Inlägg i kategori 'Verden'

Holder verden på å bryte sammen?

Kronikk: (Lester R. Brown, Verden på randen: Hvordan vi kan unngå miljømessig og økonomisk sammenbrudd): Kan vi endre retning før vi går for langt? Verden har store problemer. Plan A, det vil si å fortsette som før, fungerer ikke. Endringer må bli implementert fortere enn svint for å unngå utallige katastrofer som vil oppstå, den ene som en følge av den andre, helt til vi når et punkt der det ikke finnes en vei tilbake.

Min kommentar: Han skrev dette for et par år siden, men siden den gang er det ingen som har hørt på han, selv om han er en berømt forsker. Det er tydelig at det bare er sjokk som vil tvinge menneskene til å bli oppmerksomme på dette, men vil ikke det være for sent – ikke for å unngå total ødeleggelse av sivilisasjonen, men for å oppnå fullstendig korreksjon på en fredfull måte?

Globaliseringens kollaps

Kronikk (Chris Hedges, “The Collapse of Globalization): Krisen er et tegn på at globaliseringen holder på å kollapse. ” Vi må godta, og det meget raskt, en radikal ny etikk som inneholder en enkel og streng beskyttelse av vårt økosystem – spesielt klimaet – ellers vil vi alle bare få en mulighet til å klamre oss til livet ved hjelp av fingertuppene. Vi må bygge opp igjen radikale sosialistbevegelser som krever at statens ressurser og nasjonen sikrer alle innbyggerne velferd, og statens må bruke sin makt for å forhindre problemene som næringslivets maktelite skaper. Vi må se på forretningskapitalistene som har tatt kontroll over våre penger, vår mat, vår energi, vår utdannelse, våre medium, vårt helsesystem og vår styring som dødelige fiender som må utryddes.”

Hedges anklager media og kjendiser for å fremme en egosentrisk levemåte, som han kaller ”selvpromotering” (”kulturen til jeget”). Han hevder at ”ikke før vi våkner opp fra våre felles vrangstillinger om oss selv, ikke før vi begynner å reagere med handlinger som sivil ulydighet mot forretningsstaten… vil vi fortsatt styre rett mot en global katastrofe”.

Min kommentar: Forfatteren mangler innblikk i hvordan naturen har sin egne lover, og kjenner ikke til at det ikke er mulig å bevege seg bakover – dette er døden. Vi må i stedet forstå prinsippene i vår utvikling og få klart fram at det er mulig å endre denne bevegelsen. Det er her vi må sette inn alle våre krefter.

 

Fem globale sjokk for verdensøkonomien

Kronikk: Sean O’Grady (Økonomiredaktør i The Independent): «I en oppdatert og utvidet versjon av de fire krisescenariene, har Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) identifisert fem «globale sjokk» som stadig oftere vil gjøre verdensøkonomien ustabil de kommende årene.

I stedet for de tradisjonelle vinningsfarene som erobringer, krig, sult og død, identifiserer OECD omfattende pandemier, cyberangrep, finanskriser, sosial-økonomisk uro og geomagnetiske stormer som de fem «globale sjokkene som vi vil måtte gjennomgå…”

Finanskrisen i 2008 var den første av disse episodene. OECD forklarer økningen i antallet kriser med «økende samhandling» i verdensøkonomien.

Min kommentar: Når individuelle, ukorrigerte (egoistiske, sneversynte, som bare fokuserer på egen profitt) mennesker, nasjoner og land blir til en eneste helhetlig kropp, et system der alle er avhengig av alle og der alle bare gjør det som er en fordel for en selv, da er sjansene for at et slikt system skal oppleve en økning av sjokk stor og uforutsigbar.

Avhengighet skaper uforutsigbare kombinasjoner av årsaker i enhver framtidig stat. I tillegg mangler vi kunnskap om dette systemet for å kunne forstå og måle det. For å gjøre det, må vi begynne å føle det som vårt eget. Dette er oppnåelig først når vi selv oppnår en helhetlig samhørighet med hverandre.

