Spørsmål: Jeg er faktisk bare en animalsk kropp som ennå ikke har noen «sjel». Hvordan oppnår jeg den?

Svar: Sjelen er en del av skaperen ovenfra. Den er påvirkning, den er Binas nivå, nivået av allmenn kjærlighet.

Oppnår du denne egenskapen, betyr det at du har mottatt en del av guddommeligheten ovenfra. «Ovenfra» betyr at du verdsetter giveregenskap og kjærlighet høyere enn alle dine øvrige dyriske ønsker.

Oppnår du denne delen av egenskapen, betyr det at du har mottatt en sjel. Hvorfor? Fordi du med denne delen blir istand til å elske andre og påvirke dem. Du vil fornemme en annerledes virkelighet, den neste virkeligheten, noe som er utenfor det du nå fornemmer. Hver sfære du nå fornemmer, som om du var inni den og den omringer deg, er en sfære du fornemmer innenfor ditt ego.

Oppnår du giveregenskapen, er det som om du trèr utfra denne sfæren og entrer en øvre sfære som er utenfor deg. Du får en ekstra fysisk følelse, en spesiell følelsestilstand (ekstra sensorisk) – og da begynner du å legge merke til den øvre virkeligheten, tanker og ønsker som er fullt ut rettet mot påvirkning og kjærlighet. Dette kalles et «tillegg» til de fem sansene du nå skildrer denne virkeligheten med: syn, hørsel, lukt, smak og følelse.

Du får tilleggsanser til disse fem sansene, som arbeider i påvirkning (giveregenskap). De kalles Keter, Hochma, Bina, Zeir Anpin og Malchut. Og i dem fornemmer du noe annet, som er fullstendig i giveregenskap. Den nye konstruksjonen du har oppnådd begynner å ta formen av Adam, som ligner skaperen.

Nå eksisterer du innenfor en egoistisk sfære kallt «denne virkeligheten». Du fornemmer alt kun innenfor ditt ego og dette er ditt liv. Si at du utbrer deg selv til en mulig ekstern sfære. Det du vil føle innenfor den kalles den øvre virkeligheten.

Så beholderne du oppnår sammen med den, ønskene og tankene, kalles Adam, den som ligner skaperen. Lyset du oppnår i beholderne, oppfyllelsen, er skaperen, giveregenskap og kjærlighet.

Da oppnår du en enda mer fantastisk virkelighet, det neste nivået – og slik avanserer du oppover 125 grader. Men der har du allerede et øvre intellekt og følelser som bistår deg i å skjønne hva det er som skjer. Hovedsaken er å trè utfra den første sfæren, for dens vesen er rettet fullt ut innover – og er motsatt alle de andre sfærene, hvis vesen er fullt ut rettet utover.

Fra andre del av den daglige kabbalaleksjonen, 15/6/12, The Zohar

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Min likhet med skaperen, Spørsmål og svar, Zohar - Inga kommentarer →

Zohar er lyset som endrer og boken Zohar kalles også «det øvre lyset». Vi kan nyte godt av dette lyset kun om vi vet hvordan vi kan tiltrekke oss det, når vi har oppnådd likhet i form med det.

Hva må vi gjøre for å oppnå likhet i form med lyset? Lyset påvirker og gir. Hvordan kan jeg gjøre det? Hvis jeg forsterker forbindelsen med vennene, annullerer egoet mitt litt for å forbinde meg med dem, forsøker å komme litt nærmere dem gjennom ulike handlinger, arrangementer og ved disseminering, blir jeg litt mer lik lyset. I den grad jeg kommer nærmere det, belønner det meg med å påvirke meg mer.

Lyset er fastsatt i sin påvirkning, men med mine handlinger trekker jeg meg nærmere det og blir mer lik det. Da belønnes jeg med lysets påvirkning og som resultat blir min beholder den som påvirker.

I overensstemmelse med min interne endring, når jeg blir den som påvirker i mine ønsker og egenskaper, begynner jeg å legge merke til endringene som skjer i meg. Plutselig oppdager jeg ønsker og tanker (i hjerte og sinn) som er totalt forskjellige fra de jeg før hadde. Slik fornemmer jeg flere og flere endringer inni meg, til jeg oppnår en ny tilstand der jeg føler: «Wow! Jeg har forandret meg!» Denne forandringen avdekker en ny samling egenskaper, ønsker og tanker i meg som kalles et Partzuf, menneske (Adam), eller skaperen – som alle er samme ting.

