I dag prøver menneskeheten å knytte seg sammen. Mennesker forstår instinktivt at det å være sammen er bedre enn å være alene. Ulike land prøver å blir enige om avtaler på nytt og på nytt, slik at de får ta del i en union som kan gjøre dem sterkere og mer suksessrike. Vil de lykkes med å gjøre det på denne måten? Etter hver vil vi se at dette bare leder til konflikter, og til og med kriger. Problemet er det samme: Vi vet ikke hvordan vi skal knytte oss sammen.

Tidspresset for å slutte seg sammen har på en naturlig måte trengt inn i menneskeheten gjennom mange år. Det er dette partnerskapet som er medfødt hos mennesker og nasjoner: Jeg passer på meg selv, og likevel ser jeg at det er mer hensiktmessig for meg selv å knytte meg til andre. Sammen vil vi skape et monopol, og bli sterkere enn alle andre.

Dette behovet har ikke blitt svakere, og vil til slutt føre oss mot så enorme problemer at naturen selv vil vise oss at vi er nødt til å oppnå samhold. Vi blir vist at vi er nødt til å smelte sammen til én eneste, global helhet, å utfylle hverandre fullstendig, bli perfekte, hele, og akseptere ”den runde verden”  der alle delene henger sammen med hverandre.

Hvordan skal vi nå kunne bygge opp menneskesamfunnet om naturen utfordrer oss på denne måten? Egoismens problem gjelder tross alt bare det menneskelige samfunnet. Dette er det eneste stedet der egoismen jobber imot samhørighet. Som et resultat av dette oppdager vi at vi ikke klarer å knytte oss sammen.

Hvorfor satte skaperen en hindring foran oss, gjorde oss annerledes og ulike hverandre? Om vi var helt like, ville alt være mye tydeligere: Hvert menneske vil da gi en bestemt del og ta imot en bestemt del, og materien ville slått seg til ro.

Vi er likevel forskjellige. Derfor må vi løfte oss over vår egoisme og aktivere intensjonen der vi handler for å kunne gi, uten at vi selv oppnår noen som helst personlige fordeler av dette. Kun på grunn av dette vil mennesket bli i stand til knytte seg til andre. Da vil han oppnå tilstanden der man gir for gi, og deretter – det å ta imot for å kunne gi. Bare dersom hvert eneste menneske retter seg etter disse lovene, vil vi oppnå perfekt samhold oss imellom.

Det er derfor vi ble skapt ulike, ellers ville vi løst problemet på det materielle, animalske nivået og blitt som maurer i en maurtue.

Fra del fire av Morgenleksjonen 12/05/2011, ”The Peace”

Kategori: Bønn, Den daglige kabbalaleksjonen, Egoisme, Intensjon, Krise, Samfunn, Samhold, Verden - Inga kommentarer →

Spørsmål fra Moskva: Hva betyr det å ha et ønske om samhold? Hvordan føles samhold?

Svar: Disse spørsmålene kommer tydeligvis fra vår Moskva-gruppe i forkant av den forestående kongressen i Moskva. Hva betyr det å oppnå samhold? Hvorfor? Hvorfor arrangerer vi denne kongressen? Spørsmålet er helt på sin plass.

Hvorfor skal vi knytte oss sammen? For å være helt ærlig, så er dette umulig å forklare. Om et menneske har et Reshimo (informasjonsgener) som har blitt værende i han fra det samholdet som han en gang opplevde mens han befant seg i det felles ønsket, der han en gang avdekket skaperen og deretter mistet denne følelsen som nå vekkes til live igjen gjennom dette Reshimoet, vil han ønske å komme tilbake til denne tilstanden igjen. ”Jeg ønsker det!”

