Når vi leser boken Zohar, må vi forsøke å tenke på at alle korreksjonene vil lede til samhold oss imellom. Vi må prøve å se for oss at alt som skjer i verden i dag er en avdekking av separasjonen oss imellom. Til slutt vil hatet, uroen og alle problemene som vekkes bli avdekket slik at vi, og deretter hele verden, vil føle at vi må reparere båndene oss imellom.

I den grad vi jobber med å spre læren om kabbala og snakker om samholdet mellom alle, over separasjonen og motsetningene mellom alle delene av nasjonen og hele verden, i den grad forbereder og krever vi samhold i løpet av studiene.

Derfor er det slik at jo mer vi anstrenger oss for å påvirke og spre denne læren, jo mer vi snakker om samhold og prøver å lede nasjonen mot samhold, jo mer vil vi kreve det gjennom studiene også, og da vil vi fortjene at lyset kommer til oss, og fra oss til hele nasjonen og verden.

Fra del to av den daglige kabbalalaksjonen 10/08/2011, The Zohar

Kategori: Bønn, Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid, Intensjon, Kabbala disseminasjon, Kabbalastudier, Krise, Lidelse, Samhold, Verden, Zohar - Inga kommentarer →

Før stimulerte egoismen oss bakfra og fra siden, men holdt alltid stien foran oss åpen.  I dag reises det ikke barrierer på sidene lenger, men foran oss. Det er som om en vegg reiser seg opp foran oss uten at vi har mulighet til å komme unna, og det er ingenting vi kan gjøre.

Denne tilstanden blir mer og mer tydelig : Jeg ønsker egentlig ingenting lenger, det føles ikke som om jeg kan fortsette å vokse på en egoistisk måte. Egoismen er ikke i stand til å gi meg svar på spørsmålene som dukker opp i meg i dag. Jeg har vokst fra de forrige fasene og har nådd det neste spørsmålsnivået, et voksent nivå med nye nødvendigheter.

Mat, sex, familie – alt dette begynner å falle sammen, og er gjort om til merkelige, «muterte» former. Velstand, berømmelse og kunnskap ser ikke ut til å oppfylle mine ønsker heller.

Vitenskapen befinner seg i en krise og klarer ikke å gi svar på mine spørsmål, selv om det for kun 50-60 år siden fortsatt så ut til at den ville gi oss svar på alt.

Makt har blitt smålig i våre øyne: vi ser at dens eneste objektiv er penger. Er det virkelig verdt å kaste bort hele vårt liv for penger!? Mine spørsmål har for lenge siden vokst fra alle nuller en bankkonto noensinne vil kunne vise.

Når et menneske mister det nødvendige «drivstoffet», vil tomhet dukke opp og han stiller seg selv spørsmålet: ”Hva gjør livet verdt å leve? For meg selv? Men jeg mangler jo tilfredsstillelse. For mine barn? Men når de blir eldre, vil de jo bare flytte ut. Hvorfor skal man få barn i det hele tatt? Hvilken lys fremtid har de i vente? Familier som oppløses og et samfunn som råtner på rot?” Et menneske føler ikke nærhet til noenting og har heller ingen håp om framtiden lengre. Det er slike ufører som våre spørsmål har ført oss til.

Det finnes likevel også en helt annen grunn til at vi befinner oss i en tilstand som vi ikke kommer oss ut av: vi sliter ut de naturlige ressursene. Allerede i dag er det helt klart at menneskelig utvikling ikke vil vare evig, både når det gjelder våre krav og vår eksistens som en helhet. Hvis vi fortsetter å sløse bort de naturlige ressursene i like stor grad som i dag, vil vi innen kort tid oppleve at vi ikke har mer råmateriale igjen, selv til de mest livsviktige produktene.

90% av det vi produserer i dag inneholder olje, i form av energi, plastikk og så videre. Når oljereservene tar slutt, vil vi stå igjen uten noen ting. Likevel fortsetter vi å sløse dem bort.

På den ene siden setter naturen et hinder foran oss i form av økologi, klima og ressurser, og på den andre siden dytter ikke egoismen oss fremover mer. Den stiller spørsmål vi ikke klarer å finne svaret på her i vår verden, dette lille barnerommet hvor vi lekte oss og hadde så mye moro helt frem til i dag.

