Spørsmål: Hvorfor valgte skaperen et eget folkeslag til å utføre et spesifikt oppdrag, og har valget noen sammenheng med religion?

Svar: Ekte religion er å elske din neste som deg selv. Det er retningslinjen Abraham kom med i det gamle Babylon – og i samsvar med dette samlet han folket rundt seg til en gruppe som kaltes Israel, som betyr Yashar El (direkte til skaperen).

Det var bare et fåtall av folket i Babylon som fulgte Abraham; de som hadde større ønske om å gi. Alle de andre hadde ønsker om å motta. Det var med hensikt, slik at de skulle få sjanse til å hjelpe hverandre.

Først blir giverønskene korrigert så de kan stige til spirituelt nivå. Da Abraham fant dem hadde de ingenting. De måtte først gå gjennom forherdelse av hjertet, som kalles Egypt – der de ikke stiger, men tvert imot faller.

Etter utgangen fra Babylon drar de ned til Egypt. Etterpå kommer de ut fra Egypt og stiger til mottakelse av Torah. De krysser videre ørkenen, bygger sitt første tempel – og faller. Igjen stiger de til høyden av det andre tempelet og gjennomgår nok en nedtur til legemlig nivå. Dette er forat de skal bli gjensidig innlemmet med verdens folkeslag og gjøre seg klar til verdens endelige korreksjon.

Hele prosessen, fra utgangen fra Babylon og alt som kom etterpå, er for å få en sterkerke tilkobling. Det var Abrahams budskap. Med det samme de begynte å koble seg sammen, følte de at de sank dypere og dypere nedover.

Lyset som skinte på dem gjorde det mulig for dem å synke dypere og dypere inn i egoet sitt og se at de befant seg langt fra altruisme og lyset. Derfor følte de gapet, deltaet mellom tilstanden av eksil i Egypt og det nivået de befant seg på da de forlot Babylon – og uten lyset ville de ha blitt værende på det nivået. Dette er gapet mellom lyset og vårt ego.

(135413)

Fra femte del av den daglige kabbalaleksjonen, 19/5/14, Writings of Baal HaSulam

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Felles sjel, Gruppearbeid, Israel, Spiritualitet, Spørsmål og svar, Verdens nasjoner - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvordan finner vi rett balanse mellom studie, disseminasjon og dagliglivet med familie og jobb?

Svar: Vi føler press fra alle retninger. Familien krever at vi bruker all vår tid der og jobben krever at vi stiller opp og gir vårt beste. Men vi må alltid velge hva som er mest viktig.

Alt dreier seg om viktighet. Noen kan ofre mer tid på studie og disseminasjon, andre har mindre tid. Det finnes de som mener at de ikke er ansvarlige for noe, og andre som gjør hva de kan for å utvikle seg spirituelt fordi de ellers ikke finner noen mening med livet. En ting er avhengig av en annen, av hvor viktig den spirituelle utviklingen er for gruppen.

Vi lever i en meget spesiell tid og det ser vi når vi ser hvordan verden utvikler seg, forandringer i den, klimaendringer iberegnet. Så vi er nødt til å vurdere hvordan vi tar avgjørelser og ta i betraktning hvor avhengig verden er av oss.

Det er vår feil, hvis vi ikke klarer å formidle endrende lys til verden. Dette er jødenes og Israels oppdrag. Israel betyr Yashar-El (direkte til skaperen) og er en form for adapter. Hvis vi ikke formidler det øvre lyset nedover hele verden, har vi laget et problem.

Vi er nødt til å være adapteren, eller til og med forsterkeren til dette lyset med den gode jobben vi gjør. Dessuten må vi arrangere det riktig ved å få det til å flyte ut over verden gjennom oss, som gjennom en trakt, slik at det blir mykt og glatt og har riktig vinkel. Adapteren vår er temmelig komplisert og består av ti Sefirot.

Hvis vi derimot ikke gjør alt dette og hvis vi ikke klarer å tilpasse lyset riktig, da kan vi ikke tilkoble og tilpasse skapningene, hele verden, til skaperen. Vi må først korrigere oss selv og det er derfor vi føler presset. Verden legger stort, negativt press på oss i form av hat og antisemitisme.

Presset kommer også ovenfra, siden vi er som en flaskehals som lyset og overfloden må renne gjennom og over de som er nedenfor. Vi befinner oss altså i en spesiell tid og har anledning til å avansere seriøst. Eller vi kan tape alt…

(132073)

Fra andre del av den daglige kabbalaleksjonen, 3/4/14, Spørsmål og svar med dr. Michael Laitman

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid, Kabbala disseminasjon, Spørsmål og svar, Verdens nasjoner - Inga kommentarer →

Den viktigste oppgaven vi har i denne verden er å alltid være rede for bønn. 
Det er den eneste handlingen som kan utgjøre en forskjell. Vi utfører fysiske bestrebelser, mentale, i tanker og ønsker, men faktisk så trengte vi disse tusenvis av handlinger iløpet av tusener av år, bare for at vi til sist skulle kunne komme til en riktig bønn, et rop, et ønske. Når vi klarer å godta ønsket vårt i riktig form, vil vi lykkes i å tiltrekke oss den øvre kraften som utfører alt.