Noen mennesker liker for eksempel å spise frosker. Vel, hva kan du gjøre med det…? Jeg har ikke et slikt ønske, men for dem er dette en himmelsk nytelse. Det er nettopp slik ønsket om spiritualitet dukker opp. Det vekkes – og det er alt. Hva kan du gjøre? Ett menneske begynner å føle et ønske om å spise frosker, og et annet ønsker spiritualitet. Dette ønsket vekkes innenfra, og er ikke avhengig av oss.

Hvorfor er det noen som plutselig begynner å føle et behov for å spise frosker? Det er fordi han en gang tidligere har fått smake dette og syntes at smaken var god, samtidig som han fikk den oppdragelsen som hørte til og dermed er dette nå blitt hans ønske.

Et annen menneske befant seg en gang i den spirituelle virkeligheten, og et Reshimo, som nå vekkes til live igjen, har blitt værende i han. Det er derfor det er umulig å forklare hvordan samhold føles til mennesker som ikke har et Reshimo for den spirituelle tilstanden. Det er derimot mulig å vise dem at det er verdt å knytte seg sammen med hverandre, siden vi på denne måten vil komme ut av den generelle krisen. For de som går i gang med å korrigere verdens nåværende tilstand, er det derfor verdt å ta følge med oss. De vil tross alt også dra nytte av dette.

Det er nettopp dette vi må fortelle menneskene. De forstår ikke hva spiritualitet betyr, ei heller skaperen, oppnåelse, samhold, følelsen av perfeksjon, evigheten, balanse med naturen, de øvre sfærene… Dette er meningsløst for dem, så de vil nok si: ”La meg være i fred! Bare gi meg noe i dette livet – fred, trygghet, god helse. Jeg trenger ikke noe annet!” Alle mennesker snakker ut i fra sitt eget ønske.

Når du snakker til denne typen mennesker, må du vise han at han ikke vil være i stand til å tilfredsstille sine egne ønsker om han ikke går sammen med alle mot samhørighet siden det er dette den globale, helhetlige naturen krever. Vi har bevis på at dette er riktig, og vi har måter å forklare dette til han på. Derfor må du fortelle han at verden krever samhold siden det er det naturen også krever. Du må snakke til et menneske på hans nivå i stedet for å fortelle han om skaperen og spiritualitet. Siden vi ikke har andre alternativer, vil han også ta del i dette. Vi må derfor bruke en egen tilnærmingsmåte for hvert eneste menneske i forhold til hans eller hennes ønske.

Fra del to av Morgenleksjonen 11/05/2011, The Zohar

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Felles sjel, Kongresser, Krise, Samhold, Spiritualitet, Spørsmål og svar, Verden - Inga kommentarer →

Den verdensomspennende WE!-kongressen som nylig ble avholdt i New Jersey var den første kongressen der vi endelig følte at det ikke har noen betydning hvor vi befinner oss. Vi følte det samme uansett hvor vi befant oss.

Det er ikke fordi vi på en eller annen måte har lært oss hvordan vi skal gjøre dette, men fordi vi løftet oss over nettet til vårt fysiske, virtuelle samhold og over det virtuelle som knytter oss sammen begynte vi å føle det spirituelle samhørighetsnettet.

Nå fortsetter vi kongressen fra det samme nivået som vi klarte å oppnå. Vi knytter sammen alle vanskelighetene og problemene som ble avdekket på dette nivået. Det finnes ingen oppturer uten vanskeligheter siden det alltid er vanskelig å løfte seg oppover, akkurat som å klatre opp på et fjell. Det er derfor vi nå avdekker ulike problemer, depresjon, forvirring, ulike spørsmål som krever svar og arbeidet oss i mellom som må løfte seg til et kvalitativt nytt nivå.

Det kommer snart en ny, stor kongress i Moskva, og i forkant av denne vil vi gjennomføre to møter med våre grupper i Italia og i Spania. Vi er nødt til å forberede oss til denne kongressen. Hva er ellers poenget med å arrangere den i det hele tatt? Vi må utvikle et stort og kraftfullt ønske, og under den neste kongressen må vi allerede se oss selv for oss på et helt nytt kvalitativt nivå sammenlignet med det forrige.

