Spørsmål: Noen ganger i begynnelsen av et projekt, klarer vi ikke å komme til enighet. Da dribler vi det på «det runde bord», for å løse problemet sammen. Bør vi organisere slike samlinger fra tid til annen?

Svar: Vi bør til enhver tid organisere slike diskusjoner. Akkurat på den måten vil vi finne svar på alle spørsmål, samtidig som vi står fast ved prinsippene. Ikke med å blåse på en løvetann, der kjærligheten løser alt og ingenting annet aksepteres.

Hvis alle bøyer seg for de andre, løser dere ingenting. Derfor lærer kabbalah oss å gå på «midtlinjen». I «venstrelinjen» finner vi det nøyaktige og urokkelige svaret på problemet. Det helt motsatte, kjærlighet, finner vi i «høyrelinjen». Til syvende og sist, finner vi «midtlinjen».

Dere må sammen komme fram til en realistisk løsning.

Fra kurset «Grunnleggende Kabbalah», 27/1/13

Kategori: Barn, Gruppearbeid, Integrerende undervisning, Kabbala disseminasjon, Samhold, Spørsmål og svar, Undervisning - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvordan forklarer vi folk forskjellen på gjensidig garanti og kommunisme? Når vi snakker om gjensidig garanti i Europa, oppfattes det definitivt som kommunisme.

Svar: Ekte kommunisme, i utgangspunktet, ikke slik vi forstår Marx og ikke slik kommunismen tilsynelatende ble implementert i Russland – er ikke ille. «Kommunismens» første bud kommer fra bibelen; «menneskene skal bistå hverandre», osv.

Poenget er at ingen kan oppnå det, siden kommunismen ikke klarer å iføre seg egoet og det er dette som er problemet! Du kan ikke bygge kommunisme med egoister. Det samme skjedde i Europa da de ønsket å danne det forente markedet. Istedet fikk de det «forente rotet». Først burde de ha forberedt folk, undervist dem i integreringens ånd og gjensidig tilknytning. Det skjedde hverken i Russland eller i andre land, der de forsøkte å gjennomføre noe lignende.

Både Marx og Baal HaSulam understrekte tydelig at et kommunistisk samfunn kun kan bygges i land der folk kvitter seg totalt med egoet, det vil si at de hever seg til neste minimalistiske nivå av spiritualitet. Som det står i Baal HaSulams bok «The Last Generation» (Siste generasjon), at mennesket i det tilfellet må arbeide for å gi og finne tilfredstillelse fordi man gir og ikke fordi man får.

Derfor vil det å komme med kommunistisk propaganda i dag, i Europa, eller hvilket som helst sted, bare være dumt. Folk vil, mildt sagt, se det som urealistisk. Derfor snakker vi om integrert undervisning – og ikke om kommunisme. Vi snakker om hva som må gjøres i henhold til naturen: den påkrever at vi knytter oss sammen i integrert form og derfor gjør vi det. Det er naturens objektive lov. Vi kan ikke slippe unna den. Slik er det.

Vi må forklare folk at om forbindelsen mellom dem er riktig, vil det være tilstrekkelig mat for alle. Man behøver ikke større matproduksjon, man må simpelten ikke kaste den. Klarer vi å sørge for det – blir det nok av alt til alle. Og det er ikke nødvendig å skape flere arbeidsplasser for å forurense verden. Vi må bare sørge for at alle har nok og resten må sørge for spirituell vekst, spirituell oppnåelse – der finner dere selvrealisering som dere aldri vil finne på jordens overflate.

Først og fremst må mennesket endres og vi snakker ikke om tvang. Integrert undervisning handler om oppmykning av egoet, om å innse at vi befinner oss i en rund og helhetlig omgivelse. Det er en uunngåelig naturlov. Eksperter i økonomi og sosiologi skriver i dag om dette. Alle føler den gjensidige avhengigheten.

Derfor foklarer vi simpelthen folk hvor det er vi befinner oss i dag. De skal på ingen måte påtvinges eller oppfordres til å utøve noen som helst regler om tildeling og kjærlighet. Overhode ikke! Slik sett er vi ikke kommunister.

Derfor var læren om kabbalah skjult i alle disse årtusenene. Den rettleder simpelthen folk til å ligne naturen, å være i balanse med den. Det vil gi mest velbehag. Målet for læren om kabbalah er å fortelle folk hvordan de, gjennom stadig å forandre seg i henhold til de eksterne endringene i naturen, kan oppnå høyest mulig komfort.