Dette er bare mulig om vi selv tar opp i oss dens kvaliteter og egenskaper ved å korrigere oss selv ved hjelp av metoden kabbala, som kalles avdekkingen av skaperen til skapningene. Sammenlignet med oss er skaperen avdekkingen av våre korrigerte egenskaper inni oss. Det er derfor han kalles Boreh eller ”Bo”, kom, og ”Reh”, se, avdekk det innenfra… Dere kan ellers ta boken Prophets og finne ut hva som venter oss om vi ikke klarer å roe ned naturen gjennom å finne balansen med den.

En millionær for hvert 500. menneske på jorden

I nyhetene (From bog.com): The Boston Consulting Group rapporterer at til tross for den globale krisen ”vokser millionærhusholdninger når det gjelder antall og velstand. De representerer bare 0,9 prosent av alle husholdninger, men eier 39 prosent av verdens velstand. Dette er en økning fra 37 % i 2009. Tallet på millionærhusholdninger økte med 12,2 prosent i 2010 til ca 12,5 millioner”. Det finnes med andre ord én millionær for hvert 500. menneske i verden.

Min kommentar: Tendensen mot et økende antall millionærer indikerer en raskt økning mot avdekkingen av ondskap, ulikhet, det som går imot en fullstendig balanse, hovedloven til naturen. Hvordan skal vi forstå dette: Gjennom katastrofer eller fornuft? Hvordan skal vi bli så oppmerksomme på det at vi innfører en lov om samhold og likhet når det gjelder fornuftig forbruk?

 

Ikke en krise, men et gjennombrudd

Spørsmål: Hvordan kan vi forklare menneskene at tiden for utbredt forbruk nærmer seg slutten?

Svar: Mennesket trenger ikke forklaringer for å føle seg sulten, men når krisen slår til er det bare styresmaktene som kan gi dem den maten de trenger.

Spørsmål: Så vi er nå i ferd med å bygge opp en felles velferdsstat?

Svar: Det gjør vi virkelig, siden det er statens oppgave å sørge for at alle har husrom, nok mat, klær, tilgang til medisinsk hjelp og så videre. Livsnødvendigheter er ikke et stykke brød og et glass vann pr dag. Nei, vi snakker om et normalt liv, men heller ikke mer enn det. Videre er det slik at vi utdanner menneskene slik at de kan oppnå tilfredsstillelse fra en annen kilde, i stedet for å løpe etter ”sivilisasjonens velsignelser”.

Det kommer til å ta slutt uansett, og det er ikke noe vi kan gjøre med det. Verden synker ned i en krise som er ment å vise oss at vi ikke kan forbruke mer enn det vi trenger. Du har kanskje ikke lyst til å akseptere det, men naturen vil tvinge deg til det enten du liker det eller ikke. I tillegg kan vi ikke forklare massene hva som skjer og hvordan de bør handle, det vil si hvordan man kan bygge opp en ny stat og en ny, helhetlig virkelighet, om vi ikke setter dem på skolebenken.

På samme måte som vi lærer opp små barn, må vi lære de voksne hvilke lover som styrer verden, den verden som de nå befinner seg i. Om mennesket ikke forstår mekanismene i en fullstendig helhetlig verden, kan man heller ikke overleve her. Det finnes ikke mer effektive og rimelige løsninger for å kunne endre menneskene enn global utdannelse.

Ønsker du fortsatt å få det du trenger? Det vil du få her, men ikke glem at du må komme til leksjonen. Ønsker du et opprør? Det vil dessverre ikke løse problemene dine.

Nylig innrømte Amr Moussa, den egyptiske presidentkandidaten, at revolusjonen, i stedet for å være en ny begynnelse, har ført landet inn i en dypere krise som man ikke klarer å se enden på. Det smertet han å si dette, siden denne utviklingen var det siste han hadde ventet seg. Det er ikke hans eller Mubaraks feil: De så bare ikke prosessen som en helhet. Menneskene trodde styresmaktene ville finne midler, men penger er nytteløst nå.

Det finnes ingen annen løsning enn å finne ut hvor mange skreddere, bønder og andre arbeidere vi trenger for å kunne beholde en liten prosent av befolkningen innenfor de nødvendige produksjonsområdene, mens resten må gå på skolen. Dette er det eneste valget vi har siden programmet er lagt opp på denne måten. Dette er den eneste løsningen som vil gi menneskene de grunnleggende nødvendighetene slik at de ikke vil gjøre opprør og forstå at det ikke finnes andre steder å reise til: Slik er verden og det helhetlige systemet som vi lever i.

