Iløpet av utviklingen vår er vi nødt til å gjennomgå en tilstand der vi mister formen vi hadde forut. Det er som et hvetekorn som plantes i jorden og blir fullstendig nedbrutt. Kun en Reshimo (erindring) blir igjen, mens selve substansen omformes til jord og blir til næring for den nye formen som viser seg etter nedbrytelsen.

Det vil si at en nedtur fra forrige tilstand forekommer og deretter kommer oppturen til den nye tilstanden. Og i det laveste knusningspunktet er kun en Reshimo tilbake, som omformes til en ny Reshimo, til et gen i den nye tilstanden. Slik er den rette formen for fødsel og modning både for planter og dyr, ja til og med for mennesker i vår verden – og slik er det også i det spirituelle.

Ellers kan vi ikke gå fra en tilstand til en annen. Vi må ha en omforming, nye ti Sefirot. Fra det tidligere Partzuf med ti Sefirot er det kun Reshimot som passerer. Det er dette som skjer i vår verden fordi den spirituelle roten avdekkes i den fysiske grenen og på samme måte er det med vår indre utvikling. Den samme ene loven virker i alt. Følgelig oppnås hver nye tilstand på veien kun ved at vi forlater den tidligere tilstanden, forandrer vår bevissthet, forståelse og innstilling, der vi føler den ikke er riktig og derfor oppgraderer vi oss selv til et nytt nivå.

I det spirituelle er dette mye mer prominent enn i det fysiske. Et menneske som i det fysiske livet ikke endrer bevissthet, synspunkt og meninger, vokser ikke. Han bare tilføyer til den nåværende bevisstheten og forblir derfor det samme barnet, men med større dimensjoner. Tegn på en persons modning er at han omformes i forståelse, i bevissthet, i å jobbe med seg selv.

Han tar kontroll over disse tilstandene og sørger for å nå et stadie der plutselig all kontroll han tidligere hadde forsvinner. Han klarer ikke lengre å fortsette der, føler seg maktesløs, fortapt og vet ikke hva han skal gjøre. På den spirituelle veien kalles denne tilstanden en nedtur. Vi føler oss forvirret, skjønner ikke hva som skjer med oss og deretter når vi et nytt stadie. Slike omforminger skjer som regel ikke i det normale livet. Så et menneske fortsetter og tilføyer til den gamle baggasjen og får derfor aldri noen ny form, så man forblir det samme barnet på sine gamle dager.

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 2/8/13, Writings of Baal HaSulam

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Spiritualitet, Spørsmål og svar |