Spørsmål: Ebola-epidemien truer verden ved å sette menneskeheten i grenselandet mellom liv og død. Hvor kommer viruset fra og hva kan vi gjøre for å stanse det?

Svar: Ebola-epidemien tiltrekker hele verdens oppmerksomhet, men faktum er at vi har mange problemer å forholde oss til som er like alvorlige.

Alle problemene stammer fra ubalansen i medmenneskelige forhold. Det er vanskelig å utmerke hvilke av de problemene vi forårsaker vil føre til krig, sykdommer, tsunamier, eller vulkanutbrudd.

Det finnes mange naturlige faktorer som kan være mer truende for menneskeheten enn Ebola. Eksperter forventer, feks, et stort vulkanutbrudd i California. Vulkanaktiviteten er stadig økende der, og et utbrudd kan være nært forestående.

Hvis det skjer, kan asken dekke himmelen i en slik grad at vi ikke kommer til å se solen. Temperaturen vil synke til minus 50 grader celsius. Det er uklart hvordan vi vil klare å overleve under slike forhold.

Vi eksisterer innenfor ett samlet system, og ubalansen i dette systemet har nådd den kritiske røde linjen, som fremkaller de negative kreftene i naturen. Alt avhenger av nivået og typen av ubalanse vi forårsaker. Det er ingen som straffer oss med hensikt på denne måten, det er snarere systemets naturlige reaksjon. Når systemet er ute av balanse, slår det tilbake på oss.

Vi kan kanskje se på det som en straff, siden vi på tidligere nivåer ble utviklet av slag som presset oss fremover. Istiden er et slikt eksempel. Baal HaSulam sier at da planeten jorden ble dannet, gjennomgikk den flere faser av oppvarming og nedkjøling, og hver periode varte i ca tretti millioner år før jordskorpen hvorpå liv kan eksistere ble opprettet på toppen av denne gigantiske vulkanen.

Det har alltid forekommet ekstreme prosesser på jordens overflate, men de roet seg ned og brakte jorden i en balansetilstand som gjorde forekomsten av livsformer mulig. Temperaturforskjellen mellom vinter og sommer er for det meste ca 20 grader, noe som er en ubetydelig forskjell sammenlignet med hva som var tilfellet på denne planeten før den oppnådde balanse, da temperaturen steg til 2000 grader og sank til minus 50 eller 200.

Balanse ble oppnådd, der visse betingelser sørger for at vi kan eksistere. Levende protein eksisterer takket være jordens temperaturbalanse, i hav og på land.

Ettersom mennesket utviklet seg, hevet det seg over hele dette systemet. Alle naturens komponenter er koblet til ett og samme system; atmosfæren, havet og kontinentene. Jorden eksisterer ikke i henhold til lovverket i stater og nasjoner som er atskilt av grenser, men som en planet med èn økologi og generelle, kollektive, naturlige prosesser. Det er menneskene som bor på denne planeten som forstyrrer balansen.

Dette systemet har ingen intensjon om å straffe oss – det reagerer i forhold til våre handlinger. Derfor får vi det vi fortjener. Det slår tilbake på oss når vi på menneskelig nivå forstyrrer denne balansen. Lik en negativ faktor som forårsaker ubalanse, får menneskeheten et tilbakeslag.

(145769)

Fra KabTV’s «A New Life», 19/10/14

Kategori: Helse, Krise, Spørsmål og svar, Verden, Vitenskap - Inga kommentarer →

Zohar, artikkelen «Blandt alle vismenn i verdens nasjoner, finnes det ingen som deg,» vers 161: Blandt alle vismenn i verdens nasjoner og i alle deres riker, finnes det ingen som kan måle seg med deg.» Vi eksisterer i en særegen virkelighet. Det finnes to tilnærminger til virkelighetsoppfatning. Den første tilnærmingen er vitenskapelig forskning.

Ifølge denne tilnærmingen, gjennom sansene våre og instrumenter vi lager for å utvide sansenes dybde og breddemål, oppfatter vi den virkeligheten vi føler med våre fem fysiske, jordiske sanser som også finnes hos dyr.

