Spørsmål: Bør vi inkludere spørsmålet om virkelighetsoppfattelse i det grunnleggende kurset i  helhetlig undervisning?

Svar: Det er et veldig sammensatt emne, så jeg ville ikke bruke det i undervisningen på det første kurset. Dette må læres med mye omtanke, så det ikke høres ut som mystikk, New Age, en eller annen form for filosofi, eller en opphøyet tankeform.

Materiet som anvendes i undevisningen om virkelighetsoppfattelse må baseres på seriøs vitenskapelig forskning, som viser at det først og fremst er forskning, det er fysikk, og at det stammer fra studiet av denne virkeligheten og ikke fra eldgamle kilder og oppdiktede konklusjoner. Det vil si; vi snakker ikke om noe som simpelthen synes å være slik for oss. Vi snakker om noe som baserer seg på vitenskapelig informasjon. Da kan vi konstruere et visst bilde av vår verdensoppfattelse, våre følelser, våre inntrykk, viderebehandlingen av denne interne informasjonen, hvordan vi kommuniserer med verden, hva mekanismen som kalles «jeg er – et menneske» betyr, og hva det er jeg ser.

Jeg gjentar; ikke alle er istand til å oppfatte dette riktig. Jeg frykter at dette temaet kan bli en hindring som frastøter folk og fører til tap av følsomhet, der de trekker seg tilbake og ikke lengre vil være istand til å oppfatte og forstå oss – fordi vi ikke snakker på samme nivå vi brukte da vi beskrev livets problemer på en koherent måte. Her er det umulig å føre forklaringen ned på nivået til et ordinært menneskes oppfattelse.

Dette temaet bør være en del av lærernes opplæring – og ikke forat de skal bruke det i undervisningen, men kun som en del av deres generelle utvikling.

Fra en «Samtale om helhetlig undervisning», 22/5/12

Kategori: Helhetlig utdannelse, Oppdragelse, Oppfattelse, Spørsmål og svar, Utdannelse - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva må til så vår stille røst, dråpen i havet, vil bli hørt så høyt som mulig så de små dråpene vil bli til elver og folket endelig vil høre oss?

Svar: Jeg tror vi må befinne oss i ledelsen av protestbevegelsene da regjeringen studerer og frykter dem. Hvis vi finner vår plass i protestbevegelsen og hever oss over alle ved å vise og overbevise dem om at løsningen ikke er å ødelegge, rane, knuse vinduer og sette fyr på bygninger. Da vil regjeringen se oss som en positiv faktor. Psykologer, sosiologer, politiske forskere og andre vil studere fenomenet. Vi må inn i disse protestene og handle parallelt ved å vise alle vår ideologi, vår metode.

Jeg håper at vi med kraften til de store protestbevegelsene og deres millioner, vil bli hørt.

Selvfølgelig vil ikke protestbevegelsene bruke de milde metodene vi tilbyr, men de har jo ikke sine egne metoder – robbe banker som Bolsheviks eller handle som Franskmenn under den franske revolusjonen?

Så hvordan bør vi handle? Hvis det er frie demokratiske fylker, bør vi bruke det parlamentariske systemet og be dem om å stemme på ett medlem eller et annet, dette da protestene på gata aldri har ført til noen varig løsning .

Poenget er at det befinner seg et totalt annerledes bilde her. Hvis i det hele tatt protestbevegelsene fungerte som en katalysator for en sosial, økonomisk og sosio- politisk prosses, kan de i dag ikke gjøre noe, dette fordi vi har nådd en tilstand som ikke har noen mulighet til å bli katalysert.

Regjeringen kan ikke foreta seg noe som helst. Man kan ikke tvinge dem til å ta noen avgjørelser. De kan kutte den politiske kaken litt annerledes for å gi folket en ekstra støtte, de kan «kjøpe» lederne av protestbevegelsene og andre lignende handlinger; det finnes mange metoder de kan bruke her.

