Krisen som omslutter verden har vært veldig fremtredende ved de siste kongressene vi har avholdt, inkludert den som ble arrangert i Italia for tre uker siden og spesielt i forrige uke i Madrid i Spania. Der er krisen svært tydelig. Massene er urolige, og antallet arbeidsledige, unge mennesker er 40 %. Situasjonen forverres for hver dag som går, og det er demonstrasjoner og protester i gatene, for å nevne noe.

Jeg gikk med vilje rundt i gatene der og snakket med menneskene. De vet ikke hva de skal gjøre og avholder protester foran byggene til styresmaktene. Styresmaktene vet heller ikke hva de skal gjøre. Alle er forvirret og det er ingen som har skyld i dette. Alt skjer fordi vi befinner oss ansikt til ansikt med naturens utfordringer.

Arbeidsplasser kan ikke skapes ut av ingenting. Hvorfor skulle de det? Ved å gjøre det vil vi bare bruke opp de gjenværende naturressursene enda fortere, ødelegge jorden og forurense miljøet mer. Vann- og luftressursene våre vil forsvinne fortere. Hvorfor skal vi stimulere den ødelagte økonomien? Bare for å gi mennesker arbeid? Når det medfører slike konsekvenser, er det bedre at vi ikke gir dem arbeid!

I Spania fikk jeg slippe til i beste sendetid på den mest populære TV-kanalen deres. I stedet for å snakke et par minutter, slik det var planlagt i henhold til programmet, varte intervjuet i tretten minutter. Kan du tenke deg – tretten minutter av morgennyhetene, blant meldinger om de viktigste, aktuelle hendelsene! De klarte bare ikke å avslutte intervjuet.

Mitt forslag var enkelt og jeg ga dem følgende praktiske råd: Vi må få menneskene til å studere. De bør få utbetalt arbeidsledighetstrygd (noe som også vil være den mest økonomiske strategien), og de bør lære om den verden som vi lever i, hva som eksisterer foran oss, og hvilke utfordringer naturen gir oss.

Dette er ikke noens innfall, til fordel for visse partier eller styresmaktene. Dette er ikke noe annet enn naturen som utfordrer oss. Utfordringen er at vi må endre oss, og vi trenger ikke endre noe annet enn oss selv.

Vi må bli helhetlige og globale, og oppnå likhet med den aktuelle krisen. Krisen er tross alt følelsen av ens mangel på likhet med naturen som omgir oss. Derfor er det slik at om vi korrigerer oss selv på denne måten, vil alt bli balansert og harmonisk. Det er dette menneskene bør lære seg.

Intervjuet fikk bred og positiv omtale over hele Spania, også i Latin-Amerika og i Nord-Amerika. Det er fordi det virkelig er den eneste fornuftige metoden for å komme seg ut av situasjonen som er blitt skapt. Spania er ikke alene om dette. Hellas, Island, Italia og andre er i lignende situasjoner, og det finnes mange andre land som gradvis blir mer og mer utsatt også. Andre steder viser krisen seg på andre måter.

Det er slik naturen setter en klar oppgave foran oss: Vi må endre oss. Vi må oppnå en helhet i naturen og alt som den omfatter. – det uorganiske, det organiske og det bevegelige nivået. Mennesket må ikke tro at han er over naturen og at han kan gjøre alt han ønsker. Hans viktigste oppgave er å bevisst bli en integrert del av helheten.

Ved å bli en integrert del av naturen begynner han å forstå mer, og plutselig oppdager han nye dybder i den: virkelighetene Assiya, Beria, Yetzira, Atzilut, Adam Kadmon og den uendelige virkeligheten. Han stenger seg ikke lenger av fra naturen med sin egoisme, men begynner å føle at naturen er gjennomsiktig. Han forstår til slutt og blir klar over kreftene som kontrollerer alt, inkludert han selv.

Dette er oppgaven vi står overfor i dag. Om vi derfor ønsker det og bruker kraften fra anstrengelsene framover, den kraften som finnes i mange mennesker i verden, da vil vi virkelig strebe mot selvkorrigering, til verdens avdekking, til å tre ut av drømmetilstanden, fra ubevisstheten. Da vil vi oppnå fullstendig likhet med naturen, skaperens nivå.

