Spørsmål: Frustrasjon og depresjon forårsakes ofte av dyp, distinkt frykt for å være helt alene i verden, uten nærforhold med mennesker man er glad i. Det finnes, med andre ord, et sterkt grunnlag for å bygge familieforhold.

Uavhengig av det fakta at vi ikke trenger hverandre like mye som før, at familietradisjoner avtar, tilgjengeligheten for seksuelle partnere, dører som tidligere var stengte nå er åpne på vidt gap og på tross av at familiemedlemmer har mindre til felles, gjenstår fortsatt en slags egenverdi i oss: en primitiv, eksistensiell frykt for ensomhet som mange opplever i dag.

Svar: Og allikevel er sannsynligheten liten for at folk skal finne løsningen på dette problemet ved å gifte seg. Gjensidig avhengighet og støtte assosieres ikke lengre med samtidens familie. Frykten er reell, men løsningen ligger ikke innenfor synsfeltet.

Det er, for all del, bedre å være sammen med noen enn å være helt alene. Mennesker med mye «baggasje» føler at partnerne er avhengige av dem; de ser at de har ansvar for dem, i det minste på et vanegrunnlag fra tidligere. Vi er bare mennesker.

Men samtidig tror jeg ikke at frykten for å være alene er nok til å få folk til å bli i en god, trofast familie. Denne «teorien» trenger ikke å bevises av motsigelser og kan heller ikke løses ved at man gjemmer seg for de negative ulempene. Det å være positiv, er faktisk alt som trengs.

Spørsmål: Psykologien sier at det ikke bare er frykt som får oss til å knytte oss sammen, vi søker snarere en dypere form for intern sammenknytning, en enhet. Og allikevel er det ikke tvil om at mange drives nettop av frykt. Det er her prosessen starter, selv om det er temmelig tydelig at det ikke fører til et godt forhold. Frykt fører ofte til andre fenomen, som å la være å bryte forbindelser som i utgangspuntet var dårlige.

La oss snakke om situasjoner der mennesker streber med å etablere forhold, men ikke vet hva de skal gjøre. Hvor starter man?

Forskjellige metoder tilbyr mennesker verktøy for selvrealisering, der de lærer seg å bli kjent med sin natur: «Hvilken del av meg selv kan jeg vie til kontakt med partneren?» Deretter lager man en «liste»: «Hvilke forventninger har jeg fra partneren min og vårt liv i fellesskap?» Når man så forstår hva man ønsker og forventer seg, kan dette konfigueres til en spesifikk samlivsform. Det er veldig vanlig nå for tiden. Er det en riktig måte å takle det på?

Svar: Jeg antar at det ikke bare er i dag dette er populært. Det har alltid vært sånn. Folk kalkulerte sine egne og partnerens bidrag til sine felles samliv. «Matchmakers» av alle typer kommuniserte på den måten og bisto unge mennesker og foreldrene i å inngå «gode avtaler.» Det dreide seg faktisk kun om forretning. Begge de vordende ektefellene var egoister som nøkternt overveide om det svarte seg for dem å leve sammen. Følelsene de hadde for hverandre var kun èn av mange komponenter av formelen. Følelsene hadde «kjøpekraft» og ble inkludert i den generelle ligningen.

Er denne tilnærmingen riktig? Jeg synes ikke det. Selvfølgelig fungerte det en periode. Men vi har endret oss drastisk. I dag er vi ikke lengre sikre på hva vi vil og enda mindre vet vi hva vi kommer til å ønske oss i morgen. Psyken vår er i tillegg pervertert av en enorm ekstern effekt som presser oss fra den ene siden til den andre med kunstige begrensninger og tillatelser, forestilte fordeler og ulemper.

Hver trend, hver «årstid» forvandler oss totalt fra utsiden i tillegg til alle interne endringer vi går gjennom. Derfor kan det hende at våre kalkulasjoner om fordeler og ulemper ved potensielle fremtidige familieliv ikke stemmer. Kun hvis vi setter en høyere verdi som mål og er enige om en viss utfordring, til noe som hever oss over forstyrrelsene som foregår både i samfunnet og inni oss, kun da vil samfunnet med sine celler, unge par, ikke simpelthen overleve, men blomstre.

(119263)

Fra KabTV`s «A New Life», 6/9/13

Kategori: Ekteskap, Familie, Mann & Kvinne, Spørsmål og svar, Undervisning - Inga kommentarer →

Spørsmål: Folk skjønner ikke bærekraften i helhetlige grupper. Hva er knepet her?

Svar: Dette er ikke lureri. Vi lar dem jo komme i kontakt med universet, med verden, med naturen. Naturen er forent, den er harmonisk og vi viser dem hvordan man oppnår denne harmonien. Når de oppnår harmonisk kontakt mellom seg selv og miljøet, innlemmes de i dens sfære og begynner å føle pusten av den. Det er hele «knepet» – vi tilpasser dem til naturens helhet. Og hva skjer etterpå?

Etterpå fortsetter vi å utvikles til vi når et stadie der vi begynner å føle hvordan alt rundt oss puster, hvordan alt er fyllt med èn tanke som kalles «skapelsens plan.» Det er dette vi vil oppnå.

Naturen er smart! Legg merke til den harmoniske datamaskinen vi eksisterer i! Her finnes ingen fallgruver, kun oppdagelsen av menneskehetens eksistens, som er absolutt realistisk, bygget ene og alene for at vi skal knytte oss riktig sammen med hverandre og fylles gjensidig og støtte den eneste loven, «Å bli èn samlet natur.» Det er ikke et økoøogisk «grønt» påfunn, men en oppstigning til nivå av Adam (mann – menneske).

Slik vil vi begynne å vokse mer og mer med fornemmelsen av å være fyllt av bunnløs lykkefølelse. Vi kommer ikke lengre til å føle oss begrenset av rammeverket til vår egen fysiske kropp.

Ved å begynne å forbedre kropp og sjel og ved at vi stiger høyere oppover, begynner vi å føle at vi tilegner oss helt andre muligheter. Spesielt i den innbyrdes kontakten mellom oss, oppdager vi rom fyllt av lykkefølelse.

Fra KabTV`s «Through Time», 20/10/13

Kategori: Helhetlig utdannelse, Integrerende undervisning, Kabbala disseminasjon, Spørsmål og svar, Undervisning - Inga kommentarer →

Spørsmål:
Jeg studerer hele foredragserien din «Et nytt liv». Tusen takk. Hvor ser du at årsaken for vanskelighetene med oppdragelsen av moderne barn kommer fra?

Svar: For første gang i historien går vi inn i en helt ny verden, uten å vite eller føle det, fordi sansene våre er egoistiske og vi kan ikke føle fremtidens verden før vi har korrigert dem. Tidligere hadde vi forventninger og var istand til å forestille oss en fremtidig verden, en «morgendag» som venter oss.

Dette fører til spesielle utfordringer for overgangen til et nytt liv. Ingen kjenner det, bortsett fra kabbalistene. Det er dette jeg underviser studentene mine i. Læren om den nye virkeligheten og å trenge inn i den, å korrigere den menneskelige natur, som er en utstrakt og vanskelig prosess.

Problemet ligger i undervisning av den nye generasjonen, både de unge og de voksne. Tidligere forberedte foreldrene barna til å gå inn i en verden de hadde god kjennskap til. De stod klar til å formidle sine barn påkrevde levevaner. Dagens foreldre kan ikke forberede sine barn på et fremtidig liv, fordi de selv ikke forstår det. Konklusjon: de trenger begge å gå gjennom systemet for integrerende undervisning og oppdragelse.

Kategori: Barn, Globalisering, Krise, Spørsmål og svar, Undervisning - Inga kommentarer →

Spørsmål: Vi lever innenfor tidsstrømningene. Noen mennesker bruker masse tid på å planlegge tiden. Er dette avhengig av hvor mye man har å gjøre?

