Egoismen endrer form
Hvorfor endrer egoismen seg fra å være lineær til å bli sirkelformet? Hva er egenskapen til en sirkelformet egoisme?
Vi kan forestille oss lineær egoisme som en rett linje som består av massevis av prikker. Lineær egoisme ser kun den neste prikken foran seg og løper mot den som en liten hund. Deretter løper den til det neste målet osv. Den ser ikke engang etpar prikker videre, for den bryr seg ikke om dem. Kortsiktighet og det neste målet er alt den interesserer seg for.
Sirkelformet egoisme viser snarere en sirkel, istedet for det neste målet. Sirkelen er evighet, uendelighet og løsrivelse fra det lineære, selv på overflaten. Det refererer til den generelle eksistensoppfattelsen. Det er forskjellen mellom sirkelformet og lineær egoisme hos oss.
Nå for tiden, når et menneske – og hele verden generelt blir sirkelformede og integrerte, opplever folk behov for å kjenne eksistensens formål. Uten det, vil de ikke være istand til å leve og avansere. Uten det, vil vi oppleve terror og ødeleggelse – for livet er meningsløst når man ikke føler dets øverste formål.
Det øverste formålet er det neste trinnet vi må oppnå i vår utvikling. Det er ikke livet etter døden; det har ingenting med religion å gjøre. Muligheten for å realisere seg selv på neste nivå i dette sirkelformede enkle flertallet, gir en styrke og produktivitet i alt.
Vi må imidlertid forklare folk hva det er vi får når vi integreres. Vi hever oss over oss selv og tilegner oss verktøyet vi trenger for å oppnå høyere kunnskap, følsomhet og forståelse. Med dette verktøyet kan vi skape, skrive artikler, utforske virkeligheten og oss selv, vårt fomål osv.
En som begynner å realisere seg selv, vil finne det nye felles «meg» blant oss. Han finner svar på alle sine spørsmål, for han har det nye verktøyet som må til for å tilegne seg kunnskap.
Fra en samtale om helhetlig undervisning, 23/5/12