Inlägg i kategori 'Vitenskap'

Stimfisk handler ut i fra gjensidig garanti

I nyhetene (Fra Nature.com): “Stimfisk inntar ulike posisjoner i gruppen i henhold til sine evner til å ta opp luft… Når stimfisk svømmer fort, vil fiskene som er minst i stand til å gi oksygen til sine muskler ende opp bakerst der de kan redusere sin arbeidsinnsats. Fisker som i stedet har en høy evne til å ta luft opp i seg og som er bedre til å stå imot strømmer, tar ledelsen fremst i flokken. Det å ha de beste fiskene fremst vil også gi stimfiskene muligheten til å oppnå det beste svømmetempoet.

Min kommentar: I naturen har det seg slik at alt er skapt i henhold til prinsippet om gjensidig garanti. Kabbala presser oss til å knytte oss sammen på denne måten, og tallrike artikler indikerer at gjensidig garanti er grunnlaget for samhandlinger i grupper og i samfunnet, akkurat slik som blant fiskene!

På terskelen til praktisk kabbala

Spørsmål: Hva er «praktisk kabbala»?

Svar: «Praktisk kabbala» er når du handler praktisk og ikke bare inni deg selv. Internt arbeid kalles imidlertid også praktisk kabbala, når du skaper en intensjon, en oppnåelse (Zivug) og mottakelse av lyset for å kunne gi. Det er når du ikke leser om det i en bok, men når du oppnår giverkraften, som kalles et «filter», og kan anvende det for å utføre praktiske handlinger.

Du har en materie som du må arbeide med, og dette arbeidet er bare mulig med hjelp av et filter. Du mottar filteret ved hjelp av lyset som endrer. Alt dette kalles praktisk kabbala. Det finnes ingen andre praktiske handlinger foruten å la materien få giverform. Ønsket om nytelse må tilegne seg intensjonen om å nyte for giverkraftens skyld. Dette er den eneste operative handlingen i verden.

Foruten læren om kabbala er det ingen ting annet som kan frembringe det – for denne læren taler om hvordan det generelle systemet virker og hvordan vi må handle innenfor det. Om jeg tar hele denne læren og begynner å realisere den, kalles det «praktisk kabbala».

Det kan sammenlignes med teoretisk fysikk og fysikk i praksis. I teorien kan du tenke på noe og enten forstå det eller ikke – men så kommer du til den praktiske delen, der du utfører eksperimenter, studerer og måler ting og undersøker om de fungerer slik eller slik. Det er akkurat som barn som leker for å vokse. Og når de er blitt voksne, utfører de disse handlingene riktig i det virkelige livet. Dette er hva det vitenskapelige eksperimentet er ment for.

Den faktiske praksisen er realiseringen av de vitenskapelige prestasjonene i det daglige liv. Det samme skjer med læren om kabbala. Dersom du studerer for å kunne realisere det i praksis, betyr det at du allerede står på terskelen til praktisk kabbala, selv om det kan ta deg lang tid å tilegne deg et filter for å begynne å utføre disse handlingene. Allikevel; ifølge retningen og målet ditt, anses du som en som arbeider med praktisk kabbala.

Den eneste praktiske handlingen som eksisterer i virkeligheten er å oppnå lyset (Zivug de Hakaa), graden av likhet i form som vi oppnår.

Fra femte del av den daglige kabbalaleksjonen, 16/8/11, “The Nation”

På tide å ta et valg

Før stimulerte egoismen oss bakfra og fra siden, men holdt alltid stien foran oss åpen.  I dag reises det ikke barrierer på sidene lenger, men foran oss. Det er som om en vegg reiser seg opp foran oss uten at vi har mulighet til å komme unna, og det er ingenting vi kan gjøre.

Denne tilstanden blir mer og mer tydelig : Jeg ønsker egentlig ingenting lenger, det føles ikke som om jeg kan fortsette å vokse på en egoistisk måte. Egoismen er ikke i stand til å gi meg svar på spørsmålene som dukker opp i meg i dag. Jeg har vokst fra de forrige fasene og har nådd det neste spørsmålsnivået, et voksent nivå med nye nødvendigheter.

Mat, sex, familie – alt dette begynner å falle sammen, og er gjort om til merkelige, «muterte» former. Velstand, berømmelse og kunnskap ser ikke ut til å oppfylle mine ønsker heller.

Vitenskapen befinner seg i en krise og klarer ikke å gi svar på mine spørsmål, selv om det for kun 50-60 år siden fortsatt så ut til at den ville gi oss svar på alt.

Makt har blitt smålig i våre øyne: vi ser at dens eneste objektiv er penger. Er det virkelig verdt å kaste bort hele vårt liv for penger!? Mine spørsmål har for lenge siden vokst fra alle nuller en bankkonto noensinne vil kunne vise.

Når et menneske mister det nødvendige «drivstoffet», vil tomhet dukke opp og han stiller seg selv spørsmålet: ”Hva gjør livet verdt å leve? For meg selv? Men jeg mangler jo tilfredsstillelse. For mine barn? Men når de blir eldre, vil de jo bare flytte ut. Hvorfor skal man få barn i det hele tatt? Hvilken lys fremtid har de i vente? Familier som oppløses og et samfunn som råtner på rot?” Et menneske føler ikke nærhet til noenting og har heller ingen håp om framtiden lengre. Det er slike ufører som våre spørsmål har ført oss til.

Det finnes likevel også en helt annen grunn til at vi befinner oss i en tilstand som vi ikke kommer oss ut av: vi sliter ut de naturlige ressursene. Allerede i dag er det helt klart at menneskelig utvikling ikke vil vare evig, både når det gjelder våre krav og vår eksistens som en helhet. Hvis vi fortsetter å sløse bort de naturlige ressursene i like stor grad som i dag, vil vi innen kort tid oppleve at vi ikke har mer råmateriale igjen, selv til de mest livsviktige produktene.

90% av det vi produserer i dag inneholder olje, i form av energi, plastikk og så videre. Når oljereservene tar slutt, vil vi stå igjen uten noen ting. Likevel fortsetter vi å sløse dem bort.

På den ene siden setter naturen et hinder foran oss i form av økologi, klima og ressurser, og på den andre siden dytter ikke egoismen oss fremover mer. Den stiller spørsmål vi ikke klarer å finne svaret på her i vår verden, dette lille barnerommet hvor vi lekte oss og hadde så mye moro helt frem til i dag.

I dag ligner situasjonen på selvmord: vi bruker irrasjonelt opp de siste ressursene som finnes.

Vi må skjønne at vi på grunn av denne situasjonen nå befinner oss i en situasjon der det er på tide å ta et valg. Det er her muligheten for å utvise fri vilje dukker opp, vår frihet til å forstå programmet for vår utvikling: ”Hvem er vi? Hvorfor er vi her? Hva er meningen med alt dette?”, og sammen med oss finner vi også resten av verden. Akkurat nå er tiden inne for at vi løser denne utfordringen. Hvis ikke vil menneskeheten virkelig befinne seg i en håpløs situasjon innen kort tid.

I virkeligheten er det ikke den økonomiske krisen som er problemet, ei heller teknologikrisen og familiekrisen. Vi befinner oss nå i en krise med oss selv. Vi må forstå hvem vi er og hvorfor vi er her, både fra naturens synspunkt, som presser oss til dette, og fra vår eget synspunkt. Kun da vil vi være i stand til å sette ting i riktig rekkefølge inni oss og i vår verden.

Fra samtale om en ny bok 11/07/2011

Kjent britisk forsker: «Den verden vi ser er ikke ekte»

I nyhetene (fra news.com.au): “Den menneskelige hjernen skaper sin egen versjon av virkeligheten, og verden som vi ser rundt oss er stort sett en fantasiverden, i henhold til en kjent britisk forsker [Bruce Hood, Ph.D.]….

Mesteparten av verden er ikke ekte. Vi er kun klar over en liten del av hva som skjer, fortalte professor Hood til The (London) Times. ‘Vi har inntrykk av at det finnes et utvidet panorama foran øynene våre, men alt vi ser er et område på størrelse med tommelfingeren vår på en armlengdes avstand. Resten er påfyll, siden hjernen skaper stabile omgivelser.’

“Han la til: ‘Selv om du kanskje tror at du er et individ og kaptein på ditt eget skip, er det mange prosesser som kontrolleres av de som befinner seg rundt deg og av dine omgivelser’….

