Spørsmål: Jeg blir stilt samme spørsmål fra mange steder i verden, der våre venner som disseminerer våre materialer om de nye typene for fremtidige samfunn blir spurt om de virkelig er rede til selv å danne slike små modellkolonnier.

Svar: Nei. Vi er en vitenskapelig undervisningsorganisasjon. Vårt mål er å lære og undervise offentligheten, gjennom materialer om gjensidig garanti, samhold og et samfunn med gjensidig balanse. Vi ønsker bare èn ting: å skape en virtuell, internasjonal base for undervisning og oppdragelse. Et universitet som forbereder undervisere og foredragsholdere.

Kategori: Bevegelsen "Gjensidig garanti", Kabbala disseminasjon, Krise, Oppdragelse, Spørsmål og svar, Utdannelse - Inga kommentarer →

Jeg må skape en form for omgivelser og en atmosfære rundt meg som hele tiden vil overbevise meg om at det å være knyttet sammen med og være mottagelig ovenfor andre vil lede meg til et tryggere og bedre liv. Det er et liv der jeg vil få det bra.

Du tar formelen med total samhørighet mellom alle elementene i naturen, og avdekker den til menneskene på en måte slik at de kan forstå den. Du forklarer dem at det er bra å ha omsorg for hverandre fordi det er på denne måten du kan bli lik naturen som omslutter deg. Ved å gjøre dette, vil du dra store fordeler av det siden du selv vil oppnå likhet med naturen. Da vil alle kreftene i naturen, både de som er skjulte og de som allerede er avdekket, bli velvillige mot oss, og vi vil dra nytte av det på alle måter.

La oss gjøre et eksperiment og se hvor mye vi vil lykkes innen forretningsdrift og økonomi om vi begynner å behandle hverandre med mer omtanke, akkurat som medlemmer i en familie. Dette er vanskelig; Om vi likevel begynner å overbevise oss selv på en klok måte, uten noe som helst press, er det garantert at ingen vil tape på det.

Jeg lærer mine barn å ikke slåss, å ikke provosere andre, å være høflige, si «kan jeg få?» og «takk», å dele og å opparbeide seg vennskap. Jeg lærer dem dette fordi jeg vet at denne måten å oppføre seg på vil gi dem maksimal trygghet. Jeg lærer ikke mine barn å slå til andre mennesker eller å stjele, først og fremst fordi jeg ønsker at de skal være så trygge som mulig hele livet. Om de er snille med andre mennesker, vil de alltid finne mer eller mindre normale vilkår å eksistere innenfor.

Hvorfor kan vi ikke skape disse måtene å samhandle på over hele verden? Vi har vurdert alt dette før – i våre visjoner om utopiske samfunn.

Vi må opplyse menneskene om denne tiden vi nå går inn i. Alle må forstå at vi lever i en tid der alt henger sammen, der alle er som en del av en stor familie, og alle er avhengige av hverandre. Dette er tiden der vi alle må utdanne oss på nytt for å bli globale og helhetlige elementer i samfunnet, tiden der hvert eneste menneske må forstå hvor unik han eller hun er med sine egne, unike bidrag til verden, og på grunn av dette må man føle seg ansvarlig for sin del. Hvert eneste mennske må føle dette ovenfor alle andre.

Fra samtale om global utdannelse 7/9/2011

Kategori: Barn, Bevegelsen "Gjensidig garanti", Krise, Utdannelse - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvordan skal vi utføre massedisseminering? Hva må gjøres annerledes enn slik vi har gjort fram til i dag?

Spørsmålet stilles av en skapning som har utviklet seg til å bli et menneske – og ikke av et dyr. Dyrets eneste interesse er å organisere livet sitt på best mulig vis. Det er nettopp mennesket i oss som spør: «Hvorfor lever jeg?» For slike mennesker har vi forberedt en metode. De begynner å studere og tar imot forklaringer.

Hva gjør vi så med de andre? Vi trodde aldri at vi skulle bli nødt til å henvende oss til dem som ikke stiller spørsmål om årsaken til og hensikten med livet. Nåtidens hendelser forplikter oss derimot til å gjøre det. Krisen har nådd oss og menneskeheten er kommet til en blindvei, med verdensledere som ikke vet hva de skal gjøre – akkurat som om de var små barn. De samles på G8 og G20 konferanser, men kommer ikke fram til noe svar. De tar avgjørelser som påvirker mange, men avgjørelsene fungerer ikke.