I dag ligner situasjonen på selvmord: vi bruker irrasjonelt opp de siste ressursene som finnes.

Vi må skjønne at vi på grunn av denne situasjonen nå befinner oss i en situasjon der det er på tide å ta et valg. Det er her muligheten for å utvise fri vilje dukker opp, vår frihet til å forstå programmet for vår utvikling: ”Hvem er vi? Hvorfor er vi her? Hva er meningen med alt dette?”, og sammen med oss finner vi også resten av verden. Akkurat nå er tiden inne for at vi løser denne utfordringen. Hvis ikke vil menneskeheten virkelig befinne seg i en håpløs situasjon innen kort tid.

I virkeligheten er det ikke den økonomiske krisen som er problemet, ei heller teknologikrisen og familiekrisen. Vi befinner oss nå i en krise med oss selv. Vi må forstå hvem vi er og hvorfor vi er her, både fra naturens synspunkt, som presser oss til dette, og fra vår eget synspunkt. Kun da vil vi være i stand til å sette ting i riktig rekkefølge inni oss og i vår verden.

Fra samtale om en ny bok 11/07/2011

Kategori: Depresjon, Egoisme, Fri vilje, Historie, Krise, Lidelse, Økonomi, Samfunn, Sex, Utvikling, Verden, Vitenskap - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvordan ser du på de høyreekstreme bevegelsene i vårt moderne samfunn?

Svar: De finnes i utviklede land uavhengig av nasjonens politikk og sosiale forhold, og de er først og fremst et resultat av tilstedeværelsen av et stort antall innvandrere som finnes i vestlige land.

Dette skjer fordi den demografiske krisen tvinger landene til å hente arbeidskraft fra utlandet, og som et resultat av dette skjer det en kollisjon mellom ulike kulturer og religioner. Løsningen kan bare komme gjennom en obligatorisk utdannelse for alle, da dette vil løfte menneskene over alle ulikhetene, lede dem sammen som én eneste og helhetlig samhørighet.

For å lykkes med dette, er det nødvendig å introdusere en obligatorisk utdannelse for alle medlemmene i samfunnet, inkludert innvandrere. Alle land vil ellers stå overfor forferdelige konsekvenser i form av borgerkriger….

Kategori: Krise, Nyheter, Oppdragelse, Politikk, Religion, Samfunn, Spørsmål og svar, Utdannelse, Verden - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva mener vi med «samhold» når vi taler til verden?

Svar: I følge betingelsen om gjensidig garanti betyr det at vi  er som én mann med ett hjerte. For å kunne samle alle hjerter til ett, for å inkludere alle ønskene til ett ønske – slik det var før knusingen av beholderne – går vi gjennom to stadier.

I det første stadiet nøytraliserer vi ønsket om å motta for mottagelsens skyld, og på den måten oppfyller vi betingelsen om Hafetz Hesed, «Gjør ikke mot andre ting du selv avskyr». Med denne dyden skader jeg ikke lengre min neste. Jeg dømmer ikke lengre et menneske etter hvor godt eller ondt det er, hvor mye jeg kan bruke det, kontrollere det og svike det.

Jeg søker ikke lengre etter gagn fra verden. Jeg ønsker ikke noe. Når jeg oppfatter størrelsesordenen og sviket i min egen ondskap, som presser meg til å skade andre hvert eneste sekund, lengter jeg etter å redusere bruken av mine behov maksimalt. Jeg ber bare om de tingene jeg ikke kan unnvære, bare nødvendighetene, i håp om at jeg da kan oppnå den givende egenskapen (kraften).

Jeg ønsker å bli til et punkt, slik Malchut blir til et punkt i Bina. Bare et punkt. Det er som om jeg ikke eksisterer. Mitt «jeg» er inkludert i Bina og er hengiven til det, som en dråpe sæd i livmoren. Nå er jeg en dråpe som ikke eksisterer ved sin egen kraft, men kun i henhold til den øverste.

Dette er det første stadiet der hjertene ennå ikke er inkludert i hverandre, men heller ikke frastøter hverandre.