Fra den første leksjonen under Moskva-kongressen, 10/06/2011

Kategori: Egoisme, Fjernsyn, Kabbalastudier, Kongresser, Krise, Min likhet med skaperen, Nyheter, Økonomi, Politikk, Samfunn, Utdannelse, Verden - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvilken metode kan vi benytte for å lære barn om kabbala?

Svar: Det er veldig lett å forklare et hvilket som helst fenomen til et barn. Det bare virker vanskelig for oss, men slik er det nok ikke.

Det står skrevet at det å lære noe til et barn er som å skrive på et blankt ark, mens vi, de voksne, må skrive på et ark som vi selv allerede har kladdet på. Først må vi nøytralisere våre tanker, ønsker, fordommer og bakgrunnskunnskaper, slette mange ting inni oss og først etter dette kan vi forsøke å skrive noe. Erfaring viser at det er lett å jobbe med barn.

Jeg har sett eksempler på dette hos min egen sønn. Når jeg begynte å studere med Rabash, repeterte jeg materialet som vi hadde lest under leksjonen når jeg kom hjem. Min syv år gamle sønn satt da ved siden av meg, og jeg siterte teksten for han slik at jeg kunne ta opp i meg materialet på en bedre måte. Jeg så at han oppfattet og husket dette bedre enn meg. Jeg stilte han spørsmål, og han besvarte dem på riktig måte.

Da forsto jeg at jo renere et menneske er, selv om det er et barn, jo mer naturlig oppfatter han kabbala. Det er fordi dette virkelig er en naturvitenskap, og vi ser dette på barna. Jeg er misunnelig på hvor naturlig de forstår det!

Det er mye som lagrer seg hos dem gjennom repetisjon, uten at de har følt det, siden deres følelsesmessige mekanismer ikke har utviklet seg ennå. Følelsen vil komme senere, når det er tid for hormonene å springe fram. Innen den tid vil de allerede være fylt med ulike lover og formler. Så snart hormonene deres begynner å jobbe og ønskene begynner å bruse, vil de vite hvordan de skal regulere dem.

Fra leksjon 6, WE-kongressen 3/4/2011

Kategori: Barn, Kabbalastudier, Kongresser, Spørsmål og svar, Utdannelse - Inga kommentarer →

Spørsmål: Skal vi nå begynne den kabbalistiske utdannelsen av våre barn og gjøre dem til gode eksempler for verden utenfor oss, eller er vi klare for å henvende oss til verden utenfor direkte bare vi finner svar på spørsmålet om hvordan vi skal gjøre dette?

Svar: Foreldre må utdanne sine barn, da dette er meningen fra naturens side. Om jeg som forelder derfor forstår at den beste gaven jeg kan gi mine barn er å oppnå samhold med lyset, skaperen, kraften som kan beskytte han og løfte han til det høyeste nivået som finnes, denne kraften som veileder han i denne virkeligheten og den neste, da ønsker jeg garantert å gi barnet mitt denne støtten, denne beskyttelsen.

Jeg ønsker at mitt barn skal vokse opp ved hjelp av lyset og ikke bare gjennom det han lærer på skolen. For det første ønsker jeg å gi barnet mitt en spirituell utdannelse i tillegg til det han kan studere på skolen eller på universitetet. Jeg bekymrer meg ikke spesielt for om han blir en vanlig arbeidsmann i kjeledress eller en professor, det som er viktig er hvilken spirituell bagasje han klarer å opparbeide seg i løpet av sitt liv, om han blir lykkelig i dette livet og om han vil få svar på hva meningen med livet hans er.

Derfor er en spirituell utdannelse utvilsomt viktigere enn den materielle som endrer retning annethvert år. I dag tvinges mennesket til å begynne på nytt nesten med det samme han har bestemt seg for hvilken utdannelse han skal satse på. Verden står på terskelen til en informasjonsrevolusjon.

Skal vi først utdanne barna våre og spre systemet med den spirituelle utdannelsen med deres hjelp, eller skal vi jobbe for spirituell utdannelse for hele verden med det samme? Vi må spre den spirituelle utdannelsen umiddelbart, uten flere forsinkelser. Mye tid vil gå med før våre barn vil vokse opp og vi vil kunne vise dem fram for resten av verden. Vi holder allerede på med forberedelser av materiale for den spirituelle utdannelsesmetoden, uten noen som helst tilknytning til våre barn, og vi forsøker å spre dette materialet til verden på alle språk gjennom ulike ikke-kommersielle organisasjoner.

