Spørsmål: Når vi leser i Zohar høres det ut som musikk, men samtidig forsøker jeg å forstå ordenes betydning og ikke å glemme rett intensjon. Det er, derimot, umulig å huske på alt sammen. Hva er det viktigste?

Svar: Når vi lytter til den behagelige stemmen til den som leser og nyter musikken i Zohar, er det viktigst at vi tenker på våre egne problemer, som betyr at vi tenker hvordan vi kan nå stadiet av kjærlighet for vennene der jeg kan føle noe for skaperen.

Zohar forteller oss hva som ble avdekket for de som klarte å tilkoble seg. Det er veldig enkelt; når du kobler begynner du plutselig å høre. Det er som om du har fanget opp en radiobølge og plutselig ser du den. Dette er de to innsiktsnivåene: Hassadim og Hochma, og de skriver om det de ser.

Slik var det boken Zohar ble skrevet. Nå må vi prøve å oppnå kontakt med hverandre slik de gjorde for å se det de ser.

Vi ser nå en veldig spesiell form på nivå av denne verden med vårt legemlige hjerte og intellekt. Det er formen av uendelig knusing. Vi må prøve å avdekke avhengigheten av holdningen vår til samfunnet, skaperen og dette bildet. Det vil si at jeg ønsker å se hvor mye perspektivet mitt av verden og måten jeg oppfatter verden på forandres når jeg forandrer holdningen min til samfunnet og til skaperen med stadig økende tilkobling.

Jeg ønsker å finne formelen for hvordan vi kobler oss sterkere sammen, etter å lenges etter skaperen, den gjensidige garantien, etter å gjøre en innsats under studiet for å avdekke kraften som er mellom oss og i hele verden, etter å nå frem til et visst nivå og avdekke en ny form for oss.

Vi må begynne å praktisere det. Zohar fører oss dit ved å vise oss tilstander og begivenheter som hjelper oss å forstå hva  forfatterne av Zohar har avdekket: Mennesker som satt i en grotte i andre århundre e.kr, etter tempelets ødeleggelse da landet Israel lå øde og alle befant seg i en forferdelig tilstand – og allikevel oppnådde de slike høye nivå av spirituell innsikt.

Se hvilke nivåer de skriver om: Abraham, Isak, Jakob, alle disse stadiene til korreksjonens avslutning: det er realiseringen av hat og realiseringen av det å holde sammen.

(130592)

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 17/3/14, Zohar

Kategori: Bønn, Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Intensjon, Spiritualitet, Spørsmål og svar, Zohar - Inga kommentarer →

 Spørsmål: Hva er mer gledelig for skaperen; når venner har workshop sammen, eller når de leser Zohar  sammen?

Svar: Når vi samles rundt en workshop, sammen med vennene, avklarer vi i våre hjerter og tanker lengslene og beholderne. Vi vekker og aktiverer dem og blir nødt til å diskutere dem, føle på dem og snu og vende på dem i ulike retninger. Derfor er en workshop veldig bra for det indre arbeidet vårt. Iløpet av en halvtime har du mange tanker, du går i dybden på deg selv og prøver ut ting på flere måter, vitende og uvitende. En workshop er forberedelsen til beholderen vår, lengselen vår, som om vi graver inn i oss selv og avklarer hva vi har på innsiden, hva som skjer med oss der.

Men når vi leser boken Zohar er vi nødt til å føle lengsel, på den ene siden, og helhet på den andre siden. I denne tiden befinner vi oss i kilden til det uendelige lyset, og gjennom kontakten med det må vi føle oss hele. Men på samme tid er vi nødt til å føle lengsel fordi vi ikke har klart å anvende det uendelige lyset riktig. Det vil si at vi må ha begge disse følelsene samtidig.

For å klare å oppdage alt lyset i Zohar, er vi nødt til å gå gjennom alle fasene: Ibur (unnfangelse), Yenika (diende), Mochin (modenhet) og hele stigen med spirituelle nivåer; kun da blir vi istand til å forstå hva Zohar forteller. Zohars forfattere oppnådde alle de 125 nivåene og boken ble skrevet fra den høyden. De skrev ikke fra første, andre, tredje,  femtiende eller syttiende nivå, mens de avanserte mot det hundre og fem og tyvende nivået. De oppnådde først alle 125 nivåene, og kun i etterkant skrev de alt fra den høyden de befant seg på.