Studiet av virkeligheten som viser seg for sansene våre kalles vitenskap. Vitenskapens grunnlag er filosofi, tilnærming til forståelsen av den menneskelige oppfattelsen av virkeligheten. Det dekker ikke moderne filosofi, som har fått dårlig rykte, fordi den ikke har noe virkelig grunnlag, men opprinnelig filosofi, slik den en gang var. Herfra kalles grader i alle fag Doctor of Philosophy (Ph.D), fordi det er grunnlaget for alle vitenskaper.

I denne artikkelen snakker Zohar om den filosofiske tilnærmingen, altså den vitenskapelige tilnærmingen hver eneste person har til verden og til livet i denne verden, til sitt mottakerønske, til sitt giverønske, til skaperen, til skapelsen, til alt, men på en forsvarlig måte, så personen klarer å oppfatte sine tanker og følelser. Denne tilnærmingen er filosofisk. Det er umulig å imøtegå den, for vi føler, ser, gransker og måler alt som befinner seg foran oss.

Men det finnes en annen tilnærming. Når filosofien som vitenskap plutselig overskrider sine grenser og begynner å snakke om fenomen som ikke kan oppfattes av sansene våre, slutter det å være vitenskap og blir en form for mystikk, og er det som i dag kalles for «filosofi.» Det betyr at det er en filosofi uten noe virkelig grunnlag og uten praktisk testing.

Det som ikke er innenfor grensene til jordiske vitenskaper, som filosofi, er ting som strekker seg utenom våre sanser: livets opprinnelse, hva som skjer før fødsel og etter død, og systemet av myndighet og forsyn. Det lar seg ikke gjøre å diskutere disse emnene, for de befinner seg utenfor områdene disse metodene henvender seg til.

Dette befinner seg innenfor feltet til kabbala, som er en vitenskap for de som utvikler ekstra sanser inni seg og som bruker disse sansene til å teste og forske med.  Og fra dette studiet konstruerer de en ny vitenskap i tillegg til de fysiske vitenskapene som vi utviklet med hjelp av våre fem jordiske sanser.

Menneskeheten utviklet seg, og ville med sine fem sanser oppdage og forbruke alt de kunne, til de til slutt innså at alt de hadde oppnådd bare førte til krise og sammenbrudd. Dette er vårt liv.

Da begynte mennesker å undersøke og stille spørsmål. hvis det fantes noe her som ikke var blitt tatt med i betraktningen, som vi står i forbindelse med og som styrer oss, hvorfor skjer alt dette med oss, osv. Vi har behov for tilleggsfakta om situasjonen vi befinner oss i. Disse fakta blir ikke avdekket med våre fem sanser. Så hva gjør vi?

På den ene siden utviklet det seg mystikk, religioner og trosretninger for folk som søkte etter noe som kunne hjelpe dem. Og på den andre siden avdekkes læren om kabbala, fordi det er blitt absolutt nødvendig – og den innbyr menneskeheten  til å bli kjent med den virkeligheten vi ikke oppfatter med våre fem sanser.

Det oppnår vi hvis vi utvikler en ekstra sans inni oss, som ikke er noen utvidelse av eksisterende sanser, men en annen tilnærming til oppfattelse av virkeligheten: det er ikke slik at jeg sluker alt og undersøker det inni meg, men jeg kan gå utenfor meg selv og ikke være avhengig av kroppen, av nytelsesønsket som skaper kroppen for meg. Jeg går utenfor den og undersøker virkeligheten slik den er. Da ser jeg ikke kropper, og jeg ser ikke virkeligheten slik den blir avbildet for meg gjennom mine fem sanser. Og da blir virkeligheten til Ein Sof (uendelig).

Kabbala snakker om dette. Den snakker på samme måte som filosofien gjør, men den definerer nøyaktig hvor komponenetene til filosofiens vitenskap befinner seg, slik filosofien en gang var, og ikke dagens ubrukelige ordkløveri, og hvor vitenskapens oppfølger, læren om kabbala, er og penetrerer inn i et område våre fem sanser ikke er i stand til å oppdage.

(138980)

Fra første delen av den daglige kabbalaleksjonen, 6/7/14, The book of Zohar

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Filosofi, Gruppearbeid, Krise, Religion, Spirituell lærer, Spørsmål og svar, Verdens nasjoner, Vitenskap - Inga kommentarer →

Spørsmål: Jeg vil ha kontroll over tiden og over livet mitt. Du sier at for å kunne ha det, må jeg forandre prioriteringene og la verden rundt meg bli viktigere enn meg selv. Men hvordan gjør jeg det? Hvordan overfører jeg oppmerksomheten fra meg selv til det som er utenfor meg?