“‘Det eneste jeg kan garantere deg er at publikum vil sitte igjen med spørsmålet om de noensinne kan stole på sin egen hjerne igjen,’ sa han.”

Min kommentar: Kabbala sier at vi lever i en fantasiverden som er skapt av våre egoistiske egenskaper. Om vi oppnår høyere egenskaper, det motsatte av egoisme, vil vi føle en sann, øvre, ekstern og evig virkelighet, og vi vil begynne å eksistere i de nyoppnådde egenskapene til evig tid også (se kategorien Oppfattelse for mer informasjon).

Globalistikk er vitenskapen om den nye verden

Kronikk: Globalistikk (fra latinsk “Globus,” globusen, en vitenskap om universet) er en vitenskap om mekanismene innenfor utviklingen av menneskeheten og verden som en helhet, under virkelige forhold på jorden: Dens begrensede størrelse, begrensede naturressurser og antropologisk overpopulasjon. Verden er menneskeheten og dens omgivelser.

Globalistikk gransker den helhetlige verden fra et globalt perspektiv og beskriver denne verden, dens utviklingsdynamikker og dens indre samhandlinger som ett enkelt system med helhetlige parametre.

Globalistikk studerer de generelle lovene i den kvantitative utviklingen av menneskeheten og bygger kvalitative modeller av den styrte, bærekraftige verdensorden under vilkår av antropologisk overpopulasjon. Globalistikk kombinerer på en balansert måte grunnleggende og anvendt forskning og utvikling.

Hele universet er knyttet sammen som en helhet

I nyhetene (fra ScienceDaily): Forskningsarbeid ledet [av professor Ron Naaman ved Weizmann vitenskapsinstitutt i Israel] sammen med andre forskere i Tyskland, som nylig ble omtalt i Science, viser at et biologisk molekyl – DNA – kan skille mellom kvantetilstander som vi kjenner som spinn (indre dreieimpulser)… De biologiske molekylene reagerte sterkt med elektron som inneholdt et slikt spinn og nesten ikke med andre.

Kommentar: Betydningen av disse resultatene overgår grensene til eksperimentell fysikk. Poenget her er at disse kvantenivåene, kvaliteten på sammenknytningen av kvantene, blir uttrykt mellom partiklene, og at partiklene bevarer den selv om de ender opp på hver sin side av galaksen. Om spinnet i en av partiklene endrer seg, vil den på samme tid endre seg i den andre også, og dette gjør på en effektiv måte universet om til ett eneste, samlet system.

Samhold med andre mennesker kurerer depresjon

Avisen ”Globes” har publisert en omfattende artikkel som tar for seg ”lykkeindustrien,” industrien som visstnok gjør oss mer og mer ulykkelige. Depresjonsnivået i Vesten er kontinuerlig økende, mens gjennomsnittsalderen for de som blir rammet av denne sykdommen er synkende. Ifølge data fra WHO vil depresjon være en av hovedårsakene til funksjonshemming og død innen år 2020, kun forbigått av hjerte- og karsykdommer.

Det moderne mennesket drukner i sin ensomhet, mens samfunnet ikke har noen livbøye å tilby han. Med unntak av islam, har religionens rolle som en kilde til støtte nesten totalt forsvunnet. Samfunn kollapser, og konseptet ”en stor og lykkelig familie” er i vestlige land blitt meningsløst. Når menneskene nå går mer og mer over til å benytte virtuell kommunikasjon, vil de feilaktig anta at de fra nå av fint kan klare seg uten ekte, omsorgsfulle omgivelser. Som et resultat av dette vil mennesket kun lete etter løsningen på alle problemene alene, inni sitt skall, gjennom en dataskjerm.

Hverdagslivet til et samfunn som lider av oppmerksomhetssvikt flyr avsted med lynets hastighet. Mennesker ”twitrer” korte triller i håp om få tid til å uttrykke noe som ikke en gang vil bli hørt av noen andre kort tid etter. Alt som krever en indre innsats, utholdenhet eller tid blir avvist umiddelbart. Når mennesket føler seg helt tom og ikke har noen virkelige mål i livet, vil bekymringer og depresjoner slå til. Hvor kan han så finne dette målet? Hvor kan han finne en mening?