I det neste stadiet begynner de å nærme seg hverandre, som skrevet: «Elsk din neste som deg selv». Med hele mitt hjerte (for jeg har ikke noe annet verktøy) undersøker jeg min nestes hjerte, og ser til hvilken grad jeg kan tilfredsstille ham og motta fra ham. Hjertet mitt arbeider helt og holdent for å tjene og oppfylle hans hjerte, og han behandler meg på samme vis. Dette er hjertenes samhold som vi oppnår når vi setter prinsippet om å elske vår neste som oss selv ut i live, og på den måten blir vi som en mann med ett hjerte.

Fra femte del av den daglige kabbalaleksjonen 27/7/11, «The Peace»

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gjensidig garanti, Samhold, Spørsmål og svar, Verden - Inga kommentarer →

Etter terrorangrepet i Norge, ville denne norske avisen hjelpe de fredselskende nasjonene i verden og ba alle mennesker om å knytte seg sammen og holde hverandre i hendene. Dette er et eksempel på hvordan lidelse leder mennesket mot de riktige tankene.

Er det likevel mulig å strebe mot samhold uten å måtte lide først? Det er nettopp dette som er meningen med kabbalas arbeid med å spre denne lære til hele verden – å forhindre disse truende lidelsene.

Kategori: Kabbala disseminasjon, Krise, Lidelse, Nyheter, Samhold, Verden - Inga kommentarer →

Spørsmål: Aviser skriver at terroristen som utførte den fryktelige ugjerningen i Norge var avhengig av grusomme dataspill og program om seriemordere. Hvorfor forstår ikke folk i verden et så lite og enkelt konsept som at media skaper disse morderne og og plasserer psykopatiske tanker inni hodene deres? Det er jo så tydelig…

Svar: Verden styres av mennesker som vet hvordan man kan tjene penger. Det er de som styrer rettssystemet, utdanningssystemet og regjeringene, og de har ikke tenkt å «stenge butikken» så lenge de tjener penger. Det er lønnsomt for dem å skape press og situasjoner som lurer folk til å skrive om terrorister og intervjue ofre for terrorangrep for å tjene penger på dem. Det er lønnsomt for dem å produsere og selge så mye våpen som mulig for å opprettholde drivhus med kriger og fiendtlighet. Og det er lønnsomt for dem å sende ekstraordinære nyhetssendinger om tragedier og katastrofer.

De bryr seg ikke om noen ting. Alle vil ha sin egen fortjeneste. En produserer og selger våpen, en annen organiserer avlytting og samler materiale slik at han kan selge all mulig informasjon, selv om det er sjokkerende og upassende når det blir avslørt i det offentlige.

Bak alle disse handlingene står noen og håver inn rene inntekter. Mennesker som har gagn av dette kontrollerer massemedia, regjeringer, handelsstanden – og resultatet blir at verden ser ut slik som den gjør.

Tross alt finnes det mennesker i verden som bare tenker på penger. De har ingen andre interesser. Det har ingen ting med kynisme å gjøre, for en kynisk person innser at det finnes noe større her og er nedlatende til det. Et menneske som tjener en formue er ikke nedlatende til noen ting. Han er rett og slett uvitende om det. Hans synsfelt er veldig snevert, han er fullstendig oppslukt av én aktivitet og ingen ting annet eksisterer for ham.

Derfor har disse menneskene stor makt. Det er fordi de i virkeligheten bare har ett ønske. Om de behøver regjeringens samarbeid for å tjene penger, sørger de for å få tilgang til regjeringen. Trenger de en hær, ordner de tilgang inn i hæren. Trenger de politiet, bruker de sine kontakter i politiet. Vil de at sentrale aviser skal skrive det de ønsker, kjøper de avisene. Bak scenen tilhører alt dem.

Derfor er det lønnsomt for disse menneskene å ha omgivelser med velutviklede oppfatningsevner og nytelser som er relatert til det. Disse menneskene danner den offentlige opinion og peiler den inn på grusomhet, narkotika, prostitusjon, terrorisme osv. Det er ikke slik at regjeringer er svake i forhold til dem, men at de aktivt deltar.

Saken som står på spill her er penger – og penger er makt. La oss nå se hvor svake pengene egentlig er. Men hva kan erstatte dem? Det må finnes en valuta, en verdi eller en måte å måle et menneskes bidrag og framgang med. Hva kan du gi et menneske i steden for «hardt stål», som alt kan måles med? Det er det som er kriteriet for innsatsen.