Problemet er at verden har blitt til et lukket, globalt system. De er derimot ikke globale. De er individualister og egoister. Derfor aner de ikke hvordan de skal nærme seg de moderne, globale problemene på riktig måte.

Læren om kabbala sier at vi i disse tider er nødt til å gå aktivt ut i verden, og spre kunnskapen om den nye situasjonen vi befinner oss i. Selvfølgelig må vi gjøre det uten press, og uten en nedlatende holdning. Tvert imot, vi må være så vennlige som mulig og oppsøke folk på en måte som de finner behagelig. Vi må gi dem en forklaring på at vi har trådt inn i et nytt system med gjensidig tilknytning og samhørighet. Derfor fungerer ikke tidligere former for forbindelser lengre.

Vi må lære dette nye systemet og forstå hva vår universelle samhørighet betyr. Det kan sammenlignes med å komme til en ny arbeidsplass som styres har regler og normer du ikke kjenner, der du først og fremst trenger å finne noe du kan forholde deg til. Det tar tid å bli vant til aksepterte kommunikasjonsnormer, å forstå systemet, å finne kontaktpunktene der, å trykke på de riktige knappene og å oppnå riktig reaksjon… Og dette er bare en helt dagligdags situasjon i vår virkelighet.

Den nye samhørigheten som nå avdekkes for oss er fullstendig i motsetning til vår natur. Den er ikke tilpasset min indre egenskap og jeg kan ikke studere den. Først må jeg forandre meg innenfra, og bare da kan jeg begynne å forstå denne helhetlige samhørigheten som avdekkes over alt i dag: på arbeidsplasser, innen industri og produksjon, politikk og økonomi, i alle mellommenneskelige forhold, ja til og med innen familien.

Det første som forlanges av meg, er derfor en vilje til å forstå. Dersom jeg, en egoist, kom inn i et vanlig, egoistisk firma, ville jeg med tiden få opparbeidet meg de riktige kontaktene. I dag trer jeg derimot inn i et helhetlig samfunn, der alle er knyttet sammen som celler i en kropp – selv om de ikke føler det ennå. Det betyr at jeg må bygge meg selv opp innenfra, motta korreksjon.

Det viser seg at menneskeheten har nådd et kritisk vendepunkt. I dag er hver enkeltperson nødt til å forandre seg og innse hvilket garn som har senket seg over oss. I dette nettet spreller vi rundt som fisk, og har ingen mulighet til å unngå universell samhørighet. Forstår vi ikke denne tette forbindelsen, vil vi ikke være i stand til å gjøre noe i vår verden. Vi er avhengige av hverandre, og uten kjennskap til de nye lovene er vi ikke i stand til å inngå avtaler, opprettholde banksystemer, produksjon, handel, utveksling av varer og kunnskap…

Dørene som tidligere stod åpne for oss vil lukke seg, og fungerende mekanismer vil stanse opp. «Det er en krise,» sier vi. Men det er ingen vanlig krise og derfor klarer vi ikke å kontrollere den. Denne uvanlige og helt nye tilstanden som ikke følger noen som helst kjent standard, er det vi må forklare til verden.

Vi må også forklare hvordan vi kan endre oss i samsvar med det nye, globale systemet. Det som skjer er faktisk at naturen inviterer oss til å bli en helhetlig del av den. Tidligere blåste hver og én opp sin egen, egoistiske «boble» og slukte alle naturressursene selv. På tross av den enorme egoismen, må vi i dag jobbe mot samhørighet og knytte oss sammen med hverandre, basert på prinsippet om gjensidig bistand og støtte, slik de ulike delene i en kropp gjør det. Og det står fullstendig i motsetning til det som er til vår egen, personlige fordel.

For å forandre meg må jeg derfor sørge for at det finnes et ytre press. Jeg må med andre ord bygge opp omgivelser rundt meg. Dette kan sammenlignes med foreldre som er opptatt av hvem barnet deres er venner med, siden han etter hvert vil bli som sine omgivelser. Derfor må jeg kunstig forme omgivelser for meg selv, slik at de kan påvirke meg fra alle kanter. Da er det som om jeg i siste liten klarer å trekke meg selv opp fra hengemyren fordi jeg skaper fantastiske og riktige omgivelser for meg selv der jeg kan dyrke frem riktig tilnærmelsesmåte inni meg, og fylles med de nye, globale og helhetlige verdiene jeg mangler.

