Vi kan ikke snakke seriøst og vitenskapelig om noe, basert på fakta vi ikke har oppdaget. Vi prøver å studere denne verdens kompliserte virkelighet del for del og selv om vi ikke kan separere den ene fra den andre, kan vi beskrive ting og ha noe å støtte oss til.

På den ene siden vet vi ikke hva lyset og beholderen betyr, en handling og et potensial, hva tid, bevegelse og rom er i spirituell forstand – og hvordan man hever seg over dem. Her identifiserer vi ikke en gang grunnleggende elementer og er faktisk ikke istand til å diskutere disse detaljene.

Baal HaSulam sier at «filosofien har pakket seg inn i et Tallit (bønneteppe) som ikke tilhører den,» som vil si at den beskjeftiger seg med noe den ikke eier. Hvordan er det mulig å diskutere abstrakte konsepter, lyset og beholderen og en dimensjon som er over denne virkeligheten, dersom du ikke er der. Hvis du har en forestilling om det, kan du dra til Hollywood. Kanskje de vil lage en film basert på fantasien din. Det er uansatt ingen vitenskap og ikke en gang synspunkter som er antatt vitenskapelige, men ren og skjær innbilning.

Etter å ha overdrevet i abstrakte beskrivelser, har filosofene tilbakelagt dem og i dag beskjeftiger de seg ikke lengre med «jordiske» studier. De er ikke istand til å fortsette å presentere sine egne teoretiske konsepter.

Dette er enda et aspekt av krisen som viser oss menneskets begrensninger med å behandle denne virkeligheten. Hvis evolusjonen har forberedt oss til å stige til et høyere nivå – og vi ikke gjør noe med det, oppdager vi begrensningene av vår metode og krise.

Filosofi er egentlig en vitenskap som handler om livet, noe som er edelt og krever at mennesket hever seg over sin natur. En må være objektiv, en må være tilpasset naturen; en må stige over det menneskelige nivået til denne virkeligheten. En gang arbeidet filosofer i denne retningen. Plato og Aristotle, for eksempel, advarte mot å overlevere kunnskapen til de som ikke var den verdig. De forstod kunnskapens storhet og de forstod menneskelig natur – og arbeidet over den, for på en måte å være over den.

I dag finnes det ingen spor av dette. Forskere ønsker, tvert imot, å «utnytte begge verdenene,» som vil si at de er ute etter en dobbel gevinst: både vitenskapelig og finansiell. Det er kunnskapens slutt. Den er solgt.

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 6/12/12, «The Wisdom of Kabbalah and Philosophy»

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Filosofi, Spørsmål og svar, Vitenskap - Inga kommentarer →

Alle grunnleggende kabbalistiske kilder beskriver systemet for høyere ledelse, som betyr de kreftene som påvirker oss, uten at vi føler det.

Vi kan ikke se kreftene, men føler bare resultatet av deres effekt, akkurat som vi ikke ser elektrisiteten strømme gjennom ledninger. Kun når lyspæren lyser opp, eller vi får elektrisk støt ved å ta på en åpen ledning, innser vi at det er strøm. På samme måte vet vi ikke hva som skjer med oss, eller hvilke krefter som påvirker oss.

Vi beveger oss, vokser, tenker på noe og har opplevelser, noe skjer rundt oss hele tiden. Men hvor kommer alle disse begivenhetene fra? Hvem styrer oss? I prinsippet vet vi det ikke. Vi tror at alt skjer ved en tilfeldighet, eller som følge av at  jeg tenker på noe. Men hvor kommer tankene mine fra? Jeg vet ikke hvorfor jeg tror de er mine.

Det vil si at en person i vår virkelighet kun ser et lite fragment av hele virkeligheten, hele systemet, og derfor er han løsrevet fra den reelle virkeligheten.

Den reelle virkeligheten er mye større. Hvor kommer vi fra? Hvorfor ble vi født under slike forhold, med disse funksjonene, i denne familien? Hva er opphavet til vårt univers?

