Spørsmål: Hvorfor er det så vanskelig å innrømme at jeg er en egoist, og å finne det onde i meg selv?

Svar: Fordi menneske er et levende vesen og besitter en beskyttende kraft. Han må beskytte seg selv, hans liv, hans natur og hans “Jeg” Dette er likt skallet (Klipa) som beskytter et eple mens det gror. Hvis det er en defekt i skallet, vil eple råtne uten å nå tilstanden av modenhet. Derfor må skallet alltid være der for beskyttelse.

Egoet er Klipa og må beskyttes så lenge ønsket innenfor vokser. Når ønsket innenfor blir fullt modent, kan Klipa fjernes og ønsket (frukten som finnes inni) brukt. Det er derfor så lenge vi vokser, vil egoet vårt konstant beskytte oss ved å ikke tillate oss å realisere det onde, fordi det onde fortsatt er utilstrekkelig. Hvis det ikke fantes Klipa ville vi ha grått og skreket til Skaperen akkurat slik små barn gråter på sin mor ved hver minste hendelse som skjer med ham.

Egoet vårt låser oss innenfra, og gjør oss til “stenhjerter” og hindrer oss fra å spørre Skaperen etter korreksjon. En person sier, “Jeg er et menneske og vil ikke spørre deg om noe. Videre, du vil gjøre hva jeg sier.” Dermed motsetter vi oss Skaperen og fører en maktkamp mot Ham. Det er derfor Farao sa: “Hvem er Skaperen som jeg bør lytte til hans røst?” Vi vil at Skaperen skal gjøre alt vi ønsker. Vi snur oss ikke til han med en forespørsel, men med et krav.

Faktisk så må dette kravet være til stede, men det må komme fra et fullt modent ego, den “onde tilbøyelighet.” Å oppnå dette tar tid da det er vanskelig for en person å akseptere det faktum at han er egoistisk. Men man vil uansett til slutt komme til bristepunktet under lysets innflytelse. En tilstand som kalles ”porten til tårer” der en person føler han ikke har noe.

På dette punktet er en person klar for alt. Han sier til Skaperen “Gjør hva du vil. Jeg bryr meg ikke noe om jeg ikke får noe. Bare la meg slutte å være den jeg er! Ta bort alt, men vennligst ta meg ut av denne tilstanden! Jeg kan ikke utstå dette lenger da jeg er motsatt av giver.” Dette er det interne krisepunktet som må avdekkes i en person.

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen |