Spørsmål: Homeopatiens grunnlegger, Hahnemann, skrev boken The Organon of the Healing Art og dens historie ligner mye på det som skjedde med boken Zohar. Den siste og mest oppdaterte versjonen lå etter Hahnemanns død på loftet i hjemmet hans, i lang tid. En av hans oldebarn fant den mange år senere og publiserte den. Hahnemann hadde i denne versjonen tilføyd grunnlaget for sjelen, eller spiritualitet. Han er homeopatiens far og ingen hadde omtalt dette før ham. Hvordan definerer du dette konseptet, som synes å ha en mystisk betydning?

Svar: Homeopati virker på oss med krefter vi ikke føler. Selv om de overføres via materielle bærere, er det ikke mulig å skjelne eller måle dem. Hvis du tar en homeopatisk medisin, finner du ingenting i den bortsett fra bæreren, feks sukker. Så vi kan se hvorfor folk anser det som mystikk.

Men det er overhode ingenting mystisk med det. Saken er at vi ikke har noe verktøy for å fastslå hva bærerens energi er. Tar jeg en vanlig kjemisk medisin, kan jeg i laboratoriet fastslå hva den er laget av. I homeopatisk medisin kan bæreren bestå av hva som helst, feks et trestykke. Selv om det ikke er noe «kjemisk» med det, vil jeg, hvis jeg suger på det, eller bare ved å ta på det, oppta dens indre energi og den vil påvirke meg.

Det er her den tilsynelatende «mystiske» prosessen er. Jeg får energi via kontakten med bæreren. Effekten kan overføres ved berøring, av nerver og den beste måten er gjennom nervefølerne under tungen.

Vi utgjør et enormt system, en gedigen datamaskin. Hvert organ opererer på en viss hastighet og homeopatisk medisin påvirker alle disse organene.

Når vi snakker om hele kroppen, hvis individuelle organer samarbeider med hverandre og hver celle vet hva som skjer i alle andre celler, må vi se alt dette som ett system som er innbyrdes sammenkoblet, opererer på hastighet og bølger og i fullstendig samspill med seg selv.

Fra KabTV`s «The Medicine of the Future», 7/4/13

Kategori: Helse, Integrerende oppdragelse, Spørsmål og svar, Undervisning - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva kan motivere en lege til å forandre seg? For pasienten er det innlysende at han ønsker å bli frisk, men for en lege? Hvordan kan lege og pasient oppmuntres til å komme nærmere hverandre?

Svar: Jeg vokste opp i en familie med leger. Mor var gynekolog, far var tannlege og min tante og onkel var også leger. Hvis noen plutselig ble syke, kom stetoskopet øyeblikkelig på plass, medisiner, alle visste hva som måtte gjøres, du ble behandlet og alt var i orden, ingen problem. Hele helsedepartementet var hjemme hos meg.

Det burde være samme følelse av èn familie mellom leger og pasienter; ellers har man ingen tillit til legen. Men leger har ikke råd til dette i dag. De fullstendig oversvømt av pasienter.

Systemet må derfor være annerledes, uten å legge vekt på medisin, der oppmerksomheten vies til mennesket, som i gammel kinesisk medisin.

Helsesystemet burde inkludere hele menneskets liv. Det er en livsteknologi: hvordan du blir født, hva du puster, hva du spiser, hvilken innflytelse miljøet rundt deg har, hvordan kroppen din reagerer på alt dette (som et biologisk system til det omsluttende systemet) og hvordan du lever livet: finner en partner, får barn, eldes og dør.

Men alt dette burde ses på som et system i likevekt med naturen. For å gjennomføre det er man nødt til å være organisk integrert og forbundet med naturen, å overholde dens lover, forstå hva som forventes av en og innstille seg på et innbyrdes forhold.

På samme måte som harmoni og balanse inni oss gir en sunn kropp, gir balanse i naturen et sunt miljø, så vi bør ha homeostase mellom oss og miljøet rundt oss. Vi forstyrrer balansen i naturen, opprører balansen i oss selv – men aller viktigst; dette forstyrrer balansen mellom oss og miljøet. Her reagerer vi overhode ikke.

Det er en kjentsak at naturen opptrer ifølge loven om selvstabilisering: Du gir like mye som du kan ta imot. Slik oppeholdes homeostasen og balansen ivaretas. Men vi mangler fullstendig jevnbyrdighet med naturen, ettersom vi hensynsløst konsumerer alt den har og ikke gir noe tilbake bortsett fra forurensing.