I dag vil alle seriøse forskere hevde at lykke ligger i kontakten med andre mennesker, i det å gi, og at ekte mening kun kan avdekkes gjennom samhørigheten oss imellom. Den berømte australske psykologen Viktor Frankl sier at et menneske som sitter alene hjemme og prøver å finne en mening med livet på egenhånd, er som en som prøver å åpne en dør, men som ikke skjønner den må åpnes innover og ikke utover.

”Du finner ikke lykken inni et skall,” sier en av ekspertene som ble intervjuet i avisen”Globes”. Ved å kun fokusere på seg selv istedenfor å gi en hjelpende hånd til andre mennesker, vil et menneske bare øke sin narsissisme og depresjon.

En vitenskap uten grenser

Filosofien nekter å stole kun på vitenskapelige eksprimenter, og trekker noen ganger konklusjoner som kun er basert på den menneskelige fantasien. Selv en helt abstrakt teori regnes også som filosofi når man anser de intellektuelle konklusjonene for å være over de reelle fakta.

Så lenge du jobber som en maskin, som en forsker, og baserer deg på strenge fakta, vil du ikke gjøre feil. Så snart du tar avstand fra dem og begynner å ”filosofere”,  vil dine konklusjoner derimot ikke være verdt noe i det hele tatt. Det er dette kabbala slår fast.

På den ene siden kan det se ut som om kabbala trykker mennesket ned, og gjør han om til en ”maskin” som opererer i henhold til et enkelt system. På den andre siden er metoden derimot klar for å presentere mennesket for nye muligheter og nye oppfattelsesinstrumenter. Den advarer likevel mot at vi ikke må løfte oss over vår fornuft siden vi helt sikkert vil gjøre feil. Den tilbyr oss nye forskningsverktøy for at vi skal kunne avdekke mer av virkeligheten.

Menneskesinnet kan utvikle seg ”himmelhøyt”, men man kan ikke løfte seg over denne begrensingen; dette er menneskesinnets grense. Ekstern vitenskap beveger mot denne grensen, men utvikler seg ikke videre utover dette, for da vil man begynne å filosofere. I stedet har man en mulighet til å fortsette med vitenskapelige eksperimenter ved hjelp av kabbala.

Årsaken til at det pågår en evig kamp mellom kabbala og filosofi, er fordi filosofi trenger seg inn på de områdene hvor kabbala opererer. Ekstern vitenskap fungerer ikke her. Den arbeider kun innenfor sitt felt: forskning innenfor de egoistiske kunnskapsinstrumentene.

I dag har vi nådd en spesiell tilstand der vitenskapen er i ferd med å nå ”himmelhøyt”, sin grense. Kabbala ønsker å fortsette de vitenskapelige eksperimentene gjennom mennesket utenfor denne grensen, ved å bruke de samme strenge prinsippene, men gjennom å stole på åpenbare fakta, på ”hva dine øyne kan se”.

Det er fordi det er behov for å fordrive filosofi fra dette området, og vise at det ikke er plass til den her. Filosofien går tross alt dit ved hjelp av fantasien, mens kabbala kommer med faktiske forskningsinstrumenter (den givende egenskapen).

For å kunne etterforske dette virkelighetsområdet trenger man nye oppfattelsesorganer og en ny tilnærming basert på den givende kraften i steden for mottakende. Det er derfor kabbala kalles en høyere vitenskap. Uansett er det likevel en vitenskap!

Fra del fire av Morgenleksjonen 28/12/2010, «The Wisdom of Kabbalah og Philosofy»

Alle vitenskaper gransker skaperen

Det finnes en gammel forbindelse mellom kabbala og filosofi. Det virker som om filosofi er grunnlaget for alle vitenskaper. Det fantes ingen egne vitenskaper for tusen år siden, slik som matematikk, fysikk, kjemi, biologi, geografi og astronomi. Hver forsker gjorde alt, og fungerte til og med som lege samtidig.

Denne generelle kunnskapen ble kalt filosofi, og kan oversettes som ”kjærlighet for visdom”, kunnskap. Johann Reuchlin, en berømt filosof på 1500-tallet skrev: ”Min lærer Pythagoras, filosofiens far, hentet sin kunnskap fra kabbalistene…han var den første som oversatte ordet kabbala, som var ukjent for menneskene på hans tid, til det greske ordet filosofi”.