Selv når de skriver om nivåer som er lavere enn det hundre og fem og tyvende nivået, så ser de på dem og skriver om dem fra høyden til det hundre og fem og tyvende nivået. Det er som en lærer som underviser en førsteklassing hva 1+1+2 er. Der er stor forskjell på hvordan han selv ser på dette og hvordan han forklarer det for eleven. De steg først til det hundre og fem og tyvende nivået og deretter skrev de om de lavere nivåene.

Derfor, selv når vi leser vers som refererer til de urene kreftene (Klipot), eller det laveste nivået, så får vi allikevel det uendelige lyset via dem. Boken Zohar ble faktisk skrevet fra den høyden. Så det spiller ingen rolle om det vi leser er en liten del på et lavere nivå.

(128617)

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 25/2/2014, Writings of Baal HaSulam

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Kabbalastudier, Spiritualitet, Spørsmål og svar, Zohar - Inga kommentarer →

Hvis du ønsker å føle den spirituelle tilstanden, kan du forestille deg at du holder på å drukne i et lyshav, at du ikke har mer okygen og at du er som en fisk som svømmer rundt i vannet.
Det øvre lyset omhegner meg umiddelbart fra alle vinkler og responderer automatisk på hver bevegelse jeg gjør. Jeg trenger knapt å løfte på «hånden» eller «foten», dvs. den minste bevegelsen i hjertet – og automatisk fremkaller jeg responsen til det øvre lyset.

Det er slik jeg burde leve hele tiden, fra morgen til kveld, fra kveld til neste morgen og føle at jeg befinner meg i et hav av øvre lys som fyller hele virkeligheten. Det er den eneste kraften, «Det finnes ingen annen enn ham.» Han er den gode som gjør godt og svarer på hver bevegelse jeg tar for å føre meg mot målet på best mulig vis.

Jeg befinner meg i dette lyset i hver bevegelse av ønskene mine; i de uorganiske, organiske, levende og kommunikative og fremkaller derfor umiddelbart respons fra lyset. Dette er jeg nødt til å ta hensyn til.

(128426)

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 21/2/14, Writings of Baal HaSulam

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Spiritualitet, Spørsmål og svar, Zohar - Inga kommentarer →

Boken Zohar, Innledning, «The Second Commandment» (Det andre bud), vers 198: Det sier: «Noa vandret med Gud, ettersom Noa måtte ivaretas og bli støttet, fordi han var støttet av den store overflod skaperen hadde gitt ham.»

Noa refererer til betinget kjærlighet. Jo mer skaperen skjenker ham, dess mer avhengig føler han seg av skaperen. Selv om Noa er klar over all godheten han får fra skaperen og føler takknemlighet, så er dette allikevel et nivå av ufullstendig kjærlighet.

Det er allerede spirituell oppnåelse, siden jeg får fra skaperen og jeg forstår det og vet det. Det sier: «Noa vandret med Gud,» som vil si at han forstår og er bevisst sin tilstand, men han kan ikke heve seg over den og frigjøre seg fra avhengigheten av å ta imot den. Han er klar over det, for kjærligheten hans avtar i samme øyeblikk han mottar noe dårlig.

En person kan ikke gjøre noen ting alene. Når han møter motgang fjerner han seg fra skaperen og når han får noe som smaker søtt, kommer han nærmere. Men han kan ikke få seg selv til å slutte å bevege seg forover eller bakover. Han er simpelthen ikke istand til det, for dette er kroppens naturlige reaksjoner. Han kan ikke plutselig plassere hånden inn i flammene, for han vil umiddelbart trekke den tilbake på grunn av smerten. En person kan ikke anstrenge seg mer enn naturen hans tilsier.

Noa er nivået for tilkjennegivelse av betinget kjærlighet. En som når dette nivået når Noas nivå. Vi skal ikke undervurdere det, for det er et veldig høyt nivå. Det sier: «Noa vandret med Gud.» Selv om Abraham ikke hadde behov for støtte, som det sier, gå foran meg og vær oppreist, fordi foran meg betyr uten støtte, men foran meg, selv om du ikke vet om jeg vil følge deg for å støtte deg. Dette er fullstendig kjærlighet, en stor kjærlighet. Selv om jeg ikke gir deg noe er kjærligheten din fullstendig, «du holder fast ved meg i hjerte og sjel.»