Alt avhenger av undervisningen man har fått, først og fremst den miljørettede undervisningen. Vi kaller dette integrerende undervisning, fordi man for å endre menneskets holdning overfor naturen og samfunnet, innser at mennesket må endre seg selv.

Vi lever i et samfunn som har konstant negativ påvirkning på oss og vi oppfører oss på samme vis; drevet av vår egoisme: kun for å konsumere, undertrykke andre, tjene mest mulig, eller enda bedre; bare ta det, uten å gi noe i vederlag. Vi er derfor nødt til å reparere både mennesket og hele samfunnet.

Resultatet er en enkel konklusjon: Mennesket må endre seg. Mennesket er kilden til alle universets problemer. Dette får desverre ikke noen oppmerksomhet.

Så nå ser vi hvordan krisen på den ene siden legger press på oss og med stødig hånd vil renske alt. Naturen vet, uten tvil, den presser på, slik at enkelte arter utryddes og dette kan også skje med menneskeheten – alt synes å gå i retning av det. Vi vil bli nødt til å møte isalderen og andre miljømessige og sosiale problemstillinger. Vi ser at vår ubalanse med naturen ikke har noe godt i vente for oss.

På den andre siden har vi metoden i våre hender, som viser hvordan vi tross alt kan endre mennesket, slik at vi blir en integrert del av naturen. Da vil vi bli istand til å se på hele naturen: uorganisk, organisk, animal og kommunikativ, som èn hel organisme. Det synspunktet deles også av kinesisk medisin, som behandler mennesket, ikke som en atskilt del, men som en integrert del av naturens totale system.

Fra KabTV`s «The Medicine of the Future», 7/4/13

Kategori: Egoisme, Helse, Integrerende undervisning, Krise, Samfunn, Spørsmål og svar, Undervisning - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvordan skiller den integrerende metoden seg fra orientalske meditasjonsmetoder som anvendes i forsøk på å oppnå harmoni med naturen?

Svar:  Orientalsk meditasjon baserer seg på annullering av egoet: man puster mindre, lytter mindre, spiser mindre. På den måten, ved å avstå fra alt, ved å isolere seg selv, bøyer man egoet og blir tilsynelatende en del av verden, vender tilbake til animal tilstand. Man går, med andre ord, inn i sin egen kropp.

Med vår metode går vi derimot over vår egen kropp. Vi ønsker å utvide sansebevegelsene og bevisstheten, hovedsaklig ved å være en del av helheten.

Uansett hvor paradoksalt det må synes, snakker psykologer fra østen om å løfte mennesket, men i realiteten senkes det til et nivå der man hverken kan puste, spise, eller gjøre noe som helst. Aller viktigst, disse menneskene skiller seg fra verden for å beskjeftige seg med den individuelt, i sitt eget hjørne. Denne praksisen passer derfor ikke vår virkelighet i det hele tatt, siden det kun dreier seg om avslapning, psykologiske øvelser.

Systemet for integrerende undervisning, derimot, handler om naturens helhetlighet, om menneskeheten som en integrert del av den: Kun på denne måten kan du sammen med hele menneskeheten integreres inni det helhetlige bildet, men ikke alene. Du må i det minste danne en liten gruppe og etterpå vil du skjønne at du må videreutvikle den, siden dette er den eneste måten å overkomme alle vanskeligheter.

Du begynner å innse at naturen har en plan med utviklingen vår. Og denne planen fører oss med hensikt til et enormt ego som utviklet oss iløpet av tusenvis av år for at vi skal kunne forstå at vi må kvitte oss med det, heve oss over det – ikke for å ødelegge det, men for å løfte oss over det! Det er hemmeligheten bak vårt system.

From a Talk of Integral Education, 2/4/13

Kategori: Integrerende undervisning, Spørsmål og svar, Undervisning - Inga kommentarer →

Spørsmål: Situasjonen i verden endrer seg raskt. Betyr det at metoden for integrerende undervisning endrer seg tilsvarende?