Jeg danner omgivelsene på en kunstig måte, men de vil påvirke meg slik at jeg forandrer meg i virkeligheten. Da må jeg legge til nye «byggeklosser» for å få enda mer støtte, slik at de blir enda sterkere, mer sammensveiset og globale og igjen kan påvirke meg enda mer.

Slik skaper jeg meg selv, og drar meg selv ut av egoismen og individualismen, og inn i samholdet. Samtidig studerer jeg naturens enorme system og utfører i hovedsak skaperens arbeid. Jeg har ingen andre å hente eksempler fra bortsett fra bøkene skrevet av kabbalister som allerede har gått gjennom dette. Sammen med moderne forskere forklarer de oss hva global natur er.

Til syvende og sist er det som en lek: Vi lever oss helt inn i en lek som løfter oss. Det er akkurat som småbarn som lærer gjennom «lek». Ved å handle på den måten begynner jeg å forstå dette enorme systemet, og skjønner hvordan jeg skal skape nye mekanismer i vårt forhold.

Slik kommer jeg ut av krisen og begynner å forstå at det faktisk ikke er noen krise i det hele tatt, men heller en lek; et umontert legosett som vi må sette sammen. Ved å sette delene til den knuste helheten sammen, utvikler jeg meg som et barn til jeg oppnår nivået til dette helhetlige systemet.

For første gang i historien er vi nødt til å bygge opp det nye menneskelige samfunnet selv; å skape et system med riktig samhørighet med utgangspunkt i små egoister. Slik kommer vi til å avdekke systemet, og alle vil sammen begynne å leve i det med felles sinn og følelse. Da vil vi løftes til en forståelse og følelse som ligger over det nåværende individuelle livet til hver enkelt. Det blir avdekkingen av den skjulte virkeligheten.

Vi må selv utføre dette arbeidet i vårt globale system, og vi må også forklare det til andre. Det er menneskeheten som må få dette til å skje, ellers klarer vi ikke å komme oss gjennom krisen. Den kommer til å utøve et ekstremt kraftig press på oss helt til vi begynner å utføre oppgaven, akkurat som foreldre som presser barna til å studere.

Fra leksjon i Miami 14/09/11

Kategori: Kabbala disseminasjon, Krise, Leksjoner, Samhold, Spørsmål og svar, Utdannelse, Utvikling, Verden - Inga kommentarer →

Spørsmål: Om vi ikke skal nevne vitenskapen kabbala når vi arbeider for å spre læren, vil vi bare fortelle mennesker at gjensidig garanti vil gi dem et godt liv. Hvordan vil vi da skille oss ut fra andre organisasjoner som også opererer med lignende lovnader?

Svar: Det er ikke bra om du ikke føler denne forskjellen.

Det moderne mennesket opplever en global, helhetlig krise. På denne måten viser skaperen han at han er knyttet sammen med andre på en feil måte, og at han må oppnå gjensidig garanti. Det finnes en metode som vil hjelpe han med å oppnå samhold med andre på riktig måte, slik at han kan begynne å leve et godt liv. Denne metoden har som utgangspunkt å skape riktige omgivelser, et «skall» av omgivelsene, noe som gir mennesket en forklaring på hvordan man skal leve sammen og hvordan man kan få oppleve et godt, trygt og riktig liv.

Mennesket hører dette og forstår at det ikke finnes noen annen løsning. Andre hører det samme, og dermed er det lettere å få dette til å skje i samarbeid med andre. Mennesket lærer seg hvordan han skal oppnå samhold med andre på den riktige måten, og i denne prosessen tiltrekker han seg lyset. Dette er det samme som barn gjør når de leker, da de vokser opp og oppnår mer og mer kunnskap gjennom lekeprosessen.

Når mennesket befinner seg i en tung situsjon, bruker han andre for å trekke lyset til seg, og gradvis vil han begynne å sette pris på giverkraften. Han respekterer den høyt, og dette blir den viktigste verdien for han. Plutselig begynner han å respektere den så mye at selv når alt i livet hans går bra, gir han ikke slipp på giverkraften, men ønsker tvert imot å utføre den til tross for sine følelser. Det er fordi han verdsetter dette høyest av alt.

Det er slik mennesket trer inn i den spirituelle virkeligheten, ved å gå fra den egoistiske intensjonen, Lo Lishma, til den altruistiske, Lishma. Det er ingen annen mulighet for at 99 % av befolkningen skal oppnå korreksjon på en annen måte. Kan du anbefale noe annet enn Toraen?

