Berlin kongress – 29.01.2011
Publicerat lørdag, 29 januar, 2011
Berlin Kongress, Dr. Laitmans Introduksjonsleksjon 1
Last ned: WMV Video|MP3 Audio
Berlin Kongress, Åpningsseremoni
Last ned: WMV Video|MP3 Audio
Berlin Kongess, ”Man and the Laws of Nature,” Leksjon 2
Last ned: WMV Video|MP3 Audio
Berlin Kongress, ”Man and the Laws of Nature,” Leksjon 3
Last ned: WMV Video|MP3 Audio
Berlin Kongress, ”The Basics of Spiritual Work,” Leksjon 4
Last ned: WMV Video|MP3 Audio
Berlin Kongress, ”Kabbalah As a Social Science, Leksjon 5
Last ned: WMV Video|MP3 Audio
Berlin Kongress, Møte mellom venner 1
Last ned: WMV Video|MP3 Audio
Spørsmål: Hva fokuserer kabbala på, og hva kan læren gi et menneske?
Svar: Når barndommen tar slutt, åpnes menneskets øyne gradvis og han befinner seg i en spesiell virkelighet. Det er mulig å leve i den uten å ofre den så mye som en tanke: å bare leve ”slik som alle andre”, å se på andre. Det er likevel mulig at mennesket ønsker å forstå litt mer av livet. Alt er avhengig av menneskets interne behov, behovene som presser han.
Mennesket ønsker å avdekke virkeligheten rundt han: rommet hans når han er liten, deretter hagen, byen, landet, verden, planeten, og deretter går han videre ut i rommet. Til slutt forstår han at alle disse forsøkene ikke gir han noen tilfredsstillelse.
I dag har menneskene til og med mistet interessen for videre utforsking av rommet. Det eneste som er igjen av dette er den merkantile bruken for å styre mobiltelefoner via satellitter og spionasje. Vi lar oss ikke lenger inspirere av romferder til galakser langt, langt borte. Menneskets interne ønske har endret seg, og streber ikke lenger mot lange, kosmiske distanser, men heller motsatt: Det streber mot noe inni seg.
Derfor blir spørsmålet: Hvor kom dette fra og hvorfor? For første gang i den menneskelige historien prøver vi ikke bare å gjøre ”mer”, men vi ønsker først og fremst å forstå: Hvorfor skal vi gjøre det? Dette er et spørsmål om våre røtter: Hvor kommer alt fra? Hvor bringer det meg?
År etter år blir det mer og mer vanskelig for mennesker å selge noe nytt, og det er fordi de allerede er mettet på alt. Dette betyr ikke at de ikke har ønsker, men at du helt enkelt ikke kan gi dem det de ønsker! Det er derfor de blir sittende igjen, utilfredse, desillusjonerte og begynner å ta narkotiske stoffer for å kunne glemme det hele.
De trenger et svar på hva som er meningen med livet, og ikke bare på hvordan man kan leve et velfødt, komfortabelt liv for en selv, på en måte som er behagelig for den animalske kroppen.
Dette kan til og med observeres innen motebransjen, der alt har blitt mye friere og enklere etter hvert. Det viser at mennesket befrir seg fra materielle verdier siden han ikke lenger ser verdi eller tilfredsstillelse i dette. Han ønsker rett og slett å føle seg komfortabel og ikke føle en mangel av noe materielt, uten å ha et overdrevent fokus på det eller å måtte ta vare på det.
Dette er hele forskjellen. Jeg trenger en bil, et hus og tusen andre forskjellige ting for å kunne leve komfortabelt. Dette er ikke interessant for meg i seg selv. Jeg ønsker kun å gjøre det behagelig for meg selv, men jeg har egentlig ikke behov for noe. Det gjør livet mitt lettere, og det er bra, men dette er ikke et mål i seg selv. Jeg ønsker å oppdage noe annet, noe høyere.
