Spørsmål: I Zohar,«The Night of the Bride,» leser vi hvordan bruden (Shechina – guddommeligheten) pynter seg før møtet med brudgommen (skaperen). Hvilke smykker har vi i gruppen forberedt for oss selv, for å pynte oss til den forestående kongressen?

Svar: Brudens pynt er brudekronen, Keter. Det er den øverste Sefira som ikke har noe med de andre Sefirot å gjøre og faktisk er deres opphav og kilde. Uttrykket Keter (krone) betyr giverglede og har ingen konkret form og ingen egenskaper. Det er alt vi trenger å vite om giverglede og alt annet er uttrykk for Sefira Keter som Malchut får.

En krone er giverglede uten definerbar form. Det er faktisk hva vi bør lengte etter, som man sier: «en krone på den rettferdiges hode.» En rettferdig er Sefira Yesod (basen), som knytter de andre Sefirot sammen i seg. Hvis vi ønsker å knytte oss sammen føler vi behov for en krone «på den rettferdiges hode», i tankene, ønskene og planene hans. Det er der kronen bør være og det er der den er.

En rettferdig, Sefira Yesod, er stedet for paring med lyset. Etter den andre begrensningen er der ikke plass for paring i selve Malchut, men kun i Yesod. (Det er fordi Israels barn ikke ønsket paringen i Sefira Yesod, i Josef, og derfor dro de ned til Egypt). De rettferdige er de som samler hos seg all innsikt de kan arbeide med, bortsett fra Malchut. All denne innsikten knyttes sammen i Yesod. Malchut som stiger til Bina kalles Yesod.

Alt vi må gjøre er å være innlemmet i gruppen på alle mulige måter, med hele hjertet. Før kongressen forbereder jeg meg på å annullere meg selv totalt, som vil si at bevegelsene mine er sammen med alle andre, i alle tanker og ønsker.

Jeg må huske at jeg ikke kan henvende meg til skaperen med en personlig bønn! En som fremstiller en personlig bønn ødelegger sjelen sin. Faktisk ødelegger han alt, selv om han ønsket å glede skaperen. Så innlemmelsen i gruppen kommer forut for hver handling. Det kalles Yesod, siden det er grunnlaget for arbeidet og siden det er Sefira Yesod vi arbeider med istedenfor Malchut.

Fra tredje del av den daglige kabbalaleksjonene, 8/7/13, The Zohar

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Kongresser, Spiritualitet, Zohar - Inga kommentarer →

The Book of Zohar, Introduction, «The Donkey Driver», side 85: Eselgjeteren som fører eslene foran seg er de rettferdige sjelers medhjelper, sendt til dem ovenfra for å løfte dem fra ett nivå til det neste. Uten denne assistansen, som skaperen sender de rettferdige, ville de ikke ha vært istand til å løfte seg høyere opp fra sitt nåværende nivå. Derfor sender skaperen en høy sjel ovenfra, i henhold til de faktiske omstendighetene og nivået til hver rettferdig og den assisterer ham på veien.

Det kan sies om denne assistansen at den er det selvsamme endrende lyset. Og «skaperen» er det generelle uendelige lyset som sender et menneske beholdere (ønsker). Å gå opp til neste nivå krever tross alt nye «klær», som i vårt tilfelle kommer via læreren.

Hver forespørsel går uansett opp til uendeligheten og lyset kommer bare derfra, selv for de minste korreksjoner. Det finnes ingenting i mellomstadiene, for alle virkelighetene er i en tilstand av Hafetz Hesed.

Når det gjelder de som kommer med forespørselen, kalles de «rettferdige» og får hjelp fra en særegen høyere sjel – fra eselgjeteren, altså ønsker.

Et rettferdig menneske er derfor et menneske som ønsker å heve seg fra sitt nåværende nivå til en tilstand med høyere giverglede. Avhengig av sitt nivå, får han en spesiell sjel som skal hjelpe ham, spesielt med denne handlingen. Andre budbringere kommer fra skaperen med andre hensikter. Kabbalistene beskrev dette metaforisk som «bokstaver» eller egenskaper som skaperen omplasserer for å utføre en spesiell handling.