Svar: Overføring av oppmerksomhet fra meg selv til det som er utenfor meg, kaller vi bevegelse mot anti-materie. Og dette gjelder ikke den fysiske anti-verdenen som fysikere snakker om, det er noe mye større.

Spørsmål: Hvordan er det mulig at et annet menneske blir viktigere for meg enn meg selv?

Svar: Det kaller vi omslag i oppfattelsen, en omveltning i ønsket. Nå ønsker du å tilfredsstille deg selv, mens du da vil føle at du ønsker å glede andre.

Det er ikke sånn at du befinner deg inni en annen person som et slags spøkelse, at du besetter kroppen hans/hennes for din egen tilfredsstillelse. Det ville fortsatt være egoistisk nytelse, som gleden til en mor som er totalt oppslukt av babyen sin, kun er opptatt av den og lever seg inn i det den ønsker seg.

Du vedblir i din egen kropp, men oppfatter den andre personen som viktigere enn deg selv. Og dette er absolutt ikke samme form for kjærlighet som eksisterer i vår verden. Dette mennesket er fullstendig fremmed for deg – og du har ikke noen naturlig kjærlighet for det, slik du har for den nærmeste familien din. Kun en slik omveltning får deg til å ta kontroll over livet ditt, for da går du hinsides tidens begrensninger.

Tiden ble til i det øyeblikket Big Bang skjedde. Derfor må du gå hinsides Big Bangs begrensninger og stige over punktet til materiets skapelse. Fra den subjektive følelsen av tid som nå eksisterer i den egoistiske oppfattelsen din, som er avhengig av hva som er bra eller ille for deg, går du over til oppfattelse av tid hos et annet menneske og vurderer hva er bra eller ille for det.

Endringen er fundamental, for du forvandler deg fra å være den som får til å være den som gir. Og slik tar du kontroll over tiden og over livet ditt.

(136832)

Fra programmet «A New Life», 17/4/14

Kategori: Indre arbeid, Oppfattelse, Vitenskap - Inga kommentarer →

 For meg, inndeles hele verden i det som er inni meg og det som er utenfor meg. Det er kroppen min som okkuperer et bestemt område, og det er verden rundt meg. For meg, er jeg det absolutt viktigste. Alt annet kommer i tillegg og er også inndelt i viktighetsgrader, etter hva som gagner eller skader meg.

Men si at jeg bytter plass mellom disse komponentene og kommer til et stadie der de eksterne blir mer viktige for meg enn meg selv. Med det foretar jeg en intern revolusjon, en indre omveltning av oppfattelsen som danner et nytt forhold til virkeligheten for meg. Jeg begynner å få motsatt forståelse for konsepter som tid, bevegelse, rom, godt og ondt; alt blir helt motsatt.

Jeg finner meg selv i en motsatt verden (en anti-verden), det vil si en verden som er motsatt vår verden i dag. Den kan bevege seg i ulike retninger: fortid, nåtid og fremtid, uten begrensning.

Min oppfattelse av rom er forandret; jeg er ikke lenger bundet til et bestemt sted. Fysikere snakker om eksistensen av ormehull i universet som vi kan gå inn i. Vi må penetrere en verden som finnes bortenfor materie.

Helt naturlig ser jeg på meg selv som viktigere enn alt som finnes utenfor meg. Men hvis jeg kan snu den oppfattelsen rundt og kontrollere den, slik at jeg selv bestemmer hva som er viktig for meg, blir jeg en som mestrer tiden.

Men fysikere snakker om bøyning av rom fra et teoretisk synspunkt, utført med spesielle hjelpemiddel av det samme fysiske mennesket. Det er ikke mulig å gå utenom den fysiske verdens begrensninger på den måten. De vil se den samme substansen, bare med en høyere resolusjon av tid, bevegelse og rom.

Læren om kabbala, derimot, snakker om endringer i oppfattelsen hos et menneske som slutter å være avhengig av materie. Jeg står naken og fri fra materie midt i universet, ser gjennom det uten begrensninger, og ser samme sted hvor kraften som forårsaket Big Bang oppstod. Denne kraften ga energi til skapelsen av hele det enorme universet og utviklet det til dette punktet hvor jeg befinner meg i dag.

