Selv i den materielle verden har vi ikke mulighet til å bli en nasjon som lever i vårt eget land, på vårt eget landområde, om vi ikke først korrigerer oss selv spirituelt. Bare kreftene som kommer ned til oss fra oven bygger de materielle forholdene vi har her.

Generelt sett må vi så godt vi kan prøve å forstå hva den materielle virkeligheten er. Den er ikke målet, men det minste, mest eksterne verktøyet vi har for å begynne å løfte oss. I denne materielle virkeligheten som ligger på det laveste nivået, en verden som er ekstremt full av feil, må vi begynne å utføre arbeid mot samhold for å kunne tre inn i den spirituelle virkeligheten.

Etterpå vil vi snu oss mot alle de andre nasjonene og vise dem hva dette arbeidet består av, slik at de også kan knytte seg sammen med hverandre. Som et resultat av dette, vil vi alle, hele verden, bli én helhet, én familie, og deretter løfte oss til vårt spirituelle nivå. Det er den eneste måten vi kan sette vår forutbestemmelse ut i live på, selve meningen med livene våre.

Vi må gi alt den oppmerksomheten det fortjener: vår virkelighet sammenlignet med den spirituelle virkeligheten, den materielle nasjonen Israel sammenlignet med sin spirituelle make, den materielle tilstanden til Israel sammenlignet med det spirituelle landet Israel. Alt må ha sin egen plass i henhold til det endelige målet. Det er nettopp dette som bestemmer et objekts viktighet, og verktøyene for å bruke det.

Fra del fire av Morgenleksjonen 10/05/2011, “Inheritance of the Land”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Helligdager, Israel, Samhold, Spiritualitet |