«Eselgjeteren» er uansett en høy sjel som den rettferdiges ønsker utfører oppturen kombinert med den kvalitative essensen til denne oppturen med, på det nivået arbeidet utføres. Derfor får mennesket tilsendt forskjellige sjeler hver gang. Hver budbringer er for hver handling.

I begynnelsen kjenner den rettferdige ikke den sjelen i det hele tatt. For ham synes det som om det er en veldig lavtstående sjel som ledsager ham. Dette kalles «impregneringen av den rettferdiges sjel.»

For oss synes det som om gruppen og læreren ikke er så viktige. Vi neglisjerer dem, vi ignorerer med andre ord de spesielle enestående hjelpemidlene som ble sendt ovenfra. Over tid mister vi synet for dette hjelpemiddelet; det synes mer primitivt og uvesentlig. Hvem tar hensyn til en gjeter? Hva bryr vi oss om taxisjåføren som kjører oss til et viktig møte?

Og bare senere blir vi klar over rollen han spilte…

Fra andre del av den daglige kabbalaleksjonen, 21/6/13, The Zohar

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Spiritualitet, Spørsmål og svar, Zohar - Inga kommentarer →

Hvis vi ønsker å forså det som står skrevet i boken Zohar må vi se for oss våre forhold oss i mellom: hvordan intensiteten i forbindelsen øker og avtar i samsvar med vår innsats og handlinger. Nettverket som binder oss sammen står detaljbeskrevet i TES (Talmud Eser Sefirot): Keter, Hochma, Bina, Zeir Anpin og Malchut eller Partzufim av Atik, og Arich Anpin som er Keter, Aba Ve Ima, som er Hochma og Bina og ZON, som er Zeir Anpin og Malchut.

Vi er forbundet med dette nettverket, inkludert i det. Jo klarere dette nettverket blir, jo høyere vil vi stige opp. Jo mindre klart det blir, jo lavere vil vi stige ned. Det er slik vi opererer.

Så vår jobb er å fremkalle den sterkeste forbindelsen mulig med de ti Sefirot hvor vi eksisterer. Da vil hver og en se seg selv som Malchut som opererer alle disse ti Sefirot, helt til alle tar på seg sin endelige form, formen av verden Ein Sof (endeløs)

Så TES og spesielt Zohar ble skrevet for å vekke oss til å se at vi befinner oss i Malchut i det øvre systemet, fra hvor vi ønsker å fremkalle hele systemet.

Vi er en del av et nettverk og må motivere nettverket. Da vil hver og en bli preget og vil føle de andre. Vi vil dermed være i stand til å undersøke og forstå hvordan vi kan bruke hele dette systemet.

Fra den 4de delen av den Daily Kabbalah Lesson 6/02/13,, “The Book of Zohar, Introduction”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid, Kabbalastudier, Zohar - Inga kommentarer →

Bokstaven Samech er nydelig, en egenskap som redder og løfter et menneske fra skallenes suverenitet (Klipot) og gir krefter, støtte og trygghet, et hjem. Det er en rund bokstav, som livmoren for et foster som sørger for å gi det tilflukt, men ikke er istand til å utvikle det.

Det bistår en bare i å forlate skallene og oppnå egenskapen til Samech, som er evnen til å frigjøre seg fra skallets dominanse, egoet. Men for å kunne videreutvikle seg, må man tilbakevende til de egoistiske kreftene, skallene og ta så mye man klarer derfra og korrigere det – og på den måten modnes ved korreksjonen.

Det viser seg at istedenfor å være til gagn blir bokstaven Samech skadelig, siden den står i veien for utviklingen. Det kan sammenlignes med en mor som elsker barnet sitt så høyt at hun simpelthen kveler det i favntaket sitt og forhindrer det fra å bli uavhengig og modnes.

For å kunne vokse må der alltid være to motsatte krefter som innbyrdes arbeider for å nå målet, via midtlinjen. Det er umulig å klare seg uten bokstaven Samech, som omgir oss, gir oss et trygt tilfluktssted og vokter oss. Vi skjuler oss i denne egenskapen og kan frigjøre oss fra skallets dominanse, egoet og unnslippe det.

