Spørsmål: Hvorfor er det slik at selv når mennesket vet hva som er bra for han, går han hen og gjør ting som skader han?

Svar: Dette er et fenomen som vi til og med ser hos små barn. Hvor mange ganger må du straffe et barn før han begynner å forstå noe? Når det først skjer, er dette et resultat av straffen eller vokste han bare opp og ble klokere? Kanskje avstraffelsene ikke hadde noen positiv effekt i det hele tatt? Dette er et viktig spørsmål: Hva forårsaker at vi endrer våre handlinger?

I virkeligheten endrer vi oss ikke på grunn av avstraffelse. Det er ikke noe som heter belønning og straff i det hele tatt i henhold til vår forståelse av begrepene. Vi lærer aldri under innflytelsen av skjebnens uhell. Vi bare utvikler oss helt til vi vokser ut av vårt Reshimo. Da vil nye Reshimot dukke opp i oss, omgivelsene rundt oss vil endre seg, og vi vil også endre oss under dets innflytelse. Vi endrer oss bare på grunn av konfrontasjonen med to parametere: våre indre informasjonsopplysninger (Reshimot) og samfunnet rundt oss. Når de påvirker hverandre, vil de avgjøre vår tilstand.

Vi må lede våre Reshimot i balanse med omgivelsene. Det er alt vi jobber for. Dette er den grunnleggende loven i universet: likhet, balanse og likevekt. Alt i naturen streber automatisk mot dette. Når en ubalanse dukker opp inni oss i forhold til omgivelsene, må vi derfor bevisst eller ubevisst (avhengig av menneskets utvikling) øyeblikkelig legge all vår energi i å prøve å lede oss selv mot balanse.

Når du for eksempel trer inn i et visst samfunn eller blant viss gruppe av mennesker, vil du alltid tilpasse deg siden du ønsker å bli lik de andre. Det er slik alt er bygget opp, og dette er loven om likevekt, den opprinnelige loven som skaperen satte foran alt. Siden han har skapt en natur som er motsatt av han selv (ønsket om å nyte), ønsker han at den gradvis oppnår balanse med han selv (ønsket om å gi). Det er derfor vekst skaper et sinn inni ønsket, og da oppnår skapningen bevissthet og følelser, avdekker skaperen og blir likestilt og identisk med han.

Mennesket skiller seg fra andre uanimalske skapninger ved at det utvikler et sinn som bevisst leder skapningen mot likevekt med skaperen. Derfor ligger hele vår frie vilje i det å konstant skape et miljø rundt oss som vil ”dra oss oppover” mot skaperen. Det betyr at vi må ta vare på omgivelsene slik at de alltid kan være på et nivå som er høyere enn oss. Da vil vi ønske å bli lik det, og slik vil vi opprettholde utviklingen mot skaperen. Ved å se for oss gruppen som høyere, mektigere og mer perfekt enn oss selv, vil vi utvikle oss videre.

Alt er derfor avhengig av at vi skaper de riktige omgivelsene siden de vil gjøre det mulig for oss å automatisk dra oss selv videre. I dette ligger hele loven om utvikling.

Fra leksjonen i Moskva 17/01/11, Shamati

Kategori: Barn, Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid, Samfunn, Spørsmål og svar |