Kabbala er et kunnskapssystem og en metode for å avdekke den øvre kraftens mangfoldige uttrykk gjennom alle generasjoner, helt til vår eksistens tar slutt i denne virkeligheten. Den forklarer oss ikke bare meningen med skapningen, hva som skjer og hva som vil skje: Den løfter oss!

Ingen annen vitenskap forandrer oss på noen som helst måte. De forklarer kun hvordan vi kan dra fordeler av noe med deres hjelp og hvordan vi på en eller annen måte kan forbedre verden rundt oss, mens læren om kabbala er en metode der man løfter mennesket fra vår virkelighet til den øvre.

Ved å studere kabbala begynner du å løfte deg, å forandre din indre form og å forandre din essens. Du begynner å åpne øynene dine ovenfor deg selv og ovenfor hele virkeligheten, og virkelig å løfte deg til ditt neste nivå. Dette er ingen vanlig vitenskap der du blir stående på utsiden og ikke er tilknyttet den. Det er en metode for selvendring, løfting, og det er kanskje den mest fundamentale delen av det.

La oss håpe at vi ved å spre vitenskapen til slutt vil oppnå en tilstand der menneskene vil forstå hvilken metode det er, og at alle vitenskaper igjen vil samle seg. Paracelsus uttrykte dette på en klar og presis måte i sin avhandling ”Paragranum” [Das Buch Paragranum]: ”Studer kabbala (artem cabbalisticam), og da vil du finne forklaringer på alt!”

I dag eksisterer hver eneste vitenskap innenfor sitt eget snevre felt, og innenfor hvert enkelt felt er det tusener av ulike nisjer igjen med forskere som ikke snakker med hverandre. Kabbala er derimot ment for å samle alle disse vitenskapene igjen, å tjene som et felles grunnlag for dem og å løfte alt til den ene meningen og felles kunnskap. Det er det som gjør den så spesiell.

Til slutt forstår mennesket at virkeligheten som han eller hun lever i er knyttet sammen, som er én helhet og global, noe som er det vi alle bør strebe etter i dag.

Fra leksjon 3 under Berlinkongressen 28/01/2011

Kategori: Kongresser, Vitenskap - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvorfor holdt kabbalistene læren om kabbala skjult for menneskene fra Israel i tusener av år, mens de avslørte hemmelighetene for de greske filosofene?

Svar: Dette skjedde for lenge siden, flere hundre år før det andre tempelet falt. På den tid pleide mange forskere og filosofer over hele verden (ikke bare grekerne) å komme for å studere sammen med kabbalistene. De studerte menneskene fra Israel, og forsøkte å forstå dem.

Aleksander den store, som hadde som mål å utvide sivilisasjonen over hele verden, brukte for eksempel å omgi seg med forskere og filosofer som studerte livet til folket fra Israel på den tiden. Det er derfor han behandlet dem så velvillig.

Forskere strebet mot å forstå læren som ble praktisert mellom de gamle i Israel, som levde i henhold til spirituelle lover. Denne læren var synlig for alle, og baserte seg på hvordan styresmaktene og samfunnet var organisert. Det var tydelig at disse menneskenes liv var grunnlagt på enestående tradisjoner.

Det var en enorm forskjell mellom hvordan folket i Israel levde sammenlignet med andre nasjoner, spesielt om man tar i betraktning at dette var barbariske tider. I Israel var systemet for sosiale forhold perfekt slik at menneskene var helt trygge, en trygghet som var bedre enn dagens helseforsikringer og arbeidsledighetstrygder.

Talmud beskriver disse tidene på følgende måte: Det fantes ikke et barn som ikke kunne lese eller skrive, eller som ikke visste hvordan virkeligheten fungerte. Utdanningssystemet (Levittene) omfattet samtlige innbyggere. Dette ble først iverksatt av Moses da de befant seg i ørkenen etter flukten fra Egypt.

Det fantes ingen lovbrytere siden det står skrevet: ”Alle som kjøper en hebraisk slave, kjøper seg på et vis en mester for seg selv”. Det var ingen skiller mellom øvre og lavere klasser i samfunnet. Menneskene ble aldri anerkjent for sin rikdom, slik som i andre nasjoner. Det var heller slik at det var vismennene som ble respektert.

Mennesker som kom på besøk andre steder i fra, var overrasket og kunne ikke forstå hvordan dette ble gjort. Det ville kanskje fungert om slike regler ble innført i et lite samfunn, men at slike lover skulle kunne styre en hel nasjon? Det var tross alt ikke mindre enn tre millioner mennesker som flyktet fra Egypt, og befolkningen vokste etter hvert. I de tider var dette en stor nasjon.