Men hva skjer når vi har unnsluppet? Vi har ingenting i denne tilstanden, vi kan ikke gjøre noen ting! Vi må trenge tilbake inn i skallet og når vi er beskyttet av giveregenskapen kan vi fortsette å utvikle oss.

Derfor er det ikke mulig å skape verden med bokstaven Samech. Ingen bokstav og ingen egenskap besitter makt nok til føre verden til den attråverdige korreksjonen. For hver egenskap finnes det en motsatt egenskap. Det er gjort med hensikt, for at vi skal kunne utvikle oss.

Materiet mitt er ønsket om å ta imot. Først må jeg endre intensjonen min fra «for å ta imot» – til en nøytral intensjon – og deretter til «for å gi», der jeg begynner å bruke mottakerønsket mitt «for å gi.» Det vil si at jeg først bruker ønsket mitt negativt, «for å ta imot» – og etterpå begynner jeg å anvende det samme ønsket positivt, «for å gi.» Der er nødt til å være to motsatte krefter som påvirker meg, den ene mot den andre – og med hjelp av disse kreftene kommer jeg fram til midtlinjen.

Fra andre del av den daglige kabbalaleksjonen, 27/5/13, The Zohar

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Egoisme, Spørsmål og svar, Zohar - Inga kommentarer →

Zohar – Introduction (Innledning), «Moren låner sine klær til sin datter». Moren er Bina eller YESHSUT. Datteren er Malchut. Malchut er ønsket om nytelse, som ikke finnes i Bina. Malchut kan bare assosieres med Keter hvis den mottar skjermen og det tilbakevendende lyset fra Bina. Dette kalles «klær», hovedkledningen, kledningen av Hassadim.

Dette er det fundamentale grunnleggende prinsippet for læren om kabbalah: hvordan få all rikdom som skaperen så intenst ønsker å gi oss.

Hele den spirituelle virkeligheten er systemet av relasjoner mellom de øvre Partzufim, fra Malchut til Arich Anpin. Malchut i Atziluts virkelighet er kontakt med denne virkeligheten. Arich Anpin er den endelige korreksjonen (Gmar Tikkun). Derfor beveger vi oss konstant mellom disse tilstandene.

Malchut som står ved Parsas punkt, må bytte alle klærne sine der den er lokalisert under Parsa, å stå igjen med bare et punkt av seg selv og istedet motta alle klærne over Parsa. Dette kalles å avansere med tro over fornuft, sjelens lojalitet, uten at noen av hennes tidligere klær er igjen – ingen tanker, ingen følelser, ingen bevis, ingen tilnærmingsmåter, ingenting som har tilhørighet under Parsa, ingenting som tilhører henne personlig. Det finnes ikke noe «mitt»! Kun et punkt står tilbake, fargeløst og formløst. Og alt jeg får tar jeg imot fra det som er over Parsa og dette blir mitt «jeg», min virkelighet.

Dette er overgangen til den spirituelle virkeligheten: å erstatte alt som eksisterer under Parsa med alt som eksisterer over den. Ingenting blir igjen hos et menneske fra fortiden – ingen minner, ingen bevis, ingen fornuft, ingen følelser.

Fra andre del av den daglige kabbalaleksjonen, 20/5/13, The Book of Zohar – Introduction

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Spørsmål og svar, Zohar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva er forskjellen på boken Zohar og dens «Innledning», som vi nå studerer?

Svar: I «Innledningen» har vi en utstrakt og prominent kommentar for folk som ønsker å lære å kjenne boken Zohar selv om de ennå ikke har begynt å realisere den. Uansett får denne «Innledningen» et menneske til å avansere. Studerer man den, blir man siden istand til å studere boken Zohar, selv om den er mye mer sammensatt enn «Innledningen».

«Innledningen» inneholder flere «hjelpetropper». Den er bygget opp på en slik måte at den som studerer den mykner og får en form som passer for å gå inn i dybden på boken Zohar. Ens avspeiling blir tilpasset boken. Slik er det fordi alt er avhengig av forberedelse og «Innledningen» sørger for å gi oss det.