Vi utdanner våre barn, og vi vil bli glade dersom også barn fra andre land ønsker å følge oss virtuelt i tillegg til å delta i sommerleirene som vi vil organisere. Vi trenger å se resultatet av den kabbalistiske utdannelsen av våre barn.

Vi ser det allerede, men det er ikke nok for å vende seg mot verden og vise alle hva som skjer her. Om vi om to-tre år kan vise til fem-seksåringer som har opparbeidet seg en riktig fornuft, elleve-tolvåringer med voksne personligheter som forstår hva som skjer i verden, og femten-sekstenåringer som holder på å avslutte utdanning på universitetsnivå – da vil vi ha noe å vise verden.

Fra leksjon 6, WE-kongressen 3/4/2011

Kategori: Barn, Kabbala disseminasjon, Kongresser, Spørsmål og svar, Utdannelse - Inga kommentarer →

Spørsmål: Kabbalistene tar livet her svært på alvor, selv om vår verden er en innbilt virkelighet. Hvorfor det?

Svar: Det er fordi vi vokser mens vi lever i denne verdenen. Selv om denne virkeligheten definitivt er imaginær, må man ta den på alvor og man må tilrettelegge for ting som om denne verdenen virkelig eksisterer.

Tenk deg at du blir med i leken til en gruppe unger. Du tar leken på alvor og gjør leken levende, slik barna gjør. De små løper omkring, de prøver å sette noe sammen og krangler om lekene, og for dem er dette selve livet. Du deltar i livene deres og du hjelper dem å sette delene sammen slik at barna vokser raskt og riktig i denne «sandkassen».

Dette krever en seriøs holdning. Å oppdra et barn i denne verdenen krever stor innsats, og man må behandle seg selv på eksakt samme måte. Det åndelige barnet som vokser inni en bør man behandle seriøst. Det er ikke rom for kompromisser her: Jeg tar vare på meg selv, familien, barna, foreldrene og alt det materielle. Det spiller ingen rolle at alt dette åpenbart er en illusjon.

Det er det egoistiske begjæret som avbilder den fysiske verdenen i hjernen min, og jeg kan ikke forandre det begjæret fordi det tilhører det uorganiske nivået. Selv en stor kabbalist som Rabbi Shimon måtte spise, drikke, jobbe og ta vare på studentene side. Tror du virkelig at de svevde i skyene og ikke brydde seg om å forsørge familiene sine?

Denne verdenen er en del av min vekst, «tannpinen inkludert», som Rabash pleide å si. Den eneste forskjellen er at jeg må strebe oppover om og om igjen, oppover mot å gi uten tanke for meg selv, oppover mot den åndelige verdenen. Kabbalistene har et annet problem, nemlig å holde seg alvorlige i denne sandkassen som er vår verden. De er forpliktet til det. Det er derfor de har slik en ansvarlig holdning til oppdragelse og til andre ting i den fysiske verdenen. Man må sørge for at alle vesentlige behov er dekket.

Det håndgripelige forsvinner ikke fra oppfattelsesevnen vår før vi kommer til slutten av korreksjonsperioden, hvor det ikke lenger vil være behov for dette fantasispillet.

Fra den fjerde delen av  Daily Kabbalah Lesson 4/12/11, Writings of Rabash

Kategori: Barn, Den daglige kabbalaleksjonen, Egoisme, Oppfattelse, Spørsmål og svar, Utdannelse - Inga kommentarer →

Du kan ikke snu massene ved hjelp av spirituelle budskap. De er absolutt ikke ment for dem. Det er heller motsatt, for de trenger ikke å ha et forhold til dem siden du da allerede vil fremstå som ”korrupt” etter deres mening. Ditt mål er motsatt av massenes mål. Det står skrevet om dette: ”Meningen i Toraen er motsatt av meningen til lekmenn”.

Fram til nå har vi gjort nok for å spre vitenskapen om kabbala til de som har et punkt i hjertet over hele verden og på ulike språk. De som har et punkt i hjertet vil alltid klare å finne oss.

Nå er problemet vårt å utdanne menneskeheten som helhet, og dette er begynnelsen på den generelle korreksjonen. Fram til nå har vi spredt informasjon om kabbala til mennesker som kalles ”Israel” for å kunne samle alle i hele verden. Nå er tiden kommet for å gjøre det som Baal HaSulam skriver i artikkelen ”Messiahs Horn”: å spre vitenskapen om kabbala til nasjonene. Det første steget vil være å gjøre dette uten å nevne ordet kabbala.