Det var bånd mellom menneskene, et lovsystem, spesielle arrangementer og helligdager, og en nøyaktig kalender som menneskene fulgte. Slik ble alt organisert som i en fin klokkemekanisme der alt er synkronisert med hovedklokken. Denne klokken styrte hele det offentlige livet siden dette var et helt perfekt system, helt likt det spirituelle systemet.

Alle visste hva de skulle gjøre, og de visste det internt! Det fantes ikke noe behov for et styre som skulle tvinge gjennom lov og orden gjennom militærstyrker, og heller ikke politi som måtte kontrollere og straffe. Hvert eneste menneske hadde medfødte følelser som gjorde at de visste når de skulle handle, og dette var et samfunn med en helhetlig likhet.

Kongen skulle tjene folket, heller enn å misbruke sin makt. Dette var en helt motsatt pyramide. Den som hadde en høyere posisjon, følte seg mer ansvarlig for alle andre.

Dette var radikalt annerledes enn slik andre mennesker levde, og det var derfor deres vismenn kom for å studere dem. Dette var en tid der mange profeter ble oppsøkt av forskere fra andre nasjoner som ønsket å oppnå deres kunnskap. Akkurat på samme måte som Abraham ønsket å endre det gamle Babylon, avviste naturligvis aldri profetene de som ønsket å lære om lovene i universet.

Fra del fire av Morgenleksjonen 10/01/2011, ”The Wisdom of Kabbalah and Philosophy”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Israel, Spørsmål og svar, Vitenskap - Inga kommentarer →

Baal HaSulam, ”The Wisdom of Kabbalah and Philosophy”: På samme måte som kong Solomon ikke kunne forhindre at Asmodeus inntok hans trone og lot som om han var konge helt til han kom til Jerusalem, observerer de vise kabbalistene filosofisk teologi og klager over at de har stjålet det øvre skjellet av deres visdom, visdommen som Platon og hans greske forgjengere hadde tilegnet seg når de studerte sammen med disiplene til profetene i Israel. De har stjålet de grunnleggende prinsippene fra læren om Israel, og tatt på seg en kappe som ikke er deres. Den dag i dag sitter fremdeles filosofisk teologi på tronen til kabbala, og er arving under herskerinnen.

Greske filosofer studerte fra profetene siden kabbala var tilgjengelig for alle fra Abrahams tid. De klarte ikke å løfte seg opp til spirituell oppnåelse siden dette krever en enorm innsats. Det er derfor filosofene kun tok de eksterne delene av læren. Det vil si at deres mål ikke var å korrigere den menneskelige naturen, men kun å tilegne seg kunnskap.

Det første tegnet på at du har med en kabbalist å gjøre, har sammenheng med hvem han studerer hos. Det er umulig å oppnå spirituell oppnåelse uten å være en hengiven, nær student av en ekte kabbalist. Selv om det at man er student hos en ekte kabbalist ikke garanterer spirituell suksess, er det i det minste det første nødvendige vilkåret for å oppnå det.

Det andre tegnet på en kabbalist er at metoden som han tilbyr er rettet mot å korrigere menneskets egoisme. Det er nettopp dette som skiller kabbala fra de gamle greske filosofene (religion, tro, spirituelle metoder og så videre). De stjal det eksterne skjellet fra kabbala (foredrag om de øvre virkelighetene, beretninger om verden som venter oss, belønning og straff og så videre), og begynte å bruke og utvikle den på en egoistisk måte for å kunne manipulere heller enn å korrigere den menneskelige naturen.

Dette er de to hovedtegnene som skiller en kabbalist fra en ikke-kabbalist. Videre er det ikke bare filosofi, men alle metoder generelt, inkludert vitenskapen, som blir styrt av mennesket og med håp om å korrigere verden og å oppnå et bedre, korrigert, mer eller mindre bærekraftig liv, som til slutt vil vise sitt sanne ansikt og sine mistak.

Det viser seg kanskje ikke i de vitenskapelige konklusjonene i seg selv, men påstandene sier at det på denne måten er mulig å korrigere virkeligheten og lede menneskeheten til et lykkelig liv. Helt til alt foreligger like klart som dagen, vil ikke vanlige mennesker som ennå ikke har våknet opp til spiritualitet (punktet i hjertet) ta kabbala på alvor.

Kun mennesket som studerer fra en anerkjent kabbalist kan være seg selv. En ekte kabbalist tilbyr en metode for å korrigere egoismen, ikke alle mulige ”mirakler” eller fysiske handlinger som fører til at man vil oppnå tilsynelatende belønninger eller straffer ovenfra.

Dette er med andre ord ikke en religion eller en trosretning, ei heller filosofi eller teologi, og ikke en av naturvitenskapene fra vår verden heller. Det er derimot en metode for å korrigere vår egoisme i den hensikt å oppnå samhold og kjærlighet. Denne metoden kan bli avdekket for massene kun etter at menneskeheten er overbevist om at andre metoder ikke kan lede til frelse.

Fra del fire av Morgenleksjonen 11/01/11, ”The Wisdom of Kabbalah and Philosophy”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Religion, Vitenskap - Inga kommentarer →

I artikkelen ”The Wisdom of Kabbalah and Philosophy” nevner Baal HaSulam en fortelling om den vise kong Solomon som ble forrådt, utvist fra Jerusalem og forlatt uten penger og personlige eiendeler. Han gikk fra dør til dør i kongeriket sitt, men uansett hvor han gikk var det ingen som trodde på at han var konge.

Spørsmålet er: Hvorfor var det ingen som la merke til at han var en vismann, og hvorfor viste han ikke sin visdom? Svaret er at det finnes ”tre utfordringer” for å kunne oppdage læren (om kabbala):

1. Siden kabbala inneholder sannheten, er det umulig å forstå den uten å ha samlet alle delene av læren og studert alle aspekter av den i detalj. Man kan ikke oppdage dens universelle og komplette natur uten at man har oppnådd dette. For å kunne oppnå det, må kunnskapen om dens autentiske sannhet spres blant massene.
2. Demonen ”Asmodeus” [det egoistiske, motsatte bildet av sannheten og den givende kraften] kledde seg i kong Solomos klær og tok over tronen hans. På samme måte har filosofi satt seg selv på kabbalas trone. Vanskeligheten med å avdekke sannheten til massene øker. Kunnskapen om kabbala er dyp og krever at man gjør en innsats, mens filosofien er falsk, lett å forstå og aksepterer alle begreper. Egoismen, hjertet, forsterker derfor meningen om at det ikke er nødvendig å studere kabbala og at det er godt nok å være fornøyd med filosofi.
3. Asmodeus hevdet at kong Solomon var gal, akkurat slik filosofene latterliggjør og prøver å utfordre læren om kabbala.

Det er med andre ord vanskelig å forstå at kabbala er sannheten. Når vi ønsker å presentere læren for massene, sier de at de ikke trenger den siden de allerede har alt de trenger. Menneskene tror at de allerede er kloke nok, og at uansett hva kabbala sier om den øvre virkeligheten må det være en fantasi siden vanlige mennesker ikke ser den.

Følgene blir at det er umulig for kabbala å nå massene for at alle skal forstå at dette er riktig, og at kabbala inneholder sannheten og løsningen. Menneskene befinner seg i en tilstand der de ikke klarer å se og anerkjenne at dette er det eneste verktøyet for frelse.

Før kong Solomon oppnådde den øverste forsamlingen av vismenn (Sanhedrin, de som selv var kabbalister) og vandret blant sitt folk, var det ingen som gjenkjente den mektigste og klokeste kongen som fantes. For å kunne forstå det, må mennesket tross alt ha oppnådd samme kunnskap. Om du ikke har den, vil du ikke forstå noen ting.

De kabbalistiske vismennene av Sanhedrin var de eneste som klarte å oppdage sviket. Hvor kan man finne dem i dag?

Fra del fire av Morgenleksjonen 11/01/11, ”The Wisdom of Kabbalah and Philosophy”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Vitenskap - Inga kommentarer →

Hele menneskeheten bortsett fra kabbalistene er angivelig på leting etter å oppnå spiritualitet, skaperen. Dette gjelder selv de verdslige som ikke har noe med spiritualitet å gjøre, og som lever et enkelt, animalistisk liv.

Om du ser litt nøyere etter, vil alle handlingene deres fortelle deg at de også leter etter noe. Alle leter på sin egen måte, gjennom kultur, musikk og litteratur. De behandler disse tingene som om de er noe guddommelig, opphøyet, fantastisk og evig. Det samme gjelder måten de ser på vitenskap.

Letingen etter vitenskapelige svar er også en tilbedelse av andre guder fordi menneskene prøver å oppnå spiritualitet gjennom vitenskapen, ved å prøve å finne ut av hva som er skjult i naturen. De leter på det nivået som deres små ønsker befinner seg på.