Svar: Alt endrer seg i verden, men ikke vi. Saken er at alle materielle konstruksjoner beveger seg veldig raskt mot forbindelse og samhold, bortsett fra mennesket, det høyeste nivået i skapelsens eksistens. Og det plasserer hele menneskeheten og hver og èn av oss, som en uatskillelig del av den, i en ubehagelig situasjon.

Naturens viktigste lov er loven om balanse blant alle komponentene. Dersom vi ikke er i balanse, vil lidelsen være tilsvarende. Lidelsen er fordelt på flere nivå. Økologiske problemer blir mer og mer seriøse: vulkanutbrudd, tyfoner, osv. Den globale isalderen nærmer seg ubønnhørlig og har allerede innvirkning både på Russland og Europa, om vi dømmer utfra klimaforandringene. Der er også politiske problemer og selvfølgelig allermest økonomiske problemer.

Alt dette kan kun løses gjennom èn metode: balansering av menneskeheten med den omkringliggende verden, med hele natursystemet.

Vi har allerede snakket om dette mange ganger: hvis vi begynner å forbinde og forene oss på ulike nivå, hver og èn innenfor sin egen familie, på arbeidsplassen, innenfor sitt område, i byer, i land og i mellomstatlige forhold; hvis vi stanser «summingen» på internet og begynner å ta det seriøst i bruk som et verktøy for kontakt, for innbyrdes forståelse, vil vi avverge disse problemene og virkelig komme til et godt eksistensnivå.

Samtidig med dette kan de uorganiske, de organiske og de animale nivåene i naturen raskt komme i orden i henhold til vår avansering. Gjennom vår atferd, vår gjensidige samling, vil vi gjenoppbygge og helbrede dem. Alt avhenger bare av oss.

Derfor er hovedproblemet vårt å forklare folk betydningen av det lukkede systemet vi eksisterer i og hvordan vi kan påvirke det. Vi er nødt til å gjøre dette på raskest og mest mulig effektiv måte, for ikke å forårsake unødvendige og skadelige bevegelser – og begynne, så raskt som mulig, på kortest og mest effektiv måte å implementere korreksjonen av mennesket, av samfunnet, av verden.

Fra den virtuelle leksjonen, 7/4/13

Kategori: Indre arbeid, Integrerende undervisning, Kabbala disseminasjon, Krise, Spørsmål og svar, Undervisning - Inga kommentarer →

Spørsmål: Metoden for integrerende undervisning er en av måtene vi viderefører læren om kabbalah. Men de fleste som studerer kabbalah skjønner ikke hvordan det kan relateres til læren. For dem eksisterer disse to metodene atskilt; det indre arbeidet og metoden for integrerende undervisning.  

Svar: Men er vi ikke opptatt med metoden for integrerende undervisning oss imellom? Vi fremkaller jo den øvre virkeligheten ved å oppfylle den blant oss; vi har seminarer, kongresser, vennesamlinger, vi klemmer hverandre og danser sammen, studerer artiklene til Rabash om samfunnet og om arbeidet i gruppen.

Vi gjør de samme tingene, men for oss finnes det et tilleggskomponent som forener forbindelsen vår, den totale forbindelsen med systemet som kalles «ti Sefirot» eller en «sjel». Det finnes et visst hierarki i dette systemet av krefter som påvirker oss. Hvordan aktiverer vi dem? Gjennom forbindelse.

Vanlige mennesker vil simpelthen oppfylle metoden for integrerende undervisning og med det vil de korrigere seg selv og hele naturen uten å vite hvordan det fungerer.

Vi (i likhet med en hjerne), må i tillegg forstå forbindelsens prinsipp og aktivt delta i dette systemet, prøve å organisere nettverket mellom oss, minimalisere oss for å akseptere gruppen som høyere enn oss selv, støtte hverandre og befinne oss i gjensidig garanti.

Vi oppfyller alt det Rabash sier i artiklene sine i forholdene mellom oss og studerer i tillegg hvordan denne konstruksjonen skapes mellom oss.

La oss si at vi er ti mennesker som sitter her og vi har «ti Sefirot«, forbindelsen mellom oss. Vi studerer hvordan de begynner å virke blant oss og hvordan vi innbyrdes bearbeider dem, nøyaktig hva vi må gjøre, hva det er som skjer akkurat nå, hvordan vi stiger fra «sirklene», Zeir Anpin, Aba og Ima, Arich Anpin, Atzilut, osv – som sprer seg fra oss til det faktiske sentrum, til hele forbindelsens tilstand.

