Spørsmål: Vil jeg kunne klare å forme en bønn til skaperen basert på daglige, fysiske problemer fra arbeidslivet og hjemme om jeg studerer i en virtuell gruppe og ikke opplever alvorlige hindringer ?

Svar: Det er ikke nødvendig å lete etter hindringer uansett om det gjelder en virtuell eller fysisk gruppe. Hindringer kommer av seg selv, fra vårt ønske om å virkelig komme nærmere hverandre og knytte oss til hverandre. Det er da problemene begynner! Om du ikke opplever noen problemer, bør du derfor knytte deg til andre og begynne å bli kjent med dem.

Forstyrrelser kommer i henhold til egen tilstand. Når andre mennesker holder avstand, dukker det ikke opp problemer mellom dem. Vi ser at vår verden beveger seg mer og mer mot demokrati. «Demokrati» er det største bedraget, der jeg kommer lengre bort fra deg og du kommer lengre bort fra meg. Nå har vi nesten ingenting med hverandre å gjøre, og vi sier at alle har frihet: «Denne er min, og denne er din; bare ikke rør alt som er mitt, så vil alt bli bra».

Dette er likevel ikke et forhold, for i bunn og grunn er vi ikke knyttet til hverandre på noen som helst måte! Det lille vi får fra hverandre, gir vi videre til hverandre som en slags støtfanger. På alle andre måter har vi lite med hverandre å gjøre. Når vi ikke er nær hverandre, finnes det heller ingen problemer – egoet vårt er klart for å si seg enig i dette og dette er den mest behagelige løsningen på dette. Det er derfor den moderne verden har oppnådd demokrati, beskyttelse av individuelle rettigheter og så videre.

Om vi begynner å handle som dette i en gruppe, vil vi aldri oppnå samhold. Demokrati vil ikke være løsningen for å oppnå samhold om alt skal bli gjort gjennom å ta på seg hansker og holde avstand.

Vi har klart oss på denne måten fram til i dag. Uansett hvor mye vi vegrer oss mot dette, finnes det ingen valg i dag: Naturen presser oss, tvinger oss til å knytte oss sammen og etablere et samhold. Selv om vi fremdeles prøver å holde på avstanden og det samme demokratiet, viser naturen oss at vi er knyttet sammen med hverandre. Det er her problemene starter!

Jeg kan ikke komme lengre bort! Større avstand er umulig i forhold til formen som naturen viser meg. Den viser meg at jeg er knyttet sammen med alle andre, og på samme tid ønsker jeg ikke å knytte meg til dem. Dette er i hovedsak essensen i den moderne krisen.

I gruppen har vi behov for å jobbe i hjertet. Det har ingen betydning om vi befinner oss i samme rom eller foran dataskjermer under virtuelle leksjoner. Nøkkelen er å unngå å gi oss selv et feil bilde og tro at vi allerede har oppnådd samhold. Dette er et stort prolem siden mennesket overbeviser seg selv, i henhold til egoismens forsvarsmekanismer, om at alt er bra og at han har oppnådd nok samhold med andre. Han glemmer det helt og opplever mange forstyrrelser.

Når vi ønsker å finne ut av dette og vi gjør det sammen, begynner vi å jobbe med det og avdekke den onde kraften som skiller oss, våre hjerter. Dette er ikke et enkelt arbeid.

Fra første del av Morgenleksjonen 28/07/2011, Shamati #218 

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Egoisme, Krise, Samfunn |