Det vi oppnådde under kongressen i USA var bra. Den neste kongressen må likevel gi oss følelsen av at vi er på ett sted framfor at vi føler at vi befinner oss på ulike steder. Dette er målet vårt.

Under den forrige kongressen satt vi foran dataskjermene våre, og løftet oss litt over denne virtuelle samhørigheten. Nesten alle følte hvordan hvert eneste verdenshjørne, hver eneste speilkongress, hadde samme de samme følelsene av glede og inspirasjon og de samme tankene. Likevel følte vi at vi befant oss på ulike steder – i Israel, i New Jersey, i Toronto, i Moskva, i Sao-Paulo og andre byer og land, som om vi alle var sammen.

Nå må vi oppnå følelsen av at vi ikke er på ulike steder, men på ett spirituelt sted der vi alle er knyttet sammen. Vi må skru av følelsen ”som om”, den virtuelle illusjonen, og oppnå den tilstanden der vi alle er sammen. Det finnes ingen grenser eller avstander for følelser, og det er dette vi må oppnå.

Dette er målet vårt for den neste kongressen: Vi må helt og holdent ta avstand fra de geografiske stedene og den virtuelle samhørigheten, selv om disse også eksisterer i virkeligheten. Over alt dette vil vi likevel i raskt tempo oppnå følelsen av at vi befinner oss på et spirituelt sted, i stedet for på et fysisk sted. Dette må vi oppnå under den neste kongressen.

Nå må vi jobbe med dette. Om dette er målet vi har satt oss fore, må vi skape et felles ønske, behovet for å oppnå dette målet. Vi må snakke om dette, jobbe mot det og kanskje skrive flere sanger og organisere flere tilstellinger og vennesammenkomster.

Alt må gjøres med dette målet for øye: å være på ett sted, det vil si i ett ønske, siden ”sted” innen spiritualitet betyr ”ønske”. Dette kalles allerede ”én mann med ett hjerte”. Det er dette vi må oppnå og det skjer gradvis, steg for steg, fra den ene kongressen til den neste. Det er dette som er målet.

Fra leksjon 8/4/2011, ”Preface to Ptiha”

Kategori: Felles sjel, Gruppearbeid, Internett, Kongresser, Oppfattelse, Samhold, Spiritualitet, Verden - Inga kommentarer →

Du kan ikke snu massene ved hjelp av spirituelle budskap. De er absolutt ikke ment for dem. Det er heller motsatt, for de trenger ikke å ha et forhold til dem siden du da allerede vil fremstå som ”korrupt” etter deres mening. Ditt mål er motsatt av massenes mål. Det står skrevet om dette: ”Meningen i Toraen er motsatt av meningen til lekmenn”.

Fram til nå har vi gjort nok for å spre vitenskapen om kabbala til de som har et punkt i hjertet over hele verden og på ulike språk. De som har et punkt i hjertet vil alltid klare å finne oss.

Nå er problemet vårt å utdanne menneskeheten som helhet, og dette er begynnelsen på den generelle korreksjonen. Fram til nå har vi spredt informasjon om kabbala til mennesker som kalles ”Israel” for å kunne samle alle i hele verden. Nå er tiden kommet for å gjøre det som Baal HaSulam skriver i artikkelen ”Messiahs Horn”: å spre vitenskapen om kabbala til nasjonene. Det første steget vil være å gjøre dette uten å nevne ordet kabbala.

Vi må lede menneskene til en ny forståelse og følelse som vil gjøre dem i stand til, på det neste nivået, å si seg enig i det vitenskapen om kabbala sier om dette. La dem bli litt klokere. Rambam sier at meningen må avdekkes gradvis til ”kvinnene, barna og slavene”. Vi handler i henhold til det de mektige kabbalistene skrev.