Svar: Det avhenger av folks ønsker. Den indre selvorganiseringen hos mennesker avhenger av deres psykologiske oppsetning og alle har sin egen.

Noen mennesker er internt veldig organiserte: de vurderer hvert minste skritt fra begynnelsen av, de er nødt til å planlegge dagen, enkelte ganger til og med lenge før planen settes ut i livet og slik fungerer de hele tiden. De har det «i blodet». Men når man har en vilje, et ønske, går det an å lære.

En tydelig oppgave må settes foran et individ, forpliktelse til å utføre den, ønske om å realisere den og påvirkning fra omgivelsen. Alt dette må legges til rette slik at det stimulerer en.

På den andre siden finnes en verdensomspennende trend av evolusjonær utvikling som endrer våre ønsker og verdier. Om vi da forplikter noen til å arbeide i henhold til tidligere verdier for å oppnå mål som ikke lengre er viktige for dem, vil det være veldig vanskelig å få en god daglig innsats fra deres side.

Dette er også tidsrelatert. I dag foregår en seriøs endring hos mennesker og i samfunnet. Hvert menneske, hver sivilisasjon (i dagens verden har vi seks eller syv sivilisasjoner) har sin egen tidsfornemmelse og det er noe vi må ta hensyn til.

Innbyggere i Afrika, Kina og Sør-Amerika har en helt annen tidsforståelse enn innbyggere i Nord-Europa og Nord-Amerika. De har en helt annen innstilling, en indre tidsfornemmelse og tilskriver tiden i forhold til ulike verdier. Tid er penger, for noen – som et enormt potensial de har fått og nå må realisere, mens tiden for andre flyter rolig og de flyter sammen med den.

Spørsmål: Dersom representanter fra ulike sivilisasjoner fornemmer tiden forskjellig, betyr det at de også har ulike aktivitetsnivå?

Svar: Uten tvil! Dersom jeg ansetter noen fra India, med deres mentalitet og forhold til tid, eller jeg tar noen med nordisk karakter, vil de ha totalt ulike krav til seg selv, til de som omgir dem og alt i sin helhet.

Vi må innse at tidsfornemmelsen varierer i ulike moderne sivilisasjoner. I samsvar med det må vi planlegge våre innbyrdes forhold og holdninger til generell forbindelse og omgang med mennesker.

Fra KabTV`s «Through Time«, 17/3/13

Kategori: Egoisme, Evolusjon, Integrerende undervisning, Oppfattelse, Spørsmål og svar, Undervisning - Inga kommentarer →

Spørsmål: Du sier at antallet menneskelige handlinger innenfor en satt tidsperiode i dag er mye større. Årsaken til dette er tilsynelatende mengden av informasjon vi stadig mottar.

Svar: Det avhenger av ens personlige interne resetting, om en er istand til å akseptere og omforme seg selv i forhold til en helt ny paradigme, en ny holdning overfor seg selv og samfunnet, miljøet og verden. Hvis man istedenfor å forsøke å absorbere alt selv, for sitt eget gode, omstiller seg selv i motsatt retning, vil man klare å finne seg selv «utenfor seg selv», i det som omgir en.

Man vil fornemme sitt nåværende selv kun som et formidlende trofast dyr som bare eksisterer til det går inn i neste dimensjon – «utenfor seg selv.» Da vil dette dyret (vår fysiske kropp) forsvinne fra våre sanser. Det er dette vi er på vei mot.

Fra KabTV`s «Through Time», 18/3/13

Kategori: Integrerende undervisning, Oppfattelse, Spørsmål og svar, Undervisning - Inga kommentarer →

Spørsmål: Eksisterer et avhengighetsforhold mellom en personlig indre fornemmelse av hvor fort tiden går og menneskets ego?

