høyere stadium.

Kjærlighet til andre er fundamentet for vårt arbeid. Gjennom våre studier tiltrekker vi oss det reformerende lys, men vi må forsyne det med materiale til arbeid og korreksjon.

Det har behov for å korrigere samholdet oss imellom, som ble ødelagt av synden ved Kunnskapens tre. Hele systemet som kalles Adam, har gått i stykker. Nå vil vi bruke lyset til å sette alle bitene sammen igjen.

I hver av oss er en knust bit, et minne (Reshimo). Vi er de delene som en gang var sammen i systemet Adam Ha Rishon. I dag må vi komme tilbake til den samme foreningen igjen. For å gjøre dette er vi gitt Den Hellige Aris lærdom. Vi har alt vi trenger, vi må bare samle alt og forene alt sammen og realisere korreksjonen.

Den Hellige Aris lovprisning: En dag, på Sabbat kveld, gikk Ari med sine disipler til Kabbalat Shabbat (seremoni ved Sabbatens begynnelse) slik han pleide. Han sa til vennene: «La oss nå gå til Jerusalem (….) og bygge tempelet og gjøre en ofring til Shabbat, for jeg ser at denne tid er virkelig tiden for forløsning».

Noen av hans venner sa: «Hvordan kan han gå til Jerusalem nå, det er mer enn tretti parsaer dit» (ca 115 km)? Andre sa: Ja vel, vi er villige til å gå med deg, men vi må først gå og si fra til våre hustruer så de ikke uroer seg for oss, etterpå går vi».

Da skrek rabbien ut og sa til vennene: «Hvordan klarte Satans baktalelser å tilbakekalle Israels forløsning? Jeg bekrefter for Himmel og Jord at siden Rabbi Shimon Bar Yochais tid og frem til i dag har der ikke vært en bedre tid for forløsning enn denne.

«Hadde dere innrømmet dette, ville vi hatt Tempelet, og de utstøtte fra Israel ville ha kommet sammen i Jerusalem. Nå har tiden gått og Israel gikk enda en gang i eksil.» Da vennene hørte dette, angret de ppå det de hadde gjort, men det hjalp dem ikke.

Det finnes spesielle tider. La oss håpe at vi får en sånn anledning, og at vi ikke vil gå glipp av vår mulighet.

Før hans død, fortalte den hellige Ari at om de fortjente det, ville han komme og lære dem. Det er svært vanskelig å forstå dette, men alt er allerede til, der er ikke liv og død. Der er bare forandringer mellom stadier, forandring av tilstander.

Derfor begynner den som aksepterer Den hellige Aris metodologi– forbindelse i tiergruppen og likhet med det øvre system ABYA– å gå fremover, integrerer seg praktisk i systemet, mottar lys fra det, og av dette følger at han lærer.

Det handler ikke om å lære og forstå med hodet. Mental tilegnelse kommer mange år senere, etter tilegnelse gjennom følelser. Følelsen kommer først. Som i vår verden begynner vi først å leve i det, så kan vi forklare noen av disse følelsene med fornuftens språk.

Det er det samme i den spirituelle verden. Først må vi trenge inn i følelsene, inn i kjærlighet og forbindelse, og så vil vi bli i stand til å forstå ifølge hvilke formuler disse følelsene virker.

Fra KabTV’s “A Talk At the Meal In Honor Of Ari’s Memorial Day” 8/4/19

Kategori: Uncathegorized - Inga kommentarer →

New life 1307—Why it is Difficult For Men And Women To Communicate

Dr. Michael Laitman i samtale med Oren Levi og Yael Leshed-Harel

En kvinne er vanligvis mer varm og emosjonell mens og en mann er mer praktisk.

En kvinne er sammensatt av forskjellige ting: Hun er 25% mor, 25% liten jente, 25% kvinne og 25% mann. En mann føder ikke og forandrer seg ikke. Han er en reservert, begrenset skapning. De to utfyller hverandre i det de bygger på en følelse av at den ene siden vil forene seg med den andre fordi de ser en reell fordel i livet som resultat av foreningen.

Et par skulle venne seg til å snakke om alt og uttrykke hva de føler med ord. Vi trenger å lære å bli ett med hverandre omsorgsfullt og forsiktig, å åpne hjertene våre og utvikle kjærlighet mellom oss til vi til slutt smelter sammen på riktig måte som to motsetninger og føler oss som en kropp.

