Lykke er ikke målt etter rikdom eller etter størrelsen på ens hus, heller ikke etter hvor mange elektriske apparater det finnes på kjøkkenet, ei etter suksess i næringslivet. Det er umulig å måle lykke med materielle verdier.

Først av alt, lykkefølelsen er ikke subjektiv: den omfatter hele grupper av mennesker. På den ene siden, finnes det en måling av helhet i indeksen for lykke: hvis alle rundt meg er ulykkelige, kan heller ikke jeg være lykkelig.

La oss si jeg kan føle meg sterk, dette er også midlertidig fordi det krever bekreftelse fra en del av samfunnet. Lykken kan føles i kollektiv enhet når det er støtte og enighet mellom folket.

Selv om en person deretter ønsker å oppnå det han har lært av samfunnet: penger, status, makt, berømmelse osv.. søker han i all hovedsak, helt ubevisst etter lykkefølelsen. Men siden de ikke lærer han dette, forblir han trist hele livet, med en følelse av mangel på reell oppfyllelse. I sine siste dager av livet, når han ser tilbake forstår han at det ikke var noen fordel for hans liv; ikke for seg selv, ikke for sine barn eller barnebarn, da de, som han heller ikke vil bli lykkelige.

Å finne formelen for lykke å lære den til andre, er det aller viktigste i livet. Hvis du ikke lærer andre, kan du selv ikke være lykkelig. Fordi lykkefølelsen, som studier har vist, er avhengig av at den blir følt bandt folkene rundt deg. Dette er hva kabbala snakker om

[140423]
Fra kongressen i Sochi “Dag en” 7/13/14, Leksjon 1

Kategori: Kongresser, Krise, Utdannelse - Inga kommentarer →

Etter tusener av år med menneskelig utvikling, anerkjenner menneskeheten det onde i sin natur. Vi innser endelig hva som foregår og vi ser at våre liv er fulle av lidelse og vår historie er meget smertefull.

Vi trodde vi var smarte, avanserte, opplyste og veldig høyt utviklet, men i det lange løp er vi tomme, uten håp og uten noen fremtid for nye generasjoner som kommer.

I denne vanskelige situasjonen er jeg klar til å overveie en ny metode og en ny form for levemåte. Det kan ikke være et liv der jeg drives av mine indre egoistiske drifter med utnyttelse av andre fra generasjon til generasjon, men en helt annen tilbøyelighet; utnyttelse av meg selv til andres beste.

Dette er valget vi står overfor, den eneste tilnærmingen som er diktert av naturen, dilemmaet mellom to tilbøyeligheter: den onde (egoistiske) tilbøyeligheten, og den gode (altruistiske) tilbøyeligheten. Det finnes ingen tredje mulighet. Mennesket har utviklet seg i tusener av år med ønske om å utnytte miljøet, den uorganiske, organiske og animale naturen, og mennesker – og alt dette utelukkende for seg selv. Nå står kun èn ting igjen: å endre modellen til det motsatte. Altså å komme i balanse med miljøet. For årsaken til min lidelse er at alle ønsker å utnytte hverandre på samme måte som jeg gjør. Til syvende og sist blir vi oppbrukt. Vi bruker hverandre opp. Vi blir opprørte, hjelpesløse og forsvarsløse. Kort sagt er vi kommet til en blindvei.

Vi har simpelthen ikke annet valg. Vi må sjekke oss selv og innse hvordan det er opp til oss selv å endre tilnærmingen vi har til livet, og da, i stedet for at alle trekker «dyna mot seg selv». blir det klart at den eneste løsningen er å snakke om samarbeid og balanse mellom oss.

For jorden står klar til å forsørge oss med alt vi trenger, men på grunn av egoet, er vi som tåpelige unger som stjeler fra hverandre og til syvende og sist er ingen fornøyde og ingen er fullt ut tilfredse med livet. Den eneste løsningen er å balansere forholdene mellom oss alle. La oss begynne med dette: Hvordan forandrer vi oss?

På det nåværende tidspunkt vil jeg dra alt mot meg selv, også om jeg ikke trenger det. Hovedsaken er at det ikke blir noe igjen til de andre. Slik nyter jeg, ikke bare min egen tilfredshet, men også frarøvelsen fra de andre. Det er ikke nok at jeg har mer enn andre. Jeg vil ikke at de skal ha noe. Det faktum at de har noe plager meg, for jeg måler alltid min egen situasjon opp mot andres, og jeg er glad når jeg har mer og de har mindre.