Svar: Uten tvil. Fornemmelse av tid er direkte sammenkoblet med all slags trender i utviklingen av egoet hos alle enkeltpersoner og alle sivilisasjoner. Når vi i dag sier at verden har forandret seg, mener vi virkelig at den har forandret seg sammenlignet med i går, men på ulikt vis i ulike områder. Vi tar det med i beregningen når vi snakker om former for global forandring, men ikke mer enn det.

Det går an å lære å regulere tiden, å planlegge den, men bare hvis vi tar hensyn til våre naturlige tilbøyeligheter og begrensninger, der vi iallefall kan gjøre en liten endring i forholdet vi har til tid.

Fra KabTV`s «Through Time», 17/3/13

Kategori: Egoisme, Integrerende undervisning, Oppfattelse, Spørsmål og svar, Undervisning - Inga kommentarer →

Spørsmål: Mennesker flest føler seg i dag overbevist om at tiden nå går mye fortere. Tidligere føltes det som om tiden nesten stod stille, mens ukene nå går så fort at man knapt enser det. Hva er det som skjer?

Svar: Den gjennomsnittlige levealderen for mennesker var for to-trehundre år siden kun 35-40 år.

Tiden passerte veldig sakte for dem, selv om de ikke levde like lenge som vi i dag gjør. Vi, derimot, har knapt nok tid til noe, tiden «flyr», plutselig er vi blitt gamle, plutselig dør vi.

Vår tidsfornemmelse er annerledes, fordi tidsbegrepet vårt er annerledes. Alle aktivitetene vi klarer å presse inn hele tiden har endret seg. Derfor er tiden også så fullstappet og konsentrert.

Det har ingenting med frykt, stress, eller forventninger å gjøre. Problemstillingen er mye mer sammensatt. Jo mer vi utvikler oss, dess mer fjerner vi oss fra livets virkelighet.

Dyr lever harmoniske liv uten å ha noe tidsbegrep. Når de har lyst å ligge ned og hvile, så legger de seg. Når de må jakte, så jakter de, osv. Hos dem foregår alt rytmisk, i henhold til årstidene, alt er gjennomtenkt. Naturen viser dem nøyaktig hva de må gjøre og de har ingen problemer hva tiden angår. Dyret har det ikke travelt med å komme tidsnok frem.

Og vi – jo mer vi blir til mennesker, i utviklingen vår, dess mer problemer har vi med tiden. For vi ønsker egentlig å slette begrepet «tidsfornemmelse».

Fra KabTV`s «Through Time», Samtale 2, 18/3/13

Kategori: Barn, Naturen, Spørsmål og svar, Undervisning - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvorfor er kabbalah en skjult vitenskap?

Svar: Kabbalah er ikke en skjult vitenskap. Den venter simpelthen til folk føler behov for den. Menneskeheten blir nødt til å innse at det ikke finnes noe annet i verden enn den allmenne loven om likevekt, den grunnleggende loven i naturen. For å kunne være lykkelige, friske (i ordets rette betydning) og kunne overgå dette livet, gå opp på neste nivå der man fornemmer uendelighet, perfeksjon og ubetinget god helse, må vi følge loven som sier «elsk din neste…» Det er universets hovedlov og det ultimative målet for metoden som kalles kabbalah.

Men for å oppnå det må menneskeheten først innse at naturlige egoistiske drivkrefter kun fører oss mot døden. Snart (muligens allerede i dag) vil folk begynne å høre at det finnes en metode som er istand til å føre dem til absolutt harmoni, som betyr absolutt helse, fred,velvilje og velvære.

Spørsmål: Kan man formulere denne loven annerledes? For eksempel, «gjør ikke mot andre det du ikke ønsker at andre skal gjøre mot deg.»

Svar: Ja, du kan godt ordlegge det slik. Du bør uansett forsøke å se deg selv i dine medmenneskers sko og handle utifra den forståelsen.