De er likevel ikke bevisst på hva de gjør. Sannheten er at utenom sitt animalistiske liv, leter menneskeheten kun etter spiritualitet. Menneskene vet bare ikke om det, og fortsetter å vandre som kuer på et jorde.

Hvert eneste menneske føler at han leter på den riktige måten, i henhold til Aviut (tykkheten) i sitt ønske. Med en egoisme som er økende fra generasjon til generasjon, vil menneskets leting stadig komme nærmere læren om kabbala. Når man kommer til kabbala, begynner spørsmålene: ”Hva er meningen med livet mitt? Hva lever jeg for? Alt er bare tull, jeg ønsker å være på et annet nivå og jeg ønsker å bli kjent med skaperen, å avdekke han.”

Ønsket han ikke å avdekke spiritualitet tidligere? Før trodde han at han kunne avdekke spiritualitet ved å oppdage en ny naturlov, ved å skape nydelig kunst, litteratur eller gjennom bønner og meditasjon. Etter all denne letingen , kommer menneskene til et punkt der de bare er nødt til å oppnå skaperen i sine nye oppfattelsesorganer som nå blir avdekket. Dette er læren om kabbala.

Abraham tok slike mennesker med seg. Vi refererer ikke til mennesket som reiste av gårde til landet Canaan, men til selve ønsket om å ta imot hele menneskeheten, som ordner seg i henhold til hver enkelts tilhørighet til disse lærene. Det er nettopp dette Toraen snakker om: et globalt, universelt ønske.

Fra del fire av Morgenleksjonen 27/12/10, ”The Wisdom of Kabbalah and Philosophy”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Religion, Spiritualitet, Vitenskap - Inga kommentarer →

Spørsmål: Du sier at kabbala er en vitenskap, og det høres fornuftig ut i forhold til de to kreftene i naturen: det å gi og det å få. Hele naturen dreier seg kun om det å gi, og mennesket er det eneste elementet i naturen som forstyrrer balansen og som kan skape ubalanse, og det er derfor vi lider.

Alt stemmer så langt, helt til vi kommer til det punktet der vi skal reparere ubalansen. Da sier du: Ohr Makif. Hmm… Et slags lys kommer ingensteds fra, og korrigerer meg? Det som forvirrer meg mest er at lyset kommer fra en bok. Kan du være så snill å forklare eller definere hva ”lys” er på en praktisk og forståelig måte? Jeg trodde kabbala var en vitenskap om krefter i naturen, ønsker etc. Etter mitt syn er ikke det øvre lyset en vitenskapelig terminologi, og refererer heller direkte til noe esoterisk. Kanskje du kan gjøre denne problemstillingen mer fornuftig og forståelig? Hva er denne kraften som korrigerer oss? Er det en givende kraft? Hvorfor kaller man det da Ohr Makif? Hvordan skal dette ”lyset” kunne hindre lidelse i vår utviklingsprosess? Er det på noen som helst måte knyttet til det materielle lyset?

Mitt svar: Om jeg var deg, med en slik forkjærlighet for vitenskap, ville jeg ha lest ”Preface to the Wisdom of Kabbalah” (Pticha), og kanskje jeg til og med ville ha begynt å studere Talmud Eser Sefirot. Disse tekstene forklarer flere spirituelle problemstillinger i et vitenskapelig språk: 1. Ønsket, 2. Korreksjon av intensjonen fra ”for ens egen del” til ” for skaperens skyld”, 3. Tilfredsstillelse gjennom lyset, nytelsen og skaperen, opp til det nivået av korrigert intensjon som man har utviklet seg til. Det finnes ikke noe annet i kabbala.

Ohr Makif er en kraft som påvirker oss fra en mer korrigert tilstand, og som vi streber mot. Det styres av din innsats på følgende måte: Det driver deg til en høyere og mer altruistisk tilstand med samme styrke som du har investert for å oppnå det, og det er en samhandling mellom to vektorer av ønsker. Den samme gjensidige påvirkningen av krefter eksisterer også i vår verden, når en person streber etter noe nytt. Forskjellen er at når det kommer til spirituell innsats, blir kraften som driver deg til en ny tilstand kalt lys, ikke bare fordi den utvikler deg gjennom dens påvirkning på deg, men den forandrer deg også og gjør at du oppnår en helt ny tilstand, en som er spirituell og altruistisk. Forskjellen mellom denne lyskraften og kraften som trekker deg mot en ny tilstand i vår virkelighet, er at kraften i vår virkelighet ikke trenger å endre deg for å få deg med på noe. Prøv selv for å eliminere enhver tvil.

Kategori: Vitenskap - Inga kommentarer →