Iløpet av titusener av år har vi, fram til nå, utviklet oss ifølge skjebnen – og har oppnådd svært lite. Psykologi, vitenskapen som omhandler mennesket, vår natur og innerste virkelighet, er bare omtrent et hundre år. Før psykologiens eksistens så vi ikke nødvendigheten av å studere vår adferd. Vi utviklet oss tilfeldig, som dyr. Kun nå føler vi behov for kunnskap om mennesker, samfunn, omgivelse, hvordan vi kan danne dem og organisere våre liv riktig.

Selve konseptet «liv utenfor kroppen» høres ut som mystisisme, men har ingenting med det å gjøre. Det betyr å utvikle evnen til å se seg selv fra utsiden; å se verden gjennom en annens øyne. Ved å gjøre det, oppnår vi evne til å forstå hverandre. Og akkurat det er viktig for oss å kunne.

Det er omtrent umulig for menn å se verden gjennom en kvinnes øyne. Men nesten alle lever i en familie og innser betydningen av å skape en. Ellers vil vi dø ut, som dinosaurene. Vi er forpliktet til å sette barn til verden og å oppdra dem. Det er viktig å forstå det motsatte kjønns psykologi og ikke bare vite hvordan å leve riktig – men også å nyte livet.

Når vi inkluderes i hverandre, finner vi virkelighetens andre halvpart. Slik er vi skapt. Og det kalles «et liv utenfor kroppen», der vi oppnår en ekstra oppfatning fra utsiden. Inntil nå utviklet jeg meg egoistisk inni min egen kropp og prøvde å tilfredsstille ønskene mine så mye som mulig og å ta minst mulig hensyn til den andres kunnskap, mening og syn. Krisen som nå sprer seg i hele verden, tvinger meg til å bli en del av den andre, å godta hans syn, hans mening, hans indre virkelighet. Da går jeg tilsynelatende ut av meg selv og blir en del av andre mennesker. Slik oppnår jeg mangelen, ønskene og tankene til hele menneskeheten – alle mulighetene – som om jeg forlater min egen kropp og oppnår evne til å fornemme hele virkeligheten.

Den gamle tidsalderen viker for den nye; en totalt annerledes oppfatning av virkeligheten. Nå har jeg mulighet til å se og fornemme virkeligheten. Ikke inni min egen snevre oppfatning, men gjennom en felles fornemmelse og forståelse som tilhører hele menneskeheten.

Dersom jeg kommer nærmere alle andre mennesker og lever i et samfunn som representerer et mangfold av ulikheter, oppnår jeg evne til å se livet i hele spekteret av fornemmelser og oppfatninger – istedet for bare i min egen individuelle. Nå omfatter jeg alle menneskene – og verdensbildet mitt blir meget rikere.

Fra KabTV`s «A New Life», Episode #3, 29/12/11

Kategori: Helhetlig utdannelse, Oppfattelse, Samfunn, Utdannelse - Inga kommentarer →

Spørsmål: Er kreativitet avhengig av riktig kontakt med omgivelsen?

Svar: Makt og kreativitet avhenger av hvor mye man er i stand til å gjenkjenne progressive utviklingsformer langs veien og å oppdage måter å heve seg opp mot dem.

Som et lite barn, ser man hele tiden etter nye former for å oppdage virkeligheten. Ikke denne kjedelige virkeligheten – men den skjulte mystiske virkeligheten.

I et barns øyne ser alt mystisk ut og det leter etter nye muligheter for å utforske virkeligheten mer og mer. For ham er verden inndelt i det som er synlig – og det som er skjult. Han ser èn ting – og en annen ting legger han ikke merke til, han hører noe – mens noe annet går inn det ene øret og rett ut av det andre. Noen ganger oppfatter han bare etpar ord av det som ble sagt, noen ganger er han fokusert på noe – og legger ikke merke til noen ting annet. Han forsøker hele tiden å finne det som er skjult.

Det er akkurat dette vi mangler. Vi sørger for at barna får leker, spill og alle nødvendige hjelpemidler og må selv ta vare på oss selv. Vårt hjelpemiddel er omgivelsen. Takket være den rykker vi framover. Omgivelsen må være forbildet på neste nivå, for meg. Jeg er ikke enig i det jeg ser, men jeg er innlemmet i gruppen og forplikter alle vennene til å ta nye, mer utviklede former. Det er dette arbeidet vårt består av.