Det viser seg at vi trenger «spirituelt stål» – giverkraftens målestokk, målestokken for nærhet med skaperen. Det er den vi må bruke for å måle vår innsats og vår inntekt, mens alle materielle goder blir redusert til kun det nødvendige.

For å kunne foreta den omveltningen, må verden snus opp-ned. Det viktigste for de som holder roret i dag og leder samfunnet, er å lage produkter som de tjener penger på. Og de må nødvendigvis falle ned fra sitt Olympus, eller korrigeres og akseptere den nye «valutaen» som sin betaling.

Fra femte del av den daglige kabbalaleksjonen 25/7/11

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Krise, Nyheter, Økonomi, Politikk, Samfunn, Spørsmål og svar, Verden - Inga kommentarer →

Baal HaSulam, ”The Arvut (gjensidig garanti)”: Om deler av nasjonen ikke ønsker å holde Arvut, men heller velger å velte seg i egenkjærlighet, er de ansvarlige for at resten av nasjonen forblir oppslukt av sin skitt og lavhet uten at de klarer å finne veien ut av denne skitten.

Spørsmål: Hvordan kan jeg korrigere mitt behov for skitt og lavhet?

Svar: Jeg handler i forhold til vennene, og vennene handler i forhold til meg. Betyr dette at de korrigerer meg? Ja, det gjør det. Korrigerer jeg dem? Ja, det gjør jeg. Hvordan kan jeg korrigere meg selv? Jeg korrigerer meg selv gjennom det verktøyet det er å korrigere dem.

Dette er gjensidig garanti. Ingen gjør dette uten andre, og han er avhengig av andre gjennom alle sine handlinger både på den positive og negative måten, i glede og sorg. Han er avhengig av deres gode og dårlige handlinger, og de er avhengige av hans gode og dårlige handlinger.

I dag er dette blitt en virkelighet som vil uttrykke seg selv i vår verden på en svært ubehagelig måte. Om noe negativt skjer med ett land, vil andre land også føle dette med det samme. På den andre siden er det også slik at om noe positivt skjer et eller annet sted, vil andre også endre seg til det bedre.

Dette er et virkelig sammenbrudd for egoet mitt. Jeg ønsker at andre skal ha negative følelser og at jeg skal oppleve gode følelser, å være en vinner sammenlignet med dem. Jeg ønsker at verre ting skal skje med dem enn med meg, og dette varmer hjertet mitt. Nå ser vi hvordan integriteten i naturen tvinger oss til å tenke annerledes. Det lærer oss at ingen kan ha fordeler for seg selv. Om det er bra for noen, vil det også være bra for andre. Det finnes ingen situasjon som er god for noen og dårlig for andre.

Gradvis nærmer vi oss dette verdensbildet. Se på hva som skjer i utviklingslandene. Om noe raser i ett av landene, vil ikke resten vite hva de skal gjøre og de vil også falle etter det. Vi har nådd en slik økonomisk situasjon, det vil si en så stor egoisme, at alle er avhengig av alle andre. Dette er gjensidig garanti, og det er slik den viser seg.

Jeg trodde aldri at jeg skulle være avhengig av for eksempel Frankrike. Hva har jeg med Frankrike å gjøre? Nå må jeg likevel passe på slik at det ikke skjer utelatelser der. Om Frankrike går konkurs, vil det uten tvil påvirke min lommebok to uker senere. Det vil i tillegg påvirke min egen økonomi på en negativ måte. Om jeg kunne tjene på det, ville jeg latt dem gå konkurs. Det fungerer ikke på denne måten: Det skader også meg.

Tidligere ga andres problemer fordeler til en selv. Før verden knyttet seg sammen til et helhetlig system, handlet alle etter egen interesse, uten å ta hensyn til andre. Hvert eneste land brydde seg kun om egen gevinst. Hver gang gjorde vi friske, egoistiske kalkulasjoner om å vinne på bekostning av andre. Selv om dette krevde at vi startet en krig mot dem og vi ødelagte motparten totalt, var dette best for meg.

I dag ønsker vi gjerne å forsette på samme måte, men vi klarer det ikke. Snart vil vi oppdage at kriger ikke kan startes. Vi er avhengige av hverandre i så stor grad at jeg ikke kan gjøre noe for min egen del alene. Jeg vil mangle alt som jeg ødelegger for andre.