Mens jeg ser bakover og vil se denne kraften som forårsaket Big Bang, og det er akkurat dette jeg vil utforske. Det finnes ingenting for meg å utforske innenfor selve universet, for det er bare resultatet av den innledende kraften. Hvis jeg har kunnskap om og blir kjent med originalen, erverver jeg meg i tillegg hele resultatet.

Men utfra resultatene kan vi ikke forske og studere originalen. Vi ser at menneskeheten i denne utviklingsfasen ikke er klare for det og at retningen, generelt sett, ikke er riktig.

(136745)

Fra Kab TV`s «A New Life», 17/4/14

Kategori: Oppfattelse, Spørsmål og svar, Vitenskap - Inga kommentarer →

I nyhetene (fra Wired):
«Nå, takket være ny observasjonsteknologi, sterk programvare og statistiske metoder, blir kollektive mekanismer avdekket. Ja, nok fysikere, biologer og ingeniører har involvert seg til selve forskningen synes å ha truffet en tetthets-avhengig forskyvning. Uten klare ledere eller en overgripende plan, finner dette kollektivet av kollektiv- besatte at reglene som produserer majestetiske samhold utav et lokalt sammenstøt, viser seg overalt, fra neuroner til mennesker. En atferd som kan synes utrolig sammensatt, kan ha et avvæpnende enkelt grunnlag. Og reglene kan forklare alt, fra hvordan kreft sprer seg – til hvordan hjernen arbeider – og hvordan robot-kjørte biler en dag kanskje kommer til å navigere på motorveiene. Måten individer arbeider sammen er kanskje viktigere enn måten de arbeider alene. Aristoteles var den første til å hevde at helheten kan være større enn summen av sine deler.»

Min kommentar: Konseptet av universalitet i en hvilken som helst enhet der hver del slutter å fornemme seg selv, men fornemmer den kollektive helheten, er ikke nytt. Det simpelthen glipper bort fra oss, når vi ser alt gjennom den snevre egoismen  vår. I dag viser naturen oss veien til integrering, fordi den manifesterer seg slik for oss.

Foreningen av biter til en sammenhengende helhet skaper en spesiell kraft og egenskap som ikke eksisterer i den enkle summen av dem, fordi de er forenet over og overkommer egoismen sin.

(126253)

Kategori: Helse, Krise, Nyheter, Spørsmål og svar, Vitenskap - Inga kommentarer →

 I nyhetene (fra newsland): «Svermer av gresshopper finner veien nøyaktig gjennom ørkenen til grønne frodige daler hvor der er mat. Men èn enslig skapning, atskilt fra flokken, mister retningen. Forskere som studerte fuglers årlige migrasjoner, trodde at eldre og mer erfarne fugler ledet flokken.

«Men i dag har man funnet ut at vandrende flokker ikke har ledere. Ofte er det unge fugler som ble klekket ut fra eggene om sommeren, som ikke har noen erfaring, som er de første i flokken. Men en fugl som blir atskilt fra flokken, klarer ikke å finne riktig retning. Fisk blir også «smartere» når de befinner seg innenfor sin stim: en gruppe av fisker velger riktig retning, mens èn fisk ikke klarer det.

«Forskere laget skillelvegger i en termittkoloni som var under oppbygging. Termittene fortsatte å arbeide og hver passasje, ventilasjonskanal eller rom som var skilt av skillevegger ble nøyaktig koblet sammen med hverandre.

«Mus og lemen som støter på en grøft under flytting, fyller den med kroppene sine slik at de andre kan fortsette videre. De som blir nedtrampet gjør ingen forsøk på å komme unna, men former en bro for de som følger dem. De sterkestes overlevelsesinstinkt blir helt undertrykket.

«Det er ikke blitt bevist at organismene som bebor jordkloden former en spesiell neste, høyere ordensenhet, men hypotesen har heller ikke blitt imøtegått. Dens unektelige fordel er at den ikke bare forklarer «viljen» til den ene eller andre befolkningsgruppen, men også tilbyr en modell av verden, der det ikke finnes noe oss eller dem, der alt levende er sammenvevd, avhengig av hverandre og utfyller hverandre harmonisk.