Fra del fire av Morgenleksjonen 8/4/2011, ”The Freedom”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Israel, Kabbala disseminasjon, Utdannelse, Verden - Inga kommentarer →

Spørsmål: Det er lett å elske vennene som jeg studerer vitenskapen kabbala sammen med, men jeg kan ikke gjøre det samme med mine kollegaer på jobb. Hvordan skal jeg behandle dem og alle andre mennesker i verden?

Svar: I prinsippet må vi behandle alle som deler av vår sjel. Det er slik jeg tenker om alle, også de største skurkene som finnes. De befinner seg i verden utenfor meg siden alle disse ønskene og kvalitetene som finnes inni meg ikke er korrigerte ennå. Derfor må jeg eksternt behandle dem på en tolerant måte, og forstå at dette er veien mot korreksjon. Tiden vil komme da de også vil følge oss.

Den felles sjelen, den ene skapningen som finnes, består av mange deler. Noen er mer eller mindre viktige enn andre, akkurat slik som i vår fysiske kropp. Den er bygget nettopp i henhold til strukturen av sjelen.

Sjelen har også en del som kalles ”kroppen”, og som er et felles ønske som er delt inn i mange systemer og undersystemer: Hjernen, hjertet, leveren, nyrene og andre viktige systemer som henger sammen med hverandre og som kroppen ikke kan leve uten. Noen av disse systemene kan skapes på nytt på en kunstig måte, men det er nødvendig at de er til stede i kroppen. På den andre siden er det systemer som ikke nødvendigvis må være til stede i kroppen, for eksempel lemmer, muskler og bein.

Den felles sjelen har deler som er spesielt viktige, hjernen og hjertet, men også deler som er mindre viktige. De er ikke desto mindre nødvendige for å eksistere. Hjernen og hjertet ble nesten helt korrigert fra Adams tid og fram til våre dager gjennom herkomsten av kabbalister som vi er kjent med og som vi studerer.

Nå har tiden for felles korreksjon kommet, slik at vi i tillegg til hjernen og hjertet må begynne å korrigere lungene, nyrene, leveren, milten og så videre. Dette er viktige deler, men de har mindre betydning enn hjernen og hjertet. Mennesker som studerer kabbala tilhører disse. Resten av menneskeheten tilhører for eksempel musklene, bena eller lemmene, som er systemer som ikke er nødvendige for organismens eksistens, men like fullt er de nødvendige for helheten. Det er slik vi må behandle dem, og i hovedsak utgjør de omtrent 90 % av hele sjelen.

De kan ikke handle selvstendig. De kan heller ikke føle lengselen etter spiritualitet, men fungerer kun i henhold til ordrer som kommer til dem fra hjernen og hjertet gjennom oss, de ulike viktige organene. Dette gjør dem ikke mindre betydningsfulle, da vi snakker om én felles sjel der fraværet av en liten celle vil forstyrre perfeksjonen.

Derfor er alle viktige, og når den endelige korreksjonen kommer er alle like mye verdt. Dette er loven om et lukket systems perfeksjon. Vi studerer dette prinsippet for eksempel i et analogt system: Det har en inngang og en utgang, og om noe forstyrres inni det produserer det ikke det nødvendige resultatet.

Det finnes en forskjell i den perioden korreksjonene finner sted. Delene som er viktigst korrigeres først, og deretter korrigeres de mindre viktige delene i henhold til hierarkiet. Derfor må vi ikke vente på at verden skal høre på oss og forstå hva vi gjør, siden milliarder av mennesker tilhører den passive delen. De vil ta del i prosessen siden de vil se at det ikke finnes andre muligheter. Det er slik verden vil bli korrigert. Menneskene kan være utrolig smarte eller veldig utviklet, de kan være mektige forskere, artister eller kulturelle aktivister, men samtidig være helt døve for spiritualitet. Det er slik vi må behandle alle.