Jeg studerte med Rabash og han sa at «Innledningen» inkluderer hele boken Zohar. Hva det betyr, vil vi i fremtiden finne ut.

Fra andre del av den daglige kabbalaleksjonen, 1/5/13, The Book of Zohar, Introduction «The Rose»

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Kabbalastudier, Spørsmål og svar, Zohar - Inga kommentarer →

Torah, 2. Mosebok, «BeShalach«, 17:14 – 17:16: Og Herren sa til Moses: Skriv dette i en bok, så dere vil huske det og prent det inn i Josvas ører! For jeg vil totalutslette minnet om Amalek over hele jorden. Så bygget Moses et alter og kalte det: Herren er mitt banner. Og han sa: En hånd er utstrakt fra Den Eviges Trone og Herren skal stride mot Amalek fra slekt til slekt.

Et menneske kan generelt ikke overvinne Amaleks egenskaper. Man må skape en situasjon der man plasserer seg selv mellom skaperen og Amalek og virkelig ønske at skaperen utsletter Amaleks egenskaper i en.

Vi trenger Amalek. Uten det, kan vi ikke ha forbindelse med skaperen. Egoismen (Farao, osv) skubber oss med andre ord, med hensikt, mot skaperen. Uten dette presset vil vi ikke føle at vi har noe behov for ham.

Til syvende og sist blir korreksjonene utført takket være Amalek. Men siden han manifesteres i ulike former, får de forskjellige navn.

Kommentar: Det er interessant. Når vi leser i Torah, skjønner vi at alle filmscenarioer er utrolig trivielle sammenlignet med den. De nærmer seg ikke de fantastiske høydepunktene i den.

Svar: Det er utvilsomt sant, fordi Torah beskriver den indre virkeligheten. Den skildrer totalt forskjellige bilder av interne forbindelser blant alt som finnes. Vi gjenkjenner systemet som forbinder oss, ser egenskapene og energien i Universet og blir bevisste på alt som eksisterer og skjer mellom oss. Dette er uten tvil fantastisk action! Et menneske stiger til et nivå der kroppen ikke lengre eksisterer og det er bare ham inni disse enorme kreftene.

Fra KabTV`S «The Mysteries of The Eternal Book«, 11/2/13

Kategori: Indre arbeid, Spørsmål og svar, Toraen, Zohar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva forblir uforanderlig i et menneske som utvikles spirituelt og hva er det som endres?

Svar: Det eneste som ikke forandres er intensjonen mot det rette målet som man noen ganger prøver å skape. Bortsett fra det endres alt og ingenting blir som det var før. Du taper alt, bortsett fra den rette intensjonen – hvis du har skapt den. Alt annet synes bare å tilhøre deg, din eksistens inkludert og du har fått det kun for å skape intensjonen.

Det tas ingen hensyn til denne virkeligheten eller den spirituelle. Kun intensjonen, som vi kan skape som resultat av all vår innsats, står igjen. Det er den spirituelle beholderen, sjelen.

I den intensjonen ser du den uendelige virkeligheten, som er deg selv. Hva er den virkelige realiteten? Det er graden av realisering av deg selv i det øvre lyset, i likhet med det, i å bli identisk med det. Alt dette realiseres kun i intensjonen og ingenting bortsett fra den står igjen.

Det finnes ikke noe annet enn intensjonen. Det vil si at i virkeligheten eksisterer ingenting annet. Alt annet er innbilt og synes bare som om det eksisterer akkurat nå, for at du skal kunne tilegne deg intensjonen. Du må tross alt ha et sted å bo. Hvem er det som skaper intensjonen? Det er det samme menneske som du nå oppfatter som deg selv, som bor og eksisterer i denne virkeligheten. Hva behøver du det for? For å danne intensjonen.

Når du har skapt ferdig intensjonen fra begynnelsen på stigen til de spirituelle nivåene og til dens slutt, vil hele verden, hele virkeligheten forsvinne fordi den i virkeligheten ikke eksisterte. Det bare syntes som om den eksisterte, for at du skulle utvikle rett intensjon.

Nå ser du hvor viktig aktiviteten du engasjerer deg i er – skapelsen av din evige profil, mennesket som ligner skaperen.