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 10/1/12, «The Freedom»

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Fri vilje, Gjensidig garanti, Gruppearbeid, Spørsmål og svar, Utdannelse - Inga kommentarer →

Moderne undervisning «former» alle i henhold til en fastsatt modell. Vi kan ikke en gang lengre kalle det for «undervisning», for vi oppdager ikke folks kreativitet og hjelper dem til å utvikle individualisme.

En ùnik person synes merkelig og undervisningsapparatet knuser disse usedvanlighetene. Et barn møter opp på skolen, der han får standardisert materie, standardiserte spørsmål og problemstillinger…. og resultatet er en standalisert, stensilert form – som sølekaker i sandkassen, uten å ta hensyn til de individuelle tendensene.

Vår undervisning behandler mennesket som en maskin som skal utføre visse funksjoner i samfunnet og på arbeidsplassen. Også i vitenskapen gjenspeiler det seg: få vitenskapsmenn blir sanne banebrytere. Til det kreves en ùnik personlighet, en ny innsynsvinkel, en ny måte å oppfatte ting på, som Einstein eller Friedman.

Nå for tiden finnes millioner av vitenskapsmenn, mens det tidligere ikke fantes mer enn ett dusin. Poenget er at dagens vitenskaper er en «tekniker» som utfører en rekke eksperimenter, til han snubler over noe nytt. Han gjennomtrenger ikke skapelsens vesen, han ser ikke hvordan tingene vokser fram fra innsiden og oppdager ikke nye lag og nye dimensjoner som resultat av en spesiell innsikt.

Nei, han utfører ganske enkelt eksperimenter. Han prøver først èn ting, deretter noe annet og kommer til slutt opp med et resultat. Selvfølgelig kreves en vitenskapelig tankemåte, men det er ikke oppdagelse i riktig betydning. Det er ikke resultatet av noens indre intellektuelle tanker. Oftest er det bare statistisk forventede vellykkede resultat av gjentatte laboratorierutiner.

Vi må derfor trekke en klar strek mellom dagens masseundervisning og den sanne undervisningen som former mennesket i oss.

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 10/1/12, «The Freedom»

Kategori: Barn, Den daglige kabbalaleksjonen, Fri vilje, Samfunn, Spørsmål og svar, Utdannelse - Inga kommentarer →

Vi må formidle vårt budskap til alle. Jeg tror likevel at folket vil være mer mottagelige enn lederne. Den allmenne befolkningen vil komme til oss før den «styrende» befolkningen vil gjøre det.

Spørsmål: Hvorfor kan vi ikke formidle vårt budskap fra toppen? Det som styresmaktene bestemmer er jo tross alt beslutninger som vil iverksettes.

Svar: Poenget her er at et vanlig menneske ikke har et system. Han har en tom mage, og han bryr seg vanligvis ikke med hva han fyller den med. Han bryr seg ikke om virkemidlene, om noens systemer. For han er det mest viktig å unngå å være sulten.

Statsministeren lager på den andre siden planer og tenker på hva som vil være best å gjøre, som for eksempel det å heve eller senke skattene, kutte i budsjettet, ikke endre noe og så videre. Han er involvert i de tekniske detaljene. Han klarer ikke å la være å tenke på dette eller kvitte seg med det. Det er problemet. Derfor er det vanskelig for oss å nå fram til de som sitter på toppen. Deres problem er ikke magen, men kontroll. De ønsker å bevare den, og de klarer ikke å tenke på noe utover sine egne planer om å forstå årsaken til at de ikke lykkes.

Det er vanskelig for dem å høre noe nytt. De klarer det bare ikke. Det de trenger for å kunne endre sitt tankesett, er å ta på seg noen «runde» briller for å kunne se den «runde», helhetlige verden og dens avhengighet.

I denne verden blir ikke suksess målt gjennom økonomiske planer, tekniske detaljer, renter eller skatter. Ekspertene klarer likevel ikke å bryte denne onde sirkelen; de ser økonomien gjennom gamle perspektiver og klarer ikke å tenke seg noe annet. De kan lage planer i henhold til profitt.

Om jeg for eksempel produserer sko, vil jeg selge dem og tjene til livets opphold på denne måten. Ett par gir meg nok å leve for gjennom en hel måned. Om jeg lager og selger to par, vil jeg da få et månedlig overskudd. Da kommer styresmaktene og banker på min dør: «Jeg tar 50 % av overskuddet ditt på det andre skoparet. Jeg må tross alt finansiere staten, forsvaret, veiene og så videre.» Dette er jo forståelig.

