Eksisterer jeg eller ikke?
Spørsmål: Under hele leksjonen prøver vi å bygge den samme bønnen, noe som gjør den hverdagslig. Hvordan kan jeg fornye den hver dag, og be som om det var første gang?
Svar: Dette er et hovedpoeng, og om du lykkes vil du ikke ha behov for noe annet. Jeg vet derimot ikke hvordan jeg skal kunne hjelpe her, for det er nettopp dette som beskrives gjennom ”Alt du makter, gjør det!”.
Det finnes ikke noe annet arbeid som er viktigere enn å forberede seg til leksjonen. Arbeidet for å spre kunnskapen og alt annet som du gjør i denne virkeligheten, må ha ett fokuspunkt: å bygge en indre bønn under leksjonen, og ha forventning til lyset som vil komme ned til oss og endre oss.
Denne intensjonen må bli vår felles tvangstanke, som en intern smerte, en følelse av at uten den vil jeg dø, og at det vil bli mer skremmende enn å dø i den materielle verden! Det er umulig å oppnå et slikt sterkt ønske selv: Mennesket trenger gruppen, støtte og felles inspirasjon. Vi har behov for å føle en fortvilelse, og denne vil forsterkes for hvert år du studerer…
Dette er det mest grunnleggende poenget som alt utvikler seg fra. Om du når det, vil du lykkes med alt. Det finnes ikke noe mer, og det er her du knytter deg til skaperen. Ved å gjøre det nedenfra og oppover, blir bønnen, MAN, løftet. Hans svar, MAD, kommer gjennom bønnen, ovenfra og ned, som det omsluttende lyset.
Dette behovet, dette verkende punktet, må komme tydelig fram og være iøynefallende, som det viktigste som finnes. Vi må hele tiden bry oss om det og tenke på hvordan vi kan forbedre det, hvordan vi kan komme til studiene med et knust hjerte slik at vi kan knytte oss sammen i løpet av leksjonen.
Ingenting annet er viktig: Det du kan og det du har gjort har ingen betydning i det hele tatt. Det endelige resultatet av hele ditt liv og all din innsats ligger kun her, i dette punktet. Om du når det, vil du kunne oppnå alt. Hvis ikke vil ingenting annet være verdt noe.
Dette punktet er det eneste som vil bli vurdert, for det er det eneste som kan kalles ”menneskelig” i meg. Det avgjør om jeg eksisterer eller ikke.
Fra del tre av Morgenleksjonen 07/12/10, Beir Shaar HaKavanot