Sannheten er at vi har tatt steget inn i et nytt territorium i stedet for inn i en krise: Vi må handle i det nye formatet som blir styrt av ulike lover. Vi må komme oss gjennom denne flaskehalsen for å kunne oppnå perfeksjon.

Fra del fire av Morgenleksjonen 25/05/2011, ”Preface to the Wisdoom of Kabbalah”

Nyhetssending – direkte: Tretten minutter om det viktigste som finnes

Krisen som omslutter verden har vært veldig fremtredende ved de siste kongressene vi har avholdt, inkludert den som ble arrangert i Italia for tre uker siden og spesielt i forrige uke i Madrid i Spania. Der er krisen svært tydelig. Massene er urolige, og antallet arbeidsledige, unge mennesker er 40 %. Situasjonen forverres for hver dag som går, og det er demonstrasjoner og protester i gatene, for å nevne noe.

Jeg gikk med vilje rundt i gatene der og snakket med menneskene. De vet ikke hva de skal gjøre og avholder protester foran byggene til styresmaktene. Styresmaktene vet heller ikke hva de skal gjøre. Alle er forvirret og det er ingen som har skyld i dette. Alt skjer fordi vi befinner oss ansikt til ansikt med naturens utfordringer.

Arbeidsplasser kan ikke skapes ut av ingenting. Hvorfor skulle de det? Ved å gjøre det vil vi bare bruke opp de gjenværende naturressursene enda fortere, ødelegge jorden og forurense miljøet mer. Vann- og luftressursene våre vil forsvinne fortere. Hvorfor skal vi stimulere den ødelagte økonomien? Bare for å gi mennesker arbeid? Når det medfører slike konsekvenser, er det bedre at vi ikke gir dem arbeid!

I Spania fikk jeg slippe til i beste sendetid på den mest populære TV-kanalen deres. I stedet for å snakke et par minutter, slik det var planlagt i henhold til programmet, varte intervjuet i tretten minutter. Kan du tenke deg – tretten minutter av morgennyhetene, blant meldinger om de viktigste, aktuelle hendelsene! De klarte bare ikke å avslutte intervjuet.

Mitt forslag var enkelt og jeg ga dem følgende praktiske råd: Vi må få menneskene til å studere. De bør få utbetalt arbeidsledighetstrygd (noe som også vil være den mest økonomiske strategien), og de bør lære om den verden som vi lever i, hva som eksisterer foran oss, og hvilke utfordringer naturen gir oss.

Dette er ikke noens innfall, til fordel for visse partier eller styresmaktene. Dette er ikke noe annet enn naturen som utfordrer oss. Utfordringen er at vi må endre oss, og vi trenger ikke endre noe annet enn oss selv.

Vi må bli helhetlige og globale, og oppnå likhet med den aktuelle krisen. Krisen er tross alt følelsen av ens mangel på likhet med naturen som omgir oss. Derfor er det slik at om vi korrigerer oss selv på denne måten, vil alt bli balansert og harmonisk. Det er dette menneskene bør lære seg.

Intervjuet fikk bred og positiv omtale over hele Spania, også i Latin-Amerika og i Nord-Amerika. Det er fordi det virkelig er den eneste fornuftige metoden for å komme seg ut av situasjonen som er blitt skapt. Spania er ikke alene om dette. Hellas, Island, Italia og andre er i lignende situasjoner, og det finnes mange andre land som gradvis blir mer og mer utsatt også. Andre steder viser krisen seg på andre måter.

Det er slik naturen setter en klar oppgave foran oss: Vi må endre oss. Vi må oppnå en helhet i naturen og alt som den omfatter. – det uorganiske, det organiske og det bevegelige nivået. Mennesket må ikke tro at han er over naturen og at han kan gjøre alt han ønsker. Hans viktigste oppgave er å bevisst bli en integrert del av helheten.

Ved å bli en integrert del av naturen begynner han å forstå mer, og plutselig oppdager han nye dybder i den: virkelighetene Assiya, Beria, Yetzira, Atzilut, Adam Kadmon og den uendelige virkeligheten. Han stenger seg ikke lenger av fra naturen med sin egoisme, men begynner å føle at naturen er gjennomsiktig. Han forstår til slutt og blir klar over kreftene som kontrollerer alt, inkludert han selv.