De er alle i nettverket mellom oss og vi studerer dem alle når vi studerer TES. Det finnes ingenting annet enn disse «ti Sefirot». Vi føler dem til og med nå, på et minimalt nivå som kalles «vår verden». Samme øyeblikk vi begynner å oppnå kontakt vil vi begynne å oppfatte den øvre tilstanden av forbindelsen og der, i forbindelsen mellom oss, fremkalles kraften som bestemmer og oppeholder alt – skaperen.

Så jeg ser ingen forskjell på den spirituelle metoden og metoden for integrerende undervisning. Vi er simpelthen som data-eksperter; vi kjenner programvaren og forstår de mekaniske komponentene.

Når du ringer moren din, for eksempel, trykker du på mobiltelefonen og moren din mottar samtalen og svarer deg. Du vet ikke nøyaktig hva som skjer inni den: alt er omsatt til koder i vibreringer, vibreringene overføres til et annet sted, der moren din omsetter dem (selv om hun ikke er klar over det selv).

Så vi er ekspertene som kjenner hele dette systemet, vet hvordan folk skal tilvennes det, hvordan å lære dem å ta ibruk dette systemet innenfor hele menneskeheten. 99% av menneskene vet ingenting om dette; de lever automatisk.

For å kunne stige til et godt og normalt levenivå i dag, må vi begynne å heve alle menneskehetens 99%. Derfor studerer vi alt grundig som eksperter og arrangerer kurs for folk der vi forklarer hvordan de skal bruke dette instrumentet, som er denne verden, for at endringene i den vil foregå på en god måte.

Derfor er det ingen forskjell på læren om kabbalah og integrerende undervisning, bortsett fra de som aspirerer for å oppnå systemet, som deltar aktivt i det og kommer til læren om kabbalah. De som ønsker å følge dem vil simpelthen gjøre det via seminarer. De vil gradvis få innsikt etterhvert som ting blir forklart for dem og etter hvilken grad det påvirker dem og hele verden til det bedre, familielivet, inntekten, prisen på dagligvarer, osv. De vil anvende det som alle andre folk.

Et vanlig menneske tjener penger, kjøper mat og hviler hjemme for å dra ut igjen og tjene til livets opphold, kjøpe mat og hvile… Her er det på samme måte. Han kjenner ikke til systemets mekanismer, han har kjennskap til den begrensede vinkelen vi presenterer for ham.

Fra den virtuelle leksjonen, 7/4/13

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Integrerende undervisning, Kabbalastudier, Spørsmål og svar, Undervisning, Verden - Inga kommentarer →

Hva oppnådde vi på den Europeiske kongressen? Først og fremst skapte vi en viss innbyrdes forståelse mellom oss.

Vi samlet oss som èn europeisk gruppe. Det er uviktig at språk og delvis også mentalitet atskiller oss. Det er Babylon, slik det var for 3800 år siden, da det ble oppløst til flere deler. I dag er vi det samme Babylon som kommer sammen igjen, men ikke for å fortsette den babylonske lidelsen. Det er snarere for å koble oss sammen ifølge metoden som ble avdekket for verden den gang.

Det er som om vi slutter sirkelen og vender tilbake til samme tilstand. Det er uviktig at vi i dag har syv milliard babylonere isteden for tre. Dette er simpelthen en videre oppdeling av den totale sjelen, så det blir enklere for hver og èn av oss å korrigere sin lille partikkel. Men i all vesentlighet representerer vi den del av Babylon som er rede for denne korreksjonen. Vår hele verdens-Kli (beholder, eller ønske) er spesifikt «kremen» som stiger til toppen og som må samles og forenes – og da vil hele verdens korreksjon ta plass.

Jeg mener vi her oppnådde en slik innbyrdes forståelse og nå har vi seriøst arbeid foran oss; å realisere dette oppdraget.

Dere vil se hvor stor etterspørsel det kommer til å være for enhver av dere, hvordan hver og en av dere kan bli en lærer, en underviser. Folk vil gripe fatt i dere som en redningslinje fordi de ikke skjønner situasjonen de er havnet i og spesielt korreksjonsmetoden som de plutselig vil oppdage: «Hvordan kan vi forene oss? Hvordan sitter vi sammen i en sirkel? Hvordan påvirker vi hverandre? Hvordan oppdager vi kontakten mellom oss?»