Forbindelsen mellom kabbala og filosofi, og alle de andre vitenskapene generelt sett, ligger veldig dypt. Vitenskapen er allerede en del av avdekkingen av skaperen, hans handlinger, som ikke bare avdekkes gjennom følelsene i kroppen, men også gjennom den mekanismen i oss som kalles ”mennesket” og som allerede handler om det menneskelige nivået, selv om dette tross alt fremdeles er et menneske i denne virkeligheten.

Før den fikk en forbindelse til kabbala, utviklet den gamle vitenskapen seg på det bevegelige nivået. Det var kun etterpå at kabbala ble avdekket av det første mennesket, Adam HaRishon, og utviklet seg videre gjennom tyve generasjoner helt til Abraham. Den avdekket skaperens handlinger, og slik kunne den moderne vitenskapen i denne virkeligheten springe ut fra dens grunnlag.

Vi ser likevel ikke forbindelsen mellom disse. Vanlig vitenskap er tross alt bygget opp på grunnlag av det menneskelige sinn og følelser, et egoistisk ønske om å ta imot nytelse når vi avdekker virkeligheten, og dette er ikke er knyttet til kabbala og den spirituelle virkeligheten. I realiteten er det ikke slik siden den også gransker de samme handlingene til skaperen, men de blir avdekket på en annerledes og egoistisk måte.

Dette er skaperens handlinger som peker mot tilknytningen mellom de ulike delene av virkeligheten. Derfor er selv de vanlige naturvitenskapene også som en slags avdekking av skaperen, men kun på vårt jordiske nivå.

Det er fordi ingenting annet enn skaperen eksisterer i universet, og alt vi avdekker er hans handlinger. Når vi avdekker han med våre egoistiske ønsker, kalles dette naturvitenskaper. Vi kan også avdekke han gjennom et ønske om å gi, og da kalles dette kabbala.

Begge eksemplene er uansett en avdekking av skaperen. Skaperen er én, og han kan ikke deles i to. Det er vi, forskerne, som deler han opp på denne måten, avhengig av ønskene vi har når vi ser på han.

Fra skaperens side finnes det ingen skiller: alle delene skjer i forhold til oss. Det er slik vi får det evige problemet med å finne ut hvordan én ting knytter seg til en annen og hvordan de påvirker hverandre.

Fra del fire av Morgenleksjonen 27/12/2010, ”The Wisdom of Kabbalah and Philosophy”

Det viktigste er tilknytning til røttene

Hver eneste vitenskap er et språk. Innenfor vanlig forskning forklarer du dine resultater på samme nivå som du oppnår den på (i den samme virkeligheten), mens når du bruker det kabbalistiske språket forklarer du det du har oppnådd i henhold til roten. Dette er forskjellen på vanlig vitenskap og vitenskapen om kabbala. Du registrerer mange fenomener som du studerer og oppnår i denne virkeligheten på samme nivå som du oppnår og forsker på det. Innenfor kabbala oppnår du ikke materien i seg selv, men dens tilknytning til roten. Dette er det viktigste!

Baal HaSulam skriver følgende i artikkelen ”The Teaching of Kabbalah and Its Essence”: …fysikk er ren kunnskap av hendelsene til en bestemt art som eksisterer i en bestemt verden. Den er unik for sitt subjekt, og ingen annen lære er inkludert i den.

Det er ikke slik for læren om sannheten, siden det er en kunnskap om helheten til de uorganiske, organiske, bevegelige og kommuniserende nivåene i alle virkelighetene med alle deres eksempler og måter å oppføre seg på, slik de er en del av skaperens tanke, det vil si i dens mening. På grunn av dette er alle lærene i verden, fra den minste til den aller mektigste, en del av dette på en fantastisk måte…

Denne tilknytningen med roten er unik for vitenskapen om kabbala. Det er det som gjør den i stand til å omfatte alle de andre vitenskapene i seg selv. Du kan forklare egenskapene til en viss materie i det nåværende øyeblikket eller forbindelsene mellom fenomener, men dette forklarer ikke meningen med ting eller fenomenene.

Fra del fire av Morgenleksjonen 10/02/2011, “The Essence of the Wisdom of Kabbalah”