Min kommentar: For å kunne bevise verdeenhet er det nødvendig å avdekke den eneste og ene kraften som kontrollerer den: «Det finnes ingen annen enn ham.» Læren om kabbala avdekker dette. Andre vitenskaper, basert på studiet av verden med egoistiske begrensede egenskaper, er ikke istand til å avdekke denne enheten.

(122659)

Kategori: Nyheter, Spørsmål og svar, Vitenskap - Inga kommentarer →

I nyhetene (fra True Activist):
«Diskusjon om religion og spiritualitet har forårsaket mer splid enn noe annet tema opp gjennom historien. Mens troen på et synkronistisk design har hjulpet mange å nå ufattelige høyder, avviser andre rett ut selve idèen om en høyere eksistens – eller evig liv.

«Fra et vitenskapelig aspekt, foretrekker mange å anta selve oppfatningen om et liv etter døden som latterlig – eller i det minste som usannsynlig.

«Men èn ekspert hevder at beviset på liv etter graven finnes i kvantefysikken. Professor Robert Lanza tror at teorien om biosentrisme lærer at døden, slik vi kjenner den, er en illusjon skapt av bevisstheten vår.

«En rekke spirituelle tekster lærer at «eksistens» på dette planet er en erfaring for den ubegrensede, udødelige sjelen. Men troen på det ukjente har vært grunnlaget som formet åndelig tradisjon, ikke vitenskap. Professorens funn kan endre dette.

«Vi ser kun på livet som en aktivitet av karbon og et tilsetningsstoff av molekyler – vi lever en stund, deretter råtner vi i jorden, sa Lanza på nettsiden…

«Biosentrisme er troen på at liv og biologi er sentrale i virkeligheten og at livet skapte universet og ikke motsatt. Dette antyder at personens bevissthet bestemmer form og størrelse på objekter i universet.»

Min kommentar: Kabbala snakker om dette siden Adams dager. Fornemmelsen av verden er subjektiv. Foreløpig fornemmer vi eksistens gjennom det vi kaller kroppen, dvs. i de fem sanseorganene våre. Kabbala gir alle muligheten til å utvikle ekstra sanseorganer og på den måten oppleve en annen virkelighet, som er høyere enn eksistensen i den dyriske kroppen.

(121080)

Kategori: Kropp og sjel, Oppfattelse, Spørsmål og svar, Vitenskap - Inga kommentarer →

I nyhetene: (fra Brainpickings): En liten pike med navnet Phyllis fra New York, skrev i 1936 et brev til den store Albert Einstein:

«The Riverside Church

19. januar 1936

Min kjære Dr. Einstein,

Vi har fremført spørsmålet: ber forskere? på søndagskolen vår. Det begynte med spørsmålet om man kan tro på både vitenskap og religion. Vi skriver til forskere og andre viktige menn, for å prøve å få svar på spørmålet.

Vi vil føle stor takknemlighet om du svarer på spørsmålet vårt: ber forskere – og hva ber de om?

Vi er i sjette klasse, frøken Ellies klasse.

Med vennlig hilsen

Phyllis.»

«Kun fire dager senere besvarte Einstein brevet – er det ikke flott når kulturelle kjemper responderer på barns ærlige nysjerrighet? – og svaret hans kommuniserer med samme spirituelle kvalifikasjon i vitenskapen som Carl Sagan berømmet flere tiår senere og som Ptolemy gjorde tusenår tidligere. Seks år tidligere hadde Einstein utforsket samme sak, med mye mer sammensatt språk og overveldende retorikk, i sin legendariske samtale med den indiske filosofen Tagore.

«24. januar 1936

Kjære Phyllis,

Jeg skal prøve å besvare spørsmålet ditt så enkelt jeg kan. Her er svaret mitt:

Forskere tror at alt som skjer, menneskelige anliggender inkludert, er forårsaket av naturlovene. Forskere kan derfor ikke være tilbøyelige til å tro at begivenhetenes gang kan påvirkes av bønn, dvs, av et overnaturlig manifestert ønske.

Vi må imidlertid innrømme at vår reelle kunnskap om disse kreftene er ufullstendig, så troen på en endelig, grunnleggende ånd hviler til syvende og sist på en form for tro. Slik tro er fortsatt utstrakt, selv med aktuelle oppnåelser innenfor forskning.