Vi refererer her til fine detaljer vi fornemmer innenfra, fordi vi lever dem, men å forklare dette systematisk og vitenskapelig er vanskelig og utrolig sammensatt. Alle forstår at å føle noe inni seg er èn ting, men når man begynner å videreføre det til noen og denne andre personen, som hverken har forståelse eller følelse for materiet, kun repeterer det mekanisk, så er det noe ganske annet.

Derfor vil det være stor etterspørsel for dere. Begynn å involvere dere i integrerende og virtuell undervisning og dere vil se hvordan folk kommer til å tiltrekkes. Hver og èn av dere blir verd sin vekt i gull.

Skaperen vil bare vende seg til oss når vi har en innfartsvei til den eksterne verden. Det står skrevet om dette i alle kabbalistiske bøker. Slik er naturen skapt: med et åpent, fullstendig system for spredning. Og når det gjennom oss blir en åpen kanal til den eksterne verden, vil lyset passere gjennom den og opplyse verden. Det kommer ikke til å stanse noe sted, bare sirkulere og fremkalles. Dersom vi ikke hindrer, men sørger for at kanalen er åpen, kommer lyset til å flyte gjennom oss.

Fra den europeiske kongressen i Tyskland, 23/3/13, Leksjon 6

Kategori: Gruppearbeid, Indre arbeid, Kabbala disseminasjon, Kongresser, Spørsmål og svar, Undervisning - Inga kommentarer →

Spørsmål: Barna er vår – og verdens fremtid. De bearbeider forbindelse med lek, men noen ganger går de trette av leken og sier: «Nå er det nok! Vi vil at noen skal vinne.» Hva gjør vi i slike situasjoner?

Svar: Det er et problem når enkelte i gruppen ønsker å vinne. Det viser at leken ikke er organisert ordentlig. Både barn og voksne har selvfølgelig alltid lyst til å vinne. Det er en psykologisk drivkraft som finnes hos oss alle, til en viss grad. Undervisning handler imidlertid om å gradvis lære et barn å tenke at det er umulig å vinne alene, bare sammen – og vanen blir da til natur nummer to.

Dette er psykologi. Mange grupper rundt omkring i verden trenes opp på denne måten, som dykkere, idrettsutøvere, osv. Når man skjønner dette, avhenger ens suksess av gruppen. Det er noe som må læres. Når vi lærer barna dette, vil de tenke, føle og oppføre seg slik.

Det finnes til og med et tragisk eksempel på en U-båt som sank, der halvparten av mannskapet kunne ha blitt reddet, men den andre halvparten ikke. Den første halvparten nektet å forlate fartøyet – og alle sammen døde. De følte at de var så sammenknyttet at de ikke var istand til å forlate vennene!

Dette eksempelet viser oss i hvilken grad forberedelsen for forbindelse – for følelsen av «oss», som uten det ikke finnes noe «jeg» – utvikles hos et menneske.

Fra den europeiske kongressen i Tyskland, 22/3/13, Leksjon 2

Kategori: Barn, Integrerende undervisning, Kongresser, Samhold, Spørsmål og svar, Undervisning - Inga kommentarer →

Spørsmål: Kan vi anslå maktbalansen i vår verden i forhold til balansen av spirituelle krefter i fortellingen om Purim? Hvordan reflekteres integrert undervisning og læren om kabbalah i denne historien?

Svar: La oss ta en titt på rollefigurene i Purim: Kongen, Mordechai, Haman og Esther som knytter dem sammen. Alle trådene går gjennom henne.

Slik presenteres menneskets tilbøyelighet: de tre linjene og skaperen øverst, det vil si; kunnskap og aspirasjon for Keter over fornuft i midtlinjen. Men i virkeligheten manifesteres alt dette takket være arbeidet for samhold. Derfor foregår Purim i det babylonske eksil.

Purim er det viktigste symbolet.

Abrahams gruppe kom fra Babylon, utførete en rekke korreksjoner og falt deretter tilbake fra sitt nivå og steg ned til Babylon igjen for der å realisere den ultimative korreksjonsmetoden.

Med denne metoden bygger gruppen på ny en spirituell beholder; men kan ikke bli i den, for den er mye svakere enn den forrige. Den er mye mer begrenset enn den forrige, fordi hele verden nå har behov for korreksjon.