Fra andre del av den daglige kabbalaleksjonen, 17/3/13, The Zohar

Kategori: Bønn, Den daglige kabbalaleksjonen, Intensjon, Kropp og sjel, Spørsmål og svar, Zohar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Er det sant det folk sier, at man ved å se på bokstavene skrevet på arameisk i Zohar  automatisk oppnår kontakt med lyset, selv om vi ikke forstår språket?

Svar: Ingenting skjer automatisk. Vi kan sammenligne det med en baby som blir født og lever i denne verden og vokser fordi han blir ivaretatt siden han annullerer seg for de voksne. Det er en medfødt kvalifikasjon og ved det får foreldrene mulighet til å ta vare på ham. De sørger for ham og han vokser.

En person som annullerer seg under studiet av Zohar, er under vennenes innflytelse og omsorg selv om han hverken forstår eller føler noe, men ønsker å være under påvirkning fra lyset, vennene og samfunnet som holder på med dette. Det er intensjonen han må ha. Selv om han glemmer det, er han nødt til å føle tilhørighet.

Spørsmål: Hvordan følger vi teksten i Zohar samtidig som vi holder på den rette intensjonen?

Svar: Intensjonen er det viktigste. Teksten er viktig i den grad man tilskriver den til den rette intensjonen. Gradvis begynner man å se den riktige betydningen av ordene skrevet der: et «barn», «vismenn», Sefirot, Malchut og Bina. Man vil se det. Under påvirkning av lyset som endrer, som arbeider veldig sakte, gradvis, bit for bit, vil man begynne å fornemme ulike inntrykk. Man føler forbindelse til det man leser.

Spørsmål: Hva er tilnærmingen vi bør ha når vi leser Zohar, eller hva bør endres slik at lyset kan påvirke oss og forandre oss?

Svar: Vi må forbinde oss. Vi må føle at vi er i en sammenkoblet gruppe, som kommandosoldater, som i en enhet sammensatt av flere komponenter. Vi er nødt til å føle det naturlig. Ellers vil ikke intensjonen være rett.

På samme måte vi føler hele virkeligheten forbundet med oss, ønsker vi å tilhøre skaperen sammen med den, å forbinde oss og være hengivne til ham. Vi innser at det skjer som følge av vår indre forandring og ser fram til det.

Fra andre del av den daglige kabbalaleksjonen, 21/2/13, The Zohar

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Kabbalastudier, Samhold, Spørsmål og svar, Zohar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Det sies at det ikke er de smarte som studerer kabbalah. Hvorfor spør du oss da stadig om vi forstår noe når vi lærer fra The Study of the Ten Sefirot (Studiet av de ti Sefirot)? Holder det ikke med boken Zohar for de som bare trenger å føle? Kan smarte folk virkelig studere?

Svar: Interessant nok avhenger ikke spirituell fremgang av kunnskapen vi samler opp. Det er klart og tydelig. Poenget er at forventning, forståelse og kunnskap kommer når jeg gjør en innsats for samhold, for ønsket om kontakt med min neste og for å trè ut fra meg selv, når jeg overbeviser meg selv om at bildet jeg ser utenfor meg selv faktisk er min verden, en del av sjelen min og at uvenner og rivaler er de mest nyttige og de som står meg nærmest.

Faktisk er det motsatte sant. På den ene siden er fremgangen vår avhengig av det.

Men på den andre siden ser vi at Ari begynte med å forklare kabbalah som om det var en vitenskap i ordets moderne betydning. Det var Ari som åpnet opp tiden for korreksjon for oss: det begynner med ham. I det 16. århundre tilføyde han kabbalah en vitenskapelig natur; han begynte å presentere materialer på en vitenskapelig måte og for aller første gang beskrev han nøyaktig strukturen av spirituelle virkeligheter, Partzufim, Sefirot, lys, beholdere, lover, nivåer osv.

Etter Ari skrev flere kabbalister slike bøker. Så kom Baal HaSulam og fortsatte samme trenden. Han skrev The Study of the Ten Sefirot basert på Aris bøker. Det er en fullstendig brukeranvisning med nøyaktige definisjoner og svar på utallige spørsmål. I tillegg skrev han en kommentar til boken Zohar, der han brukte vitenskapelig terminologi.