En gang trodde vi at universet eksisterte i det uendelige. Da jeg gikk på skolen ble vi fortalt at alt eksisterer evig.

Så oppdaget vi plutselig at universet bare hadde eksistert i 14 milliarder år, startet med Big Bang og sprer seg videre. Dette er allerede  begrenset tid. Hva skjedde før det? Det er ukjent. Men vi vet at denne datoen er fødselen for vår verden.

Moderne vitenskap viser dessuten at hvis vi trenger inn i materiet, i atomer og deretter utover atomer, utover elementærpartikler, så forsvinner alt der: Det finnes ikke noe materie, det finnes krefter i form av skyer. Elektroner, protoner og nøytroner er ikke elementære partikler, men en slags skyeffekt. Det viser seg at alt vi en gang vurderte som urokkelig: materie, energi, informasjon, er noe som går i oppløsning i et slags volum vi ikke forstår.

I dag har vitenskapen kommet frem til dette. Det er derfor det er vanskelig for oss å kommunisere med den. Vi er ikke er skapt til å kommunisere med et slikt konsept. Det er derfor vitenskapen opplever en krise, og på bakgrunn av krisen, avdekkes kabbalah.

Fra Georgia Convention 11/05/12, Leksjon 1

Kategori: Kabbala disseminasjon, Kabbalistiske kilder, Kongresser, Vitenskap - Inga kommentarer →

«Massen» av ønsket vårt er «støv» – og det forandrer seg ikke. Det eneste som forandres, er forbindelsen mellom disse «støvpartiklene». Først må vi oppfatte oss selv som ikke bare et mottakerønske. Det er fordi dette ønsket tar 613 ulike, spesielle former – og i hver av dem ønsker vi bare å tilfredsstille oss selv.

Det er temmelig klart: Alle ønsker å nyte noe og slik skiller man seg ut og knuser kornet av ønsket sitt i 613 partikler av selvtilfredsstillelse. Det er selvfølgelig umulig å telle dette sifferet. Vi anvender oss bare av det som en talemåte.

Da begynner vi å arbeide med forbindelsen vår med andre mennesker. «Smulene» forblir faktisk livløse, som man sier: «Fra støv kom du og til støv skal du vende tilbake». Det som teller er den spesielle forbindelsen mellom partiklene, som gir dem liv.

Forskere forstår dem ikke og er ikke istand til å danne liv av uorganisk natur. De forsøker med elektrisk utladning osv, men mennesker kan ikke gjøre slikt. Dette er ikke alkymi. Det er mye mer sammensatt, fordi den øvre energien her må avdekkes i en faktisk livsform. Det er noe et menneske bare kan gjøre ved å fremkalle lyset som endrer. For å endre uorganisk natur til organisk nivå og organisk nivå til animalsk nivå, osv, vil man hver gang trenge en andel av lyset som endrer.

Derfor er det at, gjennom forbindelsen mellom oss, våre mørke partikler oppdager liv i denne forbindelsen. De forblir i mottakerønsket til den uorganiske naturen, men den gjensidige forbindelsen de skaper mellom seg, den gjensidige garantien, den gjensidige påvirkningen, nettverket de med lysets hjelp ønsker å danne, endrer det til det organiske nivået og i det flyter livsenergien som kommer fra livets kilde, fra skaperen. Fra det organiske nivået, tar de så mer sammensatte former av animalske og kommunitative nivå i naturen.

Vi må forstå den grunnleggende konstruksjonen, systemets innerste natur: Partiklene forblir de samme ønskene som skaptes som eksistens fra fravær – og forbindelsen mellom dem er eksistens fra eksistens.

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 26/7/12, «Introduction to the Book of Zohar»

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gjensidig garanti, Gruppearbeid, Indre arbeid, Spørsmål og svar, Vitenskap - Inga kommentarer →

Synspunkt (Nikita N. Moiseyev, fremtredende sovjet/russisisk matematiker og fullverdig medlem av det sovjetiske og russiske vitenskapsakademiet): Målsetting: vi må forklare at mennesker også er en del av naturen,  at vi følger dens lover og logikk. Et vilket som helst brudd på denne logikken er ødeleggende for hele samfunnet.