Fra den virtuelle leksjonen, 20/1/13

Kategori: Barn, Bevegelsen "Gjensidig garanti", Gjensidig garanti, Integrerende undervisning, Kabbala disseminasjon, Krise, Spørsmål og svar, Undervisning - Inga kommentarer →

Spørsmål: Rhonda Byrne beskriver metodologien i den populære boken The Secret (Hemmeligheten): Universet er glede og lykksalighet og for å være akseptable i det, må vi være glade og fornøyde. Vi må be universet om å gi oss alt vi ønsker oss og oppføre oss «som om» vi allerede har fått det og er veldig glade for det.

Svar: Det er et godt og oppmuntrende råd. Kozma Prutkov pleide å si: «Hvis du ønsker å være glad – vær glad.» Forresten er det veldig sant.

Som barn forestiller vi for oss selv neste utviklingsnivå ved at vi leker det; hvis vi gjør det, blir vi trukket oppover til det. Spørsmålet er hvordan vi ser for oss vår neste fase? Er det et trinn med giverglede, kjærlighet og sammenkobling med resten av verden? Handler det om samarbeid med alle som er en del av èn udelbar integrert helhet? Eller er det en tilstand fyllt av generell energi, universal kjærlighet og gjensidig forståelse? Hvis vi visualiserer vårt neste trinn for å forene oss og gi til andre, er det å forestille oss den tilstanden veldig fordelaktig for oss.

Kommentar: Forfatteren bak Hemmeligheten og lignende bøker forklarer ikke dette. De vet ingenting om det. Så folk som prøver å leve etter råd fra boken, klager over at de hele tiden glemmer at de er glade og irriterer seg ofte over uvesentlige ting.

Svar: Det skjer fordi de ikke har noen metodologi og ikke deltar i gruppetrening.

Hvis de hadde hatt riktig gruppetrening, ville de helt naturlig ha beveget seg i riktig retning, ikke på grunn av den detaljerte veiledningen i boken – men på grunn av riktig trening. Å forestille oss selv som lykkelige gjennom giverglede og kjærlighet, ved å bygge et system av gjensidig forbindelse blant alle – er faktisk korreksjon av egoisme.

Selv om bokens forfattere ville laget grupper som jeg nettop beskrev, ville de ikke være istand til å sørge for relevant veiledning for dem – siden de aldri har erfart fornemmelsen av det øvre rommet, neste dimensjon, nivået som kalles «Menneske». De er simpelthen ikke istand til å veilede slike grupper; de vet ikke hvordan man arbeider med dem. Alt de kan er å sørge for å gi dem psykologisk praksis og ingenting mer.

Kommentar: De prøver å omtale absolutt, uselvisk kjærlighet uten å ane hva det er.

Svar: De kan kopiere oss så mye de vil. De hjelper oss faktisk ved gradvis å forberede folk og å lage ulike former for analyser som til sist vil lette folks forståelse for vår metodologi.

Jeg ønsker dem lykke til. Hvorfor ikke? På en måte «vekker» de mennesker til å lete etter en utgang fra sin animalistiske tilstand; i det minste fører det et sted hen. Jeg tror ikke at noe som skjer i verden er galt. Alt som eksisterer er et nødvendig skritt på veien til noe annet…

Fra KabTVs «Samtaler med Michael Laitman», 3/11/12

Kategori: Egoisme, Gruppearbeid, Undervisning - Inga kommentarer →

Spesialutgave: Hendelser i Sør-Israel

Vi har en liten verden. I dag kan vi allerede se hvordan naturen presser oss fra alle kanter. Du kan ikke unnslippe denne «globusen». Vi kan ikke lengre gjøre hva vi vil, brenne olje og slippe karbondioksyd ut i atmosfæren.

Naturlovene er uforanderlige. Men vi mangler kunnskap om lovene som gjelder det menneskelige utviklingsnivået. Barnets utvikling forstår vi, men vi overraskes stadig av menneskehetens utvikling. I dag ser vi plutselig at vi er alle sammen blitt èn familie.

Dette bekreftes av studier i ulike felt, selv om vanlige folk ikke er klar over hva som skjer. Verden er gjensidig sammenkoblet og avhengig. Problemene i et land spres videre til andre land. Og hvilket som helst land kan paralyseres av sanksjoner, selv om det har alt det trenger for å overleve.

Derfor finnes loven om det felles legemet, den samlede familien – og ingen rømningsveier eksisterer. Å sørge for en tilstand av gjensidig garanti på globalt nivå, er derfor uunngåelig. Bare slik kan vi oppnå harmoni med naturen – ved å styrke gode forhold oss imellom. I dette gir naturen oss frihet til å vokse uavhengig. Men gjør vi ikke det, får vi motgang: krisen, krig, naturkatastrofer.