Abraham nådde Binas nivå, tro, egenskapen av giverglede. Det vil si at han ikke er avhengig av hvor mye han får eller ikke får. Man kan også spørre hva som skjer når han får noe negativt? Kommer han fortsatt til å elske giveren på samme måte han gjør når han får noe godt fra ham? Men iallefall avhenger ikke kjærligheten hans av hvor mye godhet han får.

Det øvre lyset påvirker allerede en person på en slik måte at det opprettholder ham på et nivå der han verdsetter selve skaperen, egenskapen av kjærlighet og giverglede – og ikke bonuset han får av det. Det vil si at man inndeler seg i to. Den første delen er eselet i en (ens materie), som har mer eller mindre glede av det, eller ikke bryr seg i det hele tatt. Den andre delen er mennesket i en, nivået av likhet med skaperen, som avgjøres av hvor mye man verdsetter de opphøyde egenskapene, guddommeligheten, kjærligheten, givergleden, noe som er høyere enn ens legemlige egoistiske interesser.

Abraham er allerede inndelt i disse to delene og er ikke avhengig av hvor mye nytelse han mottar. Det påvirker på ingen måte den takknemligheten han har for skaperen og hvor mye han elsker egenskapen av giverglede og kjærlighet.

(127202)

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 10/2/14, Writings of Baal HaSulam, «Introduction to The Book of Zohar»

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Spiritualitet, Spørsmål og svar, Zohar - Inga kommentarer →

«Innledning til boken Zohar», artikkel «Torah og bønn», del 183: Og om morgenen, når han står opp fra sin seng, burde han velsigne sin Mester, gå inn i hans hjem og bøye seg for hans haller med stor frykt. Deretter burde han be sin bønn…

Det er selvklart at dette ikke omtaler den fysiske kroppen som våkner etter søvn. Morgen er en tilstand der en ny ånd kommer til en person, fra integrering i en gruppe, fra studie i workshops, fra kontakten med andre. Han har ingen annen måte å få spirituell styrke fra, enn gjennom omgivelsen. Hvis han prøver å trenge dypere inn i gruppen og integreres med vennene, tiltrekker han seg krefter derfra.

Gruppen kan i utgangspunktet være liten. Det vil si, de trenger ikke å ha avdekket noen spirituelle krefter, det er uviktig. Hvis personen skjønner hvordan han skal gå inn og integreres med dem, vil han få kraft til å avansere, som i det velkjente eksempelet til Rabbi Yossi Ben Kisma.

(126104)

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 20/1/14, Writings of Baal HaSulam

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Spiritualitet, Spørsmål og svar, Zohar - Inga kommentarer →

Boken Zohar, «To punkter,» artikkel 21: … slik det står skrevet, «Dette er Herrens port, de rettferdige skal gå inn gjennom den.»

Men før vi blir belønnet med å forvandle mottakerønsket hos oss, gjennom Torah og Mitzvot, til å ta imot for å gi, er der sterke sluser på disse skaperens porter, som da har motsatt rolle: å drive oss bort fra skaperen.

Det er rollen de har, som om de flørter, de egger lysten, får den til å vokse, tenner den mer og mer, så den vil ha mer og mer. Mangelen øker med avvisningen og dermed får vi et ønske som er sterkt nok til bryte gjennom porten.

Derfor kalles atskillelsens krefter for «sluser», siden de blokkerer inngangsportene og driver oss bort fra skaperen.

Men hvis vi overvinner dem så de ikke påvirker oss, kjøler ned kjærligheten hans fra hjertene våre, blir slusene til dører, mørket blir til lys og det bitre blir søtt. Over alle slusene mottar vi et spesielt nivå i hans forsyn – og de blir til åpninger – til nivåer av oppnåelse av skaperen. Og disse nivåene som vi mottar i åpningene blir til visdomshaller.

Ved hjelp av disse bevegelsene – avvisning, for så å komme nærmere porten og påny avvisning og tilnærming – pumper vi oss selv opp så vi får styrke til å bryte gjennom. Og da blir slusene til åpninger.

Den første åpningen er selvfølgelig den som er tøffest å bryte gjennom.

(125944)

Fra tredje del av den daglige kabbalaleksjonen, 13/1/14, Writings of Baal HaSulam

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Spiritualitet, Spørsmål og svar, Zohar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvis det vi har behov for å avdekke er skjult, hvordan gjør vi det?