Vi må lede menneskene til en ny forståelse og følelse som vil gjøre dem i stand til, på det neste nivået, å si seg enig i det vitenskapen om kabbala sier om dette. La dem bli litt klokere. Rambam sier at meningen må avdekkes gradvis til ”kvinnene, barna og slavene”. Vi handler i henhold til det de mektige kabbalistene skrev.

Fra del fire av Morgenleksjonen 8/4/2011, ”The Freedom”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Israel, Kabbala disseminasjon, Utdannelse, Verden - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva er det læren om kabbala klarer å gi til barn som ikke en gang gode privatskoler klarer å tilby?

Svar: Kabbala utvikler mennesket. Læren gir han verktøy som er med på å gjøre livet lettere. Det gir en mulighet til å forstå og lære alt på en enkel måte, siden den avdekker mulighetene i mennesket som gjør at han klarer å forstå alt.

Han vil ikke møte på vanskeligheter som vil gi han følelsen av at han ikke er i stand til å overkomme dem. Han vil se på alt ovenfra som om det er noe han kan lære seg. Han vil ikke ha noen som helst vanskeligheter uansett hvilken kunnskap det er snakk om å tilegne seg.

Kabbalastudier utvider barnets oppfattelsesverktøy til et høyere nivå. Som et resultat av dette vil han ikke ha problemer med vanlige vitenskaper som for eksempel fysikk, kjemi eller biologi. Han vil se på dem som en vitenskap fra de lavere nivåene i naturen: de uorganiske, organiske og bevegelige.

Kabbala begynner umiddelbart å utvikle det menneskelige nivået i barnet. Resten av nivåene avdekkes utrolig lett for han. Han kan ta universitetsgrader i løpet av to eller tre år i en alder av 12 til 15 år.

Slik mål har vi ikke satt opp tidligere. Vi kan likevel organisere en slik gruppe og be om at utdannelsesdepartementet gir dem kvalifiserte eksamener. La dem se hvor utviklet disse barna er, og hvor modent deres tankesett er. De fortjener virkelig et diplom i henhold til deres menneskelige nivå.

Fra del fire av Morgenleksjonen 28/12/2010, ”The Wisdom of Kabbalah and Philosophy”

Kategori: Barn, Den daglige kabbalaleksjonen, Spørsmål og svar, Utdannelse - Inga kommentarer →

Hele læren om kabbala er én eneste utdanningsmetode. Mennesket må tross alt endre seg, utvikle seg fra et ”lite villdyr” som lever i denne virkeligheten til et menneske som er lik skaperen. Vi kan ikke en gang føle dette – målet er så opphøyd, så motsatt av oss selv at vi ikke klarer å oppfatte det.

Vi går gjennom endringer langs veien for å bli mer og mer lik skaperen. Ved å endre oss selv avdekker vi våre nye tilstander i den spirituelle virkeligheten, på de spirituelle nivåene. Alle disse tilstandene er først og fremst utdanningstrinn. Vi oppdras av det øvre lyset som omslutter oss, vi endrer oss og går slik gjennom utdanningsprosessen.

Kabbala er metoden som gjør oss i stand til å utdanne oss selv mot likhet med skaperen. Vi gjør det ved hjelp av en lærer, kildene, gruppen eller omgivelsene. Denne utdannelsen krever et skille mellom barn og voksne, mellom menn og kvinner eller ulike typer mennesker. Vi må se etter en metode som kan hjelpe alle slik at de kan ta imot den riktige utdannelsen.

Det er fordi hvert eneste menneske som tar imot den spirituelle vekkelsen må korrigere seg selv, og gjøre den generelle korreksjonen lettere for alle. I hovedsak er ”alle” han selv. Om han forholder seg til andre på denne måten, må han korrigere dem. Om han derimot fjerner seg fra de andre, blir han en ”reformator” som kun gjør seg selv og andre korrupte.

Vi må oppklare disse materiene, og formulere dem på en lett og forstålig måte. I dag nærmer hele menneskeheten seg avdekkingen av læren om kabbala. Vi begynner å føle behovet for å utdanne oss selv mot et likhetsnivå til skaperen, ellers vil vi bare føle hvor mange uhell vår motsetning til han fører til.