Jeg tror problemet ligger i en gjennomgående misforståelse av hvordan man skal utvikle AHP. Vi har visst hvordan vi skal korrigere Galgalta Eynaim helt siden Babylons tid, men det å korrigere AHP er det eneste verktøyet vi har.

Fra leksjon 2 i New York, 12/09/2011

Kategori: Bevegelsen "Gjensidig garanti", Bønn, Egoisme, Gjensidig garanti, Intensjon, Kabbala disseminasjon, Krise, Samhold, Spiritualitet, Spørsmål og svar, Toraen, Utdannelse, Verden - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvordan ser du på de høyreekstreme bevegelsene i vårt moderne samfunn?

Svar: De finnes i utviklede land uavhengig av nasjonens politikk og sosiale forhold, og de er først og fremst et resultat av tilstedeværelsen av et stort antall innvandrere som finnes i vestlige land.

Dette skjer fordi den demografiske krisen tvinger landene til å hente arbeidskraft fra utlandet, og som et resultat av dette skjer det en kollisjon mellom ulike kulturer og religioner. Løsningen kan bare komme gjennom en obligatorisk utdannelse for alle, da dette vil løfte menneskene over alle ulikhetene, lede dem sammen som én eneste og helhetlig samhørighet.

For å lykkes med dette, er det nødvendig å introdusere en obligatorisk utdannelse for alle medlemmene i samfunnet, inkludert innvandrere. Alle land vil ellers stå overfor forferdelige konsekvenser i form av borgerkriger….

Kategori: Krise, Nyheter, Oppdragelse, Politikk, Religion, Samfunn, Spørsmål og svar, Utdannelse, Verden - Inga kommentarer →

Kronikk: (M. Kravchuk, U. Krasnov, V. Malinin, terrahumana.ru): Selv en massiv overgang til nye teknologier vil knapt være effektiv om brukerne av disse teknologiene ikke endrer sin holdning til verden rundt dem, og ikke sier seg enig i at verden er én eneste organisme, mens de selv bare er deler av denne verden.

Mennesket brøt den generelle balansen når det gjelder materiell sirkulasjon i naturen. Størstedelen av industriene, teknologiene og oppfinnelsene som er blitt skapt i løpet av de siste tre hundre årene har kun forbruk og ødeleggelser som mål, og de er skadelige for planeten.

Gjennom sine aktiviteter er det moderne mennesket i motsetning til naturen, og har oppnådd en følelse av at han har vunnet over den og blitt kongen av naturen. Naturen påvirker derimot mennesket i sirkelform, og alt slår derfor tilbake på mennesket selv til slutt. Fra det ene året til det andre presser verdens politiske ledere på oss ideen om at det ikke finnes alternativer til den moderne sivilisasjonen, og at de nåværende forholdene er en unngåelig pris vi må betale for våre komfortable liv.

Styresmaktene hevder at de gir verden energi, mat og arbeid, men de overser det faktum at bruken av disse teknologiene etterlater liten sjanse for overlevelse for disse menneskenes barn og barnebarn. Spørsmålet er: Hvem trenger disse industriene og deres produkter om de truer hele framtiden til menneskeheten? Å akseptere den globale krisen gir ikke profitt for styresmaktene og bedriftene siden de ikke kan løse dette problemet.

Min kommentar: Forskere ser roten av problemet i menneskets motsetning til naturen, og løsningen på krisen er å erstatte egoistiske instinkter med et spirituelt prinsipp. Implementeringsmetoden er likevel fremdeles uklar for dem. I deres egen natur befinner de seg alle langt fra den praktiske løsningen. Meningene til verdens vitenskapelige samfunn må organisere seg slik at de blir spredt over hele verden  og blir så sterke at de påvirker styresmakter (oppover) og menneskene (nedover) for at styresmaktene skal vedta tiltak når det gjelder den helhetlige og globale utdannelsen til menneskeheten.