Deretter kommer kommunen og banker på min dør: «Du trenger sanitærtjenester i nabolaget, offentlige fasiliteter, tilrettelegging av omgivelsene og så videre. Gi meg 10 % av overskuddet ditt». Slik bare fortsetter det.

Hvordan vil vi så kunne leve i en tid der krisen reduserer produksjonen til et nivå som kun omfatter grunnleggende nødvendigheter? Hvor vil de hente skattene fra? Skattene er tross alt hentet fra overskuddet, men om de ønsker å ta den maten jeg har behov for, vil dette skape problemer.

Jeg kan ikke akseptere at jeg skal måtte gå under en akseptabel levestandard; da vil jeg gå ut i gatene for å protestere. Hele skattesystemet er basert på en vurdering av overforbruk, men hva skjer om dette overskuddet ikke lenger blir generert?

Vårt økonomiske system er ikke forberedt på dette, det er ikke laget for slike tilfeller. Det er derfor alle bekymrer seg for den økonomiske veksten; for alle lever tross alt av den.

Vi snakker om en helt annen økonomi der det ikke finnes noe overskudd. De økonomiske ekspertene forstår selvsagt ikke dette.

Vi må derfor begynne med en helt enkel forklaring: folket vil stå uten arbeid og de vil ikke ha noe å gjøre. Det vil bli nødvendig å samle dem, sette dem på skolebenken og gjøre dem til «snille barn» for å hindre at de samles i gatene for å knuse butikkvinduer og brenne biler. Det vil være mulig å bygge opp et nytt og fantastisk samfunn. Dette vil også føre til et stort overskudd fordi disse menneskene er ekte ressurser.

Jeg tror at disse ideene vil bli hørt og forstått av verdens ledere. De vil ellers stå ovenfor en mørk framtid, en uunngåelig skjebne.

Fra del fire av Den daglige kabbalaleksjonen 3/1/2012, «The Freedom»

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Fri vilje, Kabbala disseminasjon, Krise, Økonomi, Politikk, Samfunn, Spørsmål og svar, Utdannelse - Inga kommentarer →

Spørsmål: Det moderne mennesket har samlet ihop en mengde begrensninger: Vi ble forhindret i å uttrykke våre følelser, de ble trivialisert osv. Derfor reagerer vi negativt på nye ting. Kampen inni oss foregår i utgangspunktet mellom vår interesse og vår frykt for noe nytt. Hvordan kan vi beholde noens interesse på tross av frykten og motstanden?

Svar: Når vi omtaler et menneske, hans fysiologi, psykologi, sosiologi, familieforhold osv, må vi gjøre det objektivt, abstrakt og ikke i henhold til ham selv. Bare slik kan vi i ettertid ta i bruk eksempler: Vi har her en mann, en kvinne og barn; dette er mennesket som det framstår, det reagerer på seg selv på en viss måte, det er basert på visse inntrykk av syn, oppfattelser osv. Vi begynner, med andre ord, omtalen av et abstrakt objekt og fører gradvis objektet til selve mennesket. På den måten tror jeg vi unngår å støte på problemer.

Faktisk er det moderne mennesket uvitende om dette. Vi skjuler vår natur, er flaue over oss selv, forlegne overfor andre. Vi er redde for å vise svakhet, for vi tror at andre vil utnytte seg av den. Jeg må stå sterk som en mur bak de uforanderlige meningene mine, enda jeg absolutt ikke har dem i det hele tatt.

Når vi gradvis avdekker hva mennesket, samfunnet og naturen er i sin globale og generelle form, blir vi sakte men sikkert vant til at vi er slik vi er skapt: Det er ikke meg – og alt inni meg fungerer uavhengig av meg.

Hva nøyaktig er dette «Jeg»? Jeg er bare den som kan utforske hva det er naturen har skapt inni meg.

Som leger ikke er forlegne overfor hverandre, eller pasientene sine, eller som psykologer kan uttrykke egne eller andres følelser uten forlegenhet, fordi virkeligheten er objektiv – og vi derfor er som vi er. På samme vis overfører vi den tilstanden til å angå mennesket.

