Når vi ankommer kongresshallen, bør vi straks knytte oss sammen med det store, allmenne ønsket og være rede for samhold og forvente at det skjer her og nå! Vi må tro at det nødvendigvis vil skje her og nå (som det sies om å forvente Messias ankomst hver eneste dag). Det framkaller handlingen, slik at den virkelig skjer.

Det er ikke tilstrekkelig å bare komme til kongressen. Vi må forberede oss. Å studere emnet for kongressen er en god idè. Jeg har ingen planer om å overraske dere der med nye idèer. Jo mer fortrolig du er med emnet og jo mer jeg kommer til å omtale ting du tydeligvis kjenner til, som svar på ønsket vårt som er rettet mot alt dere har lest, hørt og studert, vil jeg være i stand til å komme med helt nye forklaringer.

På kongressen ønsker jeg å se mennesker som forstår, føler emnet og som på forhånd vet hva jeg kommer til å prate om. Leksjonenes tema og kildene de er basert på, finnes i forberedelsesmaterialet for kongressen. Vi må studere det. Det burde ikke forekomme overraskelser. All vår framgang bør skje internt, ved at vi knytter oss sammen og virkeliggjør nye tilstander.

Det kalles framgang. Ordene kan være de samme, men inntrykket de etterlater, dybden de avdekker, vil være ny. Vi fornemmer dem på en ny måte og på et nytt nivå.

Derfor bør vi studere emnet og lære oss sangene utenat, slik at vi alle er fortrolige med dem. Det er veldig viktig. Når vi èn gang har smakt noe og deretter smaker det igjen, føles det nytt og behagelig. Men når vi smaker noe for aller første gang, føler vi knapt nok smaken.

Det samme sies om en synd: den første overtredelsen anses ikke som en synd, for vedkommede visste ikke hva utslaget ville bli – og bare prøvde det. Men så snart en har «smakt» og ønsker å fortsette, slik Adam sa om kunnskapens tre: «Jeg smakte – og vil ha mer!», da er det allerede blitt et problem.

Derfor bør vi «smake» kongressens materialer på forhånd, slik at vi under selve kongressen kan «fortsette å spise» og oppdage den virkelige smaken. Det er ikke nok å lese bare en halv side og tro at vi er rede. Vi må danne våre beholdere, våre mottakerredskaper og arbeide med dem som om vi elter og varmer en deig. Slik må vi sørge for vår egen oppvarming. Den generelle forberedelsen avgjør om vi vil fornemme noe, eller ikke.

Jo mer vi har forberedt oss, jo fortere vil vi være i stand til å oppnå, både i hjerte og sinn. Dersom de begge fungerer riktig, vil vi oppnå virkeliggjørelse.

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 2/11/11, «The Love for the Creator and Love for the Created Beeing»

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid, Kongresser, Spørsmål og svar |