Hovedsaken er at verken regjeringen eller de som protesterer kan tilby en varig løsning. Selv om det ikke er modent nok til at protestbevegelsene vil kunne føre oss raskere til et punkt hvor noe nytt blir sklapt. Her kan ingenting nytt bli skapt. Så de forstår at bortsett fra å rope ”Gi oss!” finnes det ikke noe de kan gjøre, heller ikke regjeringen har noe å ta eller gi

Vi har nådd en tilstand der mange av landene er i dyp gjeld. Hvor vil de ta ifra? Det finnes ikke nok midler til å gi alle. Hva betyr det å dele? Det betyr å kutte utgifter på andre behov. La oss anta at tjenestemenn stjeler, ok, så gir de tilbake hva de stjal. Selv om vi setter dem i fengsel og tar tilbake hva de stjal, og la oss si at fra nå av vil ingen stjele, vil det ikke forandre på noe som helst. Jeg snakker ikke om korrupsjon i visse land, men om demokratiske land. Uansett hvordan du kalkulerer budsjettet, vil ingenting hjelpe. Dette fordi vi befinner oss i en tilstand der mennesker mister sine jobber da de er overflødige. Det er ingen behov for dem.

Dette er ikke en ny krise vi kan overkomme som tidligere, ved å introdusere ny teknologi eller krig. I dag forstår vi at dette ikke er løsningen på problemet. Derfor tar vi ikke rollen som talsmann for nedskjæringer, men rollen som lærere som underviser i kilden til løsningen ingen har.

Dette betyr at vi bør vise den generelle befolkningen at de ikke har løsningen. Vi ser hva som holder på å skje med protestbevegelsene: deres forsøk på å skape positive forandringer leder alltid til det motsatte resultat. Dette skjer gang på gang. Det er faktisk bedre å ikke foreta seg noe som helst. Når staten prøver å hjelpe til og ser etter reserver for å gi til folket, leder dette til høyere priser og større ubalanse

Ingen har noen løsning, så alt vi trenger å gjøre er å konsekvent og bestemt tilby vår metode til den blir hørt – metoden som i henhold til hvordan personer forandre seg på egenhånd og blir en integrert del av det integrale samfunnet. Først da vil vi kunne skape balanse mellom oss, samfunnet og naturen, alt vil nå en generell harmoni.

Fra “Talk on Integral Upbringing” 5/21/12

Kategori: Krise, Oppdragelse, Spørsmål og svar, Utdannelse - Inga kommentarer →

Spørsmål: Folk flest er ikke interresert i å motta informasjon om forskjellige metoder for samhandling, selvinnsikt og utvikling i selv- realisering før den dagen deres liv blir uutholdelig. Kun da blir de spesialister og er villige til å engasjere seg i internt arbeid.

Betyr det at uten «Jeg kan ikke leve slik lenger» senarioet er det praktisk talt umulig å formidle informasjon om den integrale metoden?

Svar: Jeg tror først vi må utføre et massivet arbeide mot mennesker gjennom forskjellige kampanjer basert på kino, teater og internet. De må demonstrere helt tydelig til folket, akkurat som på film, hendelsene andre mennesker går igjennom, og hvordan de kan løses.

Vi må demonstrere eksempler å få de involvert. Gjennom slike produksjoner vil vi gjøre de til aktive og sympatiske deltakere som blir innvolvert i disse transformasjonene. Vi må vise dem hvordan alt dette foregår gjennom eksempler som film eller noveller. Men dette må være seriøst arbeide som f.eks Pelevins. Jeg tror at vi på den måten kan skape en forespørsel etter den integrale metoden. For meg ser det ut til at dette burde gjøres før alt annet når det gjelder den generelle befolkningen.

Hvis vi snakker om spesifikke mennesker, representanter for kultur og vitenskap, må vi pakke det inn i et format likt deres kunnskap. For slike mennesker må vi spre materialet om forbindlese, den menneskelige påvirkningen på verden og hvordan dette blir realisert lineært og globalt, integralt, hva som er forskjellen på disse to osv.. Vi har også en stor utfordring når det kommer til barna. Hvis vi viser hvordan en integral oppvekst forvandler et barn, at vi faktisk skaper et menneske ut av dem, ville dette stå som et skinnende eksempel til foreldrene.

Det finnes et veldig godt eksempel på dette her i Israel, en rektor kan gjøre hva han vil innenfor rammeverket av skolen. Han eller hun er gitt ubegrenset makt og de kan introdusere nye disipliner. Når rektoren får høre om vår metodikk, samtykker de i å implementere den fordi de føler og forstår at det vil gi et positivt resultat. I det minste når det kommer til disiplin i klasserommet, reduksjon av vold og andre problemer mellom barna.

Hvis de samtykker, setter vi først en betingelse at læreren må mestre den integrale metoden. Vi drar til skolen en til to ganger i uken for å kurse de i integral utdannelse og oppvekst. Før vi utdanner barna vil de voksne selv få opplæing i denne metodikken og føle på denne transformasjonen.

Gradvis vil lærerene bli våre medarbeidere, kollegaer og samarbeidspartnere, selv om de generellt er preget av konservatisme og i utgangspunktet ikke forstår essensen av den integrerte metoden. Men når de etterhvert blir gjennomsyret med den vil de føle hvor mye de drar nytte av at de kan gå inn i et klasserom uten frykt, at en vennelig atmosfære gjennom leksjonene blir til et normalt fenomen, at de akademiske prestasjoner øker.
Barna lytter og mottar fra hverandre, da leksjoner gjennomføres som en samtale mellom dem.
Når barn deler kunnskap med hverandre absorbere de det mye bedre en når de mottar informasjon fra en voksen. Dette er i essens hvordan de gamle skolene ble arrangert; barna simpelthen diskuterte alle problemene mellom seg og gjennom dette avdekket og beriket sin kunnskap.

En veldig interresant situasjon oppstår her. Når vi først har fått lærerne på vår side og har jobbet med dem en stund med den integral oppdragelsen, vil de akkurat som barna i en sirkel, begynne å føle for dem selv hvor mye lærer- staben har forandret seg, hvor forskjellig atmosfæren har blitt blandt de voksene, samt deres forhold til ledelsen av skolen. De begynner å føle at det virkellig finnes noe revolusjonerende her, noe helt nytt. Da forteller vi dem at det ikke er nok å jobbe kun med barna på skolen i forhold til denne metoden, de trenger å føle det samme miljøet hjemme, som igjen betyr at vi trenger et samarbeid med foreldrene også.

Under møter med foreldrene overbeviser lærerene dem at denne nye metoden er viktig for å sikre at deres barn, det mest dyrebare de har, vil vokse seg opp til snille og gode mennesker som er i stand til å forstå verden på en riktig måte, samt være interaktive i klasserommet for å kunne fullføre skolen med suksess. De vil motta gode karakterer og det vil ikke finnes vold, narkotika eller andre forferdelige tingen som skjer på skoler i dag. Forferdelige ting skjer på skoler i dag og vi er kun klar over en liten del av dette. Presset og omgivelsene som våre barn er utsatt for er den mest fremtredene og levende manifestajon på de mest negative menneskelige trekk.

Når vi forteller foreldrene at for dette formålet er helt nødvendig å skape en litt annerledes atmosfære i hjemmet, samtykker de umiddelbart, spesiellt kvinner. Dette er nok da en kvinne har ansvaret over husholdningen, mens mannen som vi alle vet, utøver svært liten innflytelse på det som skjer i hjemmet. På denne måten begynner vi å tiltrekke oss mødre til den integrale metoden, og vil til slutt omfatte hele befolkningen.

Gjennom kvinner og barns suksess sprer dette seg som ild i tørt gress. Alle andre vil umiddelbart begynne å se, høre å føle. Kjeden fra skolens rektor til foreldrene – da er det allerede en enorm mengde mennesker inkludert i omskoleringen.

Dette bør definitivt tas hensyn til.

Fra “Talk on Integral Upbringing” 5/20/12

Kategori: Barn, Utdannelse - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva kan gjøres for at folk skal bli interesserte i den integrerende metoden? Det moderne mennesket er bare opptatt av suksess, av å få seg et yrke og tjene mer penger osv. Hvordan kan vi få folk til å snu og gå fra den velkjente retningen til den nye, uten vold, kriser og lidelse?