Bare lyset handler og bare vi som har punktet i hjertet er rede til å vekke lyset til handling. Alle de andre kan ikke gjøre det, kun på mest minimalt nivå ved at det skjer «til sin tid» (Esaias 60:22) og i den grad vi alle er integrert med dem, men ikke mer enn det. Om dette står det skrevet at «verdens nasjoner» ikke har noen forbindelse med den høyere makten, med skaperen. Det generelle ønsket om nytelse kan ikke, i henhold til sin konstruksjon, koble seg direkte til skaperen, bortsett via de som har den spirituelle gnisten.

De gangene og de tilstandene vi ikke kan stå riktig oppreist for verden, fjerner vi derfor både oss selv og hele verden fra skaperen. Gjennom onde krefter som kommer til makten, med fornemmelsen av fjernhet og vedkjennelsen av ondskap avanserer vi på tross av alt, men ikke på en gunstig måte.

Bare vi som har «punktet i hjertet» er rede til å be. Alle andre gjør det enten fordi det er en vane de ble innprentet med i barndommen, eller simpelthen fordi de har egoistiske motiver. Og bønnen til en enkel egoist er bedre, siden han skriker ut i smerte. All form for utilfredshet er allerede en bønn eller et rop til skaperen, selv om personen ikke tenker på ham. Det er allerede en form for henvendelse oppover. Disse henvendelsene er blitt samlet i tusener av år fra skrikene til milliarder av mennesker og til sist vekkes de i fellesskap mot det øvre lyset.

Men selv om det øvre lyset når frem til dem gjennom oss, endres ikke den generelle strukturen. Til og med om vi ikke er rede til å arbeide på rett måte med lyset, så er det der, det eksisterer. Det når frem til oss og dunker inn i oss som en mur, fordi vi befinner oss i eksil og ikke er istand til å ha omtanke for verdens nasjoner.

I den formen er vi langt borte fra skaperen, fordi vi ikke bærer frem en bønn til ham og vi er også langt borte fra verdens nasjoner, for vi har ikke formidlet deres bønn oppover. Derfor er vårt tap dobbelt. Det er noe vi må tenke på! Problemene og vanskelighetene kommer ikke til å ta slutt så lenge Israels folk ikke har innsett sin virkelige oppgave, til det vil bli det høyere nivået for verdens nasjoner, som formidler den doble bønnen, sin egen og hele verdens, til et høyere nivå.

Vi er ment å gjøre praktisk anvendelse av arbeidet vårt med allmennheten, det vil si de som ikke er klar til å vekkes til forbindelse med skaperen og derfor kalles «verdens nasjoner.» Uansett hvor mye dette arbeidet med folk blir utført profesjonelt og med perfeksjonisme, vil det ikke føre til rett resultat og aldri bære frukt hvis det ikke avsluttes med bønn.

All innsatsen vi har gjort, hver og en for seg og alle samlet, er bare nødvendige for at vi skal komme frem til bønn. Fra begynnelsen av gikk vi ut fordi skaperen sendte oss («jeg er den første»), slik at vi som resultat av handlingen vår kan komme frem til den doble bønnen etter at vi absorberer ønsker fra mennesker og slik vekker vårt eget ønske. Da kan vi be om å ta del av denne kanalen bare for deres skyld, slik at vi blir istand til å ta oss av dem. Skaperen har jo skapt oss med «punktet i hjertet.»

Ved å arbeide slik blant allmennheten kommer vi til fremleggelse av bønnen, som er arbeidet betrodd til Israel. Her eksisterer allerede tre komponenter som påkreves for spirituell handling: nedre nivå – allmennheten, øvre nivå – oss; og høyeste nivå – skaperen. Slik samarbeider vi.

Hvis vi tenker på det, før og etter handlingen og er forberedt til å knytte det til denne tilstanden, blir handlingen vår velsignet og vellykket. Om dette står det skrevet: «Den førstefødte… gi ham det dobbelte» (%. Mosebok 21:17) til ham selv og til den yngre broren.

Fra forberedelsen til den daglige kabbalaleksjonen, 22/8/13

Kategori: Bønn, Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Intensjon, Kabbala disseminasjon, Spiritualitet, Spørsmål og svar, Verdens nasjoner - Inga kommentarer →

Spørsmål: Vi sier at tempelet er «lokalisert» i menneskets hjerte. Hva betyr det?