Det er her et indre spørsmål dukker opp vedrørende meningen med livet. Mennesket kan ikke lenger finne hjelp innen teknologisk utvikling, vitenskap, filosofi eller psykologi, ingenting vil klare å besvare dette spørsmålet. Det er fordi dette er et spørsmål om hans røtter: Hvor kommer jeg fra? Har jeg en høyere mening utenom dette animalske livet?
Jeg har allerede slitt ut dette livet, men hva annet kan jeg få? Nok en supermoderne leke eller ett fjernsyn til? Du kan drømme om hvilken som helst underholdning, men alt kommer fra et nivå som jeg ikke lenger er interessert i. Jeg har ikke skylden for dette! Inni meg finnes det spørsmål som blir vekket opp og som tilhører et annet nivå.
Fra del fire av Morgenleksjonen 24/01/2011, ”The Essence of the Wisdom of Kabbalah”
Spørsmål: Hva er det som er så enestående med Berlin-kongressen? Hva må vi gjøre der? Hva må hver og en av oss, samt alle i fellesskap gjøre, og hva må gruppene gjøre seg imellom?
Svar: Enten du vil det eller ei blir du akkurat i dette øyeblikk påvirket av det som jeg sier. Det er som om jeg undertrykker deg litt og inkluderer deg i ett eneste ønske, én felles tanke. Det er dette som knytter oss sammen.
Alle disse kvalitetene, mulighetene, ønskene, tankene, tingene vi allerede har vært gjennom, tingene vi ønsker, våre håp, en mengde mennesker og grupper – alt dette kommer sammen til én helhet. Resultatet blir at det virker på oss, og gir oss et veldig kraftig og progressivt støt.
Vi har likevel et ”lite problem”: Det virker som om vi har en liten egoisme og bare må overkomme denne, vri på noen små knotter, trykke på noen knapper, og ved å gjøre det tror vi at vi har fullført jobben. Vi forstår ikke at det er et mektig system som styrer her. Det er ikke bare en bryter som noen på toppen ønsker eller ikke ønsker å skru på. Vi er i et system med to motsatte krefter: det å gi og det å få. Så lenge dette systemet ikke virker gjennom sin dialektikk, gjennom sin bevegelse framover, gjennom loven om samhold mellom delene, vil ikke dette skje.
Vi øker bare tidens hastighet gjennom vår innsats, men vi vil aldri klare å gjøre et hopp. Dette er umulig på grunn av måten naturen er skapt på. Alt blir gjort gradvis og på en fast bestemt måte, etter en gitt rekkefølge, steg for steg. Gjennom denne steg-for-steg-bevegelsen framover kommer vi hele tiden nærmere det å lykkes, øyeblikket når alt vil ”skyte fart”. Overgangen vil skje, og det vil skje fort!
Våre kongresser øker bevegelsen betydelig, og de er derfor veldig viktige. Gjennom de dagene vi er samlet, er det også mange andre rundt oss fra hele verden som deltar sammen med oss, og i denne perioden finner det sted en viktig utvikling av nivåene av vår indre utvikling.
På en eller annen måte må millioner av tilstander passere over oss, og vi må gå gjennom dem alle. Hver eneste kongress er ulik, og framkaller nye aspekter, nye former og følelser.
Derfor er Berlin-kongressen nødt til å bli spesiell fordi dette vil være et møte mellom mennesker som er fylt til randen av ønsket og egenskapene til det miljøet som de lever i. Dette miljøet er veldig dårlig. Europa er en veldig problematisk verdensdel, kilden til alle problemer og kriger, og har en ekstremt utviklet egoisme, selv om både den og hele vår tidligere sivilisasjon allerede holder på å avta. Det er likevel en tøff nøtt å knekke, og derfor er denne kongressen slett ikke lett, men heller den vanskeligste.
Den letteste kongressen er den som avholdes i Latin-Amerika. Der er menneskene heftige, åpenhjertige og ærlige. Jeg har aldri møtt slike mennesker andre steder. Deretter kommer Russland. I Europa er tingene vanskeligst, og jo mer vanskelig tingene er jo mer interessant og spektakulært blir resultatet og effekten av arbeidet.