Det er hit vi må komme. Ønske det som er godt for oss selv, vår nasjon, vårt land, med sin struktur og sine institusjoner, jeg må ta vare på alle. Først da vil det bli bra for meg.

Denne mekanismen jobber innen giverkraften mellom Partzufim, mellom mennesker og mellom mennesket og skaperen. Jeg må ta opp i meg ønsket til mitt medmenneske med et mål om å tilfredsstille det, og sette mitt ønske til hans tjeneste. Bare på betingelse av at jeg fyller det og tar vare på det, vil all overfloden flyte gjennom meg og bli avdekket i meg 620 ganger sterkere.

Verden forstår ennå ikke hvilket system vi trer inn i. For at den skal gjøre det, må vi fortelle mennesker om dette så snart som mulig. Deres fortvilelse vil ellers lede dem til krig. De vil simpelthen ikke ha noe valg.

Fra del tre av Morgenleksjonen 17/07/2011, ”The Arvut (Mutual Guarantee)”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gjensidig garanti, Gruppearbeid, Indre arbeid, Krise, Spørsmål og svar, Verden - Inga kommentarer →

Kronikk: (George Soros, milliardærinvestor, styreformann for Soros Fund Management og Open Society Institute, project-syndicate.org): ”Prosessen med den europeiske integrasjonen nådde sitt høydepunkt med Maastrichavtalen og innføringen av euroen. Euroen var imidlertid en ufullstendig valuta: Den hadde en sentralbank, men ingen skattepolitikk.

Den tyske kansleren Angela Merkel insisterte på at det ikke skulle legges til rette for en felles EU-garanti; hvert land måtte ta vare på sine egne institusjoner. Dette er hovedårsaken til dagens eurokrise…

Som den største investoren kunne Tyskland diktere vilkårene for hjelp, og disse var basert på straff og presset gjeldslandene slik at de ikke klarte å gjøre opp for seg. I mellomtiden tjente Tyskland på eurokrisen, som presset ned kursen for valutautveksling og løftet deres konkurransefortrinn enda høyere.

Integrasjonen gikk over til disintegrasjon, og rollen til det europeiske politiske systemet har også blitt snudd på hodet, fra å lede an mot videre samhold til å forsvare status quo. Som et resultat av dette måtte alle som mente at status quo ikke var ønskelig, uakseptabelt eller lite bærekraftig ta et antieuropeisk standpunkt. Mens land med tunge gjeldsbyrder ble presset mer og mer, og ikke klarte å gjøre opp for seg, har nasjonalistiske politiske partier – som for eksempel Finlands Sannfinnene – vokst seg sterkere, i tillegg til flere etablerte motstykker ellers i Europa…

Den europeiske eliten må snu om på prinsippene som styrte skapelsen av unionen…

Vi må se etter en europeisk løsning i stedet for nasjonale løsninger. ”Ekte europeere” må overvinne sannfinner og andre antieuropeere i Tyskland og andre steder.”

Min kommentar: Det er utrolig hvor mye penger som ble investert i samlingen av Europa, og hvor lite man har brydd seg om å utdanne europeerne om den helhetlige tanken. Egoismen vokser, motsetningene viser seg mer og mer tydelig, men det finnes likevel ingen sterk, målbevisst kampanje om behovet for integrasjon. Det er tydelig at grunnlaget for denne unionen alltid har vært, og fremdeles er, ønsket om individuell, kortsiktig profitt.

Kategori: Krise, Økonomi, Verden - Inga kommentarer →

Spørsmål: I løpet av de siste dagene har israelske par startet en protest mot boligkrisen i landet. De har satt opp telt på offentlige plasser for å protestere mot de skyhøye boligprisene. Vil dette føre til korreksjon?

Svar: Dette er bra, men hva kan våre stakkars politikere gjøre for dem? Vi har stor tiltro til dem, og tenker: ”De vil bestemme noe i dag og iverksette det i morgen.” Det er dessverre ikke slik det fungerer. Visste ikke styresmaktene om disse problemene allerede? Ønsker ikke ministrene bare å gjennomføre en konferanse og foreta beslutninger, slik at man fra i morgen av kan begynne å bygge billige hus?

