Hvis du spør folk fra forskjellige land om de har håp om fred, er det vanskelig å si hva deres ærlige svar ville bli. Mange har totalt mistet håpet om gode forventninger, og vet ikke hva som kan hjelpe dem. Dette gjelder like mye for «de store som de små i denne verden.» Fortvilelsen overvinner alle og vi har tilsynelatende glemt de mest grunnleggende ting, som å skape en familie, få barn, se mot fremtiden. Menneskeheten står overfor et alvorlig problem som tilsynelatende skal bringe folk til en viss avgjørelse.

I mellomtiden forsvinner håpet om en bedre morgendag, og ikke minst fred på jorden. Ordet «fred» på hebraisk (Shalom) er «perfeksjon» (Shlemut).

I begynnelsen av det forrige århundret, samt i midten, på slutten av andre verdenskrig, var det store forhåpninger om velstand og fremgang. Selv for et gjennombrudd til stjernene. Men det hele endte veldig fort, i dag vil mange foretrekke å ikke tenke på morgendagen. I dag finnes det ikke flere mål som tiltrekker mennesker. Et mennesket ute mål blir til et dyr igjen.

Vi kan observere hvordan menneskeheten synker, glipper ned fra selvbevissthet og selvtillit, til tross for all demagogi av vakre ord. Livs gnisten forsvinner og selv om forskjellige «mestere av verden» er veldig redde for denne trenden, som etterlater folk som føler seg hjelpeløse, har de har ingenting å tilby mennesker som kan roe dem ned og bli fornøyd med livet.

Alt dette leder til en stor eksplosjon. Hvis en person har ingenting å tape, er han i stand til hva som helst. Han føler seg ikke dårlig først og fremst pga materiell nød, men fordi det ikke finnes noe han kan tilfredsstille sine menneskelige behov for å vite årsaken og hensikten med livet.

Fra den 4^th delen av den Daily Kabbalah Lesson 7/24/13, Writings of Baal HaSulam

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Globalisering, Krise |