Dette er oppgaven vi står overfor i dag. Om vi derfor ønsker det og bruker kraften fra anstrengelsene framover, den kraften som finnes i mange mennesker i verden, da vil vi virkelig strebe mot selvkorrigering, til verdens avdekking, til å tre ut av drømmetilstanden, fra ubevisstheten. Da vil vi oppnå fullstendig likhet med naturen, skaperens nivå.

Fra den første leksjonen under Moskva-kongressen, 10/06/2011

Den nye verdens ABC

Verden er i ferd med å endre seg til en ny verden hvor vi slutter å forbruke luksusvarer og hvor vi begrenser oss til et mer fornuftig forbruk, til det som et vanlig menneske har behov for. Vi kommer ikke til å kunne produsere vaskemaskiner som går i stykker etter tre år, mens det i dag lages produkter med dårlig kvalitet nettopp fordi bransjen vil at man skal kjøpe en ny vare istedet for å reparere den man har.

Vi er nødt til å endre måten vi lever på. Det må verdens regjeringer forstå, men hvordan skal de fortsatt klare å holde innbyggerne sine rolige? Hvordan skal de kunne utdanne og forklare realiteten for dem?

Vi er derfor nødt til å klargjøre en utdanningspakke som vi vil tilby alle, en utdanningspakke som viser med aller største tydelighet at den står støtt. Vi har ikke noe annet valg enn å studere og lære oss den nye verdenen.

Å jobbe vil ikke lenger være nødvendig. Istedet kommer man til å gå på skole, men ikke for  å lære. I skolen kommer man til å studere hvordan man skal kunne ta imot ekte glede i livet. Kommer det til å være verdt bryet? Du kommer uansett ikke til å kunne fortsette å jobbe, for det vil ikke lenger være behov for deg. Depresjonstiden var en del av utviklingen, den var en mellomstor nedgang i den sykliske prosessen, men i våre dager er alt annerledes. Vi er i ferd med å gå tom for ressurser.Vi står på terskelen til en ny fase. Det har vært skrevet mangt og meget om dette.

Vår jobb er derfor å informere folk om at en ny tid er kommet. Arbeidsledigheten er allerede et problem, og det kommer ikke til å bli flere jobber med tiden. Hvordan skal folk livnære seg da? En løsning vil være å bare produsere akkurat nok varer til alle, og bare produkter som vi har behov for, mens vi samtidig lærer oss å distribuere dem på en skikkelig måte og mens vi lærer oss hvordan vi skal leve livene våre i denne nye verdenen.

Vi må fortelle om menneskehetens evolusjon og historie, hvordan egoismen opp til nå har vokst og nådd sitt siste nivå, vi må forklare integrasjonsnivået og lovene som det indre systemet opererer under, sammenkoblingen mellom alle dets deler og hvordan gjensidighet og ekte tilknytning utfolder seg her. Det er den eneste muligheten vi har, for dette er hva naturen tvinger oss til å gjøre.

Meningen er at vi skal få et balansert forbruk, lik dyrene som bare tar akkurat det de trenger fra naturen for å livnære seg. Dyrene gjør dette instinktivt uten å være beregnende, mens vi er nødt til å strukturere forholdet vårt til naturen på en bevisst, merkbar måte gjennom utdanning, ved å begrense oss og ved å få kontroll over den onde tilbøyeligheten vår, rett og slett fordi vi ikke har råd til å la være.

Men hvis vi blir bedt om å være fornøyd bare vi får mat i magen og tak over hodet, og vi samtidig har lyst til å sluke hele verden, hvordan skal vi da klare å tilfredsstille egoene våre? «Er det alt? Jeg er jo ikke en bjørn i en hule eller en fugl i bur!»
«Nei, det er du virkelig ikke, og du kommer til å få mer glede enn du noen gang har drømt om. Det lar seg nemlig gjøre. La oss finne ut hvordan.»

Siden alle ønsker å bli belønnet med en gang, er det ingen som kommer til å ville gjøre slike endringer. Derfor må vi forberede en utdanningspakke og en allmenn læreplan. Det kommer til å begynne i det små. Ennå kan vi ikke gå åpent ut med dette, men det er på tide at vi forbereder og sprer materiale som forklarer hva som forårsaker krisene vi står overfor. Det vil gjøre løsningen mer forståelig. Det finnes jo tross alt ingen andre løsninger der ute. Enten vi liker det eller ikke kommer vi ikke til å ha noe annet valg.