Dette kan ikke skje fordi vi har med store og komplekse sosiale problemer å gjøre, og de henger alle sammen med hverandre. Boligprisene er bare ett av dem. Vi kan ikke korrigere noen av problemene om vi ikke også korrigerer samholdet mellom menneskene i landet. Ingen vil kunne hjelpe: ikke statsministeren eller regjeringen, ikke de folkevalgte og ikke menneskene som sitter i telt i gatene.

Det er bra at de sitter der, og det er bra at statsministeren er bekymret. Det er bra at han er redd og at de krever noe av han. Dette vil kanskje endelig presse dem til å komme til den riktige konklusjonen: at korrigeringen ikke vil komme fra statsministeren. Selv penger vil ikke kunne løse noen ting. Det er et større problem som ligger bak her. Selv om det vil finnes nok penger i landet, vil ikke styresmaktene være i stand til å foreta noen brukbare beslutninger.

Vi må forstå at det i våre dager ikke finnes noe atskilte, problematiske situasjoner. Nå som naturen har stengt oss inne i et helhetlig nett, er alt kun avhengig av samholdet mellom menneskene. Det er ikke ett sosialt problem, ikke en gang de minste av dem, som kan løses uten sosial samhørighet, uten et samhold innenfor nasjonen og verden. Uten å finne ut hva dette betyr, vil du heller ikke være i stand til å gjøre noe som helst.

Oppgaven kan synes mindre betydningsfull eller rent teknisk: ”Hva er det som er så vanskelig med dette, egentlig? Bare gi en ordre, sett av et område for utbygging og la arbeidet begynne.” De kan likevel ikke gjøre dette fordi de da vil berøre uhåndterlige hinder fra innsiden. Det vil være det samme som å be om ren giverkraft fra et menneske når han ganske enkelt ikke er i stand til å gjøre dette. Han klarer det bare ikke.

Vit derfor dette: I dag finnes det bare én løsning på et hvilket som helst problem: gjensidig garanti. Om det ikke finnes gjensidig garanti, finnes det heller ingen løsning. Det er nettopp dette vi må få folk til å forstå. Vi kan være sikre på å oppnå suksess og vi vil overkomme alle problemene kun ved hjelp av kraften fra gjensidig garanti.

Fra del fem av Morgenleksjonen 17/07/2011, ”Arvut”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gjensidig garanti, Israel, Kabbala for nasjonen, Krise, Nyheter, Økonomi, Politikk, Samfunn, Samhold, Spørsmål og svar, Verden - Inga kommentarer →

Kronikk (Steven Staples, leder for Rideau Institute on International Affairs, Canada): “De økonomiske forskjellene i verden er voksende: flere konflikter og borgerkriger kommer for dagen. Det er viktig å se en sammenheng mellom disse to situasjonene.

Talsmenn for en global integrering av økonomien hevder at globalisering gir fred og økonomisk utvikling i landene i den tredje verden. De hevder at ”alle båter løftes av tidevannet” når investorer og bedrifter går med høyere og høyere overskudd. Det finnes likevel få klare bevis på at dette er tilfelle, og betydelige bevis på at det motsatte er tilfelle…

Økonomiske forskjeller mellom nasjonene på nord- og sørsiden av jordkloden har blitt verre, ikke bedre. Massemedia forenkler ofte årsakene bak krigene, og hevder at de er utløst på grunn av religiøse eller etniske forskjeller. Det er tilfelle at slike forskjeller har blitt brukt i konflikter, men en mer grundig undersøkelse viser likevel at den underliggende årsaken til de fleste konflikter dreier seg om økonomi…

Globalisering fører til en global økonomikrig, og skaper vilkår for ufattelige mengder av tapte liv. Mange forfattere og forskere har dokumentert at menneskeretter, sosial rettferdighet, miljøstandarder og demokrati lider under globaliseringsprosessen.”

Min kommentar: Globaliseringen i seg selv er ikke et gjennombrudd, men den er en demonstrasjon på samhold i vår verden, at vi alle er fullstendig avhengige av hverandre. En union med tyver (egoistiske land) er ond, både for dem og for hele verden. Det er derfor krisen fortsetter. Globalisering viser oss at det kun finnes én løsning: en endring i vår natur gjennom å utdanne et helhetlig menneske. Dette vil føre til endringer når det gjelder den globale økonomien og de sosiale forholdene.

Kategori: Krise, Økonomi, Samfunn, Verden - Inga kommentarer →