Så foregår på ny en sammenblanding, men den er basert på denne beholderen, korrigert i Babylon og tilpasset verden.

Og da drar Israels sønner ut i verden for å være sammen med den. Og i våre dager ankommer de det samme Babylon og samme situasjon med Haman, Mordechai og Ahasuerus.

I dag er alt klart, men vi ønsker å avansere på den gode måten, over fornuft og derfor må vi fortelle alle at redningen er i samholdet.

På den tiden ønsket Haman å benytte seg av «sovetilstanden» hos Israels sønner. De hadde ikke riktig forbindelse med hverandre og slik oppsto det en mulighet for å ødelegge dem, altså å ødelegge spirituell aspirasjon og få dem til å arbeide egoistisk.

Integrert undervisning forteller oss på annen side at vi må begynne å forene oss, for med det redder vi verden, både materielt og spirituelt. Vi har ikke noe annet valg.

I dagens tilstand står vi tilsynelatende mot en hel verden. Vi etterlyser et fornuftig forbruk i forhold til grunnleggende behov, likeverd og lik fordeling osv. Vi mener det ikke er plass for oppblåste banksektorer og overflødig produksjon i verden. Ved gradvis å forstå hvordan vi må leve under nye vilkår, vil menneskeheten kvitte seg med alle unødvendige aktiviteter og kun beholde det som er nødvendig for en normal eksistens.

Det betyr ikke at vi er på tilbakegang, eller at vi gjentopplever historien. Selvfølgelig kan vi fortsette å utvikle ny teknologi, men på en måte der virkelige behov blir dekket og ikke bare «dikkedarer og duppeditter».

Hvis produksjon automatiseres trenger folk eksempelvis ikke å jobbe mer enn knapt en time per dag. La dem få engasjere seg i sitt livs hovedaktivitet – spirituell utvikling. La dem få utføre internt arbeid på seg selv.

Vi forstår ennå ikke at det nyeste innen teknologi skaper en ny «virtuell» verden, hvor mottakerønsket vil eksistere i stillhet på «animalt» nivå, fordi man etter å ha steget til menneskelig nivå ikke lengre vil føle «smaken» av tidligere ønsker. På samme vis føler vi ikke hvordan hår og negler vokser og hvordan vi klipper og filer dem.

Fornemmelsen av denne verden vil begynne å «blekne» og alle våre handlinger, alle forbindelsene, all eksistens vil kun fornemmes mellom folk. Men disse forholdene vil ikke være basert på «gi og ta», ikke bare på fysisk samspill og ikke gjennom å bytte varer og tjenester; det nivået vil trekke seg i bakgrunnen og forsvinne fra oppfattelsen. Isteden for det, vil vi i økende grad føle den indre essensen i det som skjer, våre ekte, dype forbindelser.

Så i oppfattelesen vår vil vi gå videre til neste nivå, som ikke eksisterer i denne virkeligheten, siden den består av uorganiske, organiske og levende nivå – og menneskelig nivå har ingen tilhørighet her. Oppnår du det, vil alle nivå inkluderes i det og forsvinne som sådanne. Da transporteres plutselig oppfattelsen vår i virkeligheten av krefter og ikke i materiets virkelighet. Det viser seg at «materiet» er mottakerønsket og ikke materielle figurer, som skygger som viser seg i speilet til vår bevissthet.

Moderne teknoligi støtter denne oppfattelsen. I de kommende årene vil vi se hvordan folk mister sine daglige aktiviteter og ikke har noe å ta seg til. Hvorfor behøves vi da i det hele tatt?

Der er behov for oss, men ikke i fysisk form. «Jeget» er tross alt evig, tidløst og vi er nødt til å stige til det nivået med hjelp av integrert undervisning, som vil la oss fortsette, mykt og behagelig, uten motbakker og slag som ikke gir oss noen utvei.

Det er ikke rom for fortvilelse her. Vår lille spirituelle innsats overgår jo flere ganger all fysisk innsats. Hvis vi tenker litt mer, «presser» litt mer på spirituell utvikling, vil ingen bomber eller raketter kunne true oss. Millioner av hatefulle vil stå maktesløse overfor det.