Så det er opp til oss å innse hva som er godt og dårlig i naturen vår og hvordan vi kan kompensere, fullstendiggjøre og korrigere den.

Spørsmål: Selv om jeg ønsker å oppnå balanse, hvilket grunnlag har jeg for å evaluere handlingene mine? Hvordan vet jeg hva som er bra for meg og hva som er skadelig?

Svar: Ting som fører til at det blir bedre for andre er bra, og de andre vil tenke på ting som er bra for meg. Vi prøver å være gode mot hverandre, motsatt av det som skjer i dag.

Spørsmål: Hver og en av de andre har sine egne ønsker. Betyr det at det alltid er opp til meg selv å endres innenfra, at jeg tilpasser meg til dem? Det krever stor følsomhet for mennesker.

Svar: Det viktigste er å ønske å være god mot andre og å ha en god holdning til andre. I begynnelsen kommer tiltrekningen mot dette fra å ikke ha noe annet valg, og vi fortsetter å jobbe med det. Vi organiserer workshops, leker, begivenheter og diskusjoner, helt til vi – inni oss – er overbeviste om at det er mulig å klare det sammen – faktisk med kjærlighet – ved at vi hever oss over egoet, som forresten ikke forsvinner, men bare vokser seg større.

Vi danner denne forbindelsen midt i ansiktet på egoet, over ulike meninger, over motsetninger, og vi bygger gode relasjoner mellom hverandre og balansert kontakt.

Slik utformer vi en ny levestandard, et nytt nivå som kalles «menneske» (Adam) – og legger forrige nivå bak oss.

Spørsmål:  Betyr dette at en fundamental avtale ikke er nok? Det er ikke knappen som aktiverer samarbeidet?

Svar: Den knappen har jeg inni meg, i hjertet mitt, og for å trykke på den, slipper jeg fri alle de gode impulsene mine og bruker dem for å gjøre godt mot andre, så stenger jeg, trekker sammen og fryser de dårlige impulsene.

For dette må vi selvfølgelig bygge opp alle støtteordninger for den nye verdenen, vi må bygge dem opp med våre egne hender. Med deres hjelp lærer vi å se forskjell på godt og ondt, mellom å gi til andre og å ta imot fra dem, mellom å bruke meg selv til deres beste og å utnytte dem til fordel for meg selv.

(138995)

Fra KABTV`s «A New Life», 10/4/14

Kategori: Egoisme, Krise, Spørsmål og svar, Utdannelse - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvis det er vi som korrigerer manglene til det bredere publikum, inkluderer dem i våre ønsker og hever dem, hva er igjen for resten av menneskeheten å gjøre?

Svar: Det er åpenbart at vi ikke løser jobben for dem.

Spørsmål: Betyr dette at de også vil gå igjennom de samme stadiene på veien mot tilkobling?

Svar: De må igjennom de samme stadier som oss, bare på en mindre skala.

Anta at jeg har bygget og utviklet en datamaskin de siste 50 årene. Til slutt tok jeg den med hjem og slo den på. I det øyeblikket jeg snur meg rundt satt mitt barnebarn umiddelbart foran skjermen og begynte å trykke på tastaturet. Jeg er fundamentalt en person som er vant til den rette tilnærmingen og leser nøye bruksanvisninger. Mens han kaster dem opp i luften og sier: «Bestefar, alt er veldig enkelt! Jeg prøver et par ting først, så kan jeg forklare deg alt.»

Han lærer instinktivt og interaktivt, han føler inni seg selv og gjetter lett hvordan vi får resultater. Angivelig er datamaskinen bygget for den måten han tenker på og ikke dem måten jeg gjør. For meg var denne datamaskinen produsert fra lidelse og hard innsats, og mitt barnebarn trenger ikke å gjøre denne innsatsen. Istedenfor tar han alt veldig naturlig. Med andre ord gjorde jeg en korreksjon så mitt barnebarn skulle få alt ferdig, og nå kan han jobbe mer effektivt enn jeg kan på denne enheten som jeg bygget.