Det er ingen tilfeldighet at forholdet vårt til USA blir kjøligere. Det er dessuten veldig megetsigende. Og avgjørelsen ligger medfødt i Israels folk. Vi har nøkkelen. Følgelig er vi istand til å oppnå samhold, gjensidig garanti. Vi er adskilte, vi svikter hverandre, vi viser bare solidaritet i krigssituasjoner og vanskelige tider…

Det er på tide å si: «NOK!» Ingen kommer til å slutte fred med oss før vi slutter fred oss imellom. Hvordan? Gjennom undervisning. Det er dette enkle budskapet vi må gi videre til alle mennesker: Det finnes ingen fremtid uten samhold. Vi er nødt til å la luften fylles med dette budskapet, før vi raser videre nedover i militære konflikter, for situasjon forverres stadig.

Så la oss begynne. Det finnes allerede mennesker som skjønner og fornemmer dette. Vi har en undervisningsmetode og den bør gjennomføres. Samhold må læres – det skjer ikke av seg selv. Tyngdeloven inntrer automatisk. Samhold, derimot, skapes av systematisk arbeid. Vi kan sammenligne det med hvordan ytre påvirkning får folk til å slutte å røyke. Når jeg kontinuerlig hører fra alle kanter at jeg skader både meg selv og andre, begynner det å påvirke meg.

Samhold føles ikke så behagelig i førstningen. Men gradvis fyller det livet og vi kommer ikke til å klare oss uten det. Vi kommer ikke til å skjønne hvordan vi levde tidligere. Først leker vi med det, som barn. Og så, plutselig, begynner vi å føle det, siden vanen blir til vår andre natur, siden leken blir til virkelighet. Før eller siden blir jeg ikke istand til å gjøre ting annerledes, uten gode forbindelser. Alt avhenger av oss.

Kategori: Gjensidig garanti, Integrerende oppdragelse, Israel, Krise, Samfunn, Spørsmål og svar, Undervisning - Inga kommentarer →

Spørsmål: Når vi holder leksjoner og seminarer om integrerende undervisning, føler folk det er noe vi lar være å fortelle dem, til vi begynner å gå mer inn i detaljer om konseptet natur. Når er det greit å avdekke konseptet «natur» – og er dette nødvendig?

Svar: Det er absolutt nødvendig! Konseptet «natur» kan forklares følgende: Vi er alle sammenkoblet. Bevisstheten vår er knyttet sammen i ett enkelt system. Derfor er vi istand til å overlevere tankene og ønskene våre til hverandre.

Det finnes en grunn til at tanken om «det gode og det onde øyet» eksisterer. Vi kan overlevere tanker. Noen mennesker er mer følsomme overfor dette. De kan til og med lese tanker. Andre er mindre følsomme. Man føler at noen iakttar en bakfra, osv.

Vi snakker om de udefinerbare nivåene av naturen. Vi kan ikke måle dem ordentlig. Det finnes overvåkningsbyråer som beskjeftiger seg med det og de avslører ikke alle hemmelighetene for oss, men det er uvesentlig. Det vesentlige er at vår gjensidige forbindelse nå gradvis viser seg for menneskeheten.

Denne totale gjensidige forbindelsen som eksisterer mellom våre individuelle sinn, skaper et enkelt nettverk som også er forbundet med den uorganiske, den organiske og den animale naturen. Det er alt dette samlet som skaper naturen. Når vi aspirerer mot integralitet og gjensidig forbindelse, realiserer vi naturens enestående nettverk.

Det er som et data-nettverk. Hver og èn av oss er som en datamaskin som er sammenkoblet med alle de andre maskinene. Når alle de syv milliard datamaskinene sammenkobles, utgjør det èn enestående natur.

Saken er at det generelle feltet av intellekt ikke eksisterer hos hvert enkelt individ. Det eksisterer mellom oss, i nettverket som forbinder oss. Det er derfor, når vi får kontakt, når våre personlige modem oppnår kontakt, at vi skaper dette enorme, uendelige og bevisste verdensnettverket. I dette nettverket begynner vi da å fornemme en enestående bevegelse av natur – og aller viktigst – vår egen evolusjon, hvor vi er på vei og hvordan vi utvikler oss.

Vi kan forutsi våre neste stadier, fordi vi peiler inn til det nivået av naturen som inneholder hele dens plan. Denne planen utvikler hver og èn av oss. Den tar fra våre personlige erindringer, individuelle Reshimot. Da kan man se sine neste stadier, fordi man føler seg inkludert i dette systemet.

Derfor er det at vi, når sinnene våre blir integrerte, går inn på naturens nivå og beveger oss bortenfor begrensningene av tid og sted, av alt det kvantumfysikere, psykologer og andre forskere nå snakker om. Du kan støtte dette med forskning. Du vil bli forstått.