I henhold til denne nye konstruksjonen, summen av egenskapene, ønskene og tankene i meg, oppdager jeg en ny, indre framstilling som er «et menneske» – og i det oppdager jeg dets rot, årsaken som fødte det – som er skaperen. Slik legger vi merke til vår spirituelle utvikling.

La oss håpe at vi ved vår lengsel etter Adams nivå, som betyr at i gjengjeld for annulleringen av vårt ego og gjennom forbindelsen med andre og med hele verden – og å studere Zohar,  får nyte godt av lyset som endrer og motta «menneskets» form.

Fra andre del av den daglige kabbalaleksjonen, 15/6/12, The Zohar

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Min likhet med skaperen, Zohar - Inga kommentarer →

Når vi leser Zohar, må vi ikke glemme at den kun omtaler forbindelsen mellom oss i dens ulike former. Zohar forteller oss hvordan vi gjennom denne forbindelsen kan heve oss til høyere nivå hver gang, hvordan vi kan forsterke den gjennom de «tre linjene», de nye Reshimot (informative gener), oppvåkning, opplysning på nivået til Ibur (unnfangelse), Yenika (oppfostring) og Mochin (modenhet) osv.

Alt dette er for å styrke forbindelsen mellom oss, som vil si at vi knytter våre beholdere sterkere og sterkere sammen ved å korrigere knusingen og for at vi ifølge styrken på forbindelsen kan oppdage den gjensidige giveregenskapen som dveler blant delene som var adskilte og som nå forbinder seg med hverandre over vårt ego. Dette kalles det øvre lyset som avdekkes blant oss.

Dersom delene annullerer seg selv bare for å forbinde seg, kalles det Hassadims lys. Men om de i tillegg bearbeider egoet for å forbinde seg, kalles det Hochmas lys. Det er forbindelse – og det finnes ingenting annet enn det.

Fra andre del av den daglige kabbalaleksjonen, 21/5/12, The Zohar

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Egoisme, Gruppearbeid, Samhold, Zohar - Inga kommentarer →

«Zohar For All – Passover» (Zohar for alle – Påske), «Bo (Come unto Pharao)», Artikkel 174: … Det står skrevet, «Et land der du skal spise brød uten knapphet.» «Knapphet» er lidelsens brød. Det kalles «lidelsens brød» fordi månen, Malchut, er i ne og blir ikke velsignet av solen, ZA, og skinner ikke fra solen, som skrevet står: «For alt som er i himmelen og på jorden.» Det betyr at «alt», som er Yesod ZA, forblir trofast til himmelen, ZA, og til jorden, Malchut, ved å motta fra himmelen og å sjenke til jorden.

Hovedsaken er forholdet mellom Zeir Anpin og Malchut, fordi Bina, ved å innstille Zeir Anpins påvirkning over Malchut, viser faktisk at om Malchut ikke tilpasser seg Zeir Anpin, befinner det seg i smålighet – og har ikke en gang hodet av Partzuf.  Derfor kalles det Zeir Anpin,  «et lite ansikt» – og Malchut har ingenting, det er mørkepunktet.

Det sies at det finnes ingen skaper uten en skapelse, siden Zeir Anpin er kunstig. Den er et verktøy skapt av Bina, som er tom og blir full, hel og stor, ifølge hvor mye Malchut kan oppnå likhet i form med den.

Det er altså Malchut som avgjør størrelsen på Zeir Anpin, siden den ikke har noe i seg selv – bortsett fra Binas egenskaper som den må ta – og arrangere dem – for slik å føre Malchut til Binas nivå og deretter til Keters nivå.

Skaperen kalles Kadosh Baruch Hu (Den Hellige,Velsignede), fordi hans Partzuf er hellig for oss. Ved hellig mener vi den som påvirker (sjenker). Han setter et eksempel for hvordan vi burde være, han korrigerer oss og vi holder fast ved ham. Men faktisk finnes det ingen skaper uten skapningen. Det er fordi han ikke har noen form om vi ikke balanserer en viss mangel, eller et ønske, under. Ved den mangelen avdekker vi ham for Binas lys – og det fyller ham.