Fra den 4. delen av  Daily Kabbalah Lesson 31/5/2011, «The Peace».

Korrigering av verden, del 1

Definisjon av problemet: Verdens frie fall inn i en global krise og en faretruende mangel på naturressurser (olje, vann og så videre) gjør det nødvendig å endre den globale økonomien om til en økonomi som består av fornuftig forbruk.

Mange mennesker, inkludert forretningsmenn, økonomer, politikere og andre er enige i denne konklusjonen. Man klarer likevel ikke å se for seg muligheten for at mennesket skal eksistere uten konkurranse, i henhold til prinsippet ”hver og en i henhold til sine behov”. Det er faktisk enda vanskeligere å se for seg en fredelig, koordinert overgang til en fornuftig, begrenset produksjon og et fornuftig forbruk.

Framtiden ser i dag ut til å bli et samfunn med et fornuftig forbruksnivå som skapes av noen få overlevende etter en verdenskrig. Har vi i stedet en fredelig løsning på hvordan vi skal kunne praktisere fornuftig forbruk som et alternativ?

Løsningen på en fredelig overgang til et fornuftig forbruksnivå: Vi må skape en kritisk masse med intelligente mennesker som forstår at det nåværende systemet ikke lenger fungerer. Rollen (oppgaven) til krisen er å radikalt øke antall mennesker som er forberedt på å vurdere de virkelige problemene på en klok og fornuftig måte.

I løpet av denne perioden er deres hovedoppgave å øke antallet mennesker som er bevisste på problemet, og forklare de faktiske mekanismene som styrer verden slik at deres holdning til verden kan bli objektiv, konstruktiv og basert på et korrekt verdisystem. Denne perioden ender når antall mennesker som forstår menneskehetens problemer på en korrekt måte blir så stort at det kan ha en betydelig påvirkning på samfunnet.

Utvikling av et modellsamfunn med fornuftig forbruk, for å sikre normal utvikling: Modellen består av økonomiske og spirituelle deler. Spirituell utvikling og tilfredsstillelse må kompensere for det menneskelige behovet for økonomisk vekst utover det som er nødvendig.

Implementering av modellen:

1. Å skape og forbedre et utdanningsnettverk. Å lære om livet i henhold til den utviklede samfunnsmodellen med fornuftig forbruk.

2. Faktisk implementering.

Presserende oppgaver:

I dag befinner vi oss midt i den første av fire faser:

  • Utviklingen av en nettverksstruktur som vil forklare den kritiske tilstanden til menneskeheten og den eneste bærekraftige modellen til det framtidige samfunnet til den voksne befolkningen. Å definere prinsippene om helhetlig utdannelse for barn, som er nødvendig for å gi dem overlevelsesevner under de nye (helhetlige) vilkårene i naturen.
  • Utviklingen av en økonomisk modell
  • Utviklingen av en spirituell modell
  • Forfremmelsen av de økonomiske og spirituelle modellene til resten av verden gjennom nettverksstrukturen.

Sosial enighet om å ende all fiendskap

Vi er alle egoister. Hvordan skal vi da klare å organisere hverdagen i det menneskelige samfunnet på en slik måte at vi ikke spiser hverandre opp?

Det er derfor mennesker har blitt enige om å at vi ikke klarer oss alene likevel. Andre mennesker tjener meg på en eller annen måte, og jeg tjener dem på en annen måte. Uten dette vil vi ikke klare oss. Så snart vi forstår dette vil vi klare å bli enige: La oss gjøre dette før situasjonen blir helt katastrofal. La oss gjøre det av barmhjertighet: Jeg gir litt til deg, og du gir litt til meg.

Om jeg for eksempel kjører bil og noen foran meg plutselig stopper opp, da må jeg også stanse. Om det er noen som står foran meg i køen, må jeg vente. Jeg bruker tid, bensin og penger på andre fordi vi har blitt enige om gjensidig sympati, og vi må derfor betale for det. Vi skaper fond for å hjelpe hverandre, som for eksempel helsefond og pensjonsfond. Mennesket forstår at det er verdt å betale helseforsikring selv om han selv er frisk fordi hans egoisme anerkjenner at han selv vil tjene på dette. Slik foretar vi bevilgninger i forkant siden vi har bruk for hverandre. Dette er ”barmhjertighet”: Vi er villige til å gi til andre på bestemte måter fordi vi ikke vil overleve uten dem.