Alt må baseres ut fra det faktum at neste nivå av vår utvikling er fullstendig integrering av alle i alt, der alle naturens deler blir innlemmet i mennesket – og mennesket i dem – og mennesker innlemmes i hverandre og vi sammen med naturen representerer en organisk helhet.

Når det forholder seg slik, trenger jeg ikke å skjule noe, være flau over noe, eller prøve å gjemme meg for noen. Til sist må jeg nå en tilstand der jeg, tvert imot, blir forpliktet til å avdekke meg selv og være forbundet med alle.

Det kan sammenlignes med et spedbarn i morens armer: det er ingen viktig personlighet. Allikevel konsentrerer hun all sin oppmerksomhet på barnet. Og i følge naturen finnes det ingen grenser eller filtere mellom dem; her finnes, tvert imot, en fullstendig forbindelse – et samhold. Som resultat av vår helhetlige utdannelse og undervisning, må vi også komme til en slik samhørighet i framtiden.

Derfor må undervisningen vår, strukturen og sammenkoblingen av kurser (der ett kurs starter, et annet avsluttes, mens noen går parallelt med hverandre), må bygges opp nøyaktig slik: langs tidens akse. Kursene må støtte hverandre, være sammenhengende, eller overlappe hverandre, så folk gradvis utvikler en riktig holdning til seg selv, til andre studenter i gruppen og til hele verden.

Fra en samtale om helhetlig undervisning, 13/12/11

Kategori: Barn, Helhetlig utdannelse, Spørsmål og svar, Utdannelse - Inga kommentarer →

Baal HaSulam, “The Freedom”: Vi har nå kommet til et punkt der vi har oppnådd en klar forståelse av straffen som omfatter individets frihet. Det finnes et viktig spørsmål: «Hvor ifra fikk kollektivet rett til å frata individet frihet og nekte han det mest dyrebare i livet, friheten?» Tilsynelatende finnes det ikke noe annet enn en rå kraft her. 

Hva må vi gjøre om kollektivets interesser er viktigere enn de personlige? Kan samfunnet hele tiden tvinge meg til å ta vare på det? Vil det å presse dette gjennom hjelpe oss? Det er derfor vi trenger utdannelse.

Foreldre bestemmer også for sine barn hvilken skjebne de vil få, hvilke skoler de skal gå på, hvilken utdannelse de skal få og hvilke synspunkter de vil bli påvirket av. De definerer praktisk talt hele hans liv på forskudd. Har de blitt tildelt en slik rett?

Uansett bestemmer mor og far på forhånd framtiden til sine barn gjennom sin eksistens; i tillegg utvikler de bestemte karaktertrekk hos dem.

Familien, barnehagen, skolen og omgivelsene – alle disse faktorene vil sammen forme et menneske, og når det fyller 15 år vil det slik bli et individ der alt er forutbestemt for han. Hvilken rett har samfunnet til å gjøre meg til det de ønsker: en bolle, en pai, et brød eller en bagel? Det er likevel det som skjer.

Denne organiseringen kommer fra loven om å følge flertallet. «Flertallet» betyr et bevisst samfunn som føler og forstår at velstand er avhengig av at hvert eneste menneske tar vare på helheten, det vil si at det utsletter sitt ego og knytter seg opp til samfunnet.

Når dette er tilfelle kan samfunnet eller foreldre virkelig kreve at alle studerer de felles interessene. Samfunnet er også ansvarlig for å utdanne alle sine medlemmer når det gjelder dette prinsippet. Derfor blir det sagt at en far må lære sin sønn et «yrke». Vi snakker om det samme systemet, det å lære om giverkraften.

Den universelle loven om det komplekse systemet blir observert fra et punkt der det ikke er muligheter for å unnslippe. Et menneske vet i utgangspunktet hva han er, et av «tannhjulene», og at han må fungere skikkelig. Når man oppfører seg som et «tannhjul» til tross for sin onde tilbøyelighet, har mennesket en mulighet til å avdekke hele systemet, oppnå dets kraft og oppnå visdom og en følelse av omgivelsene, den totale, store beholderen. Slik løfter han seg til skaperens nivå.

I hovedsak betyr «det å følge flertallet» å følge skaperen. Omgivelsene og skaperen er det samme: den generelle loven om giverkraften, den altomfattende givende kraften. På det opprinnelige nivået begrenser vi våre forklaringer til å beskrive det uknuselige globale samholdet, som etterlater oss ingen alternativer, bare helhetlig samhold. Vi beskriver det givende arbeidet til skaperen i sin nåværende form som det givende arbeidet for samfunnet.