Denne mekanismen er meget spesiell. Bestandig, når vi studerer Zeir Anpin, i de fire fasene av det direkte lyset, eller andre steder, er det «et lite ansikt» – vi går raskt gjennom det – og det finnes ingenting å si om det. Vi må forstå at Zeir Anpin er transformatoren mellom Hochma og Bina (far og mor), og Malchut. På Binas side har den Hassadims egenskaper – og trenger ingenting. Dersom den har en mangel på Malchuts side, vil Hassadims lys følgelig avdekkes i den og den fylles av Hochmas lys – men kun om Malchut ønsker å holde fast ved den.

Zeir Anpin er VAK (seks Sefirot) og Malchut er et punkt. VAK symboliserer at den er tom og rede til å utvikles ifølge Malchuts punkt, om den ønsker å bli til mer enn et punkt.

Fra andre del av den daglige kabbalaleksjonen, 18/4/12, The Zohar

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Helligdager, Spørsmål og svar, Zohar - Inga kommentarer →

Boken Zohar er hovedverktøyet som gjør oss istand til å trè ut fra denne virkeligheten og inn i den øvre virkeligheten. Vi må forvente og håpe at det vil skje i ethvert øyeblikk.

Zohar fungerer som en spesiell mekanisme. Vi er kanskje rede til å trè inn i den spirituelle virkeligheten, men er ikke istand til å trekke lyset over oss. Eller vi kan tilsynelatende tiltrekke lyset, uten å være klar for det. Boken er et system som skaper dialog med gruppen, der vi først avskyr hverandre – og deretter knytter oss sammen. Men dette skjer også bare under påvirkning fra lyset. Selv for å kunne føle hat, må vi sitte sammen foran boken.

Hvis lyset ikke påvirket oss, ville vi ikke ha følt et slikt hat mot hverandre. Men når lyset først viser seg, forstår vi hvor mye vi avskyr hverandre. Og som resultat av at vi bearbeider oss selv og anvender lyset riktig, vender vi hat til kjærlighet og forbindelse – og da oppdager vi det boken beskriver.

Å studere Torah, vil si å oppdage alt dette hatet og vår manglende evne til å knytte oss sammen, vår hjelpeløshet – og i begynnelsen – til og med en mangel på lyst. Vi må oppdage alle tilstandene, alle egenskapene – og endre dem og finne ut hva det er vi må hige mot. Alt dette gjøres kun med hjelp av boken.

Det betyr ikke at vi må lære teksten utenat og vite hva som er skrevet i den. Nivåene må forbindes riktig inn i èn stige, slik at den øvres AHP vil senkes inn i den nedres GE – og forbindelsen mellom dem vil åpne kanalen for forespørslene som heves oppover og oppfyllelsen som senkes fra oven. Dette er kanalen til den øvre kraften. Alt dette blir gjort av et system som kalles «en bok»: ved hjelp av en bok, en forfatter og en historie.

De som leser boken sammen og ønsker å oppnå noe, må føle at de er likeverdige. Talmuds vismenn gjorde studiet enklere for oss og vi trenger ikke lengre noen fysiske restriksjoner for å lykkes, som man sier: «Lev på brød og vann, sov på bakken og føl at du er heldig». I stedet forberedte de dette studiet for oss. Ved hjelp av det tiltrekker vi lyset som endrer.

I bøkene sine har de tilført en innflytelse på oss som fører oss nærmere «støtten» der man vanligvis ber. Dette er den spesielle midtlinjen som forbinder og balanserer mottakerkraften i oss med giverkraften som vi ønsker å oppnå, ved å knytte alt dette inn i vår bønn.

De var istand til å gjøre det enklere for oss, ved å danne systemet av sine sjeler – for å fullføre forfedrenes første spirituelle system. Og nå kan vi forbinde oss med dem gjennom våre lærere: Rabash, Baal HaSulam og alle kabbalistene opp gjennom historien, til vi oppnår Talmuds vismenn – og forfedrene. Slik får vi kontakt med den spirituelle «støtten».

Boken Zohar gjør oss istand til å oppnå kontakt med rommet som er organisert som en linje (Kav). Men for å kunne motta fra denne linjen, må vi danne en sirkel. Andre del av The Study of the Ten Sefirot (Studiet av de ti sefirot) er viet til dette emnet og forteller oss hvordan det øvre forsynet passerer fra sirklene til linjen – og fra linjen er det mulig å forbinde seg til sirklene.

Om vi ønsker å slutte oss til linæret av mektige kabbalister fra fortiden, kan vi bare gjøre det ved å danne sirkler. Det er som med et spebarn i sin mors armer. Moren behandler ham som en linje: forsiktig og tankefull, ved å vite nøyaktig hva som skjer med ham. Babyen annulerer seg selv og eksisterer «i sirkler» – ute av stand til å verdsette hennes handlinger, eller å skjelne at noe kommer ovenfra eller nedenfra. Dette gjør dem istand til å forbinde seg.