Det som lurer her er to motsetninger, to nivåer. Vi utfører større og mer vanskelig arbeid, og tilsynelatende høster andre frukten og stiger enkelt til deres generasjons nivå.

For dem blir alt mye enklere og naturlig. Vi investerer år for å oppnå et slags resultat, for å finne formen av workshops som vil ta opp nye spørsmål. Mens de vil umiddelbart forstå at dette er hva som bør gjøres. Etter de problemene vi går igjennom nå med svette og tvil, vil det for dem oppstå umiddelbart som et komplett bildet i deres hoder.

Spørsmål: Hvis dette er tilfellet, er det da nødvendig for hele verden å delta i minst en workshop som etterfølges at alt blir arrangert av seg selv, eller må vi henvise folk igjen og igjen?

Svar: De vil få følelser og intelligens “automatisk”, uavhengig av formen denne prosessen vil ta.

Generelt sett på veien for spirituell utvikling er hvert nivå motsatt av forgjengeren. Det er derfor umulig å spekulere for å vurdere en bestemt tilstand basert på en annen tilstand. Etter min vurdering føler folket den tilkoblingen i formen av workshops som gjør det mulig for dem å løse alle problemer i livet. Så de vil selv søke å ta i bruk metoden via Internett, TV osv.. Helt uten diskusjon akkurat som de barna som ikke trenger bruksanvisning for å operere datamaskinen. Dagens mote er forbigående.

Spørsmål: Så det kan være at det er opp til oss å bringe inn i folks bevissthet en utvidelse av informasjonen som berører den nye metoden så fort som mulig?

Svar: Nei. Dersom vi ikke gjør en større innsats vil de andre også forbli på «utsiden av virksomheten.» Barnebarnet er smart fordi hans bestefar og far tok seg bryet gjennom hele livet, de «fikk» hans nye sinn og nye forståelse.

Det er opp til oss å gjøre en innsats til et bestemt nivå , der det plutselig vil oppstå et gjennombrudd og en kjøper vil bli funnet for «varene» våre.

Fra den 4de delen av den Daily Kabbalah Lesson 2/18/14, Writings of Baal HaSulam

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Enhet, Gruppearbeid, Spiritualitet, Utdannelse - Inga kommentarer →

Spørsmål: Jeg forstår ikke hva det betyr å ”heve” seg over et problem?

Svar: Å ”heve” seg over et problem betyr å heve seg over våre egoistiske egenskaper, over vår tidligere tenkning. Jeg godtar oppfatningen om at vi alle kom sammen, men inni meg, i hjertet mitt, i kroppen min føler jeg det ikke som mitt. Jeg handler bevisst med intelligens utover mine følelser.

Dette er nødvendig så vi kan forenes og stige til neste nivå. Med dette vekker jeg den unike kraften i naturen, det omkringliggene lyset på meg selv. Denne felles egenskapen som vi skaper mellom oss påvirker, forbereder og forandrer hver og en av oss.

Fra Kab Tv’s “Through Time” 9/21/

Kategori: Mann & Kvinne, Utdannelse - Inga kommentarer →

Spørsmål: Jeg likte veldig godt å lese romantiske noveller i min barndom, resultatet var at jeg skapte et slags konsept av et ideelt romantisk forhold. Da jeg vokste opp virket det som om jeg prøvde å leve opp til dette idealet, noe som stadig feilet. Det viser seg at denne ideelle formen ikke har noe med hva jeg virkelig trenger.

Svar: Selvfølgelig, nettopp fordi disse romansene er helt imaginære og ikke beskriver en ekte indre forbindelse. Alt ditt arbeide må være for å bli frigjort fra disse falske former og bilder. Naturen forplikter oss med hensikt til å være opptatt av dem, så vi kan komme til skuffelse og bli frigjort fra denne løgnen og i forhold til det vil vi oppdage hvordan å finne ekte kjærlighet. Ellers ville vi ikke hatt denne muligheten.

I mellomtiden er vi fortsatt fengslet i denne løgnen, fanget av våre imaginære og kunstige bilder. Etter at vi renser oss fra denne eksterne Klipa og gradvis oppdager vårt ”nett” selvet, våre ønsker og egenskaper, oppnår vi en sann indre forbindelse. Det vil ikke lenger finnes noen forelskelser, snarere vil det være ekte kjærlighet fordi vi ønsker å koble sjel til sjel, i henhold til den spirituelle egenskapen i hver og en av oss.