Fra del fire av Den daglige kabbalaleksjonen 5/1/2012, «The Freedom»

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Fri vilje, Samfunn, Utdannelse - Inga kommentarer →

Spørsmål: Adferdspsykologi omtaler et såkallt «triangel av gjensidig forståelse». To av hjørnene representerer kommunikasjon og empati, mens det tredje er en felles realitet. I den helhetlige oppdragelsen er kommunikasjon plassert i en sirkel. I følge adferdspsykologien antas det at empatien vil vokse samtidig med utviklingen av den gjensidige forståelsen. Spørsmålet som oppstår er om en felles realitet egentlig er så helhetlig?

Svar: Vi må eksistere inni den. Ikke inni oss selv, men utenfor selvet, inni denne felles realiteten som vi skaper. Det er akkurat slik en upartisk realitet er. Alt som eksisterer inni meg er subjektivt, med andre ord; ren løgn. Jeg lyver til meg selv om å danne mitt eget jeg. Det er en fullstendig uvirkelig verden som jeg har oppfunnet.

Det hender jeg prater med noen og er overrasket over hvor ulikt vi oppfatter verden. Jeg prater om èn ting og han ser et ganske forskjellig bilde og prater om noe helt annet. Han er like oppriktig som meg, for vi kommer begge fra våre egne sanseopplevelser.

Derfor er det nødvendig at vi hever oss høyere, inn i det felles ønsket, det felles hjertet og hjernen og  observerer verden fra det forente bildet av mennesket som representerer summen av oss alle. Da vil vi oppfatte verden på en helt annen måte: ikke individualisert, ikke deformert av våre indre egenskaper.

Om mest mulig mennesker vil samles i det almenne systemet «mennesket» (det felles bildet på mennesket), vil vi helt naturlig se fullstendig annerledes på verden, universet og oss selv. Måten vi ser verden på er avhengig av vår subjektive oppfattelse av den, noe psykologer kjenner godt til.

Det eneste vi må vise er at når du tar dine indre ønsker og egenskaper og sammenligner dem med andres, det vil si, til det kommende felles bildet av mennesket som en helhet – da vil du innenfra det begynne å oppdage en helt forskjellig verden.

Du hever deg over deg selv og fjerner deg så mye fra kroppen din, fra de personlige egenskapene dine, i så stor grad at kroppen ikke lengre har noen betydning for deg. Erfaringsmessig vet vi at det er sannsynlig at den blir oppfattet som et fremmedlegeme, som et dyr som eksisterer i din nærhet. Når du trer inn i det felles bildet av mennesket, ser du at kroppen din eksisterer på et levende, animalt nivå. Og det generelle bildet på mennesket hører hjemme på det kommunikative, menneskelige nivået.

Fra en samtale om helhetlig undervisning, 12/12/11

Kategori: Helhetlig utdannelse, Oppfattelse, Spørsmål og svar, Utdannelse - Inga kommentarer →

Spørsmål: Tenk deg et menneske som har studert innenfor systemet med helhetlig utdannelse i seks måneder eller kanskje ett år, og et annet som akkurat har begynt å studere. Bør disse menneskene studere sammen, i samme rom? Bør de da følge prinsippet om at den som har mest erfaring veileder nybegynneren?

Svar: Et erfarent menneske og en nybegynner kan ikke være likestilte i den samme gruppen. I vår verden oppdrar vi barn helt til de er rundt tyve år eller litt yngre, og slipper dem deretter fri i verden. Mens vi forbereder dem på livet, behandler vi dem som barn. Vi dyrker vårt nivå i dem, nivåer av trygghet, støtte, gradvis inkludering i verden og følelsen av ansvar for sine handlinger og dåder og sin oppførsel.

Vi må forholde oss til nybegynnere på samme måte: støtte dem, behandle dem som barn og ikke forvente riktig oppførsel av dem umiddelbart. I praksis vil alle menneskene på jorden bli klassifisert i henhold til de resultatene de viser i den helhetlige utdannelsen.