Vi må oppføre oss på samme måte. Dette er bare mulig når vi gjensidig annulerer oss selv i gruppen og organiserer den riktig, ifølge Rabashs instruksjoner. Gjennom boken, linjesystemet som ble dannet av de mektige kabbalistene som overfører spirituell energi til oss, blir vi da istand til å motta denne kraften – selv om vi ikke vet hvordan det fungerer. La det øvre lyset utføre jobben sin – og vi vil se resultatet.

Vi vil se det på samme måten et lite barn ser resultatet av sin utvikling, uten å vite hvor det kom fra og hvordan utviklingen skjedde. Det eneste som forventes av ham er at han ønsker å vokse. Vi må også kun kreve det riktige ønsket, å stadig hige etter større kontakt. Det indikerer at vi har annulert oss selv for den øvre og at vi er forbundet til linjen.

Fra andre del av den daglige kabbalaleksjonen, 8/4/12, The Zohar

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid, Kabbalastudier, Zohar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvis Torah er instruksjonsboken som forklarer den spirituelle metoden for oss, hvordan kan vi følge den når vi ikke eier noen fornemmelser for annet enn denne virkeligheten?

Svar: Først må vi heve oss. Torah ble ikke skrevet for mennesker som befinner seg under Machsom (barrieren som skiller oss fra den spirituelle virkeligheten). Selv når den omtaler forskjellige begivenheter, som fangenskapen i Egypt, forfedrene, eller Babel, kan den virkelige meningen bak det som sies kun avdekkes av de som allerede befinner seg i spirituelt arbeide over Machsom.

Alt kommer an på avdekkelsesnivået på de spirituelle konseptene. Boken Zohar, for eksempel, forklarer ordet Beresheet (Genesis – 1. Mosebok – betyr også opphav,begynnelse, tilblivelse, opprinnelse) på en måte som inkluderer hele metoden – fra begynnelse til slutt.

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 15/4/12, Writings of Rabash

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Spørsmål og svar, Toraen, Zohar - Inga kommentarer →

Den forestående europeiske kongressen er et stort håp for forbindelse og for at vi vil bli istand til å fornemme avdekkelsen av skaperen i forbindelsen mellom oss, avdekkelsen av den spirituelle virkeligheten. Først vil lyset som endrer, som driver oss, forbinde oss – og vi vil føle hengivenhet mellom oss som vi oppnår for å tilfredsstille skaperen. Ifølge likheten i form vil den da avdekkes for oss og vi vil føle at «Israel (de som lenges etter Torah), Torah (lyset som endrer) og skaperen er èn.»

Vi lenges etter forèningen av alle sjelene til èn sjel som er fyllt med det øvre lyset, å føle det, å oppdage det, å leve i det, allerførst vi – for vi nærer allerede ønske om det – og deretter hjelpe hele verden til å oppnå det. Alt som skjer i vår verden – all lidelse, kriser og problemer – er til syvende og sist ikke noe annet enn krefter som påskynder menneskehetens utvikling mot denne perfekte tilstanden.

Når vi lenges etter denne perfekte tilstanden ønsker vi derfor å oppnå to mål: kjærlighet for skaperen og kjærlighet for menneskeheten. Vi ønsker å gi av all godheten vi får gjennom vårt arbeide og vår oppnåelse både til menneskeheten og skaperen. Vi befinner oss tross alt i midten, midt imellom dem, som midtre tredjedel av Tifferet som ikke har noen ting og ikke ønsker noe for sin egen skyld – Hafetz Hessed. Vi har bare glede av å glede menneskeheten – og gjennom det, gjennom hele den generelle sjelen – til skaperen.

Det er denne beholderen vi må forberede. Det er denne tilstanden vi må nå. Derfor ønsker vi å tilnærme oss dette når vi leser Zohar. La oss ha dette i tankene!

Forestiller vi oss den neste tilstanden vi ønsker å oppnå, så er det allerede en bønn. Tross alt vet jeg ikke hvor skaperen er, hvordan jeg kan komme med en forespørsel til ham, løfte MAN, hvem det går gjennom, hva denne MAN faktisk er, eller hvilke ønsker den består av. Slik fungerer det i dette livet: Når vi ønsker oss noe, forestiller vi oss at vi allerede har fått det og lenges etter det innbilte bildet der vi befinner oss i den ønskede tilstanden.