Men også, alle som er seriøst involvert i vitenskapelig aktivitet blir overbevist om at en ånd manifesterer seg i universets lover, en som er umåtelig overordnet mennesket. På den måten fører jakten på vitenskapen  til en spesiell religiøs følelse, selv om den sikkert er veldig forskjellig fra religiøsiteten hos en mer naiv person.

De hjerteligste hilsener

din A. Einstein.»

Min kommentar:

Her har vi et ekte kabbalistisk synspunkt på eksistensen av den høyere kraften i verden, som ikke skal tilbes, men avdekkes

Kategori: Nyheter, Religion, Spørsmål og svar, Vitenskap - Inga kommentarer →

Det er umulig å oppfinne noe som ikke allerede eksisterer i naturen.
Det finnes kanskje ikke noe motstykke i materiet vi bygger det fra, eller på samme nivå, men det er nødt til å eksistere. Vi tar alle eksemplene og alle analogiene fra det som allerede finnes i naturen; vi kan ikke oppfinne noe som er absolutt nytt.

Det er grunnleggende umulig. Det finnes bare ett nytt punkt i hele skapelsen – noe fra ingenting (Yesh Mi Ayin). Alt annet, bortsett fra denne «begynnende skapelseshandlingen» (Første Mosebok Maase) er en konsekvens av møtet mellom beholderen og lysets egenskaper, i ulike sammenhenger. Så vi kan kun ta eksempler fra eksistrende egenskaper og skape paralelle former.

Alt det vi bygger i vår virkelighet, som vil si i våre egoistiske følelser, kalles «denne verden» – og det finnes eksempler på dette i naturen. Hvis vi ønsker å fortsette utviklingen vår ved å studere naturens visdom, må vi utvikle en ny innsikt som fokuseres på giverglede. Da kan vi også selv realisere eksemplene av å gi.

Vi får ingen eksempler av de høyere egenskapene i denne materialistiske verden og derfor ender all vitenskapelig progress på grensen mellom vår virkelighet og de øvre virkelighetene. Selv før vitenskapen har overanstrengt seg, kommer det materialistiske ønsket vårt til en blindvei og stopper. Utviklingen vår stanser på et visst punkt siden vi ikke finner nye eksempler å implementere i denne verden.

Aller viktigst, vi har mistet viljen til å lete etter dem for å oppfinne nye ting og på den måten å avansere på materialistisk nivå. Vi er et overgangspunkt, på grensen til avdekkelsen av nye, spirituelle ønsker.

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 21/8/13, Writings of Baal HaSulam

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Egoisme, Kabbalastudier, Spiritualitet, Spørsmål og svar, Vitenskap - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvordan forklarer vi for menneskeheten årsaken til alle kontradiksjoner? Folk er ikke en gang interesserte i forskningen av «Higgs boson» – den «guddommelige partikkelen» i CERN i den digre Hadron Collider. Den siste oppdagelsen konstaterer at enhver form for ustabilitet kan forårsake at hele verden og all masse forsvinner på et øyeblikk. Hvordan forklarer du dette?

Svar: Der er ingen tvetydighet i dette siden jeg ser på verden som to krefter: positiv og negativ, gi og ta imot. Hvilke navn vi gir dem er uviktig. Disse to kreftene danner hele universet, ikke bare denne verden, men selv sfærer som er mye høyere enn våre og som vi ikke oppfatter via våre fem materialistiske animale sanser.

For å kunne utvikle denne standarden av oppfatningsevne og observere verden gjennom det å gi og å ta imot, må vi løfte oss til det nivået. Vi befinner oss ennå på det elementære egoistiske mottakernivået, som vil si at alt vi gjør er å konsumere alt rundt oss. Torah forteller oss at vi må gi: «Elsk din neste som deg selv.» Hvis vi klarer å balansere det å gi med det å ta imot og oppnå likevekt, vil vi realisere at vår virkelighet forsvinner mellom disse to tilstandene og en høyere dimensjon (virkeligheten av krefter) viser seg for oss.

Fra KabTV`s «The Global Crisis», 19/3/13

Kategori: Oppfattelse, Spørsmål og svar, Toraen, Verden, Vitenskap - Inga kommentarer →