Dette kalles balanse som fordriver alle sykdommer fra oss. Men her har vi enda en skjult agenda. Hvordan kan balanse eliminere sykdom dersom vi konstant befinner oss under påvirkning fra en syk omgivelse, både menneskelig og økologisk? Uansett hvor hardt man prøver, vil sykdommen forbli intakt. En er ikke bare nødt til å korrigere seg selv, en må i tillegg korrigere seg selv i forhold til samfunnet og samfunnet selv.

Vi er avhengige av menneskeheten og hele sivilisasjonen er avhengig av alle og enhver av oss. Hvis du begynner å korrigere kun deg selv, blir du til en «løvetann» som beundrer alt og alle rundt deg. Du vil selvfølgelig komme til å føle deg mer komfortabel og balansert, men du vil aldri oppnå en tilstand med virkelig god helse fordi andre mennesker rundt deg simpelthen er deler av din egen organisme. Du må korrigere menneskeheten inni deg selv; resten skjer automatisk og vil instinktivt føre deg inn i en harmonisk tilstand.

Spørsmål: Hvis vi korrigerer oss selv i forhold til menneskeheten, betyr det at vi ikke behøver å reparere menneskeheten på fysisk nivå?

Svar: Vi er nødt til å oppsøke menneskeheten og forsøke å gi dem sannheten. Slik hjelper vi dem å korrigere seg selv. Verden blir ikke bedre så lenge det finnes mennesker som ikke forstår hva loven om likevekt betyr på et åndelig nivå.

Fra KabTV`s «Medicine of the Future», 7/4/13

Kategori: Helse, Integrerende undervisning, Samfunn, Spørsmål og svar, Undervisning - Inga kommentarer →

Spørsmål: Det er en kjentsak at tanker kan overføres over avstander. Ifølge vitenskapelig forskning, hvis 10% av den generelle befolkningen tenker eller føler noe spesielt, vil det spres videre som en virus til resten av befolkningen.

Svar: Dette gjelder egoistiske tanker. Naturligvis kan det gjøres slik at folk vil begynne å oppfatte hva som helst som diskuteres innenfor ulike sirkler, selv om de hverken vet eller hører noe om det. De vil simpelthen begynne å høre det.

Dette er ordinært hva som skjer med alle tanker – folk begynner å få en anelse. Det vi nå diskuterer, vil de begynne å høre om etter noen måneder gjennom forskjellige medier eller fra folk på gata.

Det skjer fordi vi eksisterer innenefor et singulært system. Men det betyr ikke at folk fatter interesse for det de hører. De vil gradvis nærme seg det og avansere aktivt forover. Enda må en lang periode av utvikling ta plass hos dem og det er faktisk dette vi nå er vitner til.

Tankeoverføring, selv om den har ulike egoistiske motiver, er en naturlig prosess som alltid har foregått i vår virkelighet.

Fra KabTV`s «The Wisdom of the Crowd», 6/5/13

Kategori: Integrerende oppdragelse, Oppfattelse, Spørsmål og svar, Undervisning - Inga kommentarer →

Spørsmål: Folk som er seriøst involvert i den integrerende metoden føler behov for et lignende samfunn, fordi de ikke takler disse sakene individuelt. De ønsker mer kommunikasjon. Lar dette seg gjøre virtuelt?

Svar: For å kunne løse helhetlige problemstillinger, er vi nødt til å føle, høre og på en måte «lukte» folk. Vi er som dyrene og oppfatter folk i deres fysiske dimensjon. Derfor er ikke virtuell kommunikasjon nok.

Muligens vil vi èn dag få virtuelle kontaktformer som skaper en illusjon av tilstedeværelse, men foreløpig er det ikke sånn. Vi er nødt til å forsikre oss om at folk føler fullstendig kommunikasjon. Det er på denne måten vi selv må skape et indre sted og alt som kan bistå mennesker, til hvor og hvordan ikke lengre har noen betydning. Etterpå vil de også kunne føle det fra en avstand, på samme måte som en mor føler ungen sin.

Fra en samtale om integrerende undervisning, 4/4/13

Kategori: Integrerende oppdragelse, Spørsmål og svar, Undervisning - Inga kommentarer →