Det sies at om du ønsker å bli slank, bør du ikke gå på diett, ikke høre på allslags råd, ikke ta slankepiller eller trene osv – for ingenting hjelper. Du må bare konstant tenke at du allerede er slank. Da vil du ikke føle sult lengre og du vil virkelig begynne å ta av.

Slik er det – og slik er det med alt: Du må forestille deg at du allerede befinner deg i den fremtidige tilstanden – og da rykker du virkelig framover mot den. Lengselen som er rettet mot målet vil føre deg dit.

Slik er det også med oss. Så la oss forestille oss at vi allerede befinner oss i den gode tilstanden. Vi behøver ikke å vekke noen mangel, problemer eller bekymringer, men bare lenges etter denne hele tilstanden – og prøve så hardt vi kan å hjelpe oss selv til virkelig å nå den.

Fra andre del av den daglige kabbalaleksjonen, 19/3/12, The Zohar

Kategori: Bønn, Den daglige kabbalaleksjonen, Felles sjel, Intensjon, Kongresser, Min likhet med skaperen, Samhold, Spørsmål og svar, Zohar - Inga kommentarer →

Uansett hvor mye en anstrenger seg og hvor mye gransking og handlinger en foretar, finnes det uendelige muligheter å feile dersom en ikke holder seg til den autentiske kilden som viderefører lyset til seg.

Man er ikke engang klar over at man har gjort feil. Uansett nivå blir man som «en mann som har gått seg vill i marken», eller «et vandrende esel på marken» (ønsket om å ta imot nytelse). Det er viktig å ha ærbødighet for lysets kildes makt. Bare med dets hjelp kan vi skjelne vår tilstand, avgjøre retningen og styre videre.

Det er lyset som arrangerer og vender alt dette for oss, mens vi ikke engang vet på hvilket nivå vi befinner oss. I den spirituelle virkeligheten beveger vi oss alltid fra tilstand til tilstand uten noen forståelse av hvor vi nå befinner oss. Slik er det fordi vi hele tiden hever oss fra ønsket om å ta imot til ønsket om å påvirke. Vi endrer vår intensjon og derfor vet vi aldri hva som ligger foran oss, selv i det minste skritt vi tar.

Framgang på dette viset er mulig bare med tro over fornuft. Bare lyset fanger deg, dersom du tar tak i det og oppfyller alle betingelsene du har fått. Dette er essensen i alt vårt arbeid (heve MAN, bønn), der vi forbereder alle betingelsene, alle våre ønsker og muligheter – for etterpå å overlate alt til det øvre lyset med full tillit til at han vil gjøre alt.

Det kreves mye arbeid av oss. Men til sist er alt lysets arbeid, derfor kalles det skaperens arbeid.

Derfor må vi ha så stor respekt for Zohar. Allikevel vil det aldri være nok, for et menneske er ikke istand til å verdsette denne øvre utstrålingen som kalles Zohar. Men førsøk å sette pris på hvert ord, som om det var en dose med medisin, enda en dråpe infusjon som skjenker deg helbredende livskraft.

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 8/3/12, Writings of Rabash, «Purim»

Kategori: Bønn, Den daglige kabbalaleksjonen, Egoisme, Indre arbeid, Intensjon, Kropp og sjel, Spørsmål og svar, Zohar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Rabash skrev artikler om gruppen, der formålet er å få oss til å tenke på kjærlighet for vennene. Jeg skjønner at Rabbi Aba skrev Zohar i skjult stil av historiske grunner. Men hvorfor lar vi, som ønsker å tenke på kjærlighet for vennene når vi leser Zohar, den forbli i samme form? Hvorfor forenkler vi den ikke til samme nivå som Rabashs artikler?

Svar:  Si at jeg oppsøker en ekspert og ber ham om å tilpasse fargene på dataskjermen min. Han ser på skjermbildet og sier: «Ok, jeg skal fikse det. Vær så god, sett deg ned og vent.» Jeg iakttar ham. Han går inn i datamaskinens «indre» og begynner å leke med piksler og koder der som jeg ikke skjønner noe av. Plutselig ser jeg visse formler på skjermen, linjer med koder og tall… «Hva er det du gjør? Jeg ba deg om å gjøre det gule litt gulere og det hvite litt hvitere. Så hvorfor holder du på med tall? Det var ikke det jeg ba deg om å gjøre!»