Vi må være klar over potensforskjellen mellom spirituell og materiell kraft. Som Baal HaSulam skriver; at alle representanter på «animalt» nivå kan sidestilles med èn represantant på menneskelig nivå. I all vesentlighet kan de ikke sammenlignes, siden styrken på nivåene er så forskjellig. Vi må bare gå dypere inn og da får dere se hvordan vi når Purim.

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 25/2/13, Writings of Rabash

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Helligdager, Integrerende undervisning, Oppfattelse, Spirituell lærer, Undervisning - Inga kommentarer →

Spørsmål: Vil alle aspirasjoner forsvinne i det integrerte samfunnet? Jeg tviler på om noen vil ha ønske om å lede eller å ta ansvar for viktige prosjekt.

Svar: Tvert imot. Der vil bli muligheten av gjensidig utfyllelse og det vil ikke finnes noe behov for å strebe etter å bli en leder. Det at jeg har ønske om å avansere, betyr ikke at det er bedre. Når det finnes samhold og helhetlig støtte, er der en annullering av ulikheten mellom forskjellige stillinger.

Da jobber vi alle som ett team. Legg merke til hva som skjer innen familien når alle har omsorg for hverandre.  Småbarn i familien er jo viktigere enn de voksne. De styrer familien! Det er de som avgjør hva som er viktig for familien. Familien arbeider for dem og sørger først og fremst for at de får det de trenger!

Det rette teamet er «rundt» og ikke en «pyramide». Selv om det finnes en avdeling i formen på en pyramide, er det kun i profesjonell betydning og ingenting annet.

Det jeg kan gjøre er av høyere verdi og det den andre gjør er lavere. Men vi er alle likeverdige i kompaniet og lederen er den som har lederegenskaper. Han har alles anerkjennelse.

Fra KabTV`s «Professional Secrets», 6/2/13

Kategori: Integrerende oppdragelse, Samfunn, Spørsmål og svar, Undervisning - Inga kommentarer →

Spørsmål: Det viktigste verktøyet vi har er de indre forandringene vi gjennomgår og ønsket vårt om å avdekke skaperen for andre. Hvordan kan vi formidle dette fra den kabbalistiske gruppen vår til den integrerte undervisningen vi overfører til massene?

Svar: Vi kan absolutt ikke gjøre det, siden massene ikke har noe indre ønske for skaperen. De har ikke behov for det. På Arava kongressen så vi for eksempel antiloper. Hvis dere hadde ønsket å prate om dem, hadde jeg gledelig diskutert skjønnheten og elegansen deres med dere. Dere har ingen ønsker om det og derfor bearbeider jeg det ikke.

Hvis dere ikke har noe ønske, kommer det innenfra, fra gener, hormoner, Reshimot. Har dere ikke den minste aspirasjon for den høyere, spirituelle virkeligheten, bør jeg unngå å snakke med dere om det, for jeg vil aldri få noen respons.

Spørsmål: Men henvender vi oss ikke til de 99% med ønske om å avdekke skaperen for dem og ikke bare for å forbedre det materialistiske livet deres?

Svar: Det er galt! Et menneske er en samling av ønsker. Når noen mangler et spirituelt nivå av ønske, som vil si at denne type ønske fortsatt sitter langt inne og enda ikke er realisert, bør jeg ikke forsøke å fremkalle det. Jeg snakker ikke med dette mennesket om skaperen i det hele tatt. Alt jeg ønsker er å motivere ham til å forbinde seg med andre.

Når han er innenfor dette materialistiske egoistiske fellesskapet, vil han til slutt se at det fungerer bra: «Det er godt at vi er sammen!» Da vil han begynne å føle at det å være «sammen» i seg selv er positivt, uten hensyn til de materielle godene han oppnår gjennom det. Det blir klart for ham at dette «sammen» gir en viss smak, som plutselig begynner å tilfredsstille ham.

Dere bør hele tiden sende massene budskap om fellesskap og samhold; de får det gjennom dere. Uten dere kan de ikke gjøre noe. Dere må arbeide som formidlere av lyset fra skaperen gjennom gruppen til massene. Dere er verdifulle for dem siden dere har gruppen. I den kan dere få styrke og overføre den til AHP, som er massene.

From «a talk on Integral Upbringing», 20/1/13

Kategori: Gruppearbeid, Integrerende oppdragelse, Kabbala disseminasjon, Spørsmål og svar, Undervisning - Inga kommentarer →