Svar: Naturen vil fortsette å tvinge oss gjennom vold, kriser og sykdom. Den vil presse oss til å foreta denne endringen uansett. Men vårt håp er at det ikke behøver å realiseres gjennom slike alvorlige, dramatiske og kirurgiske metoder. Vi ønsker at det vil skje frivillig, mykt og gradvis, uten forutbestemt motgang og uten  blodsutgytelse.

Jeg tror det er et spørsmål om markedsføring, på samme måte ting som tidligere ikke var interessanne (som fysikk, poesi, eller andre retninger), ble populære gjennom innlemmingen av visse mekanismer i prosessen. Selv om det da ble innført som del av programmet til de ulike regjeringer, kan vi fremme det positivt via filmer, spesielle bøker osv. Det er, med andre ord, mulig å oppnå en tilstand der idèen og de som engasjerer seg i den, vil være velkomne, populære og trendsettende.

Med det i sikte, må vi tiltrekke oss berømte mennesker, kjendiser som vil snakke om sin interesse og om at de er spesielle fordi de er involvert i helhetlig undervisning, i denne formen for «reinkarnasjon». Det er også mulig å presentere det som en innvortes revolusjon hos mennesker, som dramatiske meningsfulle indre endringer som skjer hos den enkelte. Og som resultat av disse endringene, ser man helt annerledes på selve verden og på samfunnet. Spørsmål om liv og død blir klarere og kommer nærmere og grensen mellom fødsel, liv og død fjerner seg gradvis. Et menneske begynner å inkluderes i samfunnet og forsvinner litt som et individ, siden han innenfor fornemmer seg selv som et element av en konstant, evigvarende mekanisme i naturen. Og her er det vi treffer på de psykologiske fornemmelsene som kan bli populære: Samfunnet elsker slike pikante og spennende opplevelser.

Fra «En samtale om helhetlig undervisning», 20/5/12

Kategori: Helhetlig utdannelse, Krise, Oppdragelse, Utdannelse - Inga kommentarer →

Fra en leksjon i New Jersey

Spørsmål: Hvordan forklarer vi hva som skiller den kabbalistiske metoden, som oppfordrer til gjensidig ansvar og balanse med naturen, fra sosialisme og naturvern?

Svar: Omtaler vi den ekte kabbalistiske metoden, dreier det seg om skaperens avdekkelse overfor skapningene. Men det gjelder kun de som føler de har behov for å vite hvordan man kontrollerer sin skjebne, å se universets realitet, å heve seg over liv og død, å oppdage kraften som styrer oss – og faktisk påvirke den, å se fra utsiden alt som foregår på innsiden, alle årsakene og effektene, alt som var før oss og som kommer etter oss, med andre ord å «svelge» hele universet.

For mennesker som har dette behovet, leverer læren om kabbala en metode som avdekker hele tilværelsen. Det er en vitenskapelig metode som ikke krever at man godtar alt med lukkede øyne. Kabbala er ikke religion, eller mystikk; men vitenskap.

Men metoden kan også hjelpe mennesker som ikke har disse spørsmålene, men bare ønsker et materialistisk og fredelig liv. For den kabbalistiske metoden er basert på oppdagelsen av de eksisterende naturlovene.

Naturens «grunnlov» er loven om balanse. Hele naturens målsetting er oppnåelse av balanse. Ta for eksempel den neste loven, om termodynamikk og mengden av utilgjengelig energi i et system og andre lover. Fordelen er hos den som befinner seg i balanse innenfor et lukket system. Det synes klart for alle.

Naturen er et lukket system og alle dens komponenter må være i balanse, dvs de må være knyttet sammen ifølge en eller annen formel. Da oppnår de den sunneste og mest optimale tilværelsen.

Denne regelen er relevant for alle nivå i naturen; mellom stein, planter, dyr og mennesker. Alle fornemmer liv på forskjellig nivå; planter oppfatter seg som levende, dyr – mer, mennesker – enda mer. Stein fornemmer det tilsynelatende ikke, men senere vil vi finne ut at også stein har følelser.

Den kabbalistiske metoden har som målsetting å få hele menneskeheten til å oppnå balanse. Det er dette vi mangler i verden, i den generelle globale krisen. Krisens årsak er mangelen på balanse mellom naturens komponenter.