Allerede på første forelesning  bør vi forklare at en person har fri vilje  som kan åpne hans fremtid, men samtidig kan være fatal for ham. Vi trenger å lære og bare snakke om denne tosidigheten, denne  motsetningen som er essensen i vitenskapen om mennesket og dets oppførsel i naturen, tvetydigheten av deres reaksjoner, essensen av intelligens.

«Det bør være forskjellige synspunkter: Forskjellen mellom mennesker, deres levekår, produserer en forkjell i tolkningen. Disse forskjellene bør ikke fryktes. De hjelper til å se motivet fra ulike vinklinger.

«Mennesket hører til dette systemet: Universet er et system, som er en samling av sammenkoblede elementer. Solsystemet, jorden og mennesket er en del av dette systemet. Mennesket som tilhører dette systemet kan kun studere egenskapene fra innsiden, bare det som er tilgjengelig rundt det.

Det er derfor folk kun  er i stand til å forstå noen av egenskapene til universet. Og slik vil det alltid være: Uansett hvor mange framskritt vitenskapen gjennomgår vil bare de minste fakta om universet være tilgjengelige for oss. Vi vil alltid bare vite en brøkdel  av hva universet betyr, bare en begrenset del av et uendelig system.

«Perioder med ro erstatter uungåelige katastrofer: For å forstå nåtiden og kunne se over horisonten er kun mulig hvis man kjennner prosessen med dannelse av menneskelige arter, som en biologisk type, deres kultur og sivilisasjonen generelt.  Vi trenger å vite opprinnelsen og karakteristikker av selvorganiserings- prosesser i biosfæren, som har skapt en mann. Vi vet allerede mye. Vi vet at perioder med ro erstatter uungåelige katastrofer som er direkte utvikling til nye kanaler.

«Mowgli ville ikke blitt en mann: Fenomenet av den åndelige verden er effekten av evolusjonær utvikling, ikke biologisk, men sosial. Jeg vil spesielt analysere et eksempel som Mowgli og forklare hvorfor han aldri kunne bli en mann. Kunne Freud forstå dette?

«Mangfoldet i samfunnet: Det er viktig å forklare fenomenet multikulturalisme som en garanti for stabilitet i samfunnet, som en analog av biologisk mangfold. For dette formålet er det praktisk å bruke eksempelet med Rousseaus argument og vise hvor han hadde rett og hvor han tok feil.

Kategori: Nyheter, Vitenskap - Inga kommentarer →

Spørsmål: Kan vi bringe forskere til det integrale udannings systemet?

Svar: Jeg tror nok det, men problemene som ligger ved å jobbe med kjente personer som å finne en tid som passer, skaffe transport og tilrettelegge for spesielle forhold. Det er derfor den beste og mest praktiske løsningen blir å lage klipp med forskerne som vil bli tilgjengelig for intrusktører og kan bli vist på en skjerm når det skulle være behov.

Det anbefales å gjøre alt bærbart og enkelt. I dag kan du legge til en hvilken som helst mengde informasjon på liten usb stick og bruke en liten prosjektør til representasjon, fordi alt er organisert klart og konkret med all data om personen du presenterer. Dette er nok.

Fra “Talk on Integral Upbringing” 5/22/12

Kategori: Oppdragelse, Spørsmål og svar, Utdannelse, Vitenskap - Inga kommentarer →

«Et menneske er en del av helheten, det vi kaller «universet», en del begrenset av tid og sted. Det oppfatter seg selv, sine tanker og følelser, som adskilt fra resten – en form for optisk vrangforestilling i bevisstheten. Denne vrangforestillingen er et slags fengsel for oss, som begrenser oss til våre personlige ønsker og hengivenhet overfor noen få mennesker som står oss nærmest. Vår oppgave er å befri oss fra dette fengselet ved å utvide vår omkrets for medfølelse til å gjelde all levende skapning og hele naturen i dens skjønnhet. Ingen er istand til fullstendig å oppnå det, men å kjempe for å oppnå det er i seg selv en del av frigjøringen og et grunnlag for indre trygghet.»