Derfor håper jeg at vi har deres støtte, både fysisk og virtuelt, slik at vi kan ”jobbe med” Europa alle sammen.
Fra leksjonen i Moskva 16/01/11, Writings of Rabash
Spørsmål: Hvordan kan man utvikle seg gjennom tro over fornuft i gruppen?
Svar: Uten gruppen er det helt umulig å gjøre dette. Enten knytter du deg til læreren slik det alltid ble gjort gjennom alle tider, eller du knytter deg til gruppen. Det er derimot umulig å utvikle seg alene.
Når vi snakker om forholdet mellom mennesket og skaperen, betyr dette alltid tilstedeværelsen av omgivelsene. Uten dem har jeg ingenting å løfte meg over, ingenting å korrigere. En bønn til skaperen er en bønn om korreksjon. En korreksjon av hva? Det eneste jeg må korrigere er min holdning til min neste. Dette er egoisme, den onde tilbøyeligheten, ubegrenset hat, knuste Kelim, det knuste tempelet.
Derfor er det helt klart at det vi alltid mener med dette, er at mennesket er i de riktige omgivelsene, sammen med gruppen sin. Dette prinsippet kommer fra Sinaifjellet der en betingelse ble etablert: å knytte seg til hverandre som én mann med ett hjerte. Først da vil du kunne ta imot Toraen, og være i stand til å korrigere deg selv.
Om du derimot ikke prøver å oppnå samhold og gjensidig garanti, hva vil du da oppnå? I dette tilfellet vil du ikke kunne ta imot Toraen. Kravet for å kunne ta imot Toraen er at det må være et behov for den. Om du ikke ønsker å oppnå samhørighet med andre, da trenger du ikke Toraen. Den er kun ment for å kunne korrigere samhørigheten mellom menneskene.
I våre dager, når verden går mot en blindvei som den ikke klarer å komme ut av når det gjelder universell samhørighet, når det blir mer og mer tydelig at uten de riktige båndene mellom oss vil sivilisasjonen utslette seg selv, da først vil menneskene måtte ta i bruk Toraen. De trenger den øvre kraften, kraften fra lyset som vil knytte dem sammen.
Dette er meningen med hvorfor Toraen, den kabbalistiske metoden, blir avdekket. Ingen av de andre metodene kan kalles Toraen fordi de ikke tar opp kampen med den onde tilbøyeligheten. Menneskene vil gradvis avdekke den onde tilbøyeligheten i denne virkeligheten, og deretter få bruk for den sanne Toraen.
Fra første del av Morgenleksjonen 02/01/11, Writings of Rabash
Spørsmål: Kan kabbalakongresser hjelpe til med å endre verden mot lysets vei, veien for å akselerere tiden (Ahishena)?
Svar: Det finnes ikke tvil om at vi gjennom enkelte handlinger, som for eksempel ved å delta på kabbalistiske kongresser, forårsaker korreksjoner i verden. Alle forsøk på å knytte seg til målet, oppnå likhet med skaperen eller den øvre kraften, å oppnå den givende egenskapen og kjærlighet til sin neste, korrigerer oss og hele verden på samme tid.
Derfor inviterer vi alle til å ta del i den europeiske kongressen i Berlin i slutten av januar, og til den store sammenkomsten i Arava som vil finne sted denne helgen! Spesielt europeere bør føle at situasjonen blir mer og mer alvorlig for hver dag som går. Det er derfor vi må knytte oss sammen, og dra ”Den som er god og som gjør godt” mer inn i denne verden! Så lenge vi bare lærer, kan vi tillate oss å gjøre det selv på en egoistisk måte…
Fra del fire av Morgenleksjonen 23/12/10, ”Peace in the World”
Fra 28. til 30. januar 2011 skal det arrangeres en stor kabbalakongress i Tysklands hovedstad Berlin. Jeg ser fram til denne kongressen, og håper virkelig at alle våre europeiske venner vil komme, sammen med mange nybegynnere.