Vi vil forstå hvordan det er mulig å sjenke og gi til hverandre gjensidig. All min lykke og følelser støttes av dette, jeg vil føle hvordan å oppfylle min kone og hun vil oppfylle meg, hver av oss vil leve innenfor den andre.

Fra samtale om Integral Upbringing 6/20/13

Kategori: Barn, Mann & Kvinne, Utdannelse - Inga kommentarer →

Spørsmål: I min mening er det svært viktig at vi presiserer det sanne «selv» og spesielt innenfor gruppen. For det er mange ganger vi prøver å klargjøre våre sanne ønsker, alene for oss selv, og da bedrar vi oss selv. Vi oppdager i morgen at vi allerede vil ha noe annerledes enn hva vi ønsket i går.

Svar: Det er helt umulig å klargjøre dette alene.  Bare en delt diskusjon kan forsyne oss med riktige avanserte verdier.

Spørsmål: Så, da? Vil det være en enkel standard for alle?

Svar: Hver og en vil finne sin egen standard, for det finnes ikke to mennesker som føler den samme verden. Det er som om vi ser en verden, men hver og en oppfatter den forskjellig.

Spørsmål: Hvordan kan jeg bevare min individualitet hvis jeg jobber innenfor gruppen og hører deres ønsker?

Svar: Andre mennesker viser meg stadiene jeg må avansere gjennom for å kunne oppdage min natur og min sanne plass. Spesielt takket være alt det jeg hører fra andre, vil jeg til slutt avklare hva som er min plass.

Nå vil vi bygge et forhold med en partner, men senere må vårt par se seg nødt til å utvide forholdet med andre par og med hele menneskeheten. Gruppen er en modell på hele menneskeheten og hjelper meg til å oppdage mitt indre rom. Denne plassen krever ikke bare forbindelse med en partner, men til syvende og sist krever den en forbindelse med hele menneskeheten som en familie, og forvandler oss til en enkelt person.

Uten gruppen er det umulig å komme sammen siden det eksterne Kli, beholder, ytre kraft må hjelp meg å åpne det interne Kli, mitt indre system av sammenkobling med noen. Det må være et ekstra høyt nivå som hjelper meg å avklare mitt nivå, som en far og mor gjør for sitt barn.

Hele gruppen snakker om og klargjør det indre behovet en person har for å være i kontakt med andre. Kontakt med de andre begynner med de menneskene som naturlig står oss nærmest, som en partner. Men vi kan ikke bygge en ekte forbindelse mellom ektefeller hvis vi ikke befinner oss i et samfunn. Samfunnet hjelper oss å oppdage denne mangelen på riktig måte. Hvis jeg ønsker å se på partneren min riktig, å se henne fra innsiden, og hun vil se meg slik at vi begge virkelig vil få kontakt med hverandre.

Hvis vi ønsker å skrelle alle Klipot fra oss selv og virkelig bli sammenkoblet på denne måten hvor jeg oppfyller henne og hun oppfyller meg, trenger vi et samfunn som støtter oss og vil hjelpe oss å finne alle områder, og avklare hvordan vi fyller dem. Alt dette er kun mulig med hjelp fra omgivelsene.

Vennene i gruppen hjelper meg å se hva jeg vil. De avdekker dette i meg så jeg begynner å se, men de ser det ikke. Jeg føler kun meg selv, ingen kan føle en annen person.
Fra en samtale om Integral Oppdragelse 6/20/13

Kategori: Ekteskap, Familie, Integrerende oppdragelse, Samfunn, Utdannelse - Inga kommentarer →

Hvordan vil fremtidens samfunn se ut?

Det finnes ikke mye skrevet om dette. Vi vil oppdage det gradvis selv gjennom prosessen vi bygger og former fremtidens samfunn. Prinsippet beskrevet av Baal HaSulam gjør det klart at det vil være et samfunn med likeverdige mennesker. I henhold til samme prinsipp som opererer i gruppen, der alle er like og alle er venner.