Som et resultat av dette deles menneskene inn i to kategorier: noen yter barmhjertighet og ønsker at alt skal være ”vakkert”, mens andre støtter ”sannhets”-kategorien som sier: ”Mitt er mitt, og ditt er ditt”. Hvem har så rett? Svaret er: Ingen!

Om hvert eneste menneske holder fast på det som er hans, vil samfunnet bli ødelagt og splittet. Dersom vi legger til barmhjertighet, vil vi på en måte myke opp eller forbedre situasjonen. Som et resultat av dette har de menneskelige samfunnene opp gjennom historien vært ulike hverandre når det gjelder disse to tilnærmingsmåtene.

Samfunnet kan enten bli mykere eller tøffere. Kapitalismen i sin rene form liker ikke å spille spill: Om du har fortjent det, ta imot det som er ditt, men om du ikke har fortjent det, kan du bare sulte i hjel. Andre forstår at dette ikke er en god løsning siden sultne mennesker vil komme og rane deg, og kanskje til og med drepe deg. Derfor er det verdt å gi dem noe ”av barmhjertighet”.

Det er slik menneskeheten utvikler seg, men den klarer ikke å oppnå fred på denne måten. I dag er det slik at sannheten tilhører den sterkeste delen, mens den svake er avhengig av barmhjertigheten. Det er likevel slik at rettferdigheten står i midten som grunnlaget for likevekt, slik at balansen kan svinge fram og tilbake.

Det er slik samfunnet holder seg unna selvutslettelse, men dette fører oss ikke nærmere virkelig fred – mot forsoning og gjensidig utfylling.

Fra del fire av Morgenleksjonen 15/05/2011, ”Peace in the World”

Læring er ikke noe for oss, er det vel?

Sannheten er at menneskeheten ikke har gjort et eneste virkelig fremskritt når det gjelder jakten på lykken. Siden jeg streber mot lykke, må jeg aller først forstå hva det er. Hva er denne lykken i naturen som jeg må oppnå? Jeg må forstå at alt er programmert på en slik måte at alle ressursene og lovene i naturen står til min disposisjon. Alt jeg må gjøre er å bruke dem på riktig måte, og slik vil jeg oppnå lykke.

Menneskeheten setter seg i stedet kunstige mål og forsøker å handle deretter, akkurat som et barn som bare ”vil ha” noe uansett hva det koster. Vi studerer ikke naturlovene, og vi ønsker slett ikke å adlyde dem. Vi er heller ikke villige til å akseptere eksistensen av et helhetlig globalt system. Vi anerkjenner fysiske lover og andre fakta som naturvitenskapen forklarer oss, men lovene som omfatter de mellommenneskelige forholdene er bare tullprat for oss. Vi benekter dem totalt.

Splittelser av familier fortsetter, og depresjoner brer om seg. Vi er likevel sikre på at dette ikke har noe med naturlovene å gjøre. ”Jeg mistet den ikke, den bare falt”. Mennesker klarer knapt slå seg til ro med det faktum at de lever i et system som påvirker dem, og som binder dem ved hjelp av tusenvis av fotlenker. Vi har ikke annet valg enn helt og holdent å studere naturlovene. Jo bedre vi kan følge dem, jo mer kan vi oppnå. Når mennesker gir etter for alle disse lovene, vil de nå et punkt der de vil oppleve balanse og perfeksjon. Mennesket ønsker likevel ikke å høre: ”Jeg vil gjøre det på min egen måte, læring er ikke noe for meg”.

Problemer vil uansett lære oss dette. Menneskeheten er på sett og vis ikke lurere enn et sta og ustyrlig barn. For tredve år siden advarte ulike internasjonale fora om et behov for snarlige endringer i samfunnet og i våre holdninger mot omgivelsene. Likevel har ingenting skjedd siden den gang. Barnet er sta av natur, og han mangler fremdeles forståelse. ”Den erfarne” som tilsynelatende har blitt voksen, demonstrerer tvert imot sin egen sneversynthet…

Fra del fire av Morgenleksjonen 11/05/2011, ”Peace in the World”