Det handler ikke om mystikk, eller en trosretning. Problemet er reellt. Vi befinner oss på vår lille planet, i dette uendelige universet. Alle forskere sier samstemt at dette er et lukket, integralt system, der alt er knyttet sammen – det gjelder også menneskeheten, som nå oppdager hvor sammenfiltret vi er. Og for å løse krisen, er vi nødt til å finne formelen for balanse.

Dere kan kalle det for sosialisme, kommunisme – men alt de gjør er i partiets interesse. Vi, derimot, handler fordi naturen krever det av oss. Jeg behøver ikke å handle i samsvar med den, men det kommer til å koste! Vi har simpelthen ikke noe valg!

Dette er ikke noen teori om oppfinnelsen av et kollektiv, det er den forpliktende naturkraften som viser seg. Derfor ber vi folk om å handle deretter og ikke lengre motstride naturen. Hvorfor fortsetter vi de tåpelige handlingene, når alle ser de destruktive resultatene av det?

Vi støtter oss til vitenskapelige bevis. Våre synspunkt får støtte på vitenskapelig basis av tusenvis forskere. Forklaringen er ikke vanskelig. Er jeg sosialist? Overhodet ikke! Jeg er verdens største egoist! Alt jeg ønsker er å åpne øynene og se alt på mest realistisk vis. Jeg vil ikke lukke øynene og gjemme meg for sannheten. Tvert imot!

Egoister er kortsynte. De ser ikke hva som kommer til å skje ett år, to år, ti eller tyve år i fremtiden. Men vi ønsker å ha tanke for fremtiden og iallefall skue en smule fremover. Mange skjønner at situasjonen allerede nå er veldig alvorlig. Som voksne, ansvarlige mennesker kan vi ikke tillate oss å være tilfreds med dagens situasjon. Vi ønsker å være smarte nok til å gjenkjenne det som venter oss. Derfor har vi vitenskapen – og vi støtter oss til dens slutninger.

Vi bygger ikke våre planer på sosialistiske prinsipper fra Lennon og Marx. Vi ser retningen, vi ser naturlovene; la oss handle etter dem. Tross alt er vi barn av naturen og lever innenfor den.

Om jeg hadde vært istand til å sørge for en god fremtid, hadde jeg ikke behøvd å henvende meg til andre – men vi er alle avhengige av hverandre.

Fra leksjonen med utdrag fra Shamati, 9/5/12

Kategori: Barn, Kongresser, Samfunn, Spiritualitet, Spørsmål og svar, Utdannelse, Utvikling, Verden - Inga kommentarer →

Skilsmisser har blitt svært vanlig i dag. Det er en kraftig oppsving i antall skilte par i det siste, og gjennomsnitts alderen går ned. Mange av de gifte parene skiller seg i løpet av de første årene av ekteskapet. Det finnes en teori om at ekteskap kan ha kjørt sitt løp. Tross alt er livet fullt av fristelser, så det er veldig vanskelig å leve med den samme personen hele livet.

En kvinne som har familie og barn føler plutselig at hun ikke elsker sin mann lenger. Han kan være en god ektemann og en god far, men det spiller ingen rolle, hun elsker ham rett og slett ikke lenger. Det er et nytt naturlig fenomen blant mange kvinner som plutselig mister den interne følelsen av avhengighet og tilknytning til sin mann.

Dette var aldri typisk for kvinner. En kvinne som bodde sammen med ektemannen ble alltid vant til ham og følte at hun tilhørte ham. Plutselig er alt dette borte. Dette er en naturlig følge av vår utvikling. Vi kan ikke skylde på kvinnene da dette er et naturlig fenomen. Først må vi studere fenomenet og se hva vi kan gjøre med det.

Dette er et resultat av vår utvikling: Vi forlater det animale nivå og hever oss til det menneskelige nivået, Adam, som ligner (Domeh på hebraisk) den globale natur. Siden vi nå må koble til denne generelle naturen med hele menneskeheten, bryter det våre personlige forbindelser. Naturen ønsker å «åpne øynene våre,» ta oss ut av familie -rammeverket som vi vil komme tilbake til senere, men på et annet nivå.