Hvorfor trenger vi alt dette? Kanskje det virkelig er nok å lese Torah med alle fortellingene om utgangen fra Babylon og Egypt og andre historiske begivenheter fra oldtiden. Samtidig er det ganske tydelig at vi ikke har noen anelse om hva det er som beskrives der. Når materialet presenteres vitenskapelig, blir det tydelig for oss at vi er i en prosess av å nærme oss skaperen. Når vi leser i Torah, derimot, klarer vi ikke å finne plassen vår i alle disse historiene, eller å føle behovet for vår interne endring – eller å avgjøre hvilke hjelpemidler vi trenger for å gjøre det.

Denne måten å presentere materiet på passet godt for perioden da folk søkte etter skaperen gjennom prøvelser. Vi må huske at i æraen for Torah, profetene og de hellige skriftene, kunne skaperen oppnås ved temmelig enkle gjøremål, som det sies: «Spis brød, drikk vann, ligg på bakken, gjennomgå lidelse og vær opptatt av Torah.» Leste man kilden, Bibelen, ifølge de overnevnte betingelsene og ønsket å komme til skaperen gjennom lesingen, da oppnådde man ham.

Men så «hoppet» det egoistiske ønsket til neste nivå og herfra ble det umulig å avdekke skaperen med den tidligere metoden. Derfor begynte kabbalister å søke etter en annen måte å presentere materiet på – i form av Mishnah og Talmud. Disse bøkene omtaler de samme tingene som står beskrevet i Bibelen, men denne gang i lovsammenheng. Ting som Torah forklarer i etisk form, ble i Talmud innrammet i streng struktur: Vi tar og gir; hvis vi tar noe, skylder vi å gi det samme tilbake, derfor går vi enten gjennom prøvelser, eller vi fortjener belønning.

Prinsippielt snakker læren om kabbalah om det gjensidige forholdet mellom beholderne og lysene. Kraften til uendelighetens lys (Ein Sof –  ES) er uforanderlig, selv om det finnes fem spirituelle etapper. På første etappe trenger lyset gjennom uten noen filtere (direkte) og kalles Yechida. På andre nivå går lyset gjennom et spesielt «filter» som trekker det ned til nivå av Haya. På tredje etappe forminsker to filtere lyset til nivå av Neshama – osv, til det når nivået for lyset i Nefesh.

Mange flere lover er aktive i dette systemet, men hovedsaken er forholdet mellom lysene og beholderne. Det er dette hele læren om kabbalah dreier seg om og ikke noe annet. Det kan beskrives på mange måter. Forfatterne av boken Zohar anvender sin egen metode for å presentere materiet, etikkens språkdrakt. Fra Aris tid begynte en rask utvikling i vitenskap og teknologi; nye generasjoner krevde nye vitenskapelige språkformer. Men Ari skrev faktisk om de samme tingene – om forholdet mellom lysene og beholderne, om lovene som opererer i dette systemet. Vi studerer også verdenene, Partzufim, nivåene, med andre ord ønskene med filtere og de korresponderende lysene. Det finnes uansett ikke noe annet enn det.

På den måten blir vi mer og mer pedantiske med lovene på veien mot korreksjon. For eksempel, hvis TV apparatet mitt ikke virker, forklarer jeg hva som er feil ved hjelp av sansene mine. Jeg sier det er noe galt med fargene. Der er for mye rødt, for lite grønt og ikke noe blått i det hele tatt. Men når spesialisten kommer, sier han at vi trenger en spesiel lampe med visse karakteristikker i watt og lumen og må omkoble noen ledninger.

Når vi trenger dypere inn, begynner vi å «leke med tall», med tekniske spesifikasjoner. En som ønsker å snakke om spirituelle etapper, er nødt til å forklare detaljert tilstanden han omtaler, hvilket nivå, hvilke ønsker, hvilke filtere, hvilket lys. Man må bruke tall for å vise hva man snakker om.

Tåkete definisjoner fungerer ikke. Det samme gjelder for dagens moderne teknologi; den krever stadig større nøyaktighet i innstillingene. Så om vi liker det, eller ei, står det vitenskapelige språket i kabbalah oss nærmere, selv om vi ennå ikke kan si hva som er bak det.

