For å kunne øke tempoet på vår utvikling blir vi gitt alle slags problemer, vi blir skjøvet bort, og blir så forvirret at vi tror at det ikke er nødvendig å anstrenge oss og at vi bare kan vente til alt endrer seg av seg selv. Vi begynner gjerne også å tenke at vi allerede har lagt ned nok arbeid, men ennå ikke funnet en spirituell åpenbaring. Kanskje skaperen har forlatt sine skapninger, eller at dette ikke er ment for oss akkurat nå, og at vi bør vente på en ny sjanse, sannsynligvis i vårt neste liv? Mennesket finner ulike unnskyldninger for å fri seg fra plikten til å gjøre en innsats.

Det står skrevet: ”Loven er gitt og kan ikke overtredes”. Det øvre lyset blir værende helt i ro, og vi befinner oss inni det. Våre ønsker kan kun utvikles gjennom våre anstrengelser. Graden av korreksjon av vårt ønske og, som en konsekvens av dette, lyset som blir avdekket i det, er avhengig av i hvilken grad vi gjør en innsats. Dette er en enkel lov.

Vi må ikke glemme denne loven og må hele tiden minne oss selv på at vi må adlyde prinsippet i gruppen, ikke la det være rom for tvil og debatt, ulike friksjoner eller spørsmål: ”Hvorfor får jeg ingenting? Hvor er betalingen for arbeidet mitt, hvor er åpenbaringen, hvor er den belønningen jeg ønsker meg?”

Spør du deg selv: ”Hvor er den?” Her er den, rett foran deg – ta det! Om du ikke ser det, ikke kan ta det, betyr dette at du ikke er klar ennå. Fortsett derfor med dine anstrengelser. Hva kan vi gjøre om du ikke ser det som er like ved siden av deg?

Du må ikke tro at det er mulig å oppnå spiritualitet gjennom spesielle, magiske virkemidler. Ingenting vil hjelpe bortsett fra arbeidet. Mangelen på følsomhet er det som skjuler skaperen og det øvre lyset. Følsomheten kan forbedres kun gjennom oppturer og nedturer, kun gjennom anstrengelser og leting.

Det er også forbudt å høre på noen som snakker om skuffelser og trøtthet. En gang var det en som sukket tungt under Baal HaSulams leksjon, og Baal HaSulam ble rasende på han og sa at han aldri ville høre noe slikt igjen. Mennesket kan bli fysisk trett, men han kan ikke bli trett av spirituelt arbeid, av indre anstrengelser! Det er uakseptabelt å vise en slik tilstand utad.

Det er forståelig at mennesket opplever ulike tilstander fordi de ikke mestrer dem. Mennesket må likevel ikke vise dem til menneskene rundt seg. Heller motsatt, uansett hva man føler inni seg må man alltid se inspirert ut og være villig til å legge innsats inn i alt. Dette er kravet for vår gjensidige garanti.

Fra første del av Morgenleksjonen 18/05/2011, Baal HaSulam, Letter 56

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gjensidig garanti, Gruppearbeid, Indre arbeid |