Med dette målet for øyet forbereder vi en liste med globale utdanningsprinsipper. Nøkkelen er at de må være forståelige for alle. Vi må selv ha en relativt god forståelse for hvor de kommer fra. Det er ikke vanskelig for oss å snakke om disse prinsippene gjennom kabbalas språk, eller i språkformen som Baal HaSulam presenterer dem i, for det meste i sine artikler. Hvordan kan vi gjøre dem brukendes for alle menneskene i denne verden? Det er dette problemet vi står ovenfor i dag, og vi må prøve å løse det.

Fra del fire av Morgenleksjonen 16/03/2011, Om prinsipper for global utdannelse

Kategori: Barn, Den daglige kabbalaleksjonen, Krise, Utdannelse - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvordan forklarer vi den kabbalistiske utdanningsmetoden for FN?

Svar: Når jeg møter politikere og religiøse aktivister som representerer ulike trosretninger, forteller jeg dem at utdannelse må ta utgangspunkt i riktige omgivelser. Når mennesker knytter seg sammen med hverandre på riktig måte, vil de oppdage en tilleggskraft fra samholdet som finnes innenfor deres omgivelser. Dette kraften har sin rot fra naturen selv, og den påvirker alle.

Når en gruppe mennesker virkelig oppnår samhold, når hvert eneste menneske knytter seg til de andre, da er dette samholdskraften og denne øvre kraften blir bokstavlig talt født mellom dem. Den slår seg ned mellom dem og krever en plass, sin egen eksistens. Det er slik den felles samholdskraften i gruppen, kraften som støtter hver eneste venn, kommer til uttrykk.

Innen kabbala omtales dette som en ”union”. Det har sammenheng med den ene kraften som er skjult i naturen, som kommer til uttrykk innenfor vårt samhold. Vi kan kalle det ”skaperen” eller ikke, men til syvende og sist er dette en reell naturkraft som vi oppfatter og jobber med.

Den kommer og jobber med meg i henhold til bestemte lover. Jeg avdekker den når jeg kommer nærmere den, og når jeg avdekker den begynner jeg å oppfatte og påvirke den gjennom mine egenskaper som endrer seg. ”Skaperen” er en bestemt lov. Når jeg forstår hvordan jeg kan påvirke den i henhold til HaVaYahs struktur, kan jeg gjøre dette uten problemer, akkurat som jeg påvirker en hvilken som helst annen kraft.

Den eneste forskjellen er at dette er en felles, universell kraft, og årsaken til at den er skjult er fordi vi ikke har oppnådd samhold ennå. Det er derfor vi ikke klarer å oppnå den. Den blir avdekket innenfor samhold, men vi har ennå ikke følt noe som ligner dette. Når vi knytter oss til hverandre, trekker vi bokstavlig talt ut naturens ene, grunnleggende kraft fra naturen selv, mens alt annet stammer fra og blir skapt av den.

For meg er det skaperen som er denne kraften, siden alt annet kommer fra den. I tillegg er det slik at ”skaper” (Bore) betyr ”kom og se” (Bo-Re). Jeg knytter meg til han, og da ser jeg han og avdekker han gjennom mine handlinger, i alle mine følelser.

Akkurat nå lider naturlig nok disse forklaringene. De kommer ikke til syne gjennom følelser. Kun om vi knytter oss sammen vil vi avdekke han innenfor dette samholdet. Formelen er veldig enkel.

Avdekkingen av skaperen er delt opp i 125 nivåer i henhold til sentrifugalkraften til vår egoisme og fiendtlighet. Denne fiendtlige kraften er delt opp i fem store nivåer, og hver av disse er delt opp i enda fem nivåer som igjen er delt inn i fem nye nivåer. Dette blir 125 nivåer av gjensidig avvisning til sammen. Når jeg kommer nærmere, når jeg snur denne avvisningen om til samhold, avdekker jeg skaperen mens jeg løfter meg oppover de 125 nivåene helt til jeg oppnår absolutt samhold – fullstendig og absolutt avdekking av samholdskraften.

”Gud” (אלה-ים) og ”natur” (הטבע) har den samme betydningen i henhold til Gematria. Dette er ikke mystikk. Kom (Bo) og se (Re) er skaperen (Bore).

Jeg sier det samme når jeg snakker med ulike aktivister i ulike former, spesielt i utlandet. Det eneste jeg endrer er at jeg av og til bruker ulike ord når jeg forteller om det.

Fra tredje leksjon under Dødehavskongressen 25/02/2011

Kategori: Egoisme, Kongresser, Samhold, Spørsmål og svar, Utdannelse, Verden - Inga kommentarer →

Hva er kjærlighet i vår fysiske verden? Det er en «dyrisk», materiell og egoistisk kjærlighet som lar oss dra glede av hverandre. Foreldre elsker barna sine instinktivt og barna elsker instinktivt sine foreldrene, i den grad begge får det de ønsker av hverandre. Og alt dette er fylt av en egoistisk intensjon.

Dersom man tar vekk noe av morsinstinktet som moren føler for barnet sitt, kommer hun til å behandle ham på samme måte som hun ville behandlet et hvilket som helst annet barn. Selv om han hadde sultet ville hun ikke brydd seg. Dette betyr at foreldrenes følelser er instinkt og ikke kjærlighet.

Kjærlighet mellom kjønnene er hormonelt betinget. Dersom man hadde blitt injisert med en spesiell type horomonsammensetning, hadde kjærligheten man følte plutselig forsvunnet eller den hadde oppstått ut av intet. En slik tiltrekning er hormonelt betinget.

Dette tilhører det kroppslige, «dyriske» nivået. Genforskere og biologer kan forklare dette i detalj, men vi lovpriser naturligvis denne følelsen og tillegger den spirituell mening bare fordi den gir oss så stor glede. Derfor vil vi gjerne også opphøye den til å være noe mer.

Noen ganger ser vi også uttrykk for ekstrem kjærlighet, noe som kan gjøre stor skade. Når kjærligheten er grenseløs, fører det nemlig til hat. Når noen elsker meg, må jeg forsikre meg om at jeg ikke lar dem elske meg for mye, og de må forsikre meg om det samme. Alt må være i balanse. Når kjærligheten «skyller inn» over grensene mine, er det som at jeg utslettes og da begynner jeg å hate den personen som elsker meg og jeg skyver ham eller henne vekk.

Dette ser vi eksempler på i relasjonen mellom foreldre og barn. Den ekstreme kjærligheten man kjenner for barnet sitt kan føre til at barnet føler forakt og hat, og barnet kan ikke klandres for dette. Det er den voksne som må ta ansvaret for at dette skjer siden han ikke begrenser kjærligheten sin, noe som betyr at han mangler en «skjerm» (Masach). Vi må alltid begrense graden av samspill med barna våre. Først når vi er ved slutten av korreksjonsperioden, i evighetens verden, kommer vi til å være i stand til å tilegne oss «endeløse skjermer».

Det er altså ingen vits i å snakke om kjærlighet i vår verden, siden normen her er å utnytte hverandre. Det er slik vi lever her og det er ikke nødvendig å avvise eller forakte måten vi uttrykker kjærlighet på. For eksempel bor par sammen i årevis og viser omsorg og tar vare på hverandre. Det er imidlertid nødvendig å trekke et skille: På grunn av begjæret og egoets krav om å bli tilfredsstilt, gjør jeg det til syvende og sist fordi det har blitt en vane og dermed en del av personligheten min.

Men kjærlighet i den spirituelle verdenen er å gi helt uten tanke for seg selv.

Fra den 4. delen av  Daily Kabbalah Lesson 3/4/2011 om kjærlighet.

Kategori: Barn, Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Kjærlighet, Kvinner, Utdannelse - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvordan kan vi lære barna grenenes språk slik at de vil klare å forstå røttene så raskt som mulig?

Svar: Jeg ville ha lest Tanakh (Pentateuch) med barnet og forklart den indre meningen til han. Barn har god hukommelse og fantasi, og de kan lett oversette den overflatiske fortellingen til en intern prosess om du forklarer det for dem.

Deretter ville jeg ha gitt dem muligheten til å gjøre det motsatte, ved å skrive ned det de ser i vår virkelighet fra et internt ståsted, og ved å bruke røttenes språk i stedet for grenenes språk.

Fra del fire av Morgenleksjonen 10/02/2011, “The Essence of the Wisdom of Kabbalah”

Kategori: Barn, Kabbalastudier, Spørsmål og svar, Toraen, Utdannelse - Inga kommentarer →