Det er utrolig viktig å delta på denne kongressen, og det vil komme gjester fra Øst-Europa og andre kontinenter også. Jeg anbefaler, ja insisterer faktisk på, at om du fremdeles tror at du kan stå over denne kongressen, så må du tenke om igjen. Du vil angre på det siden. Det er verd å komme ”uansett”.
Vi vil i løpet av disse dagene studere, tilbringe tid sammen og avdekke mange ting. Europa er verdens senter, det stedet der alle nyhetene tidligere kom fra. Nå må europeerne avdekke den spirituelle kraften som ligger i læren om kabbala.
For å kunne samle våre krefter og sette mer pris på veien og målet for å nå det på en enkel og rask måte, må vi samles i løpet av disse tre dagene. Jeg vil bli svært glad for å se dere alle. Sees snart!
Fra del fire av Morgenleksjonen 22/12/10, ”Peace in the World”
Spørsmål: Hvilken nasjon vil ha størst problemer med å slutte seg til prosessen med å oppnå fred i verden i henhold til sine spirituelle røtter?
Svar: Det er vanskelig å svare på dette spørsmålet akkurat nå siden prosessen er veldig sammensatt. Det behøver likevel ikke å være så vanskelig fordi den virkende kraften er lyset, og den skimter ønskene.
Nettopp på grunn av dette vil de laveste ønskene føle sin lavhet, og begynne å løfte seg. Derfor er det mulig at en samhørighet vokser fram mellom ønskene der de første som våkner opp, vil være de som vi minst ventet.
Plutselig fant vi for eksempel mange i Sør-Amerika som streber mot spirituell utvikling, og for å finne den riktige følelsen og forståelsen av metoden for å oppnå skaperen. På den andre siden har vi Europa som alltid har blitt sett på som verdens kulturelle hovedstad, men som fremdeles vender det døve øret til kabbala. Man vet likevel aldri hva som vil skje i morgen. Alt kan bli snudd opp ned!
Det er derfor vi sprer vitenskapen om kabbala over hele verden, og alle som er ment å våkne opp vil da våkne.
Fra del fire av Morgenleksjonen 20/12/10, ”Peace in the World”
Spørsmål fra Tyskland: Hvordan kan vi reise MAN på riktig måte mens vi venter på den store kongressen i Berlin?
Svar: Fra 28. til 30. januar 2011 vil det avholdes en europeisk kabbalakongress i Berlin. Vi må forberede oss til denne kongressen mer enn vi noen gang har forberedt oss til en kongress tidligere. Det er fordi Europa er det vanskeligste kontinentet, kilden til alle kriger og problemer i verden. Dette har vært tilfelle opp gjennom hele historien, og det fortsetter å være slik den dag i dag.
Derfor er det viktig at vi klarer å hjelpe europeerne til å stoppe opp og tenke på ekte samhold, i stedet for hvordan de kan oppnå felles gevinst gjennom samarbeid gjennom EU. Dette vil da være et stort framskritt for hele verden. Uhensiktsmessige handlinger vil ellers begynne å utvikle seg på dette kontinentet nok en gang, og jeg tror at Europas innbyggere allerede begynner å føle på kroppen at dette holder på å skje.
Derfor må vi alle sammen jobbe i fellesskap mot en positiv innflytelse for Europa.
Fra del to av Morgenleksjonen 15/12/10 Talmud Eser Sefirot
I det siste har vi hørt mye om ulike problemer og naturkatastrofer, som for eksempel oversvømmelser og snøstormer i Europa, branner i Russland, stormer i USA og nå nylig skogbrannen i Israel. Eksperter på området spår at det er vanskelige tider i vente for hele verden på grunn av global oppvarming og klimaendringer som har begynt å gjøre sin virkning, og som vil føre med seg store problemer.
Hvorfor er det slik? Det er fordi vi eksisterer i naturen, og Gematria (tallenes betydning) i ordene ”natur” og ”skaperen” er like.