Svar: Det er et godt spørsmål, for følelsen av det skjulte kommer til et menneske når det leter etter den skjulte kraften. Denne skjulte kraften kalles giverglede. En som søker den, føler hvor fjern den er og hvordan den unndrar seg og forblir skjult. Da begynner man å jobbe med å oppnå den.

Hvis denne kraften blir det aller viktigste, største og mest respekterte for en person, betyr det at han allerede har oppnådd skaperens storhet. Da begynner han å føle at han ikke en gang har behov for at skaperen avdekkes for ham og han forventer heller ikke at det skjulte skal bli avdekket: Alt han ønsker er å gi tilbake for å glede den skjulte.

Selv om han ikke vet at den gir og heller ikke vet at han selv gir og den skjulte ikke vet at han gir, så er det nok for ham. Personen blir dermed også skjult for seg selv, lik den kraften han ønsker å avdekke.

Da oppnår han likhet i form med denne kraften og blir internt kjent med kraften som kalles for den skjulte. Den blir ikke avdekket, men personen kjenner den fordi han har oppnådd samme tilstand. Det er betydningen av «vi skal kjenne deg fra dine gjerninger.»

(125505)

Fra andre del av den daglige kabbalaleksjonen, 13/1/14, Writings of Baal HaSulam

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Spiritualitet, Spørsmål og svar, Zohar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva er det vi venter på og hvilke forventninger har vi fra boken Zohar under leksjonen?

Svar: Jeg kjenner ikke til noen annen bok som er mer malerisk, vakker og romantisk enn boken Zohar. Den griper tak i alle egenskaper og følelser et menneske har og spiller på disse strengene.

Der er forskjellige typer litteratur; lyrikk, romaner, historiske og vitenskapelige bøker. Men forfattere av disse bøkene kan ikke uttrykke mer enn det svært begrensede som finnes på vårt materielle nivå. Ordene våre er heller ikke istand til å formidle noe annet.

Men når du leser Zohar ordner du ditt indre i henhold til hva boken sier. Boken åpner opp en dør inn til deg selv for deg. Og dypt der inne gir den deg liv, maler et bilde, gir et eksempel på det som står skrevet med ord og bokstaver.

Ingenting i denne virkeligheten kan sammenlignes med boken Zohar, ingenting annet når høydene av kunstnerisk nivå den ble skrevet med. Boken Shamati rører ved noe inni deg, The Study of the Ten Sefirot og Gemara har også en viss effekt på deg. Og du kan lese Shulchan Aruch  (lovens kode) og føle den indre bevegelsen i henhold til det gjensidige samarbeidet mellom lys og beholdere. Men alt dette er «prosa» sammenlignet med Zohar, sammenlignet med dens «lyrikk» blandet med enestående følelser.

Og Baal HaSulam, med sin kommentar, gikk inn i flyten av Zohar og knyttet seg til sjelene som skrev den. Når jeg leser Sulam kommentaren, føler jeg mer og mer at den er et resultat av arbeidet til alle de ti forfatterne som skrev Zohar og i våre dager uttrykkes dette utelukkende gjennom Baal HaSulam. Det er som om de synger i kor, i et kapell, der de utfyller og fortsetter hverandre og hver av dem fortsetter med musikken og setter inn notene sine nøyaktig hvor de må være.

Slik er en virkelig bok; den er spirituell avdekkelse inni deg. Boken forbereder deg, rettleder deg, organiserer og fyller deg. Den gjør alt og du føler bare resultatet av hva boken gjør med deg.

Boken aktiviserer deg og lar deg gjennomgå en rekke tilstander. Du trenger ikke mer enn det. Den utvikler seg i deg, endrer deg og fører deg fremover. Alle delene av opptoget du føler inni deg kalles for boken. Det er ikke ark som er trykket i et trykkeri.

(124826)

Fra andre del av den daglige kabbalaleksjonen, 6/1/14, The Zohar

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Spiritualitet, Spørsmål og svar, Zohar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvordan kan vi opprette samme holdning overfor boken Zohar som den holdningen vi prøver å opprette på seminarene våre? Poenget er at vi plutselig føler vi mangler en kilde i den integrerende undervisningen og hvis vi tilføyer Zohar i seminarene, kan det heve oss til et nytt nivå…

Svar: Det kommer til å skje. Vi bør se på boken Zohar som en adaptor mellom skaperen og oss selv. Skaperen innsetter denne boken i oss, boken åpner seg og bygger oss og med dens hjelp blir det avdekket.

 Zohar er et verktøy. Den er ingen bok i vanlig forstand, men en samling av hjelpemidler for å oppdage skaperen i skapningen.

Men boken kan kun avdekkes i en gruppe som er klar for det. Zohar oppbygger oss, men riktig forberedelse må være gjort for at boken skal begynne å virke.

Spørsmål: Der er en slags illusjon når du sitter foran boken og ikke i en vennesirkel, at Zohar-studiet er individuelt. Hvordan overvinner vi det, slik at vi kan føle at vi befinner oss i èn sirkel rundt boken sammen med hele den globale beholderen?

Svar: Dere må snakke om det før leksjonen. Dette kalles en intensjon før studiet og også under studiet. Det må komme fra innsiden. Både lysene og beholderne avklares fra innsiden. Ingen eksterne råd vil kunne hjelpe her. Dette er klart.

(125113)

Fra andre del av den daglige kabbalaleksjonen, 6/1/14, Boken Zohar, utvalgte utdrag, Parshat, «Va Yikhael»

Kategori: Bønn, Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Intensjon, Spiritualitet, Spørsmål og svar, Zohar - Inga kommentarer →

Zohar, kapittel VaYakhel (Og Moses samlet), artikkel 131: Slik er det, fordi ZA etter å være ferdig sydd, ble fullstendig opprettet som Hassadim, på høyrelinjen, og Malchut, som alle Gevurot, på venstrelinjen.

Følgelig er de omstridt, som i de to linjene – til høyre og venstre for Bina – til ZA stiger opp til midtlinjen og oppretter fred mellom dem, forener dem med hverandre, slik at ZA og Malchut, som også er to linjer – høyre og venstre – trenger en midtlinje for å opprette fred mellom dem og forene dem med hverandre.

Det er vanskelig å forklare hvorfor vi trenger midtlinjen og hvorfor Malchut ikke kan klamre seg fast til ZA. Vi kommer over et lignende problem i dette livet når vi ønsker å trekke andre folk til oss selv, som om de var sydd fast til oss, eller tilhører oss. Det skjer innenfor familier og i andre situasjoner.

Følgelig trenger vi å forstå den riktige tilnærmingen; det skjer i midtlinjen hvor ingen annullerer sine personlige naturlige egenskaper: ZA og Malchut forblir seg selv, men de utfyller hverandre. Og da bygger de et tillegg mellom seg, et tredje komponent mellom seg: midtlinjen.

Midtlinjen inkluderer dem begge på en måte som gjør at de utfyller hverandre. De undertrykker ikke hverandre på noen måte, men arbeidsmåten deres er forskjellig. De utfyller hverandre fordi hver del tillater motparten å dominere over seg. De slåss til og med om hvem av dem bør være mer givende og hvem bør tillate motparten å dominere, for å tilfredsstille ham/henne. På samme tid er begge forpliktet til å uttrykke seg, ellers vil det ikke være en tilstand av gjensidig kjærlighet og sammensmelting.

Det er et komplisert system som består av både maskuline og feminine deler. Når vi studerer denne strukturen, blir det mer tydelig for oss hvordan folk i fremtiden kommer til å bygge opp familieliv, vennskap og relasjoner generelt. Det spiller ingen rolle om det handler om samhandlinger mellom kvinner og menn, siden vi alle spiller enten maskulin eller feminin rolle i forhold til andre: man gir eller tar imot. Noen tredje mulighet finnes ikke. Derfor har vi ikke intetkjønn på hebraisk, kun hannkjønn og hunnkjønn. Det er det rette, siden det ikke finnes i naturen.

En klar forståelse av systemet vil være et positivt tillegg til metoden for integrerende undervisning. Det vil bidra til å opprette fred i verden, innenfor alle sfærer: i politikken, på arbeidsplassen, hjemme, i familieforhold… Alle mulige mellommenneskelige relasjoner kan bli forstått fra midtlinjen.

(124332)

Fra andre del av den daglige kabbalaleksjonen, 29/12/13, Forberedelse på kongressen

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Spiritualitet, Spørsmål og svar, Zohar - Inga kommentarer →