Svar: Tempelet er sentrum for koblingen mellom mennesker. Det lærer oss hvordan vi forenes og inneholder egenskaper som demonstrerer hvordan alt burde bli realisert.

Hvorfor bruker vi uttrykket “ødeleggelse av tempelet” i istedenfor å si “ødeleggelse av landet?” Fordi tempelet var en spirituell base, en plass der samlingsprosessen hadde stoppet. Dette tok sted sytti (70) år før tempelet var ødelagt.

Sytti (70) år star for 7 Sefirot, 10 år i hver Sefira. Nasjonen steg gradvis ned trinnene, helt til den nådde Malchut: Hesed, Gevura, Tifferet, Netzach, Hod, Yesod og Malchut… Det var her ødeleggelsen av tempelet (enheten knustes) oppsto. Det var kjent i god tid.

Det betyr at folk stoppet opp med å bringe ekte offer til tempelet, som betyr de som fører til enhet. De begynte å understreke: «Det var JEG som ofret.» Jeg’et (vår egoisme) er noe som forstyrrer og ødelegger alle templer. Den er årsaken til ødeleggelsen.

Fra Kab TV’s “Mysteries of the Eternal Book,” 3/4/13

Kategori: Israel, Toraen, Verdens nasjoner - Inga kommentarer →

Spørsmål:
Hva betyr inkludering i andres mangel? Hvordan foregår det?

Svar: Når du har omsorg for andre, er du inkludert i all deres mangel. De sier at gjennom fem mennesker er du forbundet med hele verden. Det er logisk at dersom gruppen vår arbeider med spredning, f.eks. i Sør-Afrika, som per i dag har nærmere en halv milliard innbyggere, så via kontakt med etpar tusen mennesker, med bruk av ordinært nettverk, mottar de mangelen til titalls, ja, selv hundrevis av millioner.

Gruppene våre disseminerer helhetlig undervisning  til alle verdenshjørnene og på den måten vekker de denne kontakten. Det er logisk at all mangelen som fanges i ett «fiskegarn» kommer fram til senteret vårt og herfra avledes metoden for korreksjon. Og vi absorberer mangelen til hele verden og fortsetter å heve den oppover til skaperen, til «Malchut de Ein Sof», med ønske om å være «som et menneske med ett hjerte.»

Når vi arbeider slik i form av en pyramide, korrigerer vi hele verden og utfører arbeid som kalles «Kohanims (prestenes) arbeid» – arbeidet som er betrodd til Israel. All menneskelig mangel tilhører den materialistiske verden, behovet for næring, sex, familie, penger, respekt og kunnskap. Men vi har nådd en slik krise at vi ikke en gang klarer å tilfredstille de jordiske ønskene uten riktig forbindelse oss imellom. Og denne nedbrytelsen viser seg mer og mer for hver dag.

Tidligere utsto vi ulike private problemer, oppløsning av familien, problemer på arbeidsplassen og problemer med barneoppdragelse. Disse problemene var ikke direkte truende for vår eksistens. Men i dag har problemene steget til et nivå av generell økologi, helse, nedbrytelse av familiekonseptet og masse-arbeidsløshet. Det dreier seg om daglige problemer som vår eksistens i denne verden avhenger av.

Fra forberedelsen til den daglige kabbalaleksjonen, 14/8/13

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Israel, Kabbala disseminasjon, Spiritualitet, Spørsmål og svar, Verdens nasjoner - Inga kommentarer →

Skaperen har skapt ønsket om nytelse og forbereder det for at det skal holde fast ved ham selv, som er det endelige stadiet dette ønsket må nå, å ville bli lik lyset.
Det forblir det samme ønsket om nytelse på innsiden, men eksternt tar det lysets form, egenskapen av giverglede.

For at ønsket om nytelse skal ville bli lik skaperen, som er å ville holde fast ved ham, må det ha lysets egenskaper i tillegg til sin mottakeregenskap. Det må også utforske egenskapen sin, å forstå, føle og bli bevisst sin tilhørighet til det og å ønske å kvitte seg med det, altså å forstå det i dets direkte og motsatte form. I tillegg til det, må det også forstå og føle giverønsket og sammenligne dem med hverandre.

Det viser seg at skaperen skapte dette ønsket til å være variabelt og kombinere mange skygger av disse to egenskapene: ønsket om nytelse og ønsket om å gi. På grunnlaget av inkluderingen av èn egenskap inn i den andre, begynner det å forstå hver egenskap og etter alle undersøkelsene oppnår det intellektet, hodet, det vil si intensjonen, muligheten til å utføre bevisste handlinger.