La oss si at du i går befant deg i èn tilstand, og i dag i en annen.

-«Hva er forskjellen på disse tilstandene?» spør jeg.

-«I går følte jeg meg litt bedre, men ikke helt frisk.»

-«Jeg forstår ikke, gi meg nøyaktig form og mer presise karakteristikker, koden jeg kan oversette inni meg og føle det samme. Gi meg nøyaktig informasjon, istedet for tåkete inntrykk.»

Vi må koble oss sammen med det generelle systemet, men hvordan? Hvordan kan vi knytte oss sammen hvis det ikke finnes noen forbindelseskanal som opererer på optimal frekvens og sørger for ideell informasjonsutveksling?

Vi er altså nødt til å bli eksperter og kjenne våre TV-apparater skikkelig. Da begynner vi å forstå systemet. Systemet er vårt. Det er oss!

Spørsmålet er: Hva er metoden for å tilegne denne kunnskapen? Måten man oppnår det på, er ved å annulere vår personlige forståelse. Det kalles «tro over fornuft.»

Spørsmål: Læreren på skolen fortalte meg at en pluss en er to. Jeg tror ham, men begynner så selv å kontrollere det. Gjelder samme metode her?

Svar: Nei. I kabbalah tilegner en seg nye egenskaper og «veier» alt på en ny «vekt». Vi bruker en annen type intellekt enn det vi tidligere gjorde. Ved å forandre oss internt, går vi over i en annen sfære, et annet rom, en ny dimensjon; vi må ta ibruk spirituelle regnestykker. Nå måles og sammenlignes alt i henhold til sin kvalitet istedet for kvantitet: en pluss en er ikke alltid to. Det er en motsatt virkelighet med et helt annerledes «kalkulasjonssystem».

Vi begynner å operere på et helt annerledes virkelighetsplan som fortsatt er skjult for oss. Hvorfor er det skjult? Det er fordi det ikke korresponderer med våre nåværende følelser eller intellekt. Dette gjør det umulig å overføre konvensjonell matematikk til den spirituelle virkeligheten.

Det betyr at en som er villig til å endre sine egne egenskaper er istand til å studere, i motsetning til en som er flink og smart. Som resultat «ikler» våre endrede egenskaper seg en ny type intellekt. Et menneske endrer ønsket sitt og mottar «avdekkelsen» inni det. Det er intellekt på et høyere nivå.

En trenger ikke å være «smart». Tvert imot må man innstille sin nåværende forståelse for å få en ny type bevissthet. Man må være smart nok til å innstille sin nåværende forståelse.

Hvordan gjør vi det? Vi må bare forstå èn ting: vi trenger å stole på den riktige omgivelsen og fortsette om og om igjen å ta imot dens integrerte sinn istedet for å ha tanke for oss selv.

I denne virkeligheten virker denne tilnærmelsesmåten fullstendig uakseptabel, mens i det spirituelle er alt akkurat slik det er beskrevet ovenfor: Vi forenes i vår meget særegne gruppe. Skaperen førte oss hit og sa: «Forèn dere med vennene.» Vi nøytraliserer tankene og følelsene og begynner å knytte bånd. Hvordan i all verden kan vi si oss enige i dette? Det er så vanskelig å senke hodene og «miste oss selv» i gruppen.

Vi ledes til denne tilstanden ovenfra, selv om vi fortsatt bekymrer oss om vi er istand til å annulere oss. Det er det som er spørsmålet. Aksepterer vi skjebnen skaperen tilbyr oss? Rømmer vi fra den? Fortsetter vi å bruke vår energi, på tross av alt som skjer med oss og klarer å legge bort intellektet vårt?

Kabbalah er vanskelig arbeid. Det er en kamp som påvirker nerver, vaner og ønsker. Kunnskapsomfanget har ingenting å si.

Fra tredje del av den daglige kabbalaleksjonen, 22/1/13, The Study of the Ten Sefirot

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Kabbalastudier, Samhold, Spørsmål og svar, Toraen, Zohar - Inga kommentarer →