Kategori: Krise, Utdannelse - Inga kommentarer →

I nyhetene (fra unesco.org): Det åttende forumet til ministrene for samfunnsutvikling i Latin-Amerika ble åpnet i går i republikken El Salvador. ”Dette møtet i forumet vil fokusere på samfunnspolitikk for unge mennesker og sosial inkludering i Latin-Amerika. Forumet er kalt sammen innenfor rammene til UNESCOs program Håndtering av sosiale endringer (Management of Social Transformations – MOST), som har som hovedmål å styrke båndene mellom samfunnsvitenskapelig forskning og offentlig politikk, spesielt når det gjelder utryddelse av fattigdom og sosial utvikling…

Forumet blir organisert av Departementet for arbeids- og samfunnssikkerhet i El Salvador, og i samarbeid med UNESCO vil møtet også samle representanter fra flere FN-organisasjoner som UNICEF, ECLAC, UNDESA og ILO; representanter fra flere samfunnsvitenskapelige nettverk, for eksempel Den latinamerikanske skolen for samfunnsvitenskap (FLACSO) og Det latinamerikanske rådet for samfunnsvitenskap (CLACSO); medlemmer fra Andeanske nasjoners fellesskap, Unionen for søramerikanske nasjoner (UNASUR) og MERCOSUR samfunnsinstitutt i tillegg til flere akademiske eksperter innenfor dette området.”

Vårt engasjement: En representant fra Ashlag forskningsinstitutt (Ashlag Research institue (ARI)), Norma Livne, er invitert til å delta i dette forumet og representerer våre synspunkt når det gjelder oppdragelse og utdannelse under forumets leksjoner og seminarer.

Kategori: Krise, Nyheter, Utdannelse - Inga kommentarer →

Fra nyhetene (The International Labour Organization (ILO), FNs internasjonale særorganisasjon for arbeidslivet): The International Labour Organization er bekymret for at arbeidsledigheten, til tross for at den økonomiske krisen er over og situasjonen på det globale finansmarkedet er bedre, fortsetter å stige.

”ILO-statistikker maler et stygt bilde av den nåværende globale arbeidssituasjonen der 210 millioner mennesker står uten arbeid, og dette er det høyeste tallet man har målt opp gjennom historien; og over halvparten av jordens arbeidsstyrke er sysselssatt innen sårbare stillinger. I henhold til ILO vil det være behov for 440 millioner nye jobber de neste ti årene om man skal sikre arbeid til nykommere på arbeidsmarkedet, og enda flere om man skal klare å snu økningen i arbeidsledigheten som ble forårsaket av den nylige krisen. Mens verden opplever en betydelig økning når det gjelder økonomisk vekst i enkelte land, forblir arbeidsledigheten, spesielt blant unge mennesker, på et rekordhøyt nivå. Dette skaper enorme sosiale og økonomiske utfordringer på lang sikt, i tillegg til trusler om sosial ustabilitet.”

”Mangelen på skikkelig arbeid utsetter unge mennesker for høye nivåer av økonomisk usikkerhet. …En generasjon uten håp om å kunne skaffe seg et ordentlig arbeid kan bli et problem for familier, økonomien og samfunnet som helhet. Det at det ikke er mulig å oppnå en stabil arbeidssituasjon skaper en følelse av frustrasjon og dovenskap blant unge mennesker.”

Min kommentar: Det finnes ingen måte å sysselsette alle i hele verden på. Nye teknologier endrer arbeidets natur: Mange yrker forsvinner, og det finnes ikke behov for arbeidere og funksjonærer i informasjonsalderen. Det er lettere og billigere å holde mennesker uten arbeid enn å skape arbeidsplasser til dem. Problemet med å holde menneskene i aktivitet dukker så opp: ledig tid fører til forfall, tomhet og spenninger i samfunnet.

Kabbala forklarer at vår utvikling skjer i henhold til den generelle, interne planen som finnes i naturen: Vi har nådd en ny terskel i vår teknologiske og sosiale utvikling. Derfor foreslår kabbala at vi må lære oss hvordan vi skal leve i en ny, helhetlig og felles verden som må avdekke et nytt eksistensnivå: den spirituelle.

Denne tilstanden kan kun oppnås gjennom at massene får utdannelse, trening og opplæring i nye lover som finnes i naturen som omslutter oss, og i sosial og personlig oppførsel. Bare på denne måten vil vi løfte oss til det nivået der vi begynner å kontrollere naturen, og en følelse av behagelighet vil erstatte følelsen av krise.

Full sysselsetting i vår tid er bare mulig innen spirituelt arbeid, å lære det og å sette det ut i live inni seg selv og sammen med andre. Slik vil vi bygge et nytt samfunn der alle har arbeid!

