Hele poenget er hvordan vi våkner.
Hovedsaken er kontakt under ulike forhold, de konstante tilføyelsene av å samles i forskjellige tilstander og spesielt under en nedtur. Slike tilstander er potensielle skatter.

Når jeg føler meg imponert på en opptur, går jeg med drivstoffet jeg har. Lyset som kommer ovenfra skinner på meg og jeg hopper på bølgen og kan ri på den en stund. Men under en nedtur, har selv en liten innsats stor verdi.

Du bør i det hele tatt forsøke å se at du utvikler deg og avanserer kontinuerlig. Det er som jerndelene som holder hjulene på gamle lokomotiver, som konstant beveger seg frem og tilbake om og om igjen. Slik er også et menneskes spirituelle arbeid; selv når du faller bakover så beveger du deg fortsatt forover.

Så hvis vi kan konsolidere kreftene våre under en nedtur, vil det hjelpe oss å se ting klarere enn under en opptur. Grunnen til det er at jeg i mørket belyser den legemlige naturen jeg nå er nedsenket i og det er fra denne Aviut (tykkheten) jeg kommer fram til en avdekkelse. Det har enormt stor verdi. Selv om jeg ser at jeg knapt klarer det og selv om jeg faller i neste øyeblikk, så oppnår jeg allikevel mye.

(122075)

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 3/12/13, Writings of Rabash

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Spiritualitet, Spørsmål og svar |