The New Quotable Einstein av Alice Calaprice, (Princeton University Press, 2005, ISBN 0691120749), side 206

Kategori: Vitenskap - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvordan kan jeg overbevises om betydningen av spirituelt arbeide når vi hele tiden mister målet og styrken på veien?

Svar: Jeg må konstant være opptatt av å finne den riktige retningen og styrke i arbeidet. Alt vi trenger er å klargjøre dette ifølge skapelseslovene. Det er dette vi lærer.

Læren om kabbala er en lære som innbefatter alle lærer. Den utforsker den ene generelle naturen. Men menneskeheten forstår foreløpig ikke at den eksisterer i dette globale nettverket. Den eksisterer i mørke og er fullstendig nedsunket i uvitenhet.

For å klarlegge verden omkring oss, deler menneskene den opp i ulike deler og tilpasser dem til de vitenskapelige disiplinene: fysikk, kjemi, biologi, zoologi osv. På den måten har vi «skrapt ut» strimler av kunnskap fra det mørke fjellet vi befinner oss i.

Læren om kabbala, derimot, forklarer hvert felt i form av èn lov. Den motsier ikke generell, tradisjonell vitenskap. Alle lovene vi oppdaget ved hjelp av tradisjonell vitenskap tilhører bare et lite område av oppfattelsen vår, i det egoistiske ønske som er i motsetning til skapelsens vesen. Vi trenger å forstå at i Gmar Tikkun (den endelige korreksjonen), når dette ønsket forsvinner, kommer vi til å finne andre lover – hevet over tid, bevegelse og rom. Det finnes en annen fysikk og kjemi; alt er annerledes. Den nåværende virkeligheten eksisterer bare midlertidig, til vi går inn i den virkelige, brede virkelighetsoppfattelsen.

Hele vår virkelighet eksisterer bare for at vi skal kunne trè ut fra den og finne uavhengighet. Den sørger for at vi har en base, et startsted, sentralt og uavhengig – og uten kontakt med skaperen. Den er lengst borte fra uendelighetens virkelighet og den som er mest nedsunket i mørke – men det er akkurat fra dette punktet vi begynner å avansere.

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 24/1/12, «Introduction to the Study of the Ten Sefirot»

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Oppfattelse, Spørsmål og svar, Vitenskap - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva bør jeg forholde meg til under lesingen av Zohar, gruppen, skaperen, eller Rabbi Shimon?

Svar: Det finnes ingen Rabbi Shimon, ingen skaper, ingen gruppe, ikke noe lys – ingenting. Alt som finnes er et indre inntrykk av et menneske som er delt inn i slike betegnelser.

Jeg vet ikke hva som eksisterer utenfor meg selv. Alt jeg vet er at det finnes noe som kalles «jeg» – og jeg vet ikke hva det innebærer. Dette «jeget» er påvirket av noe – og jeg vet heller ikke hva det er som påvirker det.

Jeg befinner meg derfor i en viss tilstand som jeg kaller «min realitet». Nå må jeg utforske denne realiteten: Hvem er jeg og hva er det jeg fornemmer? Det er dette læren om kabbala beskriver: hvordan man avdekker denne tilstanden.

Her begynner vi. Det kalles «å forstå meningen med livet». Vi mener ikke det livet vi lever på jorden i noen tiår, men å oppnå selve virkelighetens vesen der jeg og det jeg fornemmer nemlig er tilstedeværelsen i min første virkeliggjøring av «jeg» og «fornemmelse».

Læren om kabbala i sin helhet, har til hensikt å la mennesket avdekke sin sanne realitet – det som skjer med deg når du begynner å få følelsen av hva det er, hva den innbilte virkeligheten du ser har å by på – og rent generelt – hele virkeligheten, liv og død, gode og dårlige inntrykk.

Hvorfor inntreffer alt dette? For at du skal begynne å forme deg selv: hvem du er, hva du føler, hvordan osv – til du begynner å oppdage stabilitetspunktet der du blir istand til å iaktta og begynne å organisere hele virkeligheten. Det er dette læren om kabbala handler om.

Fra andre del av den daglige kabbalaleksjonen, 2/1/11, The Zohar

Kategori: Bøker, Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Oppfattelse, Spørsmål og svar, Vitenskap, Zohar - Inga kommentarer →

Rapport (fra time.com): “Et helsebringende, sosialt liv kan på sikt være like bra for din helse som å unngå sigaretter, viser en stor undersøkelsesrapport som ble publisert på tirsdag i tidsskriftet PLoS Medicine.

“Forskere ved Brigham Young University og University of North Carolina på Chapel Hill … fant ut at de med begrensede sosiale relasjoner i gjennomsnitt hadde 50 % høyere risiko for å dø i løpet av den perioden studiet foregikk (i gjennomsnitt 7,5 år) enn mennesker med omfattende, sosiale bånd.

“Denne økningen i levealderen er omtrent like stor som forskjellen i levealder som har blitt avdekket mellom røykere og ikke-røykere, sier forskerne bak studien. Denne forskjellen er større enn dødsrisikoen når det gjelder mange andre velkjente livsstilsfaktorer, inkludert mangel på trening og overvektighet.”

Min kommentar: Dette er bare en av de egoistiske aspektene når det gjelder fordeler ved å knytte seg til andre, mens den virkelige gevinsten ligger over kroppen, på det spirituelle nivået, gjennom oppnåelsen av følelsen av evig liv, her og nå.

Kategori: Helse, Vitenskap - Inga kommentarer →

Forklaring: Det er fullt av mennesker i de sentrale gatene i New York. Man skulle tro at om du da fikk et illebefinnende, ville det være mange som kunne hjelpe deg. I virkeligheten er det slik at om du befinner deg blant mange mennesker, er sannsynligheten for at noen vil hjelpe deg mye mindre enn om det bare var ett menneske i nærheten av deg. Årsaken er at om man befinner seg i en gruppe, er det mye lettere å flytte ansvaret over på andre: Det skjer en «spredning av ansvar».

Eksperiment: På en undergrunnstasjon som er full av mennesker, ligger en «skuespiller» på bakken og ynker seg av smerte, og ber slik om «hjelp». Alle går forbi mens de tar en kikk i hans retning. Det å hjelpe vil være et bryderi, og til og med risikabelt. Etter 20 minutter var det fremdeles ingen som hadde tilbudt han hjelp.

Psykologens forklaring: Her er det to motstridende regler som kolliderer:

• Jeg bør hjelpe;
• Jeg bør gjøre det samme som alle andre.

En gruppe fremmede betyr for oss: Det er ikke verdt å hjelpe til, og det er vanskelig å gå imot deres mening. De skaper en midlertidig gruppe som sier: Ikke bland deg opp i dette.

Eksperimentet fortsetter: En “skuespiller” ligger på samme sted som om hun har svimt av. Fire minutter senere har 34 mennesker gått forbi henne uten å stoppe. En kvinne stoppet, vurderte situasjonen, men føyde seg likevel etter flertallet og gjorde ingenting. Når noen andre kom bort til den syke «skuespilleren» for å hjelpe til, tok kvinnen øyeblikkelig del i den nye gruppen som hadde en ny regel: «Å hjelpe».

Eksperimentet fortsetter: Denne gangen er «skuespilleren» kledd opp som en respektabel forretningsmann, og det samler seg mange mennesker rundt han. Det tar bare seks sekunder før han blir reddet, og noen kalles han til og med for «min gode mann». Alle blir plutselig en god samaritan.

Forklaring: Alle ønsker å hjelpe han fordi han er en del av den «riktige» gruppen. Om vi alle føler oss nær hverandre, vil hver og en føle behovet for å hjelpe alle andre.

Kategori: Vitenskap - Inga kommentarer →