Men med all kompleksiteten i ønsket om nytelse, som består av et finurlig vev av egenskaper av mottakelse og giverglede i intellektet og hjertet, som er i intensjon og handling, i tanker og følelser, finnes det i all vesentlighet kun ett viktig punkt – punktet med fri vilje. Og resten blir styrt av dette punktet.

Hvis skapningen oppnår dette punktet, blir det kalt «Yashar El» (direkte til skaperen), Israel. og alt det andre skapningen har innenfor sin forståelse, oppnåelse, gjensidige inkludering av ønsker, intensjoner og tanker, bortsett fra dette punktet, tilhører ikke Israel, men tilhører konsekvensen av det, dette punktet med fri vilje – og alt annet strømmer ut fra det.

Skaperen er egenskapen av giverglede og behandler både syndere og rettskafne vennlig. Det skjer aldri noen forandring i ham. Ønsket om nytelse, bortsett fra dette ene punktet Israel, er fullstendig overgitt til sin natur. Det kan forandre seg, men kun grunnet den eneste frie endringen som er mulig i dette systemet, som kalles punktet av Israel.

Derfor må vi forstå at den øvre kraften og ønsket om nytelse befinner seg i absolutt hviletilstand. Det eneste elementet i skapelsen som kan endre seg og avgjøre noe er Israel. Det er derfor ingen vits i å se på de som ikke har noe punkt i hjertet siden de ikke har noen fri vilje. Selv om de ser ut som mennesker, så er de ikke de menneskene, Adams sønner, som ligner (Domeh) skaperen, som punktet i hjertet.

Så uansett hva som skjer i denne verden, uansett om de angriper oss og håner oss, eller om de er for eller mot oss, er alt dette demonstrasjonen av ønsket om nytelse i forhold til oss. Det viser oss bare behovet for å bruke vår frie vilje til å lede det til å holde fast ved skaperen. Dette er arbeidet vårt.

Fra forberedelsen til den daglige kabbalaleksjonen, 15/8/13

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Fri vilje, Israel, Spørsmål og svar, Verdens nasjoner - Inga kommentarer →

Israel er et punkt i hjerte som lenges etter å vite hva smaken av livet er, etter å oppdage livets hemmelighet, livets kilde. Det er det som avgjør en persons indre forbindelse med den øvre kraften. Han klarer ikke å forestille seg denne forbindelsen, men den eksisterer allerede. Det er på grunn av den han kalles Israel, Yashar-El (direkte til skaperen), fordi han har denne tilbøyeligheten mot skaperen. Men denne kraften hører ikke til ham, den kommer fra punktet i hjertet som er den gudommelige delen ovenfra som er i ham. Han har ingenting av den øvre bortsett fra dette og vil heller aldri ha noe annet enn det han utvikler fra dette punktet.

Etterhvert som vi stiger de 125 gradene, oppdager vi våre 613 beholdere. Det er for vår del. For skaperens del blir vi tildelt punktet i hjertet og lyset som endrer. Vi kan anvende disse to hjelpemidlene til å korrigere de knuste beholderne våre.

Det viser seg at jeg har en tilbøyelighet til spiritualitet og jeg har 613 egoistiske ønsker. Lyset som endrer er også der, hvis jeg ønsker å tiltrekke det. Så hva er det jeg mangler? Jeg mangler en gruppe som jeg oppfyller de 613 ønskene mine mot. Derfor blir jeg ført til gruppen.

Så jeg har et punkt i hjertet, 613 knuste ønsker, en gruppe og lyset som endrer. Jeg har alt jeg trenger. Nå må jeg bare kople dem riktig sammen. Hvis jeg integrerer alle disse komponentene riktig, arbeider lyset og påvirker de 613 ønskene mine; punktet mitt i hjertet blir styrket av dem og da kan lyset avdekkes i de 613 ønskene, som kalles skaperens avdekkelse for skapningen.

Slik avslutter vi ett stadie og alt skjer om igjen fra begynnelsen av. Punktet i hjertet blir også fornyet, siden det er blitt sterkere av de korrigerte 613 ønskene på det forrige nivået. Det begynner å lyse og brenne sterkere, siden det i motsetning til det står de 613 nye egoistiske ønskene som er mer hjerteløse enn de forrige. I kontrast til dem er der også et sterkere lys som endrer, om jeg ønsker å ta det i bruk. Jeg har også en gruppe i kontrast til dem, som i henhold til det nye egoet avbildes til meg som mye verre enn den var før. Så igjen arbeider jeg for å sammenkople alle disse komponentene riktig. Det er i sin helhet alt jeg har å gjøre: å opprette riktig forbindelse mellom disse fire komponentene.

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 30/6/13, Writings of Rabash

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Israel, Spiritualitet, Spørsmål og svar, Verdens nasjoner - Inga kommentarer →