Men siden han vet nøyaktig hva det er han må endre, går han inn på styrkenivået og definerer hver styrke og hver vektor – hvordan de må være i forhold til hverandre – og slik endrer han bildet.

Det virker som om du spør hvorfor èn kabbalist skriver om farger, mens en annen skriver om tall? Hver og èn uttrykker den samme virkeligheten på forskjellig vis. Tallspråket, Reshimot (erindringer) som Baal HaSulam refererer til som kabbalas språk, dekker faktisk alt. Det finnes kun krefter i den spirituelle virkeligheten: mottakerkraften, påvirkningskraften og Reshimot. Det finnes ingenting annet.

Du er allerede påvirket i dine ønsker på èn eller annen måte – og andre er påvirket på en annen måte. Hovedsaken er at du registrerer påvirkningene dine og at enhver nedskriver dem ifølge sin karakter. Det finnes «lyriske diktere» og det finnes «fysikere», på samme måte som i vår virkelighet.

Fra andre del av den daglige kabbalaleksjonen, 7/2/12, The Zohar

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Spørsmål og svar, Zohar - Inga kommentarer →

Forfatterne av Zohar oppnådde spirituelle nivå og beskriver dem for oss. De arrangerer dem på en måte som fører til at strømmen av lysets innvirkning fra beskrivelsen av våre tilstander vil være til mest mulig gagn og hjelpe oss til å realisere tilstanden vi til enhver tid befinner oss i.

De befinner seg i systemet vi kaller uendeligheten. Det er et korrigert og fungerende system. Men det er skjult for oss og vi vet ikke hvor vi befinner oss. Vi er akkurat som spedbarn som er uvitende om sin tilstand, sin virkelighet, hvem som ivaretar dem og hvordan. Det er som om alt de får er ferdiggjort – men de vet ikke hvor det kommer fra. De har sin egen virkelighet som de føler og lever i.

Også vi er ennå adskilt fra den faktiske virkeligheten. Vi befinner oss i en slags tåke, i skjul, som i en drøm. Hvis vi til en viss grad klarer å forestille oss den spirituelle tilstanden, uansett om den er nøyaktig eller ei – og forsøker å være i den – vil vi fra den tilstanden påkalle lyset som endrer.

Men det er ikke nok bare å forestille seg en slags spirituell tilstand, selv om det er et mer autentisk syn: der menneskeheten er knyttet sammen – med ønske om å gi og påvirke hverandre, i gjensidig garanti og ansvar, i ulike korrigerte forbindelsesformer – og til og med med ønske om å oppnå den altomfattende giveregenskapen som er skaperen. Det er ikke nok. For alle beskrivelsene vi prøver å forestille oss er ingenting mer enn ren innbilning, akkurat som våre verdslige fantasier.

For å kunne realisere disse forestillingene, slik at de blir mer realistiske og fornuftige, trenger vi en kraft som påvirker den innbilte forestillingen av det øvre nivået og vende fantasien til den virkelige spirituelle virkeligheten; en kraft som realiserer den i praksis. Denne kraften kalles «lyset som endrer».

Derfor er det vi leser boken Zohar. Ved å lese Zohar påkaller vi lyset som endrer til å komme over oss med mest styrke og gunst. Hva vi leser er uvesentlig. Det vesentlige er hvor mye vi ønsker å være i den følelsen, i den intensjonen, i den tilstanden, som Zohars forfattere som beskriver den for oss med ord som er uforståelige for oss. Men når vi ønsker å være i samme sirkel som dem fungerer det, det påvirker oss. Slik finner vi styrke til å utvikle oss.

I vår verden får et barn som gjør en innsats styrke til å utvikle seg fra naturen, slik systemet har gjort det istand for oss. Den samme loven gjelder alle – enten det er en liten valp, eller et lite menneskebarn. De er begge små dyr.

I den spirituelle virkeligheten derimot, avhenger alt av intensjonen. Her må vi anstrenge oss for å tiltrekke oss lyset som endrer. Dette kalles «å ta del i Torah». Vi begynner å lese Zohar av vår frie vilje, med hjelp fra vennene, gruppen – og med mye indre arbeid og forberedelse – med ønske om å tiltrekke oss lyset som endrer fra den.

Fra andre del av den daglige kabbalaleksjonen, 27/2/12, The Zohar

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid, Spørsmål og svar, Zohar - Inga kommentarer →