Kun de som kommer til kabbalastudiene gjennom ulike veier tilhører det indre systemet. Derfor må vi sette pris på hvert eneste menneske her siden han ble valgt av skaperen for å være en del av et viktig organ i det felles systemet, og han er derfor en fordel for helheten. Samtidig kan det være andre som er mindre viktige. Selv barna til mange kabbalister har ikke valgt samme vei som foreldrene, siden hvert eneste menneske utgjør sin egen del i systemet og den blir ikke videreført gjennom arv. Vær derfor tålmodig.

Hovedarbeidet finner sted mellom de som tilhører vår verdensgruppe, men vi kan også utføre eksterne handlinger for å utvikle verden. Ved å spre materiale om framtiden, om det som kanskje vil skje og om løsningen som gis gjennom vitenskapen kabbala, forbereder vi menneskene så godt som mulig. Det virkelige arbeidet ligger i det faktum at resultatet av vårt samhold leder til en viss oppvåkning.

Hva vil de våkne opp til? Til å ta følge med oss eksternt. De vil ønske å bli involvert og tjene korreksjonsprosessen så mye som mulig. Det finnes allerede slike mennesker nå, og deres misjon fortjener all respekt.

Fra leksjon 2, WE-kongressen 1/4/2011

Kategori: Felles sjel, Kabbala disseminasjon, Kongresser, Spørsmål og svar, Verden - Inga kommentarer →

Vi har vært vitne til et eksempel på hvordan verden kan endres. En halv million mennesker samler seg på allmenningen i nasjonens hovedstad og krever nytt styre. Deres protester forårsaker at styresmaktene kollapser. Er det noen som trodde at dette var mulig? Dette overgår jo tross alt all logikk!

Dette er et veldig godt eksempel på hva som kan skje med alle styresmakter. Om dette skjer med diktaturene i Øst-Afrika eller i Asia, så kan det helt sikkert også skje i Europa eller i USA. Det bare virker som om det ikke er mulig.

Vår natur avdekker i disse dager nye verktøy for å oppnå sosial endring, og dette vil føre til mye turbulens. Vi tenker: Hvordan kan mennesker snu fra et egoistisk konsumeringssamfunn, slik som i USA, til et samfunn basert på like muligheter for alle? Styresmaktene vil ikke klare å få dette til siden de er bundet av forpliktelsene til alle som støttet dem. De må gi dem den livsstandarden de ble lovet, og kan derfor ikke endre seg selv eller sin filosofi.

Når en halv million mennesker strømmer til gatene for å protestere, kollapser styresmaktene. Dette er ikke fordi de ikke har styrke til å slå ned på dette, siden diktatorene har nok makt til å knuse demonstrantene med et par bomber. De vil likevel ikke være i stand til å gjøre dette siden naturen allerede har endret seg, samfunnet har utviklet seg og vi går nye tider i møte. Det er enkelte ting mennesket ikke klarer å utføre, men han forstår ikke selv hvorfor.

Det er slik det skjer, og derfor har vi store endringer i vente.

Fra leksjon 2, WE-kongressen 2/4/2011

Kategori: Kongresser, Krise, Samfunn, Verden - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvilket indre arbeid må vi utføre i løpet av denne kongressen i forhold til at ansvaret for hele verden ligger på våre skuldre?

Svar: Det er sant at vi virkelig bærer et enormt ansvar for hele verden. Det finnes likevel to komponenter når det gjelder dette.

Det viktigste er samholdet oss imellom. Vi må forstå at siden hele verden er helhetlig, så har det liten betydning hvor mye vi lykkes eller ikke i våre henvendelser til verden. For det første vil samholdet oss imellom garantert overføres til alle.

Det er fordi hele menneskeheten er knyttet sammen som én helhet. Baal HaSulam skriver i artikkelen ”600,000 souls” at det kun finnes én sjel i denne verden. Det betyr at hele menneskeheten, alle de syv milliarder menneskene, er knyttet sammen som én helhet, som én eneste organisme, som kroppen til vår felles sjel.