Alle husker følelsen av å være forelsket, de uvanlige sterke følelsene, spenning, inspirasjon og helheten som gjorde det verdt å være sammen for å bygge en familie. Men med tiden forsvant denne følelsen. Så hvorfor blir vi forelsket? Denne følelsen som senere vil forsvinne, og som tvinger oss til å lete etter kjærlighet hele vårt liv?

Naturen vil at vi skal oppnå ekte kjærlighet, å bryte av med dyrisk og egoistisk kjærlighet som ikke varer. Vi må endre instinktiv tiltrekning til det andre kjønn, som skyldes naturlig lidenskap og hormoner, til en mer målrettet forbindelse.

Den ordinære forbindelsen dannes fordi vi lever for barna eller for en delt husholdning. I tillegg er det praktisk å være sammen siden vi kan hjelpe og støtte hverandre når vi blir gamle. Men i dag må vi finne en høyere og mer intern tilkobling. Det er umulig å holde en person i det gamle rammeverket: Han kan komme til å kaste alt bort og forsvinne. Barna vokser opp og forlater hjemmet og det er ingenting som holder oss sammen, så vi deler alt og skiller oss. Vi ser dette skje overalt.

For å beholde familiens enhet, trenger vi et mer opphøyet motiv. Det er akkurat som om vi må nå fred og forståelse over hele verden, fordi vi ellers ikke vil overleve. Men når vi forbinder oss med hele verden, fordi vi ikke har noe valg, oppdager vi pluttselig at hoved fortjensten ikke er økonomisk suksess i det hele tatt! Det var bare en unnskyldning for å presse oss til å konstruere bedre forbindelser.

Plutselig vil vi faktisk oppdage at det er en helt ny følelse i denne forbindelsen som løsner oss fra våre kroppslige liv. Vi føler et fyldigere, mer åndelig liv. Plutselig oppdager vi en tilfredsstillelse vi aldi har følt før. Vi bare svever i luften, fornemmer eksistensens merkverdige letthet, uten å føle døden.

Før måtte jeg forbinde meg under naturens press som satte betingelsene: «Enten forbinder du deg, ellers blir det din død.» Men senere ble jeg overrasket over å oppdage at disse relasjonene er noe helt annerledes. Jeg kunne rett og slett ikke forestille meg at det vil få en høyere tilfredsstillelse, over hele dette livet.

Det spiller ingen rolle hvor mye du prøver å forklare dette til en person, han vil uansett ikke forstå. Derfor presser naturen oss bakfra med lidelse, forplikter oss til å forbinde oss før vi ødelegger hverandre. Vi skaper forbindelse da vi ikke har noe annet valg, for til slutt å oppdage skjønnheten i denne forbindelsen.

Det samme skjer i familien. Nå hater vi hverandre og ønsker ikke å være sammen, foretrekker heller å skilles. Men hvis hver og en av oss oppdager mangelen på kjærlighet i verden. Behovet for og ønsket om å elske. Hvis hver og en av oss forstår hvilken opphøyet tilfredsstillelse kjærlighet fører til, vil vi ønske å ha disse relasjonene i familien vår. Vi vil tilbake til familien etter at vi lærer å elske hele verden! Da vil vi ønske å nå en indre, personlig forbindelse med en ektefelle.

Da vil det ikke spille noen rolle om vi blir elder om noen år og at vi ikke er like attraktive som før. Vi vil ikke engang legge merke til dette. Vi vil føle den samme første kjærligheten, men på en totalt annerledes måte. Men det er kun etter å ha lært å danne en indre relasjon ved å forbinde oss til hele verden.

Fra «Talk About A New Life» nr. 19, 02/02/12

Kategori: Ekteskap, Helhetlig utdannelse, Kvinner, Utdannelse - Inga kommentarer →

Når jeg er en del av omgivelsen, ønsker jeg å påvirke og gi til alle de andre sjelene, alle ønskene utenfor meg. Men hva kan jeg gi dem? Da mottar jeg et enormt kraftfullt lys fra skaperen, lyset av Ein Sof (uendeligheten), som passerer gjennom meg til andre.