Venner (haver – חבר) stammer fra ordet “forbindelse” (hibur – חיבור). Det betyr bokstavelig talt å “gå inn” i hverandre, og å utfylle hverandre ved å bidra med våre ønsker og tanker. I denne tilstanden er vi forent, i enhet. Det er derfor vår eneste bekymring bør være måten å ”oppfylle” hverandre.

Når vi samles i grupper på ti for workshops, prøver vi å implimentere dette prinsippet. Vi må kun utfylle hverandre, aldri krangle og på ingen måte være ”bedre viter”. Det eneste vi trenger å gjøre er og oppfylle våre venner og gi gjensidig støtte. Det er ikke rom for noe annet.

Dette tydeliggjør prinsippet for et samfunn som Rabash snakket om. Dette er et prinsipp som må settes i kjernen av gruppen vi bygger. Det er ikke akseptabelt når en venn skader andre. For å kunne bygge fremtidens samfunn må vi først bygge det mellom oss, så det kan være til eksemple for andre. Det må kun være basert på gjensidig hjelp, det kan ikke spilles noen ”skittne triks” mellom oss i det hele tatt. Kontrakten til gruppen bør gjenspeile dette.

Men Baal HaSulam skriver at fremtidens samfunn-  ikke gruppen, men samfunnet som en helhet – kan kun bli bygget etter at folk stiger til dette utviklingsnivå og er klare for å gi opp egoisme og skape en ny type sosiale forhold. Vi må bringe dem til denne tilstanden. Så først av alt er det veldig viktig for oss å opptre omfattende og holde kurs for all om integral utdannelse der hvor det er mulig.

Ved å gjøre dette vil vi skape et samfunn av likesinnede, et samfunn der alle vil få så mye de trenger, og vil jobbe for alles velvære. Hver og en vil motta så mye han eller hun trenger for en normal eksistens, mens resten vil bli brukt til å skape de samme forhold for alle i verden.

Ingenting utover de grunnleggende nødvendigheter vil bli produsert. Det handler ikke om kontrahering eller reduksjon av produksjon av forbruksvarer til et minimum. Nei, her snakker vi om normale leveforhold som vi ikke bør overstige. Det er ingen hemmelighet, hvis vi kommer i ubalanse med naturen, begynner vi å ødelegge den. Vi vil til slutt praktisk talt ødelegge hjemmet vårt.

Prinsippet om å bygge fremtidens samfunn er svært enkel. Vi kan fysisk føle og sanse dem når vi er med gruppen vår. Gradvis i henhold til utviklingen til gruppen og deres «sattelitter» (ikke kabbalistiske grupper av mennesker engasjert i integrert utdannelse), vil nye utvidede lokalsamfunn dukke opp. Etterhvert vil de utvide sine «territorier» og etablere egne regler, starte skoler og andre virksomheter. De vil gradvis bli mer sammenkoblet

På en annen side kan denne prosessen også bli regissert ovenfra. Vi gjør forsøk fra toppen, da enhver krise begynner på toppen og går ned til bunnen, alt råttner fra hodet. Vi ser at mange land befinner seg i desperate situasjoner, og vi tror at før eller senere vil deres regjerninger forstå at det finnes et system av kunnskap som kan korrigere mennesker, slik at vi kan korrigere vår sivilisasjon.

La oss håpe dette blir klart før for mye blod blir gytt.

For å oppsummere: Hvis vi ønsker å avansere personlig, er dette kun mulig hvis vi sprer oss. Hvis en gruppe stopper spredning, hvis den ikke øker, vil den heller ikke avansere. Dette skyldes ikke mangel på nye medlemmer, vi må jobbe med resten av populasjonen så godt vi har kapasitet til. Før noe som helst annet er vi nødt til å organisere og forberede oss til dette. Det er derfor det er så viktig å engasjere seg i den integrale utdannelses metoden.

Noen av dere ser på det som en byrde, nyttig eller unyttig og til og med skadelig. Men dette er ingen byrde, det er samme som kabbala, samme type organisering av samfunnet eller rettere sagt fragmenter av sjelen, til en singel sjel ifølge prinisppet «elsk din neste.» Det finnes ikke noe nytt her, det er kun en forklaring på alle lovene i forbindelsen som eksisterer mellom oss. Disse lovene er avklart på et helt vanlig, normalt menneskelig språk og er åpenbart for alle, ikke bare for kabbalister. Det er det hele.

