Spørsmål: Hvorfor tror folk at de kan avansere på egenhånd, uten omgivelsens hjelp?

Svar: Folk foretrekker å stole på seg selv, slik de er vant til å utføre sine sedvanlige egoistiske tilnærmelser. Det egoistiske ønsket gjør at en ikke ber om hjelp fra det øvre lyset som endrer, men tror at en vil oppnå alt ved egen kunnskap og egeninnsats. Vi er tilbøyelige til å tro at vi er smarte og sterke nok til å overvinne alle hindringer og bli belønnet uten hjelp fra utsiden.

Vi tror vi ikke trenger den øvre kraften, skaperen. Når vi føler oss sterke, forsømmer vi opprettholdelse av kontakten med den øvre kraften selv om vi antar at den finnes. En begynner bare å forestille seg ens forening med den øvre kraften når en står overfor trusler i denne verden, eller frykter en vil straffes etter døden i en fremtidig verden… bare når en ikke selv takler det.

En som er overbevist om at han selv vil klare å fylle sine egoistiske ønsker alene, vil ikke strebe etter å oppnå den øvre kraften. Men når gnisten som er en del av det øvre lyset våkner til live hos noen, føler en seg ikke tilfreds uten forbindelse med den øvre kraften som sørger for at en oppnår ytterligere tilfredsstillelse.

Gnisten er ikke bare en lyspartikkel ovenfra som ble avkuttet og plassert i meg. Denne gnisten er lysets svakeste belysning, skaperen som sank nedover innenfor et menneske: begynnelsen av skaperens avdekkelse i meg. Dette er menneskets (Adam) begynnelse i oss, lik (Domeh) skaperen.

Gnisten må knyttes sammen med ønsket om nytelse, slik at de oppnår harmoni gjennom etablering av en riktig forbindelse mellom dem. Dette må vi arbeide for, til skaperen avdekker seg for oss – og ikke bare en liten gnist. Med andre ord; istedet for kun et lite nytelsesønske, bør vi ha en stor målsetting – og de må begge oppnå fullstendig hengivenhet.

En bitteliten del av skaperen er avdekket i oss. Det kalles spirituell oppvåkning, en gnist. En liten del av det store nytelsesønsket vekker alle mine jordiske begjær for mat, sex, familie, rikdom, makt og kunnskap.

Forskjellen på det naturlige ønsket mitt og gnisten er at mottakerønsket krever å bli tilfredsstillt for vår egen skyld, mens gnisten ønsker å tilfredsstille andre; giveregenskap. De motstrider hverandre og derfor mister man hodet totalt første gangen man fornemmer gnisten.

Vi fornemmer splittelsen fordi ønsket om nytelse lar oss bli dratt inn i denne virkeligheten med alle dens egoistiske nytelser, mens givergnisten trekker oss inn i en helt annen dimensjon, selv om vi ikke aner hvor og hva det er. På dette tidspunktet slutter vi å bry oss om denne virkeligheten og tiltrekkes fullstendig av noe mer opphøyd og ikke-jordisk.

Omsider fører gnisten oss til et spesielt sted hvor vi kan realisere det; til stedet der skaperens ønske avdekker seg selv med større makt. Dette stedet kalles en kabbalistisk gruppe.

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 6/6/12, Shamati #21

 

 

 

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Spørsmål og svar |