Omsider blir vi alle lik skaperen i hans relasjon til andre – den ène som påvirker, som fornemmer alle og fyller dem.

Samtidig er vi alle forskjellige – og ingen kan ta plassen til en annen. Hver og èn har sine spesielle egenskaper som gjør at han kan forene seg med andre og gi dem noe som bare han kan gi dem. Det er denne egenskapen som får et menneske til å bli lik skaperen i sin holdning overfor andre.

Læren om kabbala understreker at mennesket ikke skal presses eller undertrykkes. Undervisningen skal være gratis: Vi lærer mennesker om gjensidig ansvar, gjensidige forbindelser, gjensidig hjelp og gjensidig tilfredsstillelse – men uten bruk av makt. Leverer vi noe utenom dette til noen, berøver vi dem muligheten til å forbinde seg riktig med andre så de kan komme med sitt unike bidrag til alles gagn. De blir da ikke istand til å bli lik skaperen i hans holdning til verden – og ikke istand til å heve seg selv til skaperens nivå, til nivået til den ène som gir.

«Påvirkning» er når jeg mottar fra skaperen og passerer lyset som er ment for andre gjennom meg. For at folk skal bli istand til å gjøre det, må vi sørge for at de undervises riktig, uten noe press og undertrykkelse, ifølge prinsippet: «Undervis barnet på dets egne premisser». Det vil si å utvikle evnene hans, men uten å presse, uten tvang, uten å ødelegge.

Det er en spesiell metode og vi må lære hvordan å anvende den. Underviser vi barna våre slik, blir de hele og vellykkede mennesker. For da lærer vi dem hvordan de lett kan forbinde seg med andre for å bistå dem i å komme nærmere lyset. Slik blir det lettere for dem å identifisere den generelle kraften som skjuler seg i naturen. Det er det unike i vår undervisningsmetode.

Mennesker i denne verden mangler faktisk bare èn ting; kunnskapen om hvordan man forbinder seg med andre. Ved å lære å forbinde seg, vil en lykkes i absolutt alt. Dette er verdens korrigering. Alt det andre vi driver med er bare løgn. Vi forvirrer oss selv med innbilt suksess som alltid er fulgt av skuffelse og kriser og problemer som bare blir større.

Fra Brazil kongressen, 5/5/12, Leksjon #5

Kategori: Helhetlig utdannelse, Kongresser, Spørsmål og svar, Utdannelse - Inga kommentarer →

Spørsmål: Har alle mennesker potensielt en tilleggsans, sansen for helhetlig forbindelse med alle – eller ikke?

Svar: Ingen har denne sansen. Den fødes når vi begynner å forbinde oss. Det skjer i en gruppe, under ledelse av en instruktør som lærer oss hvordan vi forbinder oss – og plutselig begynner vi å fornemme at vi er deler av ett system. Det er på samme måte som organene i en kropp (hjertet, lungene, nyrene og leveren) hver for seg opererer på ulik måte, men de opererer alle sammen til gode for den ene helhetlige forbindelsen for at hele kroppen skal kunne eksistere.

I den kollektive gruppen som oppnår nærkontakt, er det da en følelse av èn helhet: en ny tanke, en ny fornemmelse. Hjertet og hjernen viser seg, som relaterer til oss, knyttet sammen med hverandre i denne forbindelsen.

Denne interne fornemmelsen gir oss sjansen til å oppfatte den helhetlige essensen. Vi er egoister; vi er ikke istand til å fornemme det som en helhet. Men når vi innstiller oss slik, blir vi til en slags svingende omkrets, en sensor, som kan oppfatte den helhetlige essensen og dens svingninger. Svingningene vi oppfatter i denne sansen er en ny type kunnskap, en ny følelse av den øvre virkeligheten, av det neste, fjerde nivået, som kalles «Adam» (menneske).

Det er da vi begynner å fornemme at virkeligheten ikke bare består av det uorganiske, det organiske og det animale. Det finnes også en virkelighet av kunnskap, der nåtiden, fortiden og framtiden er forbundet over tid. Vi begynner å fornemme den som uendelig, evig, hel og i harmoni med alle sine deler.

Når du når dette nivået, begynner du å føle at kroppen er mindre betydningsfull; siden denne kunnskapen, disse følelsene og tankene ikke lengre er forbundet til den dyriske kroppen. Når tankene og ønskene dine kun omhandler den fysiske kroppen din, står de virkelig i forbindelse med den. Men om de kommer til forbindelsen med andre, befinner de seg utenfor kroppen – mellom deg og alle andre. Og da er det som om du begynner å «komme ut av deg selv», inn i dette rommet, inn i den «øvre naturen». Dette er opprinnelig det som var planlagt for oss.

Det finnes mange vitenskapelige artikler som omtaler dette emnet. Mine ideer er basert på vitenskapen. Veldig seriøse vitenskapsmenn skriver om dette. Disse konseptene står oss ikke så nært i dagliglivet. Men når man begynner å studere  i en helhetlig gruppe, begynner man raskt å fornemme det. Det er materialistisk psykologi og det finnes ingen form for mystisisme her. Det handler bare om å føle seg forbundet med andre – og i dag presser naturen oss sterkt i denne retningen.

Fra Vilnius Kongressen, 22/3/12, Innledende leksjon

Kategori: Helhetlig utdannelse, Kongresser, Spørsmål og svar, Utdannelse - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva er hovedegenskapene til det fjerde integrale nivået av menneskelig utvikling, Adams nivå?

Svar: Dette nivået har ett kjennetegn – bevegelsen mot generalisering, mot en felles menneskehet, mot gjensidig sammenføyning, integreringen av alt som finnes på alle nivå: kultur, vitenskap, alle mulige industrielle vekselspill, finansielle og økonomiske bånd osv.

Ved hjelp av den helhetlige undervisningen og oppdragelsen, må vi nå en tilstand der vi klarer å eliminere alle grenser og fullstendig frigjøre mennesket slik at man skjønner og innser at det bare er nødvendig å arbeide for å opprettholde ens normale eksistens og gi alt annet til den integrale oppturen fordi man føler uinnskrenket velvære og harmoni der. Det blir det aller viktigste for en og definererer framtidens samfunn.

Det er imidlertid ikke dette samfunnet vi bør ha i tanker og ord, men heller overgangen mot det. For denne overgangen kan skje med mye lidelse, om vi ikke nærer ønske om å heve oss over egoismen. Det vil si at motstridende krefter som kan ende opp med en verdenskrig, kan komme til syne. Allikevel er det kanskje mulig å gjennomføre det ved hjelp av opplysningsarbeide. Det er dette vi forsøker å gjøre.

Fra «En samtale om helhetlig undervisning» #12, 16/12/11

Kategori: Helhetlig utdannelse, Spirituell lærer, Utdannelse - Inga kommentarer →

Spørsmål: Vi omtaler de fire utviklingsfasene. Hvordan forklarer vi vår nåværende fase?

Svar: Hele menneskeheten befinner seg nå i overgangen fra tredje til fjerde fase. Innenfor hver fase finnes underordnede faser. Tar vi for eksempel fasene for menneskelig utvikling uten hensyn til de uorganiske, organiske og animale naturene og det «menneskelige» nivået fordi vi har eksistert i dusinvis og til og med i hundretusenvis av år, kan vi se på utvikling langs den historiske aksen som de første, andre, tredje og fjerde fasene.

La oss si at det 16. århundre, den senere middelalderen, markerer begynnelsen av den teknologiske revolusjonen med utvikling av kulturer, vitenskap osv. Dette var tredje fase; det vil si, menneskeheten ble intenst opptatt av sitt liv, av seg selv som et dyr. Dette er velstandsrevolusjonen og til syvende og sist kapitalisme. Før dette befant menneskeheten seg i den organiske fasen. I middelalderen, oldtiden, finner vi spor av den organiske typen, den organiske utviklingskarakteren. Før det befant vi oss på det såkalte uorganiske nivået, der mennesker anvendte liten styrke med lav arbeidseffektivitet og kun var istand til å brødfø seg.

Fra «En samtale om helhetlig undervisning» #12, 16/12/11

Kategori: Egoisme, Helhetlig utdannelse, Spørsmål og svar, Utdannelse - Inga kommentarer →