Selv våre grupper er seriøst engasjert i å studere og konsentrere på de delene av kabbala som er lettest å implementer. Tilsvarende lærer vi de andre reglene som er lettest for dem å bruke i virkeligheten.

Fra kongressen i Krasnoyarsk 6/14/13, Lesson 4

Kategori: Integrerende oppdragelse, Kongresser, Samfunn, Utdannelse - Inga kommentarer →

Spørsmål: La oss si jeg investerer all den innsatsen jeg kan for å komme nærmere min kone, men likevel finner jeg ikke gjensidighet fra henne. Finnes det noen grenser her som jeg kan si at i henhold til hvordan min partner reagerer, er det verdt for meg å stoppe og vente?

Svar: Jeg må hjelpe partneren min, ikke bare stoppe mine forsøk fordi jeg føler at jeg har prøvd nok og kan slappe av. Jeg skjønner at i et bedre forhold ville jeg skjemt henne bort for mye og dermed svekket henne, hun kunne ikke takle et slik forhold fra meg og samtidig forbli i balanse.

Selv når jeg stopper meg selv fra å vise for mye godhet og kjærlighet, gjør jeg dette av kjærlighet. Som med barn, er det umulig å være for god mot dem uten å ødelegge dem gjennom fråtseri.

Det er nødvendig å i utgangspunktet tenke på at vi er alle «dyr»: vi må alle jobbe med oss selv for å bli mennesker. Dette er mulig kun gjennom gjensidig arbeide i familien, og deretter i hele samfunnet.

Spørsmål: Hva regnes som et bra resultat her?

Svar: Det er mulig å bli tilfreds med resultatet hvis vi begynner å føle hverandre. Jeg nærmer meg ikke lenger min kone som om jeg er på reise i en bil til et fjernt mål, vi er heller ved siden av hverandre og vrir rattet sammen. . Vi er nødt til å føle at vi har felles begjær, hennes og mine, at vi begge styrer dem. Våre to egoer, mine og hennes, forblir under oss, mens vårt felles ønske om å gi til hverandre, er funnet over oss. Vi er som to forskere, to mennesker som jobber sammen på våre «dyr».

Fra KabTV’s “A New Life #46” 8/01/12

Kategori: Barn, Mann & Kvinne, Utdannelse - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvordan kan en vanlig person koble seg til det integrerte systemet? Hva er det som får han til å begynne å tenke integrert.

Svar: En vanlig person er inkludert i det generelle integrerte system, akkurat slik vi er. Faktisk er han alleredet funnet der, alt han trenger er å ønske å blir inkludert, gjennom sine tanker, intensjoner og innsats. Da han eksisterer i vårt samfunn betyr dette at han også har sin plass, sin ”nisje,” innenfor det integrerte samfunnet, og uten han ville det ikke vært komplett.

Det som derfor kreves fra han er en indre enighet, en bevissthet om nødvendigheten av å bi innlemmet i det integrerte systemet. Vi bringer han til dette gradvis gjennom integrert undervisning og utdannelse. Han aksepterer deretter dens innflytelse på han, som deretter begynner å forandre han.

Fra KabTV’s Wisdom of Crowds” 5/14/13

Kategori: Integrerende oppdragelse, Spørsmål og svar, Utdannelse - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvor lang tid trenger man å fortsette med de integrale studiene, eller er det pågående prosess?

Svar: En person må utvikle seg så lenge han lever. Det er forbudt å stoppe prosessen til hans utdanning og oppdragelse. Hvordan er det mulig å ikke bry seg om han hvis han fortsetter å utvikle seg?

Denne prosessen må fortsette gjennom hele hans liv, helt til det øyeblikket der et menneske ikke er i stand til å delta fysisk. Alle som er i stand til å delta i dette enorme systemet er tross alt en del av menneskeheten.Overser vi en person, vil dette lille tannhjulet bli kastet ut fra dette enorme systemet og vil forstyrre den bevegelse. Derfor underviser vi en person til å konstant holde seg selv i denne tilstanden, for å kunne være en aktiv del av denne enorme mekanismen av sivilisasjon.

 
Fra samtaler om Integral Utdannelse 4/4/13

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Integrerende oppdragelse, Spørsmål og svar, Utdannelse - Inga kommentarer →