Hele episoden her: https://kabbalahmedia.info/en/programs/cu/UPcZbtWQ?mediaType=audio

Fra KabTV’s “New Life 1307 – The Reason Why It Is Difficult For Men And Women To Communicate,” 5/9/21

Kategori: Uncathegorized - Inga kommentarer →

Min nye artikkel på Linkedin: “Where Have All the Workers Gone?”

Selv om de økonomiske institusjonene åpner igjen i mange land, siden stadig flere mennesker blir vaksinert, så strever en viktig del av arbeidsmarkedet med å starte opp igjen, nemlig arbeiderne. Kundene er der, bedriftene er åpne, arbeidsgiverne ansetter, men arbeiderne ser ut til å bli komfortabelt hjemme. I noen land er situasjonen så forferdelig at jobbsøkere intervjuer potensielle arbeidsgivere i stedet for omvendt. Det er til og med bisarre tilfeller der arbeidsgivere faktisk betaler for å komme på jobbintervju.

Da Covid-19 akkurat begynte skrev jeg at når menneskeheten kommer ut på den andre siden av pandemien, vil det være en annen menneskehet. Det ser ut til at vi ser det utspille seg. Noen mennesker sier at folk får for mye penger til hjelp under pandemien, men jeg tror det stikker dypere enn som så: Folk vil rett og slett ikke jobbe. De realiserer seg at jobbene deres var en form for slaveri, og de har kommet seg ut av det. Dette er det som skjer.

Jeg tror det er best for alle at dette skjer. Det er mindre forurensing, mindre utnyttelse av mennesker, dyr og naturressurser, og alle vinner unntatt pampene. De ønsker å fortsette å hope opp milliarder, men hvilken hensikt tjener det?

Jobbene våre, særlig karrierejobbene, bestemte hittil vår egenverdi. Men mange mennesker bryr seg ikke lenger om dette. De bryr seg ikke om hva folk synes, de ønsker ro og bruke sin tid i fred, og det beste for alle er at de gjør det, ikke minst for planeten.

Jo mindre virksomme vi er, jo mindre strider vi mot naturen. Ta dyrene, og du vil se at når de ikke leter etter mat, tilfluktsted eller tar vare på ungene sine, da hviler de fredelig. Helt til nå har vi ikke vært som dyrene. Vi brukte enhver anledning til å arbeide flere timer, tjene mer penger, eller bruke pengene våre og få andre til å jobbe flere timer. Resultatet er at vi har forurenset og nesten utarmet planeten vår. Om folk levde som dyrene, arbeidet bare når det var nødvendig, ville vi ikke skape alle de problemene for oss selv som vi har gjort, vi ville ikke bli utmattet, og vi ville ikke bli stresset.

Det er i vår interesse å være late, og det er i pampenes interesse at vi vil arbeide så hardt som mulig. Derfor selger de oss den oppfatning at det er jobbene våre som definerer hvem vi er. Men når vi ikke egentlig bryr oss om hva folk tenker om hvem vi er, da har vi ingen grunn til å imponere dem med fine jobb- titler. Vi kan endelig hvile!

Nå som vi har mer fritid, vil vi gradvis finne mer meningsfulle ting å bruke tiden vår på. Vi vil spørre hvorfor vi er her, og vi vil oppdage at vår tilstedeværen her henger sammen med alle andre menneskers tilstedeværen på jorden og med hele vår omverden. Vi vil se at verden er ett system, vi vil finne vår plass i det og vi vil være lykkelige og harmoniske. Dette er grunnen til at jeg er takknemlig for denne nye trenden som går ut på ikke å arbeide mer enn nødvendig.

Filed under: Coronavirus, New Publications | Add Comment / Ask Question →

Kategori: Uncathegorized - Inga kommentarer →

Fra min nye artikkel: “Respekt og respektløshet i relasjoner” (Linkedin)

Relasjoner kan lykkes eller falle på respekt og respektløshet. Når vi viser respektløshet, kan det få den berørte personen til å ønske å dø eller drepe. Men hva betyr det å respektere noen? Hvordan påvirker respekt våre relasjoner? Videre, hvordan burde vi behandle våre barn når det gjelder respekt, og hva burde vi kreve av dem?