Fra en virtuell leksjon, 28/10/12

Kategori: Integrerende undervisning, Spørsmål og svar, Undervisning - Inga kommentarer →

Vanligvis frykter vi krig, som om det skulle være det mest skremmende scenarioet. Men faren ligger ikke i krig. Faren ligger i naturens reaksjon: Den kan plutselig reagere med tsunamier, vulkanutbrudd, eller jordskjelv, som vil få enhver atomkrig til å se ut som et lite leketøy.

Prinsippielt begynner verden å forstå hva det er som skjer. I dag er det allerede mulig å snakke om og se at et større publikum iallefall forstår behovet for integrerende undervisning. Oppdragelse er vanskeligere. Folk kan ikke forestille seg hvordan dette kan gjøres, siden det er snakk om en enorm folkemasse.

Men internett og andre nettverkstjenester kan, om ønskelig, oppnå nesten umiddelbart resultat. Undersøker vi dette i en gruppe med etpar hundre mennesker, ser vi at folk iløpet av noen få leksjoner faktisk begynner å forstå sin status og endrer seg drastisk.

Saken er at vi er gjensidig sammenkoblet, som vil si at 1) et felles nettverk forbinder hele menneskeheten, 2) innenfor oss forbinder det floraen, faunaen og naturens uorganiske komponenter – og 3) alle disse fire sfærene er sammenkoblet. Så når vi, våre studenter, vår organisasjon, mennesker som forstår og fornemmer dette, tenker på det og lever det ut – da skjer det. Vi ser stor påvirkning på verden.

Verden begynner, med andre ord, ganske tydelig å oppdage denne helhetlige gjensidige forbindelsen, der tankene og ønskene våre begynner å arbeide for hverandre. I dette nettverket, som er skjult for oss, er derfor vårt indre arbeid også veldig viktig.

Fra KabTV`s «Building a Social Environment», 25/9/12

Kategori: Indre arbeid, Integrerende undervisning, Spørsmål og svar, Undervisning - Inga kommentarer →

Spørsmål: Ifølge filosofien, tiltrekkes mennesket av fremtiden og dannes fra fremtiden…

Svar: Det er helt riktig. Hele fremtidsvisjonen vår, egenskaper, uteende og samfunnet, pre-eksisterer i naturen. Tidskonseptet eksisterer ikke i naturen. Tid er en utvikling, kun i forhold til bevisstheten vår. Derfor eksisterer hele fremtidsfremstillingen allerede i naturen og vi må nå den, men måten vi kommer dit avhenger av valgene vi tar.

Spørsmål: Valg av ulike utviklingsmåter forekommer bare når man føler ustabiliteten i et komplisert system. Når det er stabilt, finnes ingen fri vilje, det er ubevegelig.

Svar: Riktig. Valgmuligheten eksisterer kun når man velger om man tar retningen den generelle integrerte naturen viser en, eller om man følger sin egen egoistiske natur. Man har valget mellom disse to retningene, men målet er det samme og man vil uansett nå det. Hva er det som motiverer en på veien: Er det ens ego, med negativt press – eller ens ønske om integrering, med positiv tiltrekningskraft?

Når jeg streber for integrering, er det visjonen som trekker meg forover, studiet av den fremtidige tilstanden, som stammer fra hva jeg oppnår i dag. Nærmer jeg meg et integrert samfunn, vil informasjonen, fornemmelsene og forståelsen av hva det er jeg må oppnå, gradvis lagres i meg. Jeg kan allerede forutse mitt neste skritt.

Fra KabTV`s «Integral World: Formula of an Integral Society», 1/7/12

Kategori: Integrerende undervisning, Spørsmål og svar, Undervisning - Inga kommentarer →

Vi anser noe kun som egoisme når folk innenfor gruppen frastøter hverandre; ikke når noen prøver å oppnå en mest mulig behagelig, fordelaktig og vinnende posisjon i et ordinert samfunn. Det sistnevnte er en vanlig, dagligdags egoisme.

Her mener vi den sosiale egoismen der en ønsket tilstand er nøyaktig satt i gruppen, der målet er å komme nærmere og heve seg over sine naturlige egenskaper og ønsker, når en er nødt til å heve seg over seg selv og trenge inn i gruppens felles integrerte ønske der et menneske ikke lengre er «jeg», men snarere «vi» – og ens «jeg» annulleres, tøyles og holdes på bunnen – mens «vi» rendyrkes. I denne tilstanden kalles ens indre opposisjon mot en slik aspirasjon for egoisme.

Fra en samtale om integrerende oppdragelse, 4/3/12

Kategori: Egoisme, Gruppearbeid, Integrerende oppdragelse, Integrerende undervisning, Samhold, Spørsmål og svar, Undervisning - Inga kommentarer →