Den nåværende situasjonen er en oppgave fra skaperen
Spørsmål: Vi må etter hvert forstå at vi ønsker å knytte oss til hverandre, men at vi ikke klarer det. Hvorfor glemmer jeg dette hele tiden?
Svar: Du glemmer det ikke. Baal HaSulam har skrevet en artikkel som han kalte ”The Wonderous Quality of Remembering” som forklarer hvordan det er umulig for meg å huske og deretter glemme noe. Det er bare Reshimot som kommer til overflaten og passerer gjennom meg.
Derfor må du ikke være lei deg for noe som du glemte fra fortiden, eller for noe nytt som du ikke ønsker. Du må akseptere hver eneste tilstand som en arbeidsoppgave og virkeliggjøre den. Jeg trenger alt jeg har. Jeg ser meg selv etter at noe har kommet til overflaten i meg, og jeg begynner å jobbe ut i fra dette punktet.
Uansett hvilke ønsker og tanker som vekkes i deg for å forvirre deg med disse uventede ”overraskelsene” eller uendelige repetisjonene, vil de ikke forsvinne. Du må virkeliggjøre dem, helt til du bestemmer deg for at denne tanken ikke er passende og at du ikke ønsker å fokusere på den eller at den er ønskelig og at du ønsker å virkeliggjøre den. Ingenting forsvinner før du gjør den endelige analysen.
Hastigheten på å realisere dine ønsker og tanker er avhengig av ditt ønske om toleranse og om å løfte deg over dem ved å arbeide med tro over fornuft. Dette er med andre ord avhengig av hvor inkludert du er i omgivelsene.
Spørsmål: Hvorfor må jeg tolerere dette?
Svar: Fordi du ikke kan stikke av fra ønskene, og fordi du må ta vare på dem og analysere dem, løfte deg over dem.
Jeg får for eksempel en ubehagelig tanke. Da jeg blir inkludert i studiene og gruppen, holder avstanden mellom meg selv og forstyrrelsene som bekymrer meg. Jeg bestemmer meg for at én er mer viktig enn andre. Jeg går i den retningen helt til denne ubehagelige tanken blir avvist fullstendig og forsvinner. Det er slik jeg analyserer det. Etterpå fortsetter det å skje igjen og igjen helt til jeg ”tramper” det helt ned.
Fra første del av Morgenleksjonen 21/01/2011, Writings of Rabash