Alle har vi verdisett som vi bruker til å vurdere folk rundt oss. Vi graderer dem som bra eller dårlige, og deretter behandler vi dem med respekt, respektløshet, et eller annet sted innenfor dette spekteret. Når vi ønsker å bygge et solid og sundt forhold, da er gjensidig respekt et av de viktigste elementene.

Vi har alle ting vi setter mer eller mindre pris på hos andre, og andre ser på meg gjennom sine egne verdisett. For å forbinde oss riktig, må vi øke verdien på de positive tingene i relasjonen og senke verdien på ting som er til hinder for vår relasjon. En god relasjon er bygget på gjensidige innrømmelser, som bygger respekt i oss for selve relasjonen.

Vi har alle ting vi setter mer eller mindre pris på hos andre, og andre ser på meg gjennom sine egne verdisett. For å forbinde oss riktig, må vi øke verdien på de positive tingene i relasjonen og senke verdien på ting som er til hinder for vår relasjon. En god relasjon er bygget på gjensidige innrømmelser, som bygger respekt i oss for selve relasjonen.

Omvendt sletter forakten en persons selv. Den får en til å føle at han eller hun ikke finnes, eller fortjener ikke å finnes til. Dette er grunnen til at ingen står ut med å bli møtt med respektløshet eller latterlig-gjøring.

Av naturen føler enhver at bare han er viktig. Om noen insisterer på å ha en utmerkelse, føler hver og en at den utmerkelsen kommer på hans bekostning. Av denne grunn er det viktig når vi bygger et forhold ikke å bryte den andre personens grenser, eller å fornedre hans personlighet. Vi kan være uenige med andre på visse punkter, men vi må ikke være respektløse, fordi det undergraver deres verdi som individer. Vi må huske at nå alt kommer til alt er vi begge egoister, og begge prøver å finne en felles grunn hvor vi kan knytte bånd.

Den beste måten å unngå å såre andre er å tenke på hvordan vi kan respektere og sette pris på andre. Generelt burde vi ikke tenke på hvordan man unngår det negative, men hvordan man øker det positive. Derfor burde vi alltid vise respekt, takknemlighet og kjærlighet. Du er forskjellig fra meg, men jeg bygger broer av kjærlighet over det som skiller oss fordi jeg vurderer samholdet med deg over alt annet. For å gjøre deg lykkelig, er jeg villig til å gjøre store innrømmelser, og jeg ønsker å gi deg et eksempel og se samme tilnærming fra deg.

I forholdet mellom foreldre og barn, har vi også det kompliserte problemet med gjensidig respekt. På den ene siden vil en forelders respektløshet mot et barn kunne ødelegge barnets positive selvfølelse. Det kan resultere i usikkerhet gjennom hele livet. På den andre siden burde ikke foreldre bare vise uforbeholden kjærlighet, Det er viktig at de også krever respekt fra barna, ellers vil de kunne komme til å være respektløse mot de voksne, noen ganger vil de til og med hate dem.

Respekt betyr at du stoler på barnet, du anser det for verdt å respektere, og du skaper rom for barnet til å utvikle seg uavhengig. Ikke gjør for barnet ting som barnet kan klare selv, gå til og med litt lenger enn det, så barnet kan se sine begrensninger.

Å kreve respekt fra barn vil gjøre dem i stand til å ha mer suksess i livet. Barn som respekterer sine foreldres synspunkt kan lære av dem, motta råd, ta opp i seg verdier, livsorientering og andre gode ting som bare kjærlige foreldre kan formidle til sine barn. Jeg krever ikke at mine barn elsker meg tilbake, jeg ønsker bare at de skal lykkes, at de skal være lykkelige og friske. Dette er det som gjør meg glad.

Om vi derfor virkelig respekterer andre mennesker, skaper rom for dem i oss, setter enda større pris på dem enn på meg selv, da vil vi gradvis utvikle den flyktige følelsen for dem som kalles «kjærlighet». Da vil vi oppdage at dette er den mest sublime følelsen som står som basis for Skaperakten.

Kategori: Nye publikasjoner, Uncathegorized - Inga kommentarer →