Denne organismen vokste i den grad alle dens deler, de enkelte sjelene, også vokste. Hver og en av dem utviklet seg helt til sitt tiende materielle Sefirot. Nå har vi oppdaget at hele organismen er knyttet sammen som én helhet, og det er som om samholdet mellom alle har blitt tettere.

Det er derfor menneskene som har et punkt i hjertet tjener som hjernen i hele systemet. Det står skrevet på slutten av ”Introduction to the Book of Zohar”: Hele verden deles inn i indre og ytre deler. De indre delene er vi, menneskene med punktet i hjertet.

Om vi knytter oss sammen gjennom en god og ekte samhørighet, vil dette spre seg over hele verden. Da, akkurat som Baal HaSulam skriver på slutten av ”Introduction to the Book of Zohar”, vil dette spre seg over hele verden, akkurat som når den riktige kommandoen kommer fra hjernen og sprer seg ut i hele kroppen. Da vil alle godta denne kommandoen og begynne å endre seg. Dette kalles intern spredning.

Uansett om vi ønsker det eller ikke, så vil vårt samhold overføres til hele verden, og verden vil endre seg til det bedre. Alle andre mennesker vil også endre seg mot samhold. De lever tross alt sine enkle, jordiske liv, og kjenner ikke til hvor deres tanker og ønsker kommer fra. 

Dette er vår indre spredning, som skjer uten ord og uten å komme ut i verden på en ekstern måte. For å kunne forberede menneskene slik at de blir mottagelige for dette og slik at de vil reagere på dette fortere, og ikke minst å gi dem muligheten til å jobbe og samhandle med oss for at vi skal kunne oppnå et enda sterkere samhold, må vi likevel også jobbe med ekstern spredning for alle.

Det viser seg at vi gjennom vår indre spredning ønsker at vårt samhold også skal overføres til alle andre. Det er nok. Den eksterne spredningen organiserer vi mellom oss, og dette gir oss et aktivitetsområde og knytter oss i tillegg enda sterkere sammen på en ekstern måte. Det er slik vi handler i denne virkeligheten.

Samholdet oss i mellom avgjør uten tvil alt, og det kan derfor ikke sammenlignes med noe annet. La oss håpe at vi i løpet av disse tre dagene vil oppnå et nytt samholdsnivå. Jeg tviler ikke på dette siden vi allerede nå er i denne tilstanden, og vi vil være i stand til å føle spiritualitet i det minste for en kort periode, å føle hva det betyr å være knyttet sammen i våre hjerter og tanker.

Alt dette er avhengig av hvert eneste menneskes indre anstrengelser. Prøv å tenk deg at vi allerede ønsker å føle samholdet oss imellom, ikke være i våre kropper, gjennom å trenge dypere inn, inn i riket til våre ønsker, slik at de vil knytte oss sammen til ett helhetlig ønske. Om vi oppnår dette vil vi føle det øvre lyset som regjerer inni dette ønsket, og vi vil oppleve den evige livsflyten. Dette er opp til oss.

Kanskje vi kun klarer å oppnå dette for en kort stund, siden det er slik at den første gangen det skjer, er det virkelig vanskelig å holde på denne følelsen hele tiden. Vi vil i det minste ta imot det første inntrykket av spiritualitet, ”smake” på det og slik vil vi allerede vite hva vi skal strebe etter.

Jeg håper virkelig at vi vil oppnå dette, og at smaken på spiritualitet vil bli værende i oss for evig og alltid.

Fra leksjon 1, WE-kongressen 1/4/2011

Kategori: Felles sjel, Indre arbeid, Kabbala disseminasjon, Kongresser, Samhold, Spiritualitet, Spørsmål og svar, Verden - Inga kommentarer →

Spørsmål: I dag viser det forente Europa oss et eksempel på at åpenhet og integrasjon ikke er spesielt effektivt. Heller tvert imot, de er faktisk lite effektive. Hva er det som mangler her?

Svar: Leddet som mangler er gjensidig giverkraft. Europeerne har skapt et felles marked, og innen kabbalistisk terminologi er et marked det laveste nivået der mennesker kun kjøper og selger ting. Dette er det europeerne har felles, og dette danner grunnlaget for deres samhold.

Denne samhørigheten er fri for den deltagelsen og det samarbeidet som kabbala snakker om. Dette er kun et ondt og materielt bindeledd på et lavt nivå. Som et resultat av dette vil de avdekke et så enormt hat seg i mellom at det ikke blir til å holde ut, og situasjonen vil true med å utløse en stor eksplosjon.

Det finnes ingen enighet mellom europeerne. De er bare rett og slett redde for at ting vil bli enda verre uten unionen. Europa satset på at de kunne samle seg mot USA, men er dette egentlig grunnlag for en union? Om man i tillegg ser på immigrasjonspolitikken, fremstår Europa som en kropp uten bein.

Virkelig sammenslutning finner sted når man opplever empati på det menneskelige nivået, og når vi har knyttet oss sammen til ett helhetlig system.

Fra del fire av Morgenleksjonen 15/03/2011

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Krise, Økonomi, Politikk, Samhold, Spørsmål og svar, Verden - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva bør vår holdning til naturkatastrofene og de andre problemene som vi opplever rundt oss være?

Svar: Vi lever i en spesiell tid der vårt egoistiske ønske begynner å vise oss vår ubalanse med naturen på alle nivåer.

Det laveste nivået i naturen er det uorganiske nivået, der vi nå avdekker vår ubalanse og disharmoni med den generelle naturen. Det samme gjelder følgende nivåer: de organiske og bevegelige nivåene i naturen. Vi har bare ikke lagt merke til det ennå.

Vi befinner oss i en forferdelig krise, en ”samlivskrise” med en engel som kalles ”Domem” (uorganisk), i tillegg til en engel som kalles ”Tzomeah” (organisk) og en engel som kalles ”Hai” (bevegelig). Alle disse naturens former opplever en enorm mangel på kommunikasjon med menneskene og er i opposisjon til oss. Det er vår plikt å korrigere dem, siden det kun er mennesket som kan korrigere hele resten av naturen ved å korrigere seg selv.

Katastrofene vi ser rundt oss er derfor vårt eget speilbilde. Alt ansvaret ligger på oss. Det er ikke noen bistand å hente fra de uorganiske, organiske eller bevegelige nivåene i verden. De opplever oppturene og nedturene sammen med mennesket.

Gjennom problemene på de uorganiske, organiske og bevegelige nivåene i naturen som omslutter oss, kan vi se hvor ukorrigerte vi er. Alle disse katastrofene er et speilbilde eller en demonstrasjon på våre egne feil, for ikke å snakke om det ”kommuniserende” nivået i naturen – det menneskelige samfunnet. Se bare på hva som skjer i verden.

Vi har muligheten til å organisere livene våre på denne jord som et ekte paradis for oss selv, men hva gjør vi i stedet? Om det kom besøk fra det ytre rom som skulle se på hva vi holdt på med på vår planet, ville de trodd at vi er helt sprø. Hvor er våre menneskelige sinn og følelser? Er det virkelig slik et tenkende, intelligent menneske organiserer livet sitt? Bare en som er helt gal eller som hater seg selv vil kunne gjøre noe slikt.

Det vil si at vi akkurat nå gradvis avdekker vår indre, sanne tilstand. Kun gjennom den indre korreksjonen vil vi oppnå balanse med den eksterne verden.

Fra første del av Morgenleksjonen 13/03/2011

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Egoisme, Krise, Lidelse, Spørsmål og svar, Verden - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvordan forklarer vi den kabbalistiske utdanningsmetoden for FN?

Svar: Når jeg møter politikere og religiøse aktivister som representerer ulike trosretninger, forteller jeg dem at utdannelse må ta utgangspunkt i riktige omgivelser. Når mennesker knytter seg sammen med hverandre på riktig måte, vil de oppdage en tilleggskraft fra samholdet som finnes innenfor deres omgivelser. Dette kraften har sin rot fra naturen selv, og den påvirker alle.

Når en gruppe mennesker virkelig oppnår samhold, når hvert eneste menneske knytter seg til de andre, da er dette samholdskraften og denne øvre kraften blir bokstavlig talt født mellom dem. Den slår seg ned mellom dem og krever en plass, sin egen eksistens. Det er slik den felles samholdskraften i gruppen, kraften som støtter hver eneste venn, kommer til uttrykk.

Innen kabbala omtales dette som en ”union”. Det har sammenheng med den ene kraften som er skjult i naturen, som kommer til uttrykk innenfor vårt samhold. Vi kan kalle det ”skaperen” eller ikke, men til syvende og sist er dette en reell naturkraft som vi oppfatter og jobber med.

Den kommer og jobber med meg i henhold til bestemte lover. Jeg avdekker den når jeg kommer nærmere den, og når jeg avdekker den begynner jeg å oppfatte og påvirke den gjennom mine egenskaper som endrer seg. ”Skaperen” er en bestemt lov. Når jeg forstår hvordan jeg kan påvirke den i henhold til HaVaYahs struktur, kan jeg gjøre dette uten problemer, akkurat som jeg påvirker en hvilken som helst annen kraft.

Den eneste forskjellen er at dette er en felles, universell kraft, og årsaken til at den er skjult er fordi vi ikke har oppnådd samhold ennå. Det er derfor vi ikke klarer å oppnå den. Den blir avdekket innenfor samhold, men vi har ennå ikke følt noe som ligner dette. Når vi knytter oss til hverandre, trekker vi bokstavlig talt ut naturens ene, grunnleggende kraft fra naturen selv, mens alt annet stammer fra og blir skapt av den.

For meg er det skaperen som er denne kraften, siden alt annet kommer fra den. I tillegg er det slik at ”skaper” (Bore) betyr ”kom og se” (Bo-Re). Jeg knytter meg til han, og da ser jeg han og avdekker han gjennom mine handlinger, i alle mine følelser.

Akkurat nå lider naturlig nok disse forklaringene. De kommer ikke til syne gjennom følelser. Kun om vi knytter oss sammen vil vi avdekke han innenfor dette samholdet. Formelen er veldig enkel.

Avdekkingen av skaperen er delt opp i 125 nivåer i henhold til sentrifugalkraften til vår egoisme og fiendtlighet. Denne fiendtlige kraften er delt opp i fem store nivåer, og hver av disse er delt opp i enda fem nivåer som igjen er delt inn i fem nye nivåer. Dette blir 125 nivåer av gjensidig avvisning til sammen. Når jeg kommer nærmere, når jeg snur denne avvisningen om til samhold, avdekker jeg skaperen mens jeg løfter meg oppover de 125 nivåene helt til jeg oppnår absolutt samhold – fullstendig og absolutt avdekking av samholdskraften.

”Gud” (אלה-ים) og ”natur” (הטבע) har den samme betydningen i henhold til Gematria. Dette er ikke mystikk. Kom (Bo) og se (Re) er skaperen (Bore).

Jeg sier det samme når jeg snakker med ulike aktivister i ulike former, spesielt i utlandet. Det eneste jeg endrer er at jeg av og til bruker ulike ord når jeg forteller om det.

Fra tredje leksjon under Dødehavskongressen 25/02/2011

Kategori: Egoisme, Kongresser, Samhold, Spørsmål og svar, Utdannelse, Verden - Inga kommentarer →