Kategori: Krise, Samfunn, Utdannelse - Inga kommentarer →

Fra nyhetene (fra Associated Press): “STOCKHOLM (AP) – Ved “Egalia”, en svensk barneskole, unngår de ansatte å bruke ord som ”han” og ”hun”, og tiltaler de 33 barna som ”venner” i stedet for jenter og gutter…

De ansatte prøver å unnlate å bruke maskuline og feminine referanser i språket sitt, og dette gjelder også pronomen som han eller hun – ”han eller ”hon” på svensk. I stedet har de tatt i bruk det kjønnsløse ”hen”, et ord som ikke finnes på svensk, men som brukes i enkelte feministiske eller homofile miljøer…”

Skolen er spesielt bevisst når det gjelder å velge ut bøker og leker for barn. Den streber etter å gi barn muligheten til å være seg selv, og forhindre at de utvikler grenser som skiller mellom maskuline og feminine aktiviteter.

”Det er en lang venteliste for å få plass hos Egalia… Den legger spesielt vekt på å legge til rette for et miljø som er åpent for homofile, lesbiske, biseksuelle og tvekjønnede mennesker… Nesten alle bøkene som barna leser tar for seg homoseksuelle par, aleneforeldre eller adopterte barn. Det er ingen historier om ”Snøhvit”, ”Askepott” eller andre klassiske eventyr som vurderes som fastsetting av stereotypier.”

Min kommentar: Vi er omringet av det som kalles ”naturen”. Vi vet stort sett ingenting om dens lover, årsaker eller målene når det gjelder naturens og vår eksistens. Likevel viser våre observasjoner og kunnskap at alt er i en prosess der det finnes bestemte betingelser for utvikling, og at ingenting er tilfeldig eller overflødig. Den som ikke er enig med dette, viser at de ikke kjenner lovene i naturen.

Alt vi må gjøre er derfor å studere lovene i naturen og fullføre dem. Dette vil være en garanti for en god framtid. Et brudd i det naturlige forholdet mellom menn og kvinner skaper ufattelige lidelser i barn, og når de vokser opp vil de få problemer med egen seksualitet og sin sosiale identitet.

Kategori: Barn, Krise, Kvinner, Sex, Utdannelse - Inga kommentarer →

Spørsmål:  Rabbi Rambam sa at sannheten gradvis vil avdekkes for de som er små. Når vi jobber med barn pålegger vi dem ikke direkte samhørighet, men vi prøver å flette dette budskapet inn i lek og studier. Kan en altfor tydelig beskjed skade og slå tilbake på et barn?

Svar: I løpet av vår utvikling går vi igjennom fire nivåer: uorganisk, organisk, bevegelig og kommuniserende. Som regel kan objekter på det uorganiske nivået gjøres om til den formen du gir dem, hvis du bare har nok energi til å gjøre dette. Ved å benytte deg av riktig mengde energi, kan du ødelegge strukturen til et metall og gjenoppbygge det gjennom oppvarming, trykk og andre slike påvirkninger.

På det vegetative nivået er situasjonen annerledes: For å gi en plante en annen form, må du forstå dens natur. Et tre krever spesiell dyrking og omsorg, og hvis du er ekspert på hvordan du skal gjøre dette, kan du oppnå den ønskede formen ved å følge treet gjennom dets vekstprosess.

Du må med andre ord utvikle deg til et nivå hvor du kan ta vare på treet, noe som innebærer at du tar det inn i deg selv slik at du kan bli kjent med det. Basert på dette indre bildet vil du så kunne utføre arbeid på den ytre formen og slik oppnå det resultatet du ønsket.

For å kunne håndtere det bevegelige (animalske) nivået av utviklingen, er det igjen nødvendig å lære å kjenne dets natur, å løfte seg over det og ta det inn i deg. Da vil du kunne temme og trene dyr. Det må selvfølgelig skje innenfor bestemte rammer, men du kan trene dem til å utføre visse handlinger som de er i stand til å lære. En barneinstruktør jobber også på samme måte.

Disse utviklingsnivåene – uorganisk, organisk og bevegelig – er små, ”barnslige” nivåer sammelignet med en voksen, og de avslutter dette nivået på stadiet ”13 år”. Fra ”13 år” og videre har du med mennesket i en person å gjøre, og du behandler han følgelig fullstendig annerledes. Du aksepterer han som en del av gruppen, behandler han som en venn, løfter han gjennom eksempler på gjensidig samarbeid og tilbyr han et sted der han kan arbeide.

Dette er de forskjellig fasene når det gjelder arbeid i barnegruppene.

Fra den femte delen av Morgenleksjonen 27/06/11, «Matan Torah (The Giving of the Torah)»

Kategori: Barn, Den daglige kabbalaleksjonen, Samhold, Spørsmål og svar, Utdannelse - Inga kommentarer →