Baal HaSulam forklarer i artikkelen ”The Peace” at vi må se på skaperen som en naturlov. Vi må ikke tenke at han kan endre seg bare vi ber han om det. De vise kabbalistene ønsket å få slutt på denne illusjonen, slik at vi skulle slutte å tro at det er mulig å endre skaperen.
Han er grunnleggende god, og gjør alt godt. Han er uforanderlig, og dette gjelder også hans holdning til oss. Godt lys kommer ned til oss fra han, og det blir svakere og svakere jo lenger ned i virkelighetene og den skjulte materien den kommer. Det er slik vi opplever det gjennom våre sanser.
Når vi mottar dette lyset, passerer det gjennom våre egenskaper som er omvendte av det, og som fullt og helt er rettet mot det å få. Alt det gode som kommer til oss vil derfor bli ondt i henhold til hvor omvendte våre kvaliteter er i forhold til lyset. Det er fordi lyset er givende og kjærlig, mens jeg er mottakende og hatefull. På grunn av denne forskjellen ser jeg på lysets gode innflytelse som ond i alle sine ulike fremstillingsformer.
Alle ønskene mine er så egoistiske av natur at jeg er villig til å misbruke hele verden for å kunne tilfredsstille dem. Fordi jeg bruker dem kun for selvtilfredsstillelse, vil jeg lide mer og mer fra den ene generasjonen til den andre, fra det ene året til det neste etter hvert som jeg blir mer sensitiv, utviklet og avhengig.
I dette århundret har menneskeheten nådd en tilstand der den ikke vet hvor den skal fortsette, eller hvordan den skal komme seg ut av det blindsporet den har kjørt seg fast i. Siden vi lever i en global verden er vi avhengige av hverandre på alle mulige måter, samtidig som egoet vårt holder oss atskilte og fengsler oss.
Når overfloden av godhet kommer ovenfra og ned til oss, er det ikke ment for en spesiell person, men for et felles, helhetlig ego. Derfor styrer vi selv mot veldig store katastrofer.
Selv om vi prøver å unngå det, slik Baal HaSulam skriver, så er det ikke til å unngå at naturen og skaperen til slutt vil vinne og tvinge oss til å akseptere og ta i bruk loven om balanse med dem.
Vitenskapen om kabbala forklarer denne loven på en enkel måte. Den sier at skaperen påvirker oss, og at det er et system av virkeligheter eller filtre mellom han og oss som har til hensikt å slippe skaperens lys igjennom på visse betingelser.
Loven som styrer dette systemet fra skaperen til oss og fra oss til han, kalles loven om likhet i form eller loven om balanse. Det er slik at i den grad vi tar imot påvirkning fra skaperen, må vi svare han og gi tilbake til han med samme kraft for å oppnå balanse.
Siden skaperen hele tiden øker sin påvirkning på oss, må vi også korrigere oss mer og mer. Det er derfor egoet vårt fortsetter å vokse i henhold til en spesifikk formel, og det er i henhold til den samme formelen at innflytelsen fra skaperens side blir effektuert.
Om vi derimot endrer vårt ego til det å gi, vil vi oppnå balanse med han, og balansen vil være synlig. Samme hvor mye han enn påvirker oss, vil vi oppfatte det på riktig måte. Han gir til meg, og jeg gir tilbake til han.
Vi kan si det slik at vi ved å endre vår natur, våre egoistiske ønsker, til det å gi, kjærlighet, omsorg og oppmerksomhet mot andre mennesker, vil løse hele problemet. Det er slik vi kan oppnå felles balanse: Naturen vil roe seg ned, og menneskeheten vil begynne å føle seg annerledes.
I tillegg vil vi oppdage den øvre dimensjonen, den øvre virkeligheten, og oppdage at hele dette systemet med filtre og virkeligheter eksisterer utenfor oss, mens vi eksisterer i balanse med skaperen, gjennom likhet i form og ved å knytte oss til han.
Fra leksjonen i ”Kabbalah L’Am Hall” 07/12/10
Ukentlig nyhetsbrev (engelsk)