Samtale om helhetlig utdannelse 12/12/2011

Kategori: Bevegelsen "Gjensidig garanti", Helhetlig utdannelse, Spørsmål og svar, Utdannelse - Inga kommentarer →

Spørsmål: Vaner for egoistisk oppførsel er blitt skapt i samfunnet. Menneskene utnytter hverandre. Hvordan ser du for deg at vi kan overvinne dem? På bekostning av hva vil de gamle vanene bli knust og nye komme til? Hvor er den kraften?

Svar: Jeg er helt sikker på at det kun er oppdragelse – direkte, gradvis, ved hjelp av eksempler og ulike oppgaver gjennom rollespill – som kan lede til endring i menneskets bevissthet. Det må settes i gang uten noen som helst form for press, heller motsatt: gjennom å forstå at det er et behov for det og at det vil være til fordel for alle.

Konsekvensen vil til slutt bli at denne store delen av menneskeheten som begynner å handle på denne måten også vil påvirke hele systemet, hele planeten. Når mange mennesker begynner å tenke på det samme, vil deres tanker påvirke alle andre. Dette er en enorm kraft.

La oss se for oss at dere gjennom deres utdanningssystem klarer å knytte sammen 100,000 mennesker (det finnes ikke en organisasjon på jorden der  100,000 mennesker aktivt engasjerer seg i noe nytt eller spesielt). På den måten vil du begynne å helle en enorm helhetlig kraft inn i dette indre systemet, inn i den ubevisste samhørigheten som finnes mellom alle innbyggerne på planten jorden. Denne kraften vil jobbe i henhold til et bestemt mål, med forutbestemte, tildelte former.

Menneskene vil plutselig begynne å vise interesse og delta i dette. De vil lete etter det, vende seg mot det. De vil ikke vite hvor det kommer fra fordi det oppstår i oss på samme måte som ulike tanker og ønsker. Plutselig begynner alle, unge som gamle, å føle at dette er noe de kjenner nærhet til, at de trenger det fordi den indre samhørigheten eksisterer mellom absolutt alle.

Jeg er fullstendig åpen for en utvikling og implementering av denne helhetlige kunnskapen og oppdragelsen. Det viktigste er å begynne dette arbeidet.

Samtale om helhetlig utdannelse 11/12/2011

Kategori: Helhetlig utdannelse, Krise, Spørsmål og svar, Utdannelse - Inga kommentarer →

Spørsmål: Som psykiater kan jeg helt klart se for meg mennesker som følger dette utdanningsprogrammet for helhetlig utdannelse i tre til fire år. Tror du at det er tidsbegrensinger her, eller vil menneskene fortsette å studere dette hele sitt liv?

Svar: Ikke før hele menneskeheten oppnår det høyeste helhetsnivået med naturen, der vi alle er knyttet opp til den internt på en bortimot instinktiv måte, der vi jobber med den sammen, ser jeg ikke for meg at vi på noen som helst måte kan gi slipp på dette arbeidet eller avvise det. Naturen vil uansett øyeblikkelig presse oss mot balanse med seg selv gjennom alle slags plager og hindringer.

Når det gjelder hva som vil skje etter at vi har oppnådd denne tilstanden, så vet jeg ikke svaret på dette. Enn så lenge, gjennom å observere denne utviklingstrenden, det vil si naturens oppførsel i henhold til oss, kan man si at den garantert vil lede oss til en fullstendig balansert tilstand.

Kommentar: Det finnes altså et slags høyere mål i denne metoden som vi til slutt vil oppnå?

Svar: Jeg tror at gjennom å gjøre dette, vil mennesket oppnå den informasjonen som ligger i dybden av sin skapning, som eksisterer som om den er utenfor kroppen. Vi eksisterer i vår kropp for en bestemt periode, mens informasjonen og dens sirkulasjon i sine ulike reinkarnasjoner er evige. Nå kommer sirkulasjonen av denne informasjonen til syne gjennom kroppen, selv om den kan vise seg på andre måter også.

Praktisk sett løfter vi oss her til et fantastisk nivå. Det hender at vi snakker om livet etter døden, eller noe lignende. Vi løfter oss likevel til nivåene som mange mennesker, som for eksempel Wolf Messing, allerede føler i denne verden.

Jeg tror at alle menneskene i hele verden kan oppnå dette. Mennesket løfter seg med andre ord over lykkens vilje, over sin egen skjebne.

Samtale om helhetlig utdannelse 12/12/11

Kategori: Helhetlig utdannelse, Indre arbeid, Kropp og sjel